Temperaturdata for juli fra UAH ved Dr. Roy Spencer. Globalt satellittmålt temperaturavvik fra gjennomsnittlig temperatur i perioden 1990-2020 (TLT) har økt kraftig i juli til 0,64 o C, fra 0,38 o C i juni, i det syvende året med global nedkjøling. En moderat El Niño har etablert seg og denne vil ifølge modellene holde seg gjennom kommende vinter.
UAH har temperaturdata fra troposfæren
UAH står for «University of Alabama Huntsville», de bruker data fra NASAs satelitter og publiserer månedlig avvik fra et gjennomsnitt av global temperatur for referanseperioden 1991-2020. Dette er ett av fem globale datasett for temperatur, det dekker 99 % av klodens overflate og er av mange regnet for datasettet med høyest kvalitet. Juli 2023 er kraftig opp til 0,64 o C, fra 0,38 o C i juni, som en følge av at varmt overflatevann har avgitt energi til atmosfæren, og fordi vi nå ser den forsinkede effekten av den vanndamp som fjorårets vulkanutbrudd ved Hunga Tonga tilførte stratosfæren. Den nyetablerte El Niño kan ikke ha bidratt til juli måneds økte temperaturavvik.
- Nordlige halvkule opp til 0,73 o C, fra 0,47 o C forrige mnd.
- Sydlige halvkule opp til 0,56 o C, fra 0,29 o C forrige mnd.
- Tropene opp til 0,87 o C, fra 0,55 o C forrige mnd.
- USA48 kraftig opp til 0,53 o C, fra -0,36 o C forrige mnd.
- Australia kraftig opp til 1,41 o C, fra 0,06 o C forrige mnd.
- Arktis opp til 0,91 o C, fra 0,45 o C forrige mnd.
Dataene her er fra lavere troposfære som er opp til 10 km høyde (du kan se UAH-temperatur for hver måned siden 1979 her), men interesserte finner data hos UAH også for Mid-troposfæren, tropopausen og lavere stratosfære. Nytt i UAH-lenken ovenfor er at det er oppgitt data for hav- og landtemperatur i hver region. Vi viser til januar måned (2019) for informasjon om hvordan FNs klimapanel redefinerer beregning av klima. For mer informasjon om værfenomenet ENSO (El Niño og La Niña) som kan gi klare utslag på den enkelte måned, se Klimanytt120.
Dr. Spencer har følgende kommentar til UAH-dataene fra juli måned;
- Varmeste Juli registrert (globalt gjennomsnitt)
- Varmeste absolutte temperatur (siden Juli er klimatologisk varmeste måned i året)
- Delt posisjon med Mars 2016 som nest varmeste månedlige anomali (avvik fra normalt)
- Varmeste land-anomalie i den Sydlige Hemisfære.
- Varmeste Juli for tropisk landareal (stor margin, +1.03 o C mot +0.44 o C i 2017)
Temperaturtrender – atmosfære og hav
- Klimapanelets trend (fra 1990 Scenario A, uten klimatiltak) varslet om 0.3o C/tiår global oppvarming fra 1990-2090.
- Klimapanelets trend nå (fra CMIP6-modellene i den nye 6.hovedrapport) varsler om global oppvarming på 0,386 o C/tiår.
- Observert oppvarming fra 1990 er 0,137o C/tiår.
- UAHs temperaturtrend i troposfæren fra 1979 (533 mnd) er 0,14o C pr tiår, fordelt på 0,12o C over hav og 0,18o C over land.
- Klimapanelets trend er 0.26°C pr tiår for 1984–1998 og 0.04°C pr tiår for varmepausen 1998–2012».
- Havenes temperaturtrend (ARGO-data) er 0,02°C pr tiår for perioden 2004-2023.
