Temperaturdata for februar fra UAH ved Dr. Roy Spencer. Globalt satellittmålt temperaturavvik fra gjennomsnittlig temperatur i perioden 1990-2020 (TLT) korrigerer litt opp i februar til 0,08 o C, fra –0,04 o C i januar, ved starten på det syvende året med global nedkjøling.
UAH har temperaturdata fra troposfæren
UAH står for «University of Alabama Huntsville», de bruker data fra NASAs satelitter og publiserer månedlig avvik fra et gjennomsnitt av global temperatur for referanseperioden 1991-2020. Dette er ett av fem globale datasett for temperatur, det dekker 99 % av klodens overflate og er av mange regnet for datasettet med høyest kvalitet. Februar 2023 korrigerer noe opp til 0,08 o C, fra forrige måneds –0,04 o.
- Nordlige halvkule opp til 0,17 o C, fra 0,05 o C forrige mnd.
- Sydlige halvkule opp til 0,00 o C, fra -0,14 o C forrige mnd.
- Tropene klart opp til -0,11 o C, fra -0,38 o C forrige mnd.
- USA48 kraftig opp til 0,68 o C, fra 0,12 o C forrige mnd.
- Arktis ned til -0,24 o C, fra -0,12 o C forrige mnd.
- Australia klart opp til -0,12 o C, fra -0,50 o C forrige mnd.
Dataene her er fra lavere troposfære (du kan se UAH-temperatur for hver måned siden 1979 her), men interesserte finner data hos UAH også for Mid-troposfæren, tropopausen og lavere stratosfære. . Vi viser til januar måned (2019) for informasjon om hvordan FNs klimapanel redefinerer beregning av klima. For mer informasjon om værfenomenet ENSO (El Niño og La Niña) som kan gi klare utslag på den enkelte måned, se Klimanytt120.
ENSO-varsler
ENSO står for «El Niño Southern Oscillation» og består av to faser av den betydeligste havstrømmen på vår klode, et værfenomen i Stillehavet som gir varmeutveksling mellom hav og atmosfære; El Niño (avvik over 0,5 C) hvor varmt overflatevann avgir varme til atmosfæren med vanndampens konveksjon, og La Niña (avvik under -0,5 C) hvor kaldere overflatevann bidrar til lavere atmosfærisk temperatur. Det er solinnstrålingen og jordvarme nedenifra som bidrar til endret havtemperatur, det er ikke CO2. ENSO -fenomenet påvirker ikke global temperatur varig, og vanligvis ser vi over tid en retur til normal temperatur. Likevel selger klimaindustrien varme utslag som menneskeskapt oppvarming fra fossile brensler, mens alle kalde utslag møtes med taushet eller beskrives som ekstremvær.
NOAA i USA modellerer sin nyeste ENSO status for SST (temperatur på havoverflaten), i figuren under, i en fersk analyse (27. februar).
Værstats norske februar-temperaturer
Værstat melder at det milde vinterværet fra januar fortsatt i februar i store deler av landet, og gjør oppmerksom på at prognosene peker på en kjøling mars måned. Værstat finner normal temperatur i februar uten noen tegn til en pågående temperaturøkning, med ett unntak.
I Vardø har 10 års middel vist en økende trend i februar måned siden sent på 1980-tallet, etter å ha ligget på gjennomsnittet i de foregående 90 årene.
USA får nye kulderekorder
Både i California og i Nordøst opplever befolkningen kraftige vinterstormer, med nedbørsrekorder og ikke minst kulderekorder. San Francisco opplevde 24.februar rekordkulde med 39 F, den forrige kulderekorden på 40F ble satt for 132 år siden, i 1889! Også følgende dager ble gamle rekorder slått i San Francisco.
Steder som Los Angeles og Mallorca opplever kraftig snøvær for første gang på 60 år, også New York opplevde nylig vinterens kraftigste snøfall, mens asosiale medier som BBC påstår at slik kulde er ekstremvær forårsaket av menneskeskapte klimaendringer. Kjølig vær skal fortsette både i Nordamerika og Europa til midten av mars.
