Vi har temperaturdata for desember fra UAH ved Dr. Spencer. Globalt satellittmålt temperaturavvik fra gjennomsnittlig temperatur (TLT) for desember viser med +0,41 o C en liten korreksjon fra forrige måned. Med denne avslutningen på året blir 2017 det tredje varmeste året siden man startet med satellittmålinger av temperatur. Pausen eller opphøret i signifikant global oppvarming som er beskrevet i FNs klimapanels siste hovedrapport fra 2014 er fortsatt reell og et kaldere hