Temperaturdata for september fra UAH ved Dr. Roy Spencer. Globalt satellittmålt temperaturavvik fra gjennomsnittlig temperatur (TLT) for september korrigerer ned til 0,24 o C, fra augusts 0,28 o C, i det sjette året med global nedkjøling. Vi viser til januar måned (2019) for informasjon om hvordan FNs klimapanel redefinerer beregning av klima. For mer informasjon om værfenomenet ENSO (El Niño og La Niña), se Klimanytt120.
UAH har temperaturdata fra troposfæren
UAH står for «University of Alabama Huntsville», de bruker data fra NASAs satelitter og publiserer månedlig avvik fra et gjennomsnitt av global temperatur for referanseperioden 1991-2020. Dette er ett av fem globale datasett for temperatur, og av mange regnet for datasettet med høyest kvalitet. September 2022 korrigerer ned til 0,24 o C, fra forrige måneds 0,28 o.
- Nordlige halvkule litt opp til 0,43 o C, fra 0,31 o C forrige mnd.
- Sydlige halvkule klart ned til 0,06 o C, fra 0,24 o C forrige mnd.
- Tropene noe opp til 0,03 o C, fra -0,04 o C forrige mnd.
- USA48 klart opp til 0,88 o C, fra 0,59 o C forrige mnd.
- Arktis noe opp til 0,69 o C, fra 0,50 o C forrige mnd.
- Australia klart ned til -0,29 o C, fra -0,01 o C forrige mnd.
Dataene her er fra lavere troposfære (du kan se UAH-temperatur for hver måned siden 1979 her), men interesserte finner data hos UAH også for Mid-troposfæren, tropopausen og lavere stratosfære.
ENSO står for «El Niño Southern Oscillation» og består av to faser av den betydeligste havstrømmen på vår klode, et værfenomen i Stillehavet som gir varmeutveksling mellom hav og atmosfære; El Niño (avvik over 0,5 C) hvor varmt overflatevann avgir varme til atmosfæren med vanndampens konveksjon, og La Niña (avvik under -0,5 C) hvor kaldere overflatevann bidrar til lavere atmosfærisk temperatur. Det er solinnstrålingen og jordvarme nedenifra som bidrar til endret havtemperatur, det er ikke CO2. ENSO -fenomenet påvirker ikke global temperatur varig, og vanligvis ser vi over tid en retur til normal temperatur. Likevel selger klimaindustrien varme utslag som menneskeskapt oppvarming fra fossile brensler, mens alle kalde utslag møtes med taushet eller beskrives som ekstremvær.
NOAA i USA modellerer sin nyeste ENSO status for SST (temperatur på havoverflaten), i figuren over, i en fersk analyse (3. oktober).
Værstats norske september-temperaturer
Værstat har sett på september-dataene for følgende norske værstasjoner, Oslo (Blinderen), Bergen (Florida), Tromsø, Vardø, Kautokeino og Svalbard Lufthavn. I to figurer fra hvert sted får vi se daglig middeltemperatur for måneden og månedsmiddel så langt tilbake Meteorologisk Institutt har data. Høsten skal være spesielt interessant, fordi det er i høst- og vårsesongen vi har sett de mest signifikante og største økningene i temperaturene i Norge, ifølge Miljødirektoratets rapport «Klima i Norge 2100.»
Månedsmiddel for september er interessant, fordi høyeste månedsmiddel for september i Tromsø er fra 1934, med hele 11,2 grader. September i Kautokeino er interessant av samme grunn, der er månedsmiddel 5,5 grader, mot høyeste månedsmiddel fra 1934 med 8,9 grader. Vi vil generelt møte året 1934 en rekke ganger, etter hvert som Værstat analyserer temperaturene gjennom året, og grunnen til dette er at 1934 var det året i moderne tid hvor Norge virkelig opplevde global oppvarming, i 1934 omtalt i datidens mer objektive medier som en klimaforbedring.
Havisen i Arktis øker igjen
MASIE rapporterte sent i september at havisen nådde sitt årsminimum 18.september i år, med et areal på 4,67 millioner kvadratkilometer, bare det 10 laveste nivået i de 44 år vi har satelittdata. Heller ikke havisen i Arktis samarbeider med klimaindustrien.
