Vi har temperaturdata for november fra UAH ved Dr. Roy Spencer. Globalt satellittmålt temperaturavvik fra gjennomsnittlig temperatur (TLT) for november viser med +0,28 o C litt oppgang fra forrige måned. Men legg merke til den svært kraftige regionale nedkjølingen i Nord-Amerika. Pausen eller opphøret i signifikant global oppvarming som er beskrevet i FNs klimapanels siste hovedrapport fra 2014 er fortsatt reell. Merk spesielt siste avsnitt hvor klimapanelet redefinerer hvordan de definerer hvordan man beregner klimaet. For informasjon om værfenomenet ENSO (El Niño og La Niña), se Klimanytt120.
UAH Data
UAH står for «University of Alabama Huntsville», som publiserer månedlig avvik fra et gjennomsnitt av global temperatur for referanseperioden 1981-2010. November 2018 har med (+0,28 o C) gitt oss en liten korreksjon opp (+0,22 o C) etter en kraftig nedgang siden tidlig i 2016.
Nordlige halvkule noe ned med 0,27 o C nå, fra 0,31 o C forrige mnd.
Sydlige halvkule klart opp med 0,29 o C nå, fra 0,12 o C forrige mnd.
Tropene klart opp med 0,50 o C nå, fra 0,34 o C forrige mnd.
USA48 svært kraftig ned med -1,13 o C nå, fra 0,88 o C forrige mnd.
Arktis har tydelig ned med 0,69 o C nå, fra 1,11 o C forrige mnd.
Temperaturdataene i figuren til venstre er hentet fra de nederste 8 kilometer av atmosfæren. En mer detaljert forklaring fra Dr. Spencer på dataene i figuren er her.
UAH bruker temperaturdata fra 3 satellitter (NOAA-18, NOAA-19, og den nyere Metop-B). Metop-B satellitten vedlikeholder sin egen bane slik at det for denne satellitten er behov for færre korrigeringer av observasjonene for en gradvis degradert bane etter hvert som tiden går.
ENSO-varsler
ENSO står for El Niño Southern Oscillation og består av to faser av et værfenomen som gir varmeutveksling mellom hav og atmosfære; El Niño hvor varmt overflatevann i Stillehavet avgir varme til atmosfæren med vanndampens konveksjon, og La Niña hvor kaldere overflatevann bidrar til lavere atmosfærisk temperatur. NOAA i USA modellerer en nøytral ENSO status nå, men varsler i en fersk analyse 80 % sjanse for El Niño i vintersesongen vi er i nå, men betydelig lavere sjanse til våren. Meteorologene i Australia regner 4.desember med 70 % sjanse for El Niño i samme sesong, men påpeker at det i dag ikke er noen aktiv kobling mellom hav og atmosfære som kan utløse en El Niño.
En ny trendanalyse
(Nytt avsnitt, 6.desember, red. anm.) Willis Eschenbach har på WUWT lagt ut en ny populærvitenskapelig trendanalyse, basert på data fra CERES-prosjektet for perioden 2000 til 2018. Konklusjonen er ikke uventet at temperaturtrenden ikke er vesentlig forskjellig fra null, med en trend på 0,07 o C i årlig temperaturøkning i perioden. I motsetning til UAH som regner i anomalier, brukes her observert temperatur, og effekten av tilfeldig vær som den siste kraftige El Niño som toppet seg tidlig i 2015 er regnet inn.
Vel så interessant hvis man ser på detaljene, det er havene som bidrar til den lille økningen vi ser, mens landarealene kjøles ned. nedkjølingen er sterkest på den nordlige halvkule, hvor det meste av menneskeheten bor.
Følg med i kommentarfeltet på WUWT for å se i hvilken grad kritikere finner feil eller behov for modifikasjon av denne analysen.
Nye manipulasjoner fra klimapanelet
Global temperatur er snart helt irrelevant for klimapanelets presentasjon av temperaturutviklingen. Det nye i den siste 1,5C rapporten fra oktober er at man definerer nåtid som midtpunktet i en pågående 30-års periode, istedet for en hel 30-års periode bak oss. Nå brukes temperaturdata for de siste 15 årene, og for de neste 15 årene brukes klimamodeller hvor man forutsetter en fortsatt global oppvarming. Med andre ord, ikke eksisterende data for de neste 15 årene går nå inn i klimadefinisjonen med det siste politiske vedtaket fra FNs klimapanel. Samtidig har man fått med økningen fra forrige sterke El Niño, mens nedgangen i det pågående dype La Niña er blitt borte i skjøten mellom observert fortid og modellert framtid.
