Global temperatur mars 2023

Støtt oss ved å dele:

Temperaturdata for mars fra UAH ved Dr. Roy Spencer. Globalt satellittmålt temperaturavvik fra gjennomsnittlig temperatur i perioden 1990-2020 (TLT) korrigerer opp i mars til 0,20 C, fra 0,08 C i februar, ved starten på det syvende året med global nedkjøling.

UAH har temperaturdata fra troposfæren

UAH står for «University of Alabama Huntsville», de bruker data fra NASAs satelitter og publiserer månedlig avvik fra et gjennomsnitt av global temperatur for referanseperioden 1991-2020. Dette er ett av fem globale datasett for temperatur, det dekker 99 % av klodens overflate og er av mange regnet for datasettet med høyest kvalitet. Mars 2023 korrigerer noe opp til 0,20 C, fra forrige måneds 0,08 o.

  • Nordlige halvkule opp til 0,23 o C, fra 0,17 C forrige mnd.
  • Sydlige halvkule opp til 0,16 o C, fra 0,00 C forrige mnd.
  • Tropene ned til -0,14 C, fra -0,11 C forrige mnd.
  • USA48 kraftig ned til -1,44 C, fra 0,68 C forrige mnd.
  • Australia opp til 0,40 C, fra -0,12 C forrige mnd.
  • Arktis opp til 0,17 o C, fra -0,24 C forrige mnd.
  • Antarktis klart opp til 0,72 C, fra -0,20 C forrige mnd. (nytt punkt)

Dataene her er fra lavere troposfære (du kan se UAH-temperatur for hver måned siden 1979 her), men interesserte finner data hos UAH også for Mid-troposfæren, tropopausen og lavere stratosfære. Nytt i UAH-lenken ovenfor er at det er oppgitt data for hav- og landtemperatur i hver region. Vi viser til januar måned (2019) for informasjon om hvordan FNs klimapanel redefinerer beregning av klima. For mer informasjon om værfenomenet ENSO (El Niño og La Niña) som kan gi klare utslag på den enkelte måned, se Klimanytt120.

Temperaturtrender

Trend i global temperatur kan beregnes på flere måter. Dr. Spencer bruker oppvarmingstrenden i UAH-observasjonene i troposfæren siden januar 1979 (532 måneder), uten hensyn til trendskiftet i 1998, og får 0,13C pr tiår (0,11C over hav og 0,18C over land).
Klimapanelets hovedrapport fra 2013/14 oppgir trenden i observasjonene etter før og etter trendskiftet i 1998, basert på bakkemålt temperatur (WG1AR5, kap 11, side 1010): «It may also be compared with recent rates in the observational record (e.g., ~0.26°C per decade for 1984–1998 and ~0.04°C per decade for hiatus period 1998–2012».
Tysklands kanskje mest framtredende klimaforsker Hans von Storch, uttalte i et intervju med Der Spiegel i 2013 om temperaturtrenden: «In fact, the increase over the last 15 years was just 0.06 degrees Celsius (0.11 degrees Fahrenheit) — a value very close to zero».

NOAA som er flaggskipet i USAs klimabyråkrati, viser i denne figuren temperaturtrenden de siste 8 årene (Jan 2015 til feb 2023), på – 0,07 C pr tiår.

Oppvarmingspausen etter 1998

Kloden vår har altså vært i en varmepause etter 1998, og spørsmålet er om vi fortsatt er i dette beskrevne pauseintervallet? Vi har etter 1012 hatt klare El Niño/La Niña episoder som midlertidig førte til observasjonere i varmere eller kjøligere retning, men disse episodene som gjør det vanskeligere å finne den lange klimatrenden i temperatur, gjør ikke kloden kaldere eller varmere fordi det som skjer er en utveksling av energi mellom hav og atmosfære.

Mens man i klimaindustrien tolker alle observasjoner i lufttemperatur som et tegn på at menneskets utslipp styrer klima, og gjerne korrigerer observasjonene så de passer til enda varmere politiserte klimamodeller, og samtidig lar være å snakke om havtemperatur som ikke øker målbart i dette århundret, så søker man i vitenskapen etter den lange klimatrenden.

