Vi har temperaturdata for september fra UAH ved Dr. Roy Spencer. Globalt satellittmålt temperaturavvik fra gjennomsnittlig temperatur (TLT) for september er med 0,25 o C noe opp fra forrige måned. Pausen i signifikant global oppvarming som er beskrevet i FNs klimapanels siste hovedrapport fra 2013 er fortsatt reell. Vi viser til januar måned (2019) for informasjon om hvordan FNs klimapanel redefinerer beregning av klima. For informasjon om værfenomenet ENSO (El Niño og La Niña), se Klimanytt120.
UAH temperaturdata fra troposfæren
UAH står for «University of Alabama Huntsville», som publiserer månedlig avvik fra et gjennomsnitt av global temperatur for referanseperioden 1991-2020. Dette er ett av fem globale datasett for temperatur, og av mange regnet for datasettet med høyest kvalitet. September 2021 er med (0,25 o C) noe opp fra forrige måneds (0,17 o C).
- Nordlige halvkule noe ned til 0,18 o C, fra 0,27 o C forrige mnd.
- Sydlige halvkule klart opp til 0,33 o C, fra 0,08 o C forrige mnd.
- Tropene nær uendret med 0,09 o C, fra 0,07 o C forrige mnd.
- USA48 klart opp til 0,67 o C, fra 0,33 o C forrige mnd.
- Arktis kraftig ned til 0,02 o C, fra 0,83 o C forrige mnd
- Australia klart opp til 0,37 o C, fra -0,02 o C forrige mnd.
Dataene her er fra lavere troposfære (du kan se UAH-temperatur for hver måned siden 1979 her), men interesserte finner data hos UAH også for Mid-troposfæren, tropopausen og lavere stratosfære.
Temperaturtrend
Klimapanelets hovedrapport fra 2013/14 oppgir trenden i observasjonene, basert på bakkemålt temperatur (WG1AR5, kap 11, side 1010): «It may also be compared with recent rates in the observational record (e.g., ~0.26°C per decade for 1984–1998 and ~0.04°C per decade for hiatus period 1998–2012».
For de som er interessert i oppvarmingstrenden i UAH-observasjonene siden januar 1979, uten å ta hensyn til trendskiftet i 1998, så opplyser Dr. Spencer at denne nå har falt fra 0,14o C til 0,13o C pr tiår.
Tysklands kanskje mest framtredende klimaforsker Hans von Storch, uttalte i et intervju med Der Spiegel i 2013 om temperaturtrenden: «In fact, the increase over the last 15 years was just 0.06 degrees Celsius (0.11 degrees Fahrenheit) — a value very close to zero».
Mer interessant, uttaler han seg samme sted om IPCC-leirens klimamodeller som er grunnlaget for de spenstige scenariene for framtidig temperaturutvikling: «If things continue as they have been, in five years, at the latest, we will need to acknowledge that something is fundamentally wrong with our climate models. A 20-year pause in global warming does not occur in a single modeled scenario».
Ingen av modellene greidde å forutsi den nå 23 år lange temperaturpausen, og ingen av modellene som brukes i IPCC-leirens scenarier har temperaturpauser på 20 år. Bare en modell har en pause på 15 år eller mere. Modellene feiler altså grovt på de intervallene i historiske observasjoner av temperatur hvor det pågår en nedkjøling.
Forklaringen er at modellene bruker en alt for høy klimafølsomhet for CO2 både i fortid og i framtidige scenarier. Dette i tillegg til at IPCC åpent innrømmer at modellene er ubrukelige til langtids projeksjoner av temperatur. Likevel vil ikke IPCCs politiske ledelse innrømme at modellene feiler, selv om flere av deres egne klimaforskere åpent påpeker at modellene er for varme.
Hav, energi og masse
Energien vår klode mottar fra sola deponeres som varme enten i havet, i atmosfæren eller på land. Deponiet består i hovedsak av vannets masse i vannets ulike faser (gass/vanndamp, væske/vann eller fast form/is). Basert på data fra seneste 40 år går 94 % av varmen i havet, bare ca 1 % i atmosfæren siden den har bagatellmessig masse i forhold til havet og de siste 5 % i is og vann på klodens landareal. 90 % av isen på land er i Antarktis. Det er en tidsforsinkelse på 40-50 år mellom solvariasjon (årsak) og havoppvarming i overflaten (virkning).
Havets temperatur er derfor mye viktigere enn atmosfærens. Vanndampen med skyer er altså den totalt dominerende drivhusgassen, mens CO2 hverken kan deponere energi eller utgjør noen betydelig del av drivhuseffekten. Vi velger derfor å gjengi en figur fra Ole Humlums Climate4you.com, som viser temperaturanomalier i den dominerende havstrømmen i Stillehavet (PDO). PDO er i hovedsak i fase med global temperaturutvikling ifølge prof. Humlum.
ENSO-varsler
ENSO står for «El Niño Southern Oscillation» og består av to faser av den betydeligste havstrømmen (PDO) på vår klode, et værfenomen i Stillehavet som gir varmeutveksling mellom hav og atmosfære; El Niño (avvik over 0,5 C) hvor varmt overflatevann avgir varme til atmosfæren med vanndampens konveksjon, og La Niña (avvik under -0,5 C) hvor kaldere overflatevann bidrar til lavere atmosfærisk temperatur. Det er solinnstrålingen og jordvarme nedenifra som bidrar til endret havtemperatur, det er ikke CO2. ENSO -fenomenet påvirker ikke global temperatur varig, og vanligvis ser vi over tid en retur til normal temperatur.