De samme modellene er programmert til å vise at CO2 er den dominerende klimadriveren, og at sola, skydekket eller astronomiske forhold har en helt marginal betydning for klimaet. Du finner mer om dette hos David Whitehouse fra GWPF her. Selve rapporten fra klimapanelet ligger tilgjengelig her.
Vår siste figur denne måned er fra 1,5C rapporten og viser den nye modellerte klimavirkeligheten. Årstallene i y-aksen er noe uklare, men starter med 1960 og går til høyre med 20 års intervaller.
Ifølge den siste månedsoversikten over global temperatur fra UAH er Arktis ned fra +1,11 i oktober til + 0,69 i november. Temperaturen var +0,21 i september.
Takk for korrektur, feilen er nå rettet.
Hvorfor fokuserer en på temperatur i atmosfæren som en parameter for klimaendringer? – når det er endringer i energiinnhold i atmosfæren som er kriterium for endringer av vær. Aktuell temperatur henger sammen med aktuell luftfuktighet. Jamfør dag- og natt-temperatur i ørken.
Har vi glemt Bjerknes som la grunnlaget for moderne meteorologi for 100 år siden Hans differensiallikninger omhandlet energi. Hvorfor sitter meteorologene så stille i båten?
CO2-sirkuset handler om politikk, penger og sosial urettferdighet. Hvem tjener på vindmøller, solcellepaneler (som absorberer 100 000 ganger mer energi enn CO2 regnet pr. m2), elektriske ferger, etc.? Jeg tror det var Bismarck som sa: «I krig og politikk er det meste løgn!»
For en stund siden satte jeg opp en energilignig (E=m x c x t) for atmosfæren.For enkelhets skyld kun med oksygen, nitrogen og CO2. Benyttet den prosentvise massen, og fant at energimengde CO2 bidrar med er langt under det IPCC opererer med som en resulterende temperaturøkning.
Klimapanelet har visst erfaring med å bruke «ikke eksisterende data», så hvorfor ikke plukke dem fra fremtiden? Kanskje kan en høre litt på sol-eksperten Valentina Zharkova som har en modell som indikerer at vi kan gå inn i en ny liten istid.
Det forundrer meg at den målte globale temperatur varierer så mye fra måned til måned. Man skulle forvente at global temperatur er noenlunde jevn over tid, i alle fall forandrer seg relativt langsomt. Finnes det noen analyse av hva variasjonene kommer av? Målenøyaktigheten kan det ikke være, ikke når variasjonene er av samme størrelsesorden som prediktert temperaturøkning over 20-30-50 år. Kan det ha noe å gjøre med variasjoner i været? For eksempel at store tyfoner og desslike kommer i stimer over havene? Noen må vel ha forsket på dette i forbindelse med å finne ut hva global temperatur egentlig er for noe?
Lufttemperatur(t) henger sammen med luftens egenvarme (spesifikkvarme (c) og luften masse (m). Massen varierer i hovedsak med luftens vanninnhold (fuktighet). Det samme gjør egenvarmen. Energiinnholdet (E) (varmemengden) er lik m x c x t..
Altså: Dersom massen eller spesifikk varme ( endres med luftfuktigheten) endrer seg (reduseres) må temperaturen også endre seg (øke) dersom energiinnholdet skal holde seg uforandret.
Temperatur er derfor ikke en egnet parameter til å beskrive klimaendring. Til slik formål må benytte variasjon i luftens energiinnhold (m x c x t).
I polare strøk er luften tørr. Derfor er det større endring i temperatur her enn i tropiske strøk ved samme nominelle endring i masse og spesifikk varme.
Moderne meteorologi er tuftet på differensiallikninger som blant annet inneholder de tre nevnte størrelsene m, c, og t.
Hei
Jeg har et spørsmål til redaktøren.
Jeg leste en kronikk Stavanger aftenblad forleden skrevet av en fra Venstre som mente at co2 utslippet pr person, i Stavanger måtte ned i 0,4 tonn, altså 400 kg pr år. Han mente også at Oslo har satt seg som mål at co2 utslippet pr person skal ned i 0,1 tonn, 100 kg for å ha en bærekraftig utvikling.
Jeg mener å ha lest at et normalt menneske puster ut og promper og raper ca et tonn pr år.
Hva er sant?
Takk for spørsmål, Magnar.
Her skal man merke seg at IPCC-leiren ikke regner med den CO2 vi puster ut, så dette er heller ikke innbakt i retorikken fra Venstre om utslipp i Stavanger og Oslo. Vi er altså i den molbo-lignende situasjon at vi skal fjerne CO2-utslipp målt i gram/km fra bilen vi sitter i, mens utslipp målt i kg/dag fra alle personer inni bilen, ikke skal være med i regnestykket.