Klimakirken har kjørt hardt på at vi har en lineær økning i global temperatur som skal fortsette mot 2100 og da skal jo det knapt være mulig å oppleve snøvær på sydlige breddegrader og på samme tid sette nye kulderekorder på stasjoner som har målinger tilbake til det nittende århundre.
Klimaendringer er langsiktige, og man jobber med hvertfall trettiårsperspektiver. Å velge ut syv år fordi det passer sin konklusjon er dårlig praksis noen vil kalle det uhederlig.
Det er en soleklar økende trend i datasettet. Både de lokale toppunktene og bunnpu ktene blir varmere og varmere om vi sammenligner midtpunktet mellom første topp- og bunnpunkt med siste, ser vi at tempersturen hsr økt ca 0,5°C siden 1979. Når temperaturen stiger, trass, litt opp og ned, er det litt merkelig å snakke om global nedkjøling
Petter Antonsen,
Her er overflatetemperatur hentet fra samme kilde, dr. Roy Spencer:
https://wattsupwiththat.com/uah-version-6/
Ingen temperaturendring i perioden 2005 – 2022. Det er muligens ikke lenge før IPCC rapporterer om en ny «The hiatus».
På UAH-grafen til Spencer, vist i dette KR-oppslaget ser det ut til å være en begynnende El Ninjo, etter en svak La Nina. På denne ENSO-indeksen peker pila trygt på La Nina, selv om teksten antyder at den er på veg ned:
http://www.bom.gov.au/climate/enso/outlook/
Det ser litt uavklart ut i øyeblikket, men temperaturen er stadig uendret.
Overflatetemperaturen vist er fra CRN som er et begrenset antall høykvalitets målestasjoner fra USA.
Her er en twittertråd fra 2019 der Zeke Hausfather diskuterer kurven.
Hans poenger er:
* Man venter mye støy når man bare tar med 2% av klodens areal
* Dataene viser økende temperatur (men økningen er ikke statistisk signifikant).
* CRN dataene er svært konsistente med NOAA’s data som går lenger tilbake i tid, og som viser en statistisk signifikant økning siden 1970.
Det korrekte spørsmålet blir derfor om man kan bruke CRN dataene til, statistisk signifikant, å forkaste en hypotese om at denne økningen har fortsatt etter 2005.
Det kan man ikke, og dermed blir det feil å konkludere at det ikke er temperaturendring siden 2005.
Temperaturendringen i perioden 2005 – 2022 er klar som dagen. Samme kilde. Trenden er 0,2 grader per tiår i perioden.
https://imgur.com/Z01Fztx
Ja, klimaendringer er langsiktige, og det er derfor alle kjente data viser nedkjøling over de siste 1000 år, eller for den saks skyld, nedkjøling over de siste 50 millioner år.
I moderne tid har vi følgende forhold:
Folland et al (2018) deler utviklingen fra 1896 inn i tre kalde og to varme faser, med klar oppvarming bare i 50 av de siste 125 år: «We divide the instrumental record into five periods, three exhibiting GST slowdowns or actual cooling (1896–1910, 1941–1975 (The Grand Hiatus), and 1998–2013 and its subperiods 2001–2010 and 2001–2013) and two strong warming periods (1911–1940 and 1976–1997).»
Hver av disse fasene er fulgt av et trendskifte, og det klareste av disse finner vi i 1998 ifølge IPCC, hvor klar oppvarming er avløst av en trendløs periode: WG1AR5, kap 11, side 1010: «It may also be compared with recent rates in the observational record (e.g., ~0.26°C per decade for 1984–1998 and ~0.04°C per decade for hiatus period 1998–2012».
Også uavhengige analytikere bekrefter trendskiftet: Ross McKitrick i sin fagfellevurderte analyse: «…there is now a trendless interval of 19 years duration at the end of the HadCRUT4 surface temperature series, and of 16 – 26 years in the lower troposphere.» Hos McKitrick finner man også opplysningen at IPCC-trenden etter 1998 ikke er signifikant. Den er altså mest sannsynlig støy.
Det mest interessante med UAH-dataene er at de dekker 99 % av kloden, og at de fra 2004 kan suppleres med havtemperaturdata av tilsvarende kvalitet fra ARGO-bøyene. Som kjent er det havet som har nok masse til å lagre energien som trengs for å sette temperaturtrenden for kloden i varm eller kald retning, jfr synlig effekt av El Nino i 2015, og La Nina fra 2017 i UAHs datasett. Atmosfæren har ikke masse av betydning for å påvirke tilsvarende. IPCC-leiren vil selvfølgelig ikke snakke om havtemperatur, for den kan man ikke skremme med, den viser ingen signifikant økning etter 2004.
IPCCs Hiatusperiode fra 1998 fortsetter altså hvis vi ser samlet på de seneste 25 årene, bare forstyrret av en fartsdump fra El Nino i 2015-16. Det interessante å er hvor lang tid det vil ta før statistisk analyse fastslår at 25-års hiatus vil bli avløst av enten ny nedkjøling iht solfysikere og andre, eller av ny oppvarming iht troende tilhengere av CO2-hypotesen i IPCC-leiren.
James Hansen erklært global oppvarming i 1988, med til da stigning i bare noen få år, siden 1979. IPCC ble dannet samme år, slik at verdens land kunne begynne å utforme klimapolitikk. Dumt for vitenskapen, og ondskapsfullt mot hele menneskeheten.
Hva skal til for at FN og IPCC innser at de har tatt fullstendig feil:
1. Manglende dokumentasjon for menneskeskapte klimaendringer som følge av utslipp av fossilt CO2?
2. Temperaturen endrer seg før CO2-nivået?
3. Temperaturen flater ut mer enn 25 år?
4. CO2-nivået stiger monotont og temperaturen flater ut, slik at korrelasjonen mellom CO2 og temperaturen stadig blir mindre?
5. IPCC aksepterer at det er for mange klimafaktorer de ikke har nok kunnskaper om:
sola, havet, skyer, vanndamp, jordaksen, over- og undersjøiske vulkaner?
FN og IPCC kan velge hvilken grunn de liker best!
Tror de at de har rett da? De driver med propaganda. Propagandister vet at de bedrar.
Siden utstrålingen ikke er nevnt, betyr det da at den er fullstendig kjent?
Solas enorme årlige inn-strålte energi kan bare fjernes via utstråling. Ingen energi slipper ut ved ledning eller konveksjon, det er «tomt der ute».
Klassisk cherry picking. Trenden er solfeller. Temperaturen øker, flater ut, så øker igjen. Trenden er allikevel klart økende. Mtp klima jobber man ofte med hvertfall 30 års perspektiver. Går man på halvparten av det, er det tydelig man bare prøver å bevise en konklusjon man allerede har
Vi får se hva som skjer når AMO snart går i nedadgående og vi fortsetter med solminimum….
Så du tenker at om det at sola blir enda «kaldere» vil motbevise den vitenskapelige påviste oppvsamingen CO2 har hatt? Ut fra den empriske, logaritmiske formelen for tilbakestrålingen til co2 har co2nivåets økning stått for omlag 47% av temperaturøkning siden preindustriell tid. Om sola varmer oss mindre endrer ikke det.
Hva teor du er geunnen til at det har blitt varmere og varmere trass AMO, npr soas irradians har gått ned?
Ett av fenomenene det er interessant å følge med på i denne grafen fra Roy Spencer er ENSO-systemet, vekslingen mellom oppvarming og nedkjøling langs ekvator. Dette kan sees som vekslingen mellom «høye og lave temperaturer», dvs. vekslingen mellom El Ninjo og La Nina. Et varsel om hva som kommer, blir gitt som ENSO Forecast:
http://www.bom.gov.au/climate/enso/outlook/
Et annet sted å følge med, er å se ENSO-verdiene i ettertid:
https://origin.cpc.ncep.noaa.gov/products/analysis_monitoring/ensostuff/ONI_v5.php
Om ENSO innvirker på den globale temperaturen, eventuelt i hvilken grad, er stadig et tema under debatt.