Vi har temperaturdata for januar fra UAH ved Dr. Spencer. Globalt satellittmålt temperaturavvik fra gjennomsnittlig temperatur (TLT) for januar viser med +0,26 o C et tydelig fall fra forrige måned. For tropene har vi det tredje kraftigste temperaturfallet over en periode på 470 måneder. Pausen eller opphøret i signifikant global oppvarming som er beskrevet i FNs klimapanels siste hovedrapport fra 2014 er fortsatt reell og den pågående La Niña har nå en kjølende effekt oppover i troposfæren. For mer informasjon om værfenomenet El Niño som hadde sin topp i februar 2016, se Klimanytt120. TLT-dataene er fra lavere troposfære.
UAH Data
UAH står for «University of Alabama Huntsville», som publiserer månedlig avvik fra et gjennomsnitt for perioden 1981-2010. Januar 2018 har med (+0,26 o C) gitt oss et kraftig fall fra verdien (+0,41 o C) forrige mnd. Nordlige halvkule er lite endret med 0,46 o C nå, fra 0,50 o C forrige mnd. Sydlige halvkule er 0,06 o C nå, ned fra 0,33 o C forrige mnd. Tropene som vi vanligvis ikke har vist til, har det tredje kraftigste temperaturfallet over en periode på 470 måneder, med en nedgang til – 0,12 o C fra 0,26 o C En detaljert forklaring på dataene i figuren er her.
UAH bruker data fra 3 satellitter (NOAA-18, NOAA-19, og den nyere Metop-B). Metop-B satellitten vedlikeholder sin egen bane slik at det for denne satellitten er behov for færre korrigeringer for en gradvis degradert bane.
La Niña varslet som helårsfenomen i 2018!
Dette fenomenet er normalt sterkest i desember måned, og man har til nå sett på den pågående La Niña som et svakt fenomen. Nå kommer det en jevn strøm av data som viser at det utvikler seg en sterkere effekt over lengre tid.(figuren).. La Nina manifesterer seg først ved kaldere vann på havoverflaten, noe som betyr at satellittene trenger lengre tid for å registrere effektene av La Nina. Med El Niño slår det ut raskere med vanndampens konveksjon som flytter energien fra hav til atmosfære. Dermed kan vi ikke vente å se de vesentligste utslagene fra denne La Nina i satellittmålt temperatur før senere, i løpet av første eller andre kvartal 2018.
Hvorfor er satellittmålt temperatur viktigst?
Mange spør seg hva man skal forholde seg til, satellittmålt eller bakkemålt temperatur? Her er det en skal huske på den opprinnelige alarmistiske påstanden: Våre utslipp av CO2 skulle forårsake kraftig global oppvarming i form av en større varmeflekk («hotspot») i troposfæren ved ekvator. For å få bekreftet at denne påstanden er gal, (bygd på hypotesen om den CO2-drevne globale oppvarming), så må man følge temperaturen i troposfæren, og ikke der det tilfeldigvis befinner seg termometre på bakken.
Siden satellittmålingene viser at hypotesen om den CO2-drevne globale oppvarming er feil (falsifisert), så ønsker de i IPCC-leiren å forholde seg til bakkemålt temperatur fra HadCRUT eller NOAA/NASA-Giss istedet. Figuren over til venstre (brukt av Dr. Christy i høringer i senatet i USA) viser den faktiske situasjonen, at avstanden er økende mellom observert temperatur fra UAH verifisert med værballonger med radiosonder, og på den andre siden IPCC_leirens klimamodeller og deres bratt stigende framskrivninger av temperatur.
Her er enda en av mange nye studier som bekrefter at modellene er feil, og at vi fortsatt er i en fase uten signifikant global oppvarming.
Hvordan er teknologien for satellittmålinger?
Satellittmålingene har ikke bare bedre geografisk dekning, men de dekker i særlig grad utilgjengelige områder i høyden og ikke minst i polare områder – alt der det er kaldest. Disse målingene gjøres oftere og med mer kontrollerbare metoder enn bakkemålinger.