ENSO-varsler
ENSO står for «El Niño Southern Oscillation» og består av to faser av den betydeligste havstrømmen på vår klode, et værfenomen i Stillehavet som gir varmeutveksling mellom hav og atmosfære; El Niño (avvik over 0,5 C) hvor varmt overflatevann avgir varme til atmosfæren med vanndampens konveksjon, og La Niña (avvik under -0,5 C) hvor kaldere overflatevann bidrar til lavere atmosfærisk temperatur. Det er solinnstrålingen og jordvarme nedenifra som bidrar til endret havtemperatur, det er ikke CO2. ENSO -fenomenet påvirker ikke global temperatur varig, og vanligvis ser vi over tid en retur til normal temperatur. Likevel selger klimaindustrien varme utslag som menneskeskapt oppvarming fra fossile brensler, mens alle kalde utslag møtes med taushet eller beskrives som ekstremvær.
NOAA i USA modellerer sin nyeste ENSO status for SST (temperatur på havoverflaten), i figuren ovenfor, i en fersk analyse (31. juli). Vi har en svak El Niño nå, og for høst og vinter er det 90 % sjanse dette vil fortsette gjennom kommend evinter.
Hva er kilden til temperaturgrafen som viser MWP og LIA?
Figuren er figur 7.1 fra IPCC-rapporten fra 1990.
Klimapanelet har hentet figuren fra klimaforsker Humbert Lamb, 1965.
Å vise denne siste UAH-grafen og samtidig bruke beskrivelsen «det syvende året med global nedkjøling» er reinspikka propaganda.
Til å med WUWT, skeptikernettverk «nr. 1″, gir en mindre villedende oversikt (sitert):
– warmest July on record (global average)
– warmest absolute temperature (since July is climatologically the warmest month)
– tied with March 2016 for the 2nd warmest monthly anomaly (departure from normal for any month)
– warmest Southern Hemisphere land anomaly
– warmest July for tropical land (by a wide margin, +1.03 deg. C vs. +0.44 deg. C in 2017)»
Dessuten er trenden siden start i 1978 nå 0,14 grader C pr. dekade, en økning siden i fjor.
Så, nei. Det er alt annet enn global nedkjøing. Men Klimarealistene har jo til vane å ikke anerkjenne noen form for kritikk. Uansett hvor rasjonell den synes å være.
Takk for forventet trolling, Lackner.
Først, de fem punktene du siterer fra WUWT er faktisk med i vår presentasjon, oversatt til norsk.
VI er fullstendig klar over at du som klimamodellør starter med konklusjonen, at det skal være en kraftig global oppvarming, og at du leser alle temperaturgrafer deretter etter å ha ignorert alle data som ikke passer med konklusjonen du starter med.
Også NOAA viser i sin database at vi er inne i en 7,6 år lang periode med global nedkjøling. Observasjoner de neste årene vil vise i hvilken grad nedkjølingen fortsetter, eller går over til ny oppvarming. I motsetning til deg, Lackner, så venter vi i KR på observasjonene istedet for å tolke alt du ser som en bekreftelse på klodekoking.
Holder vi oss til data for 1000 eller 10000 år, så har vi en kjølende trend. Går vi lengre tilbake, så ser vi en kjølende trend som er 50 millioner år lang.
Kloden vår er ikke i ferd med å bli for varm, den er i ferd med å bli for kald, og den i geologisk perspektiv bagatellmessige oppvarming de siste ca 300 år er i den store sammenhengen uten betydning. Den kommende istid vil i geologisk perspektiv være det neste vesentlige som skjer med klima på kloden vår.
Så det du sier er at trenden de siste 7.6 år er interessant, og 1000- og 10000-årstrendene er interessante. Men trenden de siste 50 år (jevnt økende) er ikke interessant?
Trenden etter «høyeste temperatur noensinne» i 2016 er interessant fordi disse årene utgjør den politisk virkelighet vi befinner oss i.
Klimatrenden skal forøvrig utgjøre minst 30 år, og siden prinsippet i vitenskapen er å ta hensyn til alle dataene, så blir trendperiodene mer interessante jo lengre de er.