ENSO-varsler

ENSO står for «El Niño Southern Oscillation» og består av to faser av den betydeligste havstrømmen på vår klode, et værfenomen i Stillehavet som gir varmeutveksling mellom hav og atmosfære; El Niño (avvik over 0,5 C) hvor varmt overflatevann avgir varme til atmosfæren med vanndampens konveksjon, og La Niña  (avvik under -0,5 C) hvor kaldere overflatevann bidrar til lavere atmosfærisk temperatur. Det er solinnstrålingen og jordvarme nedenifra som bidrar til endret havtemperatur, det er ikke CO2. ENSO -fenomenet påvirker ikke global temperatur varig, og vanligvis ser vi over tid en retur til normal temperatur. Likevel selger klimaindustrien varme utslag som menneskeskapt oppvarming fra fossile brensler, mens alle kalde utslag møtes med taushet eller beskrives som ekstremvær.

NOAA i USA modellerer sin nyeste ENSO status for SST (temperatur på havoverflaten), i figuren under, i en fersk analyse (17. april). Det er nøytral status nå (+0,4 C), med 62 % sjanse for en El Niño i perioden mai til juli.

Modellene varsler en kommende El Niño i neste halvår, men blir den kort- eller langvarig, sterk eller svak?

Norske marstemperatureer

Værstat har som vanlig en glimrende analyse av været i Norge i mars måned. Måneden var vinterlig etter de to milde vintermånedene januar og februar. Men analysen viser at det slett ikke er uvanlig i Norge med lav temperatur i mars måned.

Støtt oss ved å dele:

4 kommentarer

  1. Det hevdes at havtemperaturene ikke har steget målbart. Det stemmer ikke.

    https://climate.copernicus.eu/climate-indicators/sea-surface-temperature

    https://www.epa.gov/climate-indicators/climate-change-indicators-sea-surface-temperature

    Hans von Storch, hvorfor er han så framtredende? Er det fordi han så lett lot oljefinansierte, betalte konklusjoner publiderrs? Det resulterte i at han gikk av som editor in chief.

    https://www.desmog.com/2015/05/14/how-exxonmobil-boosted-old-school-sceptics-attacks-michael-mann/

    • Petter,
      Copernicus skjøter på SST-kurven (havets overflate-tempeatur) med data fra helt ulike datasett, kombinert med gjetninger for SST i eldre tid Det finnes ingen vitenskap hvor dette er en akseptabel metode, men så er din kommentar ikke vienskap, men en kombinasjon av politikk og kvasi-akademisk skittkasting (Von Storch). SST er for det meste irrelevant, det viktige er om havets totale energimengde øker eller er stabil, siden det er enne energien som utveksles med atmosfæren med La Nina/El Nino-fenomenet.

      Havtemperatur (ned til 1900m dybde) er modellert til å ha endret seg ubetydelig siden 2004 med data fra ARGO-bøyene – den eneste tiden hvor vi har pålitelige data for havtemperatur. For dybden 400-1900 m er modellert økning mindre enn 0.03 grader Celsius. For dybden 80-400 meter mindre enn 0,06 C, og for overflaten kun 0,3 C, raskt synkende med dybden.
      Se ARGO for detaljer: https://argo.ucsd.edu/

      Det interessante med havets energimengde, er ikke bare hvordan energien lagres for den avgis, opptil 100 eller 1000 år senere, men også at vi de neste 20 årene vil få data som viser hvordan havets energimengde påvirkes av en sol som nå er på vei inn i et sterkt solminimum. Det er som kjent vår sol, og ikke din CO2 som tilfører havet energi.

  2. Analysen til værstatistikk er ikke glimrende. Den er det rakt motsatte. De har plukket ut KUN de årene som passer konklusjonen en vil ha. Den soleklart stigende trenden ignoreres totalt. Det er verre enn amatørnessig. Det er faktisk uærlig. Naturlige variasjoner er eb realitet, og derfor er det vintig å se på LANGSIKTIGE trender. Det gjør ikke vørstat, selv om trenden er åpenbar

  3. Det har sneket seg inn en liten feil hos NOAA i tilknytning til produksjonen av temperaturgrafen med en nedadgående trend = -0.07˚C/decade. Dette gjelder for perioden 2015-2022, data fra 2023 må utelates. Derimot blir trenden faktisk mer negativ om 2023 inkluderes, nemlig -0.12˚C/decade.

    Her er det åpenbart at korrekturleserne har gått hjem.

Kommentarer er stengt.