Global temperatur for november

Vi har temperaturdata for november måned fra UAH. Globalt satellittmålt temperaturavvik fra gjennomsnittlig temperatur (TLT) for november viser liten endring. For mer informasjon om værfenomenet El Nino, se KN120. TLT-dataene er fra lavere troposfære.

uah_lt_1979_thru_november_2016_v6-550x318UAH Data
UAH står for University of Alabama Huntsville, som publiserer månedlig avvik fra et gjennomsnitt for perioden 1981-2010. November 2016 har med (+0,45 o C) gitt oss lite variasjon i flere måneder (+0,44 o C i september og +0,41 o C i oktober, på veien fra El Nino til La Nina. Ekspertene er ikke entydige i varslene for når vi går over i en La Nina. Nordlige halvkule er noe kjøligere fra forrige måneder (fra 0,49 oC i september og 0,42 i oktober, til 0,41 oC i november), mens sydlige halvkule har økt (fra 0,39 o C for sept/okt til 0,50 C i november). (Klikk i figuren for å se en større versjon).

uah-v6-lt-with-2016-projection-3-550x330Blir 2016 det varmeste året?
Dr. Spencer ser på om 2016 blir det varmeste året etter at satelittmålingene gav pålitelige data fra 1979. Gitt den måleusikkerheten som foreligger, så er det nå usannsynlig at verdien vi får for 2016 vil vise en statistisk signifikant forskjell fra 1998. Dette gjelder også for det ikke usannsynlige tilfellet at 2016 ender opp med en temperatur 0,03 til 0,04 graders over satellittmålt temperatur for 1998. Som vist tidligere denne uken er det stor forskjell på temperatur over land og over hav.

Øvrige målesett for temperatur i november er gjengitt her på WUWT av Walter Dnes, med lenker videre til de enkelte aktørenes publiserte data. Her er det verdt å merke seg at GISS har data fra termometre som “dekker” mindre enn 15% av kloden i et svært grovmasket nett, for de øvrige 85% finnes ingen målinger.

Du finner mye mer informasjon om global temperatur på climate4you, som er administrert av professor Ole Humlum, medlem av Klimarealistenes Vitenskapelige Råd.


Støtt oss ved å dele:

9 kommentarer

  1. Grafene dere viser til her er kun et mål på temperaturen i troposfæren. Det er i og for seg viktig det også men ser du på statistikk over overflatetemperatur så havner 1998 nede på en 7.plass med 15 av 17 rekorder siden år 2000. 2016 føyer seg inn i rekken, og vil være varmere enn 1998 basert på overflatetemperatur.

    Som grafene deres også viser vil vi trenge en unormalt kald desember for at ikke 2016 skal bli det varmeste året etter deres modeller også.

    http://www.climatecentral.org/gallery/graphics/the-10-hottest-years-on-record

    http://climate.nasa.gov/news/2519/the-last-three-octobers-are-the-warmest-on-record/

    http://climate.nasa.gov/vital-signs/global-temperature/

  2. Hvorfor er det satellittmålt temperatur som er viktigst?

    Man skal huske på den opprinnelige alarmistiske påstanden: Våre utslipp av CO2 skulle forårsake kraftig global oppvarming i form av en større varmeflekk (“hotspot”i troposfæren ved ekvator. For å få bekreftet at denne påstanden (altså, hypotesen om den CO2-drevne globale oppvarming) er gal, så må man følge temperaturen i troposfæren, og ikke der det tilfeldigvis befinner seg termometre på bakken.

    Satellittmålingene er mer presise og gjøres oftere og med mer kontrollerbare metoder enn bakkemålinger. Værballonger og GPS-målinger bekrefter tallene.

    For de som er interessert i været der de bor, er det selvsagt det lokale termometeret som er viktigst. Men dette termometeret er satt opp for å gi deg værdata, ikke for å identifisere lange klimatiske trender.

    Målingene i troposfæren og på bakken måler ikke det samme, og for sistnevnte er de to største utfordringene at man ikke er i nærheten av å ha tilstrekkelig med termometre for å måle gjennomsnittlig global temperatur, en verdi som langt på vei er verdiløs fordi klimaet bestemmes av regionale forhold.

    Målingene gjort på bakken blir systematisk etterjustert, slik at den temperaturrekorden fra f.eks NASA-Giss som du leser om, i løpet av de neste 12 månedene vil vise opptil 12 ulike verdier. Bare en av disse kan være riktig. NASA-Giss har ca 600 globale soner med termometre, de ønsker seg nesten 3000 soner for å kunne beregne global gj.sn. temperatur og må derfor konstruere resten av dataene.
    I praksis utgjør justeringene til NASA-Giss administrativt menneskeskapt oppvarming fordi man ustanselig endrer på fortidens temperatur.
    http://www.geoforskning.no/blogg/item/administrativt-menneskeskapt-klimaendring

    • Beskrivelsen som her gis av den troposfæriske “hot spot” er i beste fall upresis.

      Temperaturen i troposfæren styres primært av luftsirkulasjon (konveksjon): varm luft stiger opp.

      Temperaturen er “forankret” til overflatemperaturen – det er der solenergien i hovedsak absorberes – og faller så oppover. I tropene er luften gjennomgående mettet med vanndamp, så det er den såkalte “fuktige adiabat” som kommer inn. Den “fuktige adiabat” er temperatur-avhengig – når det blir varmere faller temperaturen litt saktere av oppover. Dette fører til at man forventer en noe høyere temperaturøkning oppe i troposfæren enn ved bakken. Men siden temperaturen så langt har økt lite ved bakken, er det en liten effekt som er vanskelig å observere.

      Dette er altså ingen “signatur” for CO2 – om solens intensitet øker slik at bakketemperaturen øker forventer man det akkurat samme.

      Her kan man se Carl Mears fra RSS diskutere dette: http://www.climatedialogue.org/the-missing-tropical-hot-spot/

      Det er verdt å merke seg at “hot spot” ikke er særlig varm – det blir fort kuldegrader der oppe. Men temperaturen er altså forventet å stige ørlite mer enn ved overflaten.

      Når de “mer presise” og “kontrollerbare” satelittmålingene framheves, kan det være verdt å sammenlikne de to framste datasettene, som begge baserer seg på nøyaktig samme satelitter/rådata.

      Fra september til oktober falt UAH beta 6 over land med 0.23 grader, mens RSS 3.3 over land falt med hele 0.61 grader.
      Det var det siste tallet som var grunnlaget for “Global temperatur ned som en stein i oktober”. Men glemte visst å sjekke hva UAH sa for samme tidsrom.

      Carl Mears sier forøvrig: ” …. A similar, but stronger case can be made using surface temperature datasets, which I consider to be more reliable than satellite datasets (they certainly agree with each other better than the various satellite datasets do!)”

        • Mitt innlegg tok ikke stilling til eksistensen av “hot spot” – jeg uttaler meg nødig med sikkerhet om ting som ikke er avklart.

          Jfr Mears’ konklusjon: “Taken as a whole, the errors in the measured tropospheric data are too great to either prove or disprove the existence of the tropospheric hotspot. Some datasets are consistent (or even in good agreement) with the predicted values for the hotspot, while others are not. Some datasets even show the upper troposphere warming less rapidly than the surface.

          Mitt poeng var at “hot spot” ikke er en signatur på CO2 – den er knyttet til oppvarming av overflaten uansett årsak – totalt i strid med det Tuvnes hevder.

          En annen sak er at det kan være en indirekte sammenheng – hvis elementær atmosfærefysikk (“Moist adiabat”) og klimamodellene viser en “hot spot” som ikke observeres (men det vet vi ikke ennå, om vi skal tro Mears) er det et tegn på mangler i klimamodellene (og det er jo udiskutabelt – klima­­modeller vil alltid ha usikkerheter). Men ingen kan vel si hvilken vei – på lang sikt – dette slår ut.

  3. Det er (Moderator: snip, slettet grunnet grove brudd på debattreglene. Dette er også en advarsel, gjentatt trolling fører til utestengelse)

  4. Det var veldig overraskende for meg at dere slettet min siste kommentar, da den hverken gikk på person eller brukte uhøvisk språk. Kommentaren omhandlet kun hvordan man kan analysere data og resultater derav. Dette er hva dere selv har sagt ang. sensur av kommentarer.

    “Kommentarfeltet er aldri stengt, og det er ingen debattsensur, kun en automatisk filtering som holder igjen kommentarer med uhøvisk språk i påvente av manuell klarering. En sjelden gang må uhøviske kommentarer fjernes, og kommentarer til disse fjernes da også.
    Nettsiden har automatiske oppdateringer av nye WordPress-versjoner, og avhengig av hvor ofte brukernes nettleserne oppdaterer, kan det oppstå tekniske problemer.”

    Dette er andre gang det skjer at mine innspill forsvinner.

    Kan dere kontakte meg pr. epost å forklare meg akkurat hva som var uakseptabelt? Jeg vil gjerne holde meg innenfor debattreglene.

    • Les debattreglene og sørg for å være mest mulig relevant. For eksempel er det godt kjent at satellittene og NASA/Giss ikke måler det samme mht global temperatur, så tallene er slett ikke sammenlignbare.

      Det er godt kjent at eldre temperaturdata fra NASA/Giss justeres i ettertid, at disse justeringene fullstendig mangler faglig begrunnelse og at de skaper en kunstig oppvarming som ikke eksisterer i rådataene. Faglig har enkelte aktivister ved NASA-Giss opptrådt så tvilsomt at det nå er på gang en større opprydning.

      Å prøve å hvitvaske disse forholdene ved å spre flere usannheter er ikke noe som hører hjemme i en seriøs debatt hos oss.

      Med vennlig hilsen
      Geir Aaslid

      • Takk for svar!
        Jeg har nå lest debattreglene, og ønsker fortsatt å følge dem.

        Jeg er enig i at metodene ikke er like, og at én metode muligens er mer sikker enn den andre. Men det er lite relevant så lenge metodene, innenfor måleusikkerhet, kommer frem til samme trend. Analyse av UAH sine globale temperatur gir altså en gjennomsnittlig økning i hele perioden (1978-2016) lik 0,124 grader C pr. dekade, eller ca. 0,6 grader C økning siste femti år. Følgelig bekrefter UAH sine data komfort for å tro at temperaturen har steget og fortsatt stiger, selvfølgelig med variasjoner fra år til år og også variasjon over flere år. Det er vanskelig for meg å være mer relevant ift. datasettene som diskuteres enn dette.

Kommentarer er stengt.