Klimaforskningen (Folland 2020) har delt inn utviklingen fra 1896 inn i tre kalde og to varme faser, med klar oppvarming bare i 50 av de siste 125 år: «We divide the instrumental record into five periods, three exhibiting GST slowdowns or actual cooling (1896–1910, 1941–1975 (The Grand Hiatus), and 1998–2013 and its subperiods 2001–2010 and 2001–2013) and two strong warming periods (1911–1940 and 1976–1997).»
Trenden siste 50 år er altså IKKE jevnt økende.
Jeg tror ikke en gang Klimarealistenes egne medlemmer kjøper den påstanden om at vi er inne i en trend med global nedkjøling. Mitt tips: for å rendyrke propagandaen deres bør dere slutte å poste dette datasettet, det undergraver budskapet.
Alver,
nøytrale forskningsmiljø finner selvsagt alle trender interessante, så sant de er basert på reelle/faktisk observerte data og har signifikansgivende tidsspenn. For klima, som i mange hundre år har framvist karakteristiske 30/60 års sykluser, betyr det at man ikke kan ensidig argumentere ut fra en empirisk ikke-signifikant periode, dvs. ut fra en temperaturstigning fra 1970-tallets bunn som avsluttet de tredve kalde etterkrigsårene (til mange forskere i 1970-årene slo alarm om en kommende istid) men selvsagt også ta med de tredve varme årene før 1945. Det vil gi et mer helhetlig empirisk basert klimabilde, og fjerne mye av overdrivelsene rundt dagens påstander om «unprecedented warming».
Og egentlig bør tidsspennet strekkes ytterligere; dess flere signifikante trendskifter man etablerer troverdige datasett for, dess nærmere er man selvsagt et mer kvalifisert grunnlag for å diskutere klimatiske årsaks-/virkningsforhold.
Ut fra det du sier må du i det minste være enig i at det er tåpelig å snakke om en 7.6-års trend med global nedkjøling.
Alver,
det er selvsagt ikke tåpelig å registrere at global temperatur har et svakt fall de siste 7-8 år, når så mange i stedet er opptatt av å hevde det motsatte og slik fornekte faktiske observasjoner. Det er jo forstemmende å se de som ideelt sett skulle være nøytrale forskere, bl.a. både Samset, Hygen, og Furevik, de siste ukene bli sitert i media på at «global temperatur fortsetter å stige år for år». Et par av de nevnte har til og med lagt til «stiger dramatisk». For de siste 7-8 år er dette rett og slett ikke korrekt, noe både NOAA/NASAs og UAHs målinger viser.
Seriøs debatt om dette krever at man holder seg til de definerte vitenskapelige rammer for «klima»:
– Iht. WMOs definisjon for «klima» kreves min. 30 års kvalifiserte observasjoner for å etablere en signifikant klimatrend. Værregistreringer over mindre enn 30 år (min. 60 år krever mange forskere pga. 30/60 års syklusene, jfr. min første kommentar) vil derfor fortsatt bare være «vær» og ikke klima. Derfor kan man med henvisning til bare 7-8 års fall i temp ikke snakke om et (kjølende) TREND-skifte ennå. Da må vi se et videre fall i over tjue år til. Men man kan likevel ikke benekte at et fall de siste 7-8 år er et observert faktum. Da avslører man bare at man har en agenda man vil ofre vitenskapelig etikk for.
Bare tiden kan vise hvilken vei det går herfra.
De store motsetningene her går vel mellom IPCC-miljøet på den ene siden som fortsetter å framskrive oppvarmingen hovedsakelig i perioden 1976-1998 med ensidig vekt på drivhusgasser/CO2-hypotesen, og solforskerne på den andre som i stor grad toner ned CO2 sin betydning og i stedet argumenterer for en kjølende sol (Eddy Minimum) fra 2025-30 og de følgende tiårene.