Målingene baserer seg på mikrobølgemålinger for oksygen i atmosfæren. Målingene kalibreres mot høypresisjons platina termometre som igjen er kalibrert mot laboratoriestandarder før satellittene skytes opp. Dr. Roy Spencer forteller at nøyaktigheten ligger fra 0,01 til 0,1 grad. Leserne er sikkert også kjent med de noe mindre nøyaktige infrarøde febertermometre som måler temperaturen i øret med en oppløsning på 0,1 grad. At satellittmålingene gir representative og korrekte data bekreftes av at resultatene stemmer godt overens med måleresultater fra værballongene som er benyttet siden 1950-tallet. Det aller meste av oppvarmingen etter 1950 har uansett funnet sted etter at satelliittmålingene var godt etablert i 1979. Roy Spencer har en grundigere forklaring her.
I mars og april 2017 skrev Aaslid: «Året 2016 var (statistisk insignifikant) 0.02 o C varmere enn 1998 med sin +0.48 o C. Estimatet viser at 2016 måtte vært 0.10 o C varmere enn 1998 for å være signifikant forskjellig med et 95% konfidensintervall.»
Om man går de samme 18 år tilbake fra alle månedene i 2017 (og den ene i 2018) vil man se at temperaturen har økt SIGNIFIKANT (0.40 C varmere altså med god margin). Kilde er samme tallene det henvises til i artikkelen.
Olavsen, det blir feil å referere til enkelt år. Men legges temperaturen de siste 20 års snitt som basis, vil ytterligere Ninja temperaturfall med bare 0,15 grader, bekrefte pausen og fortsette å måle utflatingen de siste mer enn 20 år.. Dessuten trenger global temperatur ytterligere en økning på 1 grad for å komme opp til middelaldernivå, for 1000 år siden.
Lars Olav, da. Jeg påpeker at det er feil av Aaslid å bruke 18 års tidsperiode – tilfeldigvis fra en el-nino til en annen. Men da han konkluderer på den måten så får har da tåle å se hans logikk slå rett tilbake på ham. Jeg håper vi er ferdige med dette ordet signifikant nå
Trollingen er signifikant hver måned når Dr. Spencer kommer med sine tall. Trendskiftet rundt 1996 brukes av profesjonelle statistikere, så feilen er i tilfelle ikke min.
Enkelte her bør presisere om de også mener at tallene for tropene denne måned, hvor anomalien er negativ, er et bevis for CO2-drevet global oppvarming?
Du sier det ikke går vært signifikant oppvarming 1998-2016. Du definerer så hva som skal til for å kalle det signifikant. Det er helt sikkert riktig.
Da regnet jeg på det og kan da konstatere at etter 2016 har det vært signifikant oppvarming basert på en lik periode og din egen konklusjon.
Så trollingen om dette er det nok du som står for, Aaslid. Hver måned
Hver måned dere bare forholder dere til udliggeren UAH er det åpenbart at dere ikke er særlig interessert i en ærlig debatt.
Dere foretrakk RSS så lenge den var lavest. Så byttet UAH og RSS plass, og dere byttet til UAH. Hvorfor er ganske åpenbart.
UTH viser også signifikant økning, så det er sagt.
Jada. Men den er åpenbart utliggeren med ca 0,13C/tiår, mens både bakkeseriene og RSS ligger på ca 0,18-0,2C/tiår.
OHC øker også jevnt og trutt, mens havet stiger både grunnet termisk ekspansjon og issmelting.
Dette er ubehagelige sannheter for alle som ønsker at global oppvarming ikke skal skje, men det er definitivt ikke særlig realistisk å late som det ikke skjer.
Det spesielle her er at Aaslid hver måned peker på UAH og sier at temperaturen ikke øker. Selv om tallene og siden han henviser til forteller det motsatte.
Du har ikke fått med deg poenget. Siden utflatingen fra 1996 til 2012 har temperaturen i den lavere troposfære øket etter værfenomenet El Nino. Men om denne solbaserte økningen stagnerer og ingen økende temperatur, vil pausen siden 1996 gjelde. Da kan ingen global klima forandring tilskrives menneskelig aktivitet i form av kull og oljebrenning. Det gjenstår derfor i de neste ti-år om observasjoner vil avskrive eller bekrefte sannsynlighet for menneskelig aktivitet, som del av temperaturøkningen etter den varme middelalder og vikingtid. Og deretter varmere etter den Lille istid om lag 1600 – 1850 tallet med lav sol aktivitet.