Geir
Har han beregnet noen trend i dette tilfelle, deg/decade, som sist.
Erik,
Roy Spencer oppgir rutinemessig trend fra 1979 på sin blogg, jeg siterer:
«The linear warming trend since January, 1979 still stands at +0.13 C/decade (+0.11 C/decade over the global-averaged oceans, and +0.18 C/decade over global-averaged land).»
Spencer, som ikke er statistiker, ser da bort ifra trendskiftet i 1998, som er påtalt og bekreftet både av IPCCs 2013-rapport og av uavhengig statistisk analyse (McKitrick). Dermed kommer vi i den underlige situasjonen at klimatrollene bruker Spencers trend som bevis for klimakrisen, mens de samme trollene nekter å forholde seg til hans månedlige kvalitetsdata for global temperatur
Det kan være greit å kjenne til denne kalkulatoren, så kan man selv beregne trender for mange datasett i valgfrie intervaller.
Velger man UAH6 TLT finner man 0.134 °C per dekade, i overensstemmelse med det Spencer oppgir. Men man får i tillegg et estimat på usikkerheten i trenden: Den er på hele ±0.048 °C per dekade selv om intervallet er 43 år.
Man kan splitte datasettet i to:
Fra starten til 1/1-1998 finner man 0.093±0.156 °C per dekade, og fra 1/1-1998 til slutten 0.108±0.119 °C per dekade.
Splitter man i stedet per 1/1-1999 finner man:
Fra starten til 1/1-1999: 0.163±0.169 °C per dekade, og fra 1/1-1999 til slutten 0.155±0.111 °C per dekade.
Man kan merke seg at når lengden på intervallet krymper øker usikkerheten, noe som er rimelig: Jo kortere intervall, jo mindre blir den underliggende trenden i forhold til de naturlige variasjonene.
Den store usikkerheten gir seg tydelig til kjenne i den store endringen man får ved å flytte splitte-tidspunktet med bare ett år.
Alt dette betyr at det ikke er mulig å hevde at det er noe statistisk signifikant trendskifte i 1998. Klimapanelet har da heller aldri hevdet noe slikt.
Ved å velge perioden fra 1/1-1998 til 31/12-2012 («pausen») finner man -0.077 ± 0.237 °C per dekade. Det er altså udiskutabelt at det er en pause i den observerte temperatur-stigningen, men den store usikkerheten forteller at man ikke kan konkludere noe om en underliggende trend: den overskygges fullstendig av fluktuasjonene.
Det kan kanskje synes underlig at de to trendene man får ved å splitte per 1/1-1998 begge er mindre enn trenden for hele perioden. Dette skyldes at de to linjene man tilpasser ikke henger sammen, noe som er inkonsistent. Man burde egentlig tilpasse en sammenhengende stykkevis rett linje, men det vil ikke endre usikkerhetene vesentlig.
Det er fint å bringe inn usikkerhet. Det gjøres det alt for lite av og det var ett av flere hovedpunkter i evalueringen av IPCC i 2010 etter ‘Climategateskandalen’ i 2009. Usikkerheten i alle temperaturseriene er sannsynligvis langt større enn antatt, spesielt når systematiske feil i valg av representative målestasjoner, deler av homogeniseringen mm. tas med i betraktning.
Men det er IPCC som i 2013-rapporten konkluderte med hiatus siden 1997 etter at flere prominente forskere på IPCCs side hadde omtalt den manglende temperaturstigning snaut 10 år tidligere. Årsaken til hiatusen var ukjent, men vulkaner, sol og varme ned i havet var mest sannsynlige kandidater.
Feilen/usikkerhet blir sannsynligvis enda større når man benytter T-verdiene som representative for bakkens Stefan-Boltzmanns utstråling. Flere arbeider har påpekt at 2 m over bakken ofte vil måle for høye verdier. Da har jo drivhusgassene allerede varmet opp luften (IR-absorpsjonen tilnærmet mettet i de sterkeste bånd og konveksjonen er startet.