KR har brukt el niño-året 2016 som referansepunkt. Dermed mener de at alle år etter (nå ca 7,5 år) det viser at vi har en nedkjøling på gang. Det blir spennende å se om 2023 eller 2024 viser seg å bli varmere enn 2016. Da forventer jeg at det har vært 8 eller 9 år med global oppvarming. Ellers vil ikke logikken stemme.
Dessuten ar alle enige i at klima måles over 30 år, ikke 7, 8 eller 9.
Jeg skjønner: det er useriøst å snakke om trender kortere enn 30 år, med mindre det er Klimarealistene som gjør det. Og den positive trenden over 50 år som UAH-datasettet viser skal vi helst ikke snakke om, for det store problemet her er at jorda kommer til å bli for kald.
Hva er det som får deg til å tro at avvik fra temperaturtrend eller temperatur i seg selv er spesielt relevant for å trekke konklusjoner utifra hvordan vårt klima endrer seg?
Det brukes simpelthen fordi vise menn har bestemt seg for at dette er det beste verktøyet i verktøykassa.
Hva med antall år til neste istid, som et alternativt styringsverktøy, eller atmosfærisk CO2-nivå for å vise hvor lang tid det er igjen til fotosyntesen opphører ???
Alver,
mitt poeng er i essens at verken 8 eller 30-40 år er tilstrekkelig til å vise om dagens temperaturnivå er «unprecedented»:
– med den kunnskap som foreligger om historiske 30/60 års sykluser bør man minst se på de siste 100 år
– da fanger man også opp forrige tydelige varmeperiode (den varme mellomkrigstiden) som var omtrent på nivå med dagens – på lavere CO2-nivåer!
– å starte med 1979 (som IPCC foretrekker) kan ikke anses som annet enn en bevisst historisk avkorting, dvs. cherrypicking, da dette året representerte sluttbunnen for de 30 kalde etterkrigsårene, som fikk datidens klimaforskere til å advare om kommende istid
Å starte med 1979 er det UAH som gjør, ikke IPCC. Fordi dette er det første året med satelittdata fra NASA-satelitter, administrert av UAH.
IPCC foretrekker å starte med det som til enhver tid stemmer med konklusjonen de starter.
Før (AR5) var dette: he globally averaged combined land and ocean surface temperature data as calculated by a linear trend, show a warming of 0.85 [0.65 to 1.06] °C, over the period 1880–2012.
Men den lineære statistikkmodellen de brukte, var ved et pussig sammentreff ugyldig.
Nå (AR6) er dette temperaturen fra førindustriell tid (1760-årene og før), men siden denne ikke samarbeider med IPCC (er for varm til å kunne brukes), så har IPCC definert førindustriell som et gjennomsnitt av temperaturer fra 1850-1900. Disse temperaturene er for sikkerhets skyld modellert og modifisert (med 17 % fra AR5 til AR6) utifra det politiske premisset at siden observasjonene ikke stemmer med modellene, så må observasjonene modifiseres fordi det være noe de ikke har greid å observere (tilleggspremisset som anvendes er at klimamodellene er ufeilbarlige). Metoden heter demaskering eller observasjonsmaskering og er omtalt av prof- Solheim i Klimanytt 294.
Geir,
rett som du sier, at UAH starter med 1979 er jo naturlig ut fra at de ikke hadde fullverdige satelittdata før dette.
Min kritikk var rettet mot at IPCC tidligere (f.eks. de første rapportene fra starten i 1990) viste målinger fra hele 1900-tallet, men nå i langt større grad typisk foretrekker å bare vise fram trend fra omtrent samme starttidspunkt som UAH, dvs. fra sluttbunnen av de 30 kalde etterkrigsårene. Dermed blir jo alt etterpå «oppvarming».
Dette selv om det foreligger mer enn tilstrekkelige landdata for de siste 100 år. Men da hadde de måttet vise fram den for CO2-hypotesen ubehagelig varme mellomkrigstiden, som omtrent fjerner hele oppvarmingen de siste 100 år -:)