Jeg har registrert at flere holder seg til at et gjennomsnittsmenneske slipper ut fra 40 til 80 tonn CO2 i løpet av et livsløp. Variasjonene her er svært store, da en lege som så på forholdene trakk inn kroppsvekt, lungevolum, kosthold (mengden karbon i maten) og fysisk aktivitet som forhold av stor betydning.
Det vil være helt umulig for forskere å få offentlige bevilgninger til å forske på dette, siden man da vil avdekke hvor absurd Norges klimapolitikk faktisk er. Men den logiske konsekvens av Paris-avtale og dagens klimapolitikk er forbud mot sport, spesielt langreist sport som VM og olympiader.
Politikere som vil ha en «klimaklok» befolkning med dagens politikk må enten gå inn for at folk flest må holdes sultende og innesperret uten mulighet til fysisk aktivitet. Eller man må nekte å regne inn ditt personlige utpust i CO-regnskapet, noe som må regnes som inkompetanse eller medvirkning til bedrageri.
Det er for det meste bare i MDG man finner politikere som er så gale at de er troende til å velge det første alternativet.
I følge et PDF-dokument fra noen år tilbake fra UIO produserer mennesker ca 1 kg co2 pr dag. I tillegg kommer alle husdyr og alle de ville. Dette blir betydelige volumer nasjonalt og ikke minst globalt. Verdens befolkning øker så vidt jeg husker med ca 1 milliard hvert tiende år og det globale energiforbruk følger etter i en noe høyere takt. Dette blir et sterkt økende globalt energibehov som de grønne dagdrømmerne ikke tar innover seg, det handler om volumer som aldri kan dekkes av ving og sol. Våre, og verdens politikere, må snart våkne, dette er galskap og politikk laget av søngjengere…
https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/litt-av-hvert/produksjon.pdf
I følge klimaforskerne kommer CO2 utslippet fra mennesker fra det plantematerialet (og dyreprotein?) som inngår i det naturlige CO2 kretsløpet. Dersom det ikke var spist av mennesker ville det også gå inn i det naturlige CO2 kretsløpet. Det er derfor ikke noe netto tilgang eller produksjon av CO2 selv om CO2 blir spist av mennesker. (Salat og epler som ikke blir spist råtner ute og inngår derfor i det naturlige CO2 kretsløpet. Så det er derfor ikke noe forskjell i dette går gjennom en menneskemage).
Det som er veldig underlig er at dersom det er en ku eller sau som spiser plantematerialet så er dette klimaverstinger. Forbruk av kjøtt (særlig ku/oksekjøtt) er derfor et stort bidrag til klimakatastrofen. «Spis mindre rødt kjøtt og berg verden fra klimakatastrofen». At norsk lam som går ute hele sommeren og spiser plantematerialet før de blir slaktet derfor skal være et stort bidrag til klimakatastrofen er vanskelig å forstå. Riktignok slipper de ut noe metan fra promp og rap, men denne klimagassen går også inn i CO2 kretsløpet selv om omløpstiden (ca. 12 år) er lenger enn naturlig CO2 (ca. 6 år). Men dette er mye kortere enn for menneskeskapt CO2 som etter CICEROs hjemmeside er på «flere hundre år».
Dette virker kanskje litt forvirrende, men en oppklaring av dette fenomenet fra en autorisert klimaforsker eller bare en vanlig biologisk forsker vil sikkert kunne klargjøre dette?
PS: I referansen fra Erik Pedersen er det en omfattende beskrivelse av «CO2 fenomenet», men med ganske omfattende kjemiske ligninger som krever mye tid å få oversikt over for oss som studerte noe kjemi for 40 år siden.
Takk for Svar
Jeg er helt ny på denne siden, men finner den meget interesant.
He He godt de ikke har tenkt å ta livet av oss. Men det blir smalhans for norske folk som bare får 100 kg co2 til å kjøre bil og fly pr år.
Dette medfører at all turisme må opphøre også.
Hei. Et spørsmål som på ett vis er litt på siden, men på den andre siden ikke: har klimarealistene som gruppe/organisasjon synspunkt på andre større kontroverser knyttet til vitenskap, f.eks. om vaskiner eller om evolusjon versus kreasjonisme? Grunnen til at jeg spør er at Roy Spencer som det refereres til her også er ivrig kritiker av evolusjonsteorien – er dette et synspunkt man deler, er uenig i, er stiller seg nøytral til?