Har du virkelig ikke fått med deg at UAHs temperaturer har gått ned de siste to årene?
Har du virkelig ikke fått med dag at for to år siden opplevde vi en el nino? Dette blir for dumt, Aaslid
Dette er tøvete, Nilsen. VI bruker UAH siden de er først ute med tallene for neste måned og har gjort dette konsekvent i mer enn to år nå. En debatt om hvem som var lavest av UAH og RSS lengre tilbake i tid er temmelig uinteressant.
Ok, så hvorfor henviser dere aldri til RSS da?
Det er et stort sprik mellom satelittmålingene nå, samtidig som dere argumenterer for hvorfor satelittmålingene er de beste. er ikke det vesentlig for dere?
PS: Var RSS først ute da dere brukte den serien?
Hei,
Hvor ble det av spørsmålet mitt ang. tre ganger større temperaturøkning i UAH-dataene sammenliknet med de utvalgte dataene som vises i plottet med snitt av simuleringe? Det var kun et spørsmål og ingen trolling eller usakeligheter.
(Moderator: Vi satte sluttstrek for din trolling med UAH-temperaturene ifjor, i god tid før årets slutt. Det betyr sletting.)
(Moderator: Vennligst ikke mat trollene, når det kommer kommentarer som åpenbart ikke hører hjemme i den enkelte debatt-tråden).
Mener du den øvre grafen av tre i artikkelen viser høyere data enn den nedre, tar du feil Alf. Den øvre viser flere målinger per år, mens den nedre har kun en dott per år. Blå er ballongmåling og grønn er et snitt av to satellitter. Om vi ser bort fra 2010 som er noe høyere i øvre graf, er faktisk snittet (en dott per år) i den nedre grafen en aning høyere enn den røde gjennomsnittstreken i øvre UAH-graf.
Det er mulig du ikke mener dette som trolling, men det virker i alle fall som om du insinuerer noe.
Men det er mulig jeg ikke forsto eller misforsto spørsmålet, i så fall beklager jeg innblandingen.
Hva jeg påstår er lett å se om du forstørrer grafene.
Det er sant jeg så først å fremst på målingene etter 2000 og ikke før. Da ser jeg at 8 dotter (år) var over streken som viser 0,2 c, mens den røde gjennomsnittstreken i øvre graf kun er over ved 2 år.
Den nedre grafen går forøvrig kun til 2014.
Man må la seg forundre over at KR så lett tyr til «trolling» som argument når Lackner kommer med relevante spørsmål, samtidig som et av hoved-innleggene omhandler ytringsfrihetens kår.
Ankjærs kommentar får stå «unsnippet», til tross for at han avslører at han ikke har forstått at det er forskjellig baselinje i de to figurene, og dermed neppe kan sies å bidra konstruktivt.
Hadde det ikke vært bedre å forklare forskjellen mellom de to figurene? For svaret er rett fram: Det er to ulike datasett. Den øverste vises UAH’s TLT datasett for nedre troposfære, mens den nederste viser UAH’s TMT datasett for «midlere troposfære» (samt en utdatert versjon av RSS’ TMT datasett).
Er problemet at man da må begynne å ta noen forbehold? For TMT har atskillig bidrag fra stratosfæren, som har en helt annen temperatur-utvikling. Så da blir spørsmålet: Har Christy mikset inn stratosfæren på samme måte i simuleringene? Jeg har søkt gjennom hans rapport uten å finne klart svar. Ordet strato gir ingen treff i hans rapport.
Og da må man spørre: Sammenlikner Christie epler og appelsiner? Det kunne jo forklare at avviket er å mye større enn det andre finner, se f.eks. Berkeley Earth.
Se forøvrig Gavin Smith’s diskusjon av Christies figurer.
Raaen, vi blir tydeligvis ikke enige om hva som er relevant og hva som er irrelevant.
De to figurene du viser til er lagd for to ulike formål, den øverste viser observasjonene av temperatur i lavere atmosfære. Den nederste er en sammenstilling av observasjoner fra både værballonger med radiosonder og satelittmålinger sammenlignet med klimamodellene de benytter i IPCC-leiren. Nederste figur er lagd for en høring i senatet i USA, og skal illustrere hovedpoengene i denne delen av debatten:
1: Det er en betydelig forskjell mellom observasjonene og klimamodellene.
