Temperaturdata for januar fra UAH ved Dr. Roy Spencer. Globalt satellittmålt temperaturavvik fra gjennomsnittlig temperatur i perioden 1990-2020 (TLT) er i januar ned til -0,04 o C, fra 0,05 o C i desember, i det sjette året med global nedkjøling. Den kjølende trenden fortsetter inn i det nye året.
UAH har temperaturdata fra troposfæren
UAH står for «University of Alabama Huntsville», de bruker data fra NASAs satelitter og publiserer månedlig avvik fra et gjennomsnitt av global temperatur for referanseperioden 1991-2020. Dette er ett av fem globale datasett for temperatur, og av mange regnet for datasettet med høyest kvalitet. Januar 2023 er videre ned til –0,04 o C, fra forrige måneds 0,05 o.
- Nordlige halvkule ned til 0,05 o C, fra 0,13 o C forrige mnd.
- Sydlige halvkule ned til -0,14 o C, fra -0,03 o C forrige mnd.
- Tropene nær uendret med -0,38 o C, fra -0,35 o C forrige mnd.
- USA48 opp til 0,12 o C, fra -0,21 o C forrige mnd.
- Arktis kraftig ned til -0,12 o C, fra 0,80 o C forrige mnd.
- Australia ned til -0,50 o C, fra -0,38 o C forrige mnd.
Dataene her er fra lavere troposfære (du kan se UAH-temperatur for hver måned siden 1979 her), men interesserte finner data hos UAH også for Mid-troposfæren, tropopausen og lavere stratosfære. . Vi viser til januar måned (2019) for informasjon om hvordan FNs klimapanel redefinerer beregning av klima. For mer informasjon om værfenomenet ENSO (El Niño og La Niña) som kan gi klare utslag på den enkelte måned, se Klimanytt120.
ENSO-varsler
ENSO står for «El Niño Southern Oscillation» og består av to faser av den betydeligste havstrømmen på vår klode, et værfenomen i Stillehavet som gir varmeutveksling mellom hav og atmosfære; El Niño (avvik over 0,5 C) hvor varmt overflatevann avgir varme til atmosfæren med vanndampens konveksjon, og La Niña (avvik under -0,5 C) hvor kaldere overflatevann bidrar til lavere atmosfærisk temperatur. Det er solinnstrålingen og jordvarme nedenifra som bidrar til endret havtemperatur, det er ikke CO2. ENSO -fenomenet påvirker ikke global temperatur varig, og vanligvis ser vi over tid en retur til normal temperatur. Likevel selger klimaindustrien varme utslag som menneskeskapt oppvarming fra fossile brensler, mens alle kalde utslag møtes med taushet eller beskrives som ekstremvær.
NOAA i USA modellerer sin nyeste ENSO status for SST (temperatur på havoverflaten), i figuren under, i en fersk analyse (30. januar).
Værstats norske januar-temperaturer
Med januar får vi en mild start på året i nordområdene, melder Værstat. I Vardø gleder befolkningen seg over tredje høyeste månedsmiddel for januar, med -1,3 grader. Bare i 1856 og 1925 har det vært noen tidels grader varmere i Vardø i januar. Men noen klar varmetrend i januartemperaturene finnes ikke.
Geir,
Noe som er svært interessant her, er den mikroskopiske El Ninjo til slutt i grafen, før vi nå også ser starten på en ny La Nina. Dette indikerer videre avkjøling.
Dessuten, det er stor usikkerhet om ENSO har en varig effekt på oppvarmingen. Dette kan muligens studeres ved å se på ENSO-dataene.
Hei,
Når jeg refererer til Klimarealistenes temperaturkurver for Januar 23, får jeg denne som motargument. Hva er forskjellen?
https://climate.nasa.gov/vital-signs/global-temperature/?fbclid=IwAR0LNsue9Uc6QNEGI_EZfOXWzBAIMkxyiv4W86bLQAiblperOxE_8wfPt8Q
mvh
Åge Gjerde
klimarealist
Det er betydelige forskjeller:
Først, UAH bruker som nesten alle andre, perioden 1990-2020 som refeanse, mens GISS bruker 1950-1980 som referanse, en kald referanse som får årene etterpå til å framstå som varmere.
UAH har et enhetlig datasett, hvor man måler overalt med samme metode i hele dataserien, mens GISS-dataene du viser til er bakkemålt, med betydelige innslag av urbane varmeøyer i byene og administrativ justering av eldre data, helt tilbake til 1880-årene. GISS-dataene inneholder også temperaturer over hav, som stort sett er tatt fra løse luften før 1975, iht Dr. Phil Jones ved East Anglia-universitetet.
Se her for detaljer(fanen global temperatur, quality class 3, avsnittet om temporær stabilitet, hvor tuklingen med dataene er vitenskapelig analysert.
https://www.climate4you.com/
Den enkle og korte forklaringen er at GISS-dataene blåser opp betydningen av oppvarming i forrige århundre, mens de skjuler at det ikke har vært signifikant oppvarming i dette århundret.
Åge Gjerde,
Dette er ren grafisk manipulasjon. For perioden 1980 – 2020 er diagrammet til GISS 2 x 2 cm. Diagrammet til UAH er 14.5 x 8 cm. På denne måten strekkes GISS-grafen vertikalt og krympes horisontalt.
For GISS er det en temperaturforskjell på ca. 0.65˚C fra 1980 til 2020. For UAH er forskjellen ca. 0.55˚C, kun 0.1˚C i forskjell. Og denne forskjellen blir da manipulert gjennom plottstørrelsen. Dette er et kjent triks. Det gjør at f.eks. NRK ikke tillater debattanter å bruke grafikk i debatter.
Til Åge Gjerde
Den viktigste forskjellen mellom UAH-målingene og GISS-målingene er at UAH viser temperaturen i nedre troposfære, mens GISS viser temperaturen på jordoverflata.
GISS-kurva er desuten for perioden 1880-2023 mens UAH-kurva er for perioden med satelittmåling 1979-2023. GISS-kurva dekker dermed ein 100 år lengre periode og blir nødvendigvis meire langstrakt.
For å komplisere det litt så fantes det knapt global utbredelse av offisielle bakke-termometere fra 1880 til 1921. Det var begynt å komme til noen fra 1891 til 1920. I hovedsak i USA, i Sentral-europa og Australia. For ikke å snakke om at det mangler data over hav, ca 70% av kloden er dekket av hav. Så bakketemperaturer har store mangler. Utbredelsen av termometer for tidligere tider kan man finne på ftp-server hos NOAA. Bakketemperaturer er vel fortsatt flittig kritisert jfr link/rapport under.
https://heartland.org/wp-content/uploads/documents/2022_Surface_Station_Report.pdf og
https://wattsupwiththat.com/2022/07/27/new-surface-stations-report-released-its-worse-than-we-thought/
Her er det gjordt et forsøk på å samle inn og vise klodens temperatur kontinuerlig:
Data: NOAA global METARs 2015-current –
NDBC global buoy reports 2015-current –
MADIS Mesonet Data, NOAA OMOs
https://temperature.global/