NOAA i USA modellerer sin ENSO status for SST (temperatur på havoverflaten), i figurene ovnfor. Til venstre status ved utgangen av august (nøytral status), og til høyre i en fersk analyse (27. sept.) en sterk La Niña sesong fra oktober og gjennom vinteren på nordlige halvkule. La Niña-sesongen som i august ble modellert til å kunne gi 1 grad C kaldere overflatevann, skal ifølge siste modellkjøring gi en nesten dobbelt så sterk kjølende effekt på overflatevannet. Flere land forbereder seg derfor nå på en kaldere vinter, og prisnivået på både kull og naturgass har økt drastisk den siste tiden siden tilbudet er mindre enn etterspørselen.
Ettersom kolden mottar det meste av sol energien i tropene er det interessant å merke seg de lave temperaturene for tropene allerede fra våren 2020.
Det finnes ingen fornuftig politikk som kan endre på klodens temperaturutvikling. Jeg er så skuffet av at folk flest lar seg innbille til å tro dette. Jeg tror nok at flertallet hadde blitt omvendt om de hadde brukt sin kritiske sans. Problemet er bare at de ikke ønsker det. Group conformity er langt viktigere for dem. Det er en ytterst liten andel av befolkningen som legger større vekt på å stå opp for realitetene. Vi som likevel gjør dette må stå i en konstant storm, og vi må finne oss i å bli sett ned på (ja, folk som antyder at myndighetene lyver og villeder, blir sett ned på – sånn er det bare). Dog tror jeg nok at massesuggesjon er et mye mer korrekt bilde på mekanismen som virker. Så hvordan bryter vi oss ut av massesuggesjon? Er det i det hele tatt mulig, eller må vi bare vente til den blir avløst av en ny massesuggesjon? Så lenge det finnes mektige folk som ønsker en bestemt politikk, så vil hangen til group conformity gjøre det 100% sikkert at massesuggesjoner alltid vil stå i kø.
«Ingen av modellene greidde å forutsi den nå 23 år lange temperaturpausen», skriver Geir Aaslid. Nei, helt riktig. Det har nemlig ikke vært noen pause på 23 år. Pausen opphørte i 2012. I alle fall hvis vi skal tro på dataene fra meteorologiske forskningsstasjoner som NASA GISS, HadCRUT, NOAA, Japan Met., Berkeley Earth og Cowtan & Way.
En helt annen sak er at påstanden om at oppvarmingen har stanset, bruker året 1998 som utgangspunkt. Grunnen til dette er at 1998 var spesielt varmt, grunnet en sterk El Nino-effekt. Å velge start- eller endepunkt for kortsiktige beregninger kan bli veldig misledende. Hvis du bruker en lengre tidsskala ser trenden veldig forskjellig ut. Perioden 1979 til 2011 viser 0,16 graders oppvarming i tiåret. Ser vi på alle tiårene i denne perioden, har hvert nye tiår vært varmere enn det forrige.
«De siste 140 årene har jordas overflatetemperatur økt med 0,8 grader. Men innimellom har det vært perioder som har vart et tiår eller mer, der temperaturen har økt veldig sakte, eller til og med gått ned. Perioden med redusert oppvarming fra 1998 til 2012 er ikke unik, og 15 år lange perioder er ikke uvanlig», skriver det britiske Met Office».
Bøe. Du holder deg i alle fall til IPCC (i motsetning til mange av dine meningsfeller). Den varte iflg. regresjon fra 1996-2015, men for IPCC til 2012 i den forstand at da satte IPCC strek for input av ymse resultater (selv om de vanlgvis ikke er så strenge for input som støtter deres sak). Men pausen varte til El Niño kom i 2015. El Niño var det også i starten, men den ble etterfulgt av en to års meget kraftig La Niña som er med i midlingen. Da pausen opphørte i 2015 var det samtidig som det kom en ny super-El Niño som var enda sterkere enn den i 1997/98. Men El Niño er jo en forflytning av varme på overflaten. Den reelle energiøkningen kom ved mer kortbølget solinnstråling i noen år (knfr Olilas bidrag her på¨web-siden) og ikke CO2.
Og perioder på 15 år er ikke unike skriver du. Helt korrekt. Det er den intensive delen av en 30 års oppvarming eller 30 års nedkjøling som danner ca 60-års syklusen. Den er gjenfunnet i Arktis de siste 8000 år iflg. Fauerskov Nielsen (2012). Så Golfstrømmens variasjoner som vi ser effekten av i Arktis, har bidratt. Mange mener at det er begynnelsen på den kalde perioden vi etterhvert ser starten på.
REKORDKALD VINTER PÅ SØR POLEN – KNUSTE REKORDEN FRA 1976
Den ekstreme kulden over Antarktis bidro til å presse havis nivået rundt kontinentet til det femte høyeste nivå målt i august. Det var rundt minus-100 grader ved flere anledninger.» Det er også rapportert at Russlands Vostok-stasjon falt til minus-110,9 grader (minus-79,4 Celsius) for bare noen dager siden. https://www.washingtonpost.com/weather/2021/10/01/south-pole-coldest-winter-record/
Ved å uttale at 1998 var et El Niño-år slår du bena under Aaslids påstand at det er noe som heter «den nå 23 år lange pausen». Just sayin…
By. Det slår ikke bena under den slik du antyder. IPCC inkluderte den i sin hiatus, så det må være korrekt å inkludere. En årsak er jo at 1997/98 El Niño ble etterfulkt av en sterk La Niña som varte et par års tid.