2: Denne forskjellen er økende, år for år.
Det blir derfor meningsløst å holde på slik du gjør.
I den forbindelse gjør jeg oppmerksom på at både Christy og Spencer er høyt kvalifiserte, prisbelønte for banebrytende forskningsinnsats, mens Schmidt som du setter din lit til, ikke skjønte noe av fysikkstudiet (ifølge hva han selv har sagt/skrevet), og derfor gikk rett inn i den politisk korrekte klimaforskning hvor kravene var lave. Dersom du velger å stole på Gavin A Schmidt (merk hvordan etternavnet staves) og hans kannestøperier på propagandanettstedet Real Climate, så har du et problem med din kildekritikk.
Det burde være mulig å forstå at en innrømmelse av de faktiske forhold fra miljøene som sysselsetter seg med klimamodellering, vil føre til en omfattende arbeidsledighet i nevnte modelleringsmiljøer. Og at det av denne grunn blir foretatt en mengde kreative krumspring for å unngå å bli tvunget til en slik innrømmelse.
Men som sagt før, hver sin smak.
«1: Det er en betydelig forskjell mellom observasjonene og klimamodellene.
2: Denne forskjellen er økende, år for år.»
Er det riktig? Se https://www.researchgate.net/publication/264348479_Well-estimated_global_surface_warming_in_climate_projections_selected_for_ENSO_phase
«Schmidt som du setter din lit til, ikke skjønte noe av fysikkstudiet (ifølge hva han selv har sagt/skrevet), og derfor gikk rett inn i den politisk korrekte klimaforskning hvor kravene var lave. Dersom du velger å stole på Gavin A Schmidt (merk hvordan etternavnet staves) og hans kannestøperier på propagandanettstedet Real Climate, så har du et problem med din kildekritikk.»
Dette er som vanlig bare tull fra Aaslid, men la oss allikevel se litt nærmere på alle disse påstandene. Schmidt har en BA i matematikk fra Oxford. Christy har en BA i matematikk fra California State University. Er det lavere krav på Oxford enn California State University Aaslid? Fryktelig tåpelig «argument».
«Propgandanettstedet Real Climate» er helt i tråd med f.eks. NASAs og CalTechs Jet Propulsion Labratory. Men disse driver også med propaganda? Nok et tåpelig «argument».
Du har tydeligvis ikke skjønt at i den seriøse delen av klimadebatten aksepterer man både temperaturpausen etter 1996 og det faktum at det er en stor og økende ulikhet mellom modellene og observasjonene. Takk for at du klargjør at du ikke befinner deg i denne delen av debatten. Østensen.
En nærmere titt på lenken din, Østensen: Som argument for at det ikke er en stor og økende forskjell mellom modellene og atmosfæriske observasjoner, viser du til en studie med forfatterne Oreskes og Lewandowsky???
Samt en oceanograf, som har sin spisskompetanse betydelig lavere nede enn i atmosfæren, samt en klimatolog som «His research focuses on the development and use of climate information for societal applications.»
Og kom gjerne med flere detaljer angående Schmidts kompetanse på atmosfærisk fysikk. Matematikk er ikke helt det samme, men det var du muligens ikke klar over?
Med andre ord klarer du ikke å komme med ett eneste fornuftig argument. Hvis du ikke har noe som helst fornuftig å komme med bør du kanskje ikke si noe i det hele tatt.
Hvordan definerer Aaslid og KR den «seriøse delen av klimadebatten»?
De som er enig med KR?