Klimarealistene har ikke synspunkter utenom det feltet som utgjør foreningens virkekområde.
Empirien er svært solid på de to feltene du nevner, Det man har å forholde seg til er rett og slett så solid at det overbeviser. I motsetning til klimafeltet hvor villedende modeller har erstattet observasjoner, og hvor kvasivitenskapelige politiske forutsetninger har erstattet empirien.
Hei. Det er veldig bra å høre! Enig i at empirien er svært solid knyttet til f.eks. evolusjonsteorien. Men i og med at Roy Spencer er sterk uttalt kritiker av hele evolusjonsteorien, og dermed ikke viser evne til en rasjonell vitenskapelig tilnærming til et så stort spørsmål, blir det ikke da litt vanskelig å legge lit til han som kilde? Det er jo så mange dyktige, uavhengige forskere i verden at det virker unødvendig å måtte sette sin lit til akkurat en forsker som man vet har endt opp med en vitenskapelig sett underlig konklusjon rundt et så klassisk spørsmål som evolusjonsteorien?
Så kan man spørre seg om du kjenner til at det var John Christy og Roy Spencer som oppfant og utviklet metoden til å beregne temperatur fra satelitt, og som førte til at de to vant disse to utmerkelsene:
NASA’s Medal for Exceptional Scientific Achievement,
American Meteorological Society’s “Special Award.”
Betyr ikke disse to utmerkelsene egentlig at Christy og Spencer ligger godt foran de aller fleste klimaforskere i IPCC-leiren?
Det er et interessant spørsmål! Spørsmålet koker kanskje ned til om det å trenge dypt inn i en problemstilling for å forstå detaljene i den er samme egenskap (eller svært sterkt korrelert med) som å gjøre en reflektert overveielse av ulike hypoteser og empiri. Nesten som de ulike rollene som forskere har når man gjør egen forskning versus når man er reviewer/editor i tidsskrift. Et annet skille er mellom om man tror noen kan være i stand til å treffe med å løse et vanskelig problem versus om man føler seg trygg på at noen vil være grundig og reflektert nok til at man føler seg komfortabel med å stole på konklusjonene uten at man selv eller andre har gjort en kritisk gjennomgang. Om man tenker utenfor vitenskapen kan man jo f.eks. ikke benekte at Bobby Fischer var genial, men jeg ville likevel vært litt skeptisk til å skulle sette lit til hans vurderinger av et område.
Geir.
Finnes det en figur som vise solaktivitet (ref. Henrik Svensmark) sammen med UAH sin temperaturkurve i samme figur? Har sett på Henriks side men fant ikke noe. Kunne vært svært interessant å se om de følger hverandre.
Knut Håvard,
Mye av det du ser etter er her:
https://www.klimarealistene.com/2015/09/08/ny-solforskning-fra-willie-soon/
Følger du lenkene i ovenstående oppslag finner du enda mer av det samme.
Takk, der var det mye stoff og mange kurver, og de viser en sammenheng med temperatur og stråling, med ikke akkurat i forhold til UAH som dere refererer til hver mnd.
Jeg synes det Henrik Svensmark har kommet fram til er svært interessant, og det bør mer fram i debatten. Så hvorfor ikke ta med kosmisk stråling inn i den samme figuren (UAH). En slik figur kunne da benyttes i debattinnlegg i lokalavisen, Facebook og lignende, og på en enkelt måte illustrere denne sammenhengen, fram til i dag.
Vi er mange i Klimarealistene som deler din oppfatning av at Svensmarks forsknng er viktig og fortjener å komme mer fram i debatten. Problemet her er at han i IPCC-leiren er ansett som spedalsk eller som en kjetter.
UAHs oppgave er å observere temperatur i troposfæren, og vi har valgt å forholde oss konsekvent til dem, bl.a har UAH vært veldig klare på at de baserer seg på vitenskapelig metode i arbeidet.
Dere kan jo først vise UAHs figur slik den er, men i tillegg laget en figur hvor en viser UAHs kurve sammen med TSI, slik Willy Soon har gjort i figuren over TSI og NH i artikkelen du refererte til.
Nevnte figuren viser en sprik mellom TSI og NH fra 2000 og til i dag, Kanskje den vil være mindre for en globale temperatur (UAH).
Nå gir jo Cern institutt støtter H. Svensmarks teori og anerkjenner hans testresultat. Teorien bak fenomenet (hvordan atomene bygges opp til nødvendig størrelse for å danne vanndråper) er vel også nærmere deres spesialfelt, enn forskerne hos IPCC, men de burde jo være åpne for å sette seg inn i det!!