Global temperatur klart ned i mars 2017

Vi har temperaturdata for mars måned fra UAH. Globalt satellittmålt temperaturavvik fra gjennomsnittlig temperatur (TLT) for mars viser en tydelig nedgang, men er også i samsvar med det lange opphøret i statistisk signifikant  global oppvarming som er beskrevet i FNs klimapanels siste hovedrapport fra 2014. For mer informasjon om værfenomenet El Nino (forfattet av professor Ole Henrik Ellestad), se Klimanytt120. TLT-dataene er fra lavere troposfære.

UAH Data
UAH står for University of Alabama Huntsville, som publiserer månedlig avvik fra et gjennomsnitt for perioden 1981-2010. Mars 2017 har med (+0,19 ^o C) gitt oss en klar nedgang fra verdien (+0,35 ^oC) i februar. Hele 23 av 26 regioner er blitt kaldere siste måned. Nordlige halvkule er ned (til 0,30 ^oC nå, fra 0,54 ^oC i februar). Sydlige halvkule kjøles ned (fra 0,15 ^o C for januar til 0,07 ^o C i februar) (Klikk i figuren for å se en større versjon). Tropene har blitt mer enn 1 ^oC kjøligere siden varmerekorden for ett år siden og den samlede globale oppvarming siden 1980 er nå nede i ubetydelige 0,2 grader Celsius.

2016 Oppsummert
Året 2016 var (statistisk insignifikant) 0.02 ^o C varmere enn 1998 med sin +0.48 ^o C. Estimatet viser at 2016 måtte vært 0.10 ^o C varmere enn 1998 for å være signifikant forskjellig med et 95% konfidensintervall. Dette betyr også utifra UAH-tallene at 2016 med ca 42% sannsynlighet kan ha vært noe kaldere enn 1998 grunnet den iboende måleusikkerheten.
En saklig medieoverskrift om global temperatur i 2016 ville gått på at temperaturen var uvesentlig forskjellig fra det foregående året (eller fra forrige rekord i 1998). Utillatelig kjedelig for leserne, men sannferdig.

Årsrapport for klimaet i 2016
Vi minner i denne forbindelse om professor Ole Humlums nettside climate4you samt hans årsrapport for klimaet i 2016, publisert av GWPF. Årsrapporten er omtalt her hvor sammendraget er oversatt til norsk. Dette er data samlet inn ved observasjoner i naturen, ikke modelldata fra klimamodeller som i beste fall er villedende.

Hvorfor er satellittmålt temperatur viktigst?
Mange spør seg hva man skal forholde seg til, satellittmålt eller bakkemålt temperatur? Her er det en skal huske på den opprinnelige alarmistiske påstanden: Våre utslipp av CO₂ skulle forårsake kraftig global oppvarming i form av en større varmeflekk («hotspot») i troposfæren ved ekvator. For å få bekreftet at denne påstanden er gal, (bygd på hypotesen om den CO₂-drevne globale oppvarming), så må man følge temperaturen i troposfæren, og ikke der det tilfeldigvis befinner seg termometre på bakken.
Siden satellittmålingene viser at hypotesen om den CO₂-drevne globale oppvarming er feil (falsifisert), så ønsker de i IPCC-leiren å forholde seg til bakkemålt temperatur fra HadCRUT eller NOAA/NASA-Giss istedet.

Hvordan er teknologien for satellittmålinger?
Satellittmålingene har vesentlig bedre dekning og gjøres oftere og med mer kontrollerbare metoder enn bakkemålinger.
Målingene baserer seg på mikrobølgemålinger for oksygen i atmosfæren. Målingene kalibreres mot høypresisjons platina termometre som igjen er kalibrert mot laboratoriestandarder før satellittene skytes opp. Roy Spencer forteller at nøyaktigheten ligger fra 0,01 til 0,1 grad. Infrarød temperaturmåling er en moden teknologi, først tatt i bruk for 100 år siden. Leserne er sikkert også kjent med de infrarøde febertermometrene som måler temperaturen i øret med en oppløsning på 0,1 grad. At satellittmålingene gir representative og korrekte data bekreftes av at resultatene stemmer godt overens med måleresultater fra værballongene.

Vær er ikke klima
For de som er interessert i været der de bor, er det selvsagt det lokale termometeret som er viktigst. Men dette termometeret er satt opp for å gi deg værdata, ikke for å identifisere lange klimatiske trender.

Målingene i troposfæren og på bakken måler ikke det samme, og for sistnevnte er største utfordring at man ikke er i nærheten av å ha tilstrekkelig med termometre for å måle gjennomsnittlig global temperatur, en verdi som langt på vei er verdiløs fordi klimaet bestemmes av regionale forhold. Og fordi observert temperatur regionalt enten vil være kaldere eller varmere enn det globale gjennomsnittet.

Skandaløse manipulasjoner av bakkedata for temperatur
Målingene fra NASA-Giss gjort på bakken blir systematisk etterjustert, slik at den temperaturrekorden fra f.eks NASA-Giss som du jevnlig kan lese om, i løpet av de neste 12 månedene vil vise opptil 12 ulike verdier. Bare en av disse kan være riktig. NASA-Giss har ca 600 globale soner med termometre, de ønsker seg nesten 3000 soner for å kunne beregne globalt gjennomsnitt for temperatur og må derfor konstruere resten av dataene. I praksis utgjør justeringene til NASA-Giss administrativt menneskeskapt oppvarming fordi man ustanselig endrer på fortidens temperatur.
http://www.geoforskning.no/blogg/item/administrativt-menneskeskapt-klimaendring