Apropos «pausen»:
«Between about 1998 and 2012, a time that coincided with political negotiations for preventing climate change, the surface of Earth seemed hardly to warm. This phenomenon, often termed the ‘global warming hiatus’, caused doubt in the public mind about how well anthropogenic climate change and natural variability are understood. [ ] Combined with stronger recent warming trends in newer datasets, we are now more confident than ever that human influence is dominant in long-term warming.»
https://www.nature.com/articles/nature22315
Men i mangel på saklige argumenter vil vel Aaslid angripe forfatterne av denne studien også…
Lars. Når det gjelder studier som konstaterer Hiatus frem til 2012, men likevel forklarer at nye datasett bekrefter menneskelig årsak til oppvarming, er denne konklusjonen uten grunnlag. Spesielt siden den lille oppvarmingen etter 2012 og frem til nå er forårsaket av værfenomenet El Nino. Slike useriøse studier er fremsatt, som sikre fakta av alarmist industrien. resirkulert og gjentatt, selv om normalt vitenskapelige grunnlag ikke er tilstede. Løgner om surere hav, siste tiders orkaner og klima skadede korallrev ved Australia er og eksempler på skremsel alarmer, som tilskrives innbilte klima forandringer, til tross for en vedvarende pause siden 1996.
Øystein. El Nino effekt i 1996? Men om UHA målingene med El Ninos i 1998 og 2016, kan man vel ta en Østensen eller Forfang fornektelse av virkelige observasjoner, blandet med tvilsomme studier og resirkulerte falske alarmer om isfri Arktisk, vann over bryggen i Bergen. Å fornekte pausen IPCC-proklamerte, og fortsettelsen til dags dato, med unntak av en ikke menneskepåvirket El Nino effekt. Samt sannsynlig fortsettelse av pausen, vil smadre det politiske CO2 hypotesen med null oppvarming de siste 30 år. Hvis ikke juksekulturen kan finjustere tidligere varme målinger ned og de senere opp ytterligere? Men det er vel ikke mer å gå på i denne jukseøvelsen.
Nei, Lars Olav. KR-helten Spencer skriver: «The linear temperature trend of the global average lower tropospheric temperature anomalies from January 1979 through January 2018 remains at +0.13 C/decade.» (ALLE andre målinger gir mye høyere oppvarming.)
Denne oppvarmingen er ikke et resultat av El Ninjo (eller andre «naturlige variasjoner»). Les denne artikkelen veldig nøye (da vil du lære fryktelig mye): http://www.latimes.com/science/sciencenow/la-sci-sn-global-warming-hiatus-20170503-htmlstory.html
Lars.Har lest linken du viser til. Ikke imponert av forfatterskapet som har sitt levebrød, høye gasjer, prestisje i forskningsmiljøer og samlet bruker 100 vis av milliarder kroner årlig til tiltak, «forskning» og publikasjoner for å bevise CO2 hypotesen. Vi får se når El Nino effekten avtar og om temperaturen stabiliserer seg på hiatus nivå fra 1996 til 2012. Når menneskeskapt CO2 i luften er 16 av 400 ppm, skjønner alle at det ikke kan ha noen effekt på klimaet på jorden. Det er nok varierende solaktivitet og solinnstråling betinget av varierende skydekke, som er årsak til den svake og gunstige oppvarmingen etter Lille Istid. Uansett hvordan klimaalarmist industrien vrir og vrenger på dette, og trikser med naturlovene..
Den siste El Ninjoen startet ikke i 2012.
Hei Lars. Du har rett i det angående El Nino starten. Men siden det tropiske hav er selve varmeovnen på jorden, er varmere hav grunnet mer solinnstråling og mindre skyer en sannsynlig medvirkende årsak til varmere fra 2012 til toppen i 2016.
Bortsett fra at solinnstrålingen har vært svakt synkende siden målingene startet for rundt 40 år siden.
Men El Nino er et resultat av kraftig direkte sol innstråling i det tropiske Stillehavet, og da er det vel ingen annen årsak enn mindre skydannelser som er årsak til dette. Dessuten er oppvarmingen av havet styrt av direkte solstråler og ikke CO2. Denne solinnstrålingen skaper vær og varmetransport ved havstrømmer og luftmassetransport mot polene. Som Dr. Wille Soon sier. CO2 teorien er: «Garbage in and gospel out». Soon Oslo foredrag publiseres på Klimarealistenes Facebook side etter hvert.
Christy har forresten en «Master of Divinity» (!). Hvordan står det til med den vitenskapelige troverdigheten til Bibelen Aaslid?
Jeg beklager at jeg var litt skjødesløs med navnet til Schmidt, og takker for den grundige presiseringen!
Jeg reiste et spørsmål: Hvordan kan vi være trygge på at vertikalfølsomheten for modellene er den samme som for målingene? Er begge like mye påvirket av avkjøling av statosfæren?
Jeg tar mangelen på svar (og de intense besvergelsene) som et tegn på at heller ikke KR har funnet at Christy har presisert dette.
Jeg har forøvrig ikke sagt at man skal «stole» på Schmidt – det jeg anbefaler er at man ser på argumentene og prøver gjøre seg opp en mening selv om hvor substansen ligger.
Tja, RSS stemmer jo bra med modellene og bakkeseriene.
Det kan jo være UAH det er noe galt med. Den er jo utliggeren i feltet.
Christy har minst to vitnemål i kongressen om saken, 8/12-2015 og 2/2-2016, med figurer som likner, men ikke er identisk med, figuren KR viser.
I 2016 vitnemålet sier han klart at satellitt-dataene er en kombinasjon av UAH, RSS og NOAA – det gjelder da RSS versjon 3.3. (Som jo var greit tidlig i 2016; men det er mindre greit å repetere figuren hver måned nå uten å nevne at RSS ikke lenger anbefaler datasettet.)
Så dette går dypere enn avviket mellom UAH og RSS.
Leser man så Christy’s vitnemål, ser man at han sier «I was able to access 102 CMIP-5 rcp4.5 (representative concentration pathways) climate model simulations of the atmospheric temperatures for the tropospheric layer and generate bulk temperatures from the models for an apples-to-apples comparison with the observations from satellites and balloons.»
Dette må da bety at Christy har hentet ut data for troposfæren, som han så sammenlikner med TMT-dataene fra satellitene. Han sier ingenting om at han han gjør nødvendige grep for å korrigere for at TMT er påvirket av den kjølende stratosfæren. Det er dermed ikke godtgjort at dette er en epler til epler sammenlikning.
TMT dataene Christy viser, har en økning på beskjedne 0,2 grader på 35 år. Ser man på RSS TTT v4, som inneholder en korreksjon for stratosfærekjølingen, finner man over 0,6 grader på 35 år. En sammenlikning av RRS TTT 4.0 med Christy’s modell-kurve (som han tydelig sier er for troposfæren) gir altså vesentlig mindre avvik!
CO2 økte fra 1979 til 2014 fra ca 335 ppm til 400 ppm. Antatt likevekts klimafølsomhet på 3 grader for dobling av CO2, svarer dette til rundt 0,76 grader. Dette stemmer rimelig med simuleringene Christy viser, noe som underbygger at dette er troposfære-data.
Alt i alt er det vanskelig å se at Christy eller KR har dokumentert at figuren er «epler med epler» sammenlikning, og figuren bør derfor ses på med stor skepsis.
CO2 klimafølsomheten er beregnet til ca 3,7W/m2, noe som tilsvarer ca 1 grad ved en dobling fra nivået i 1750 (ca 280 ppm). De 3 gradene du referer til er basert på positive tilbakekoplingsmekanismer som ikke er bevist eller tallfestet. Disse varierer fra 2-4.5 grader i følge IPCC. Men dette er bare anslag og er ikke vitenskapelig målt og tallfestet. De eksisterer kun i datamodellene. Til disse kan tallfestes ved hjelp av aktuelle målinger hare de ingen reell vitenskapelig verdi.
Pedersen angir dette korrekt, men jeg kan utfylle med at forsterkningseffekten fra økt vanndampmengde lagt inn i modellene er høyst feilaktig. Det måles mindre vanndamp over 10-år i de atmosfærelag IPCC-modellene beregner forsterkning. Det er en faktisk negativ forsterkning.
Det er mye som ikke …snip (Moderator: minner om at debatt om moderering er off-topic)
En følge av at Lackners kommentarer ofte kuttes, er at jeg får ikke noe inntrykk av hvorvidt det som han mener er fornuftig eller tull. Dessuten dersom Lackners meninger ikke holder vann, så synes jeg at leserne får avgjøre selv hvorvidt hans meninger og andres holder vann eller ikke.
(Moderator: Lackners kommentarer kan leses, omigjen og omigjen under de fleste månedlige oppslag om UAH-temperatur, inntil sluttstrek ble satt. Det er derfor bare gjentakelsene som ble stanset)
OK Lemvik. Noe flink med matematikk og statistikk er jeg ikke. Du får rett i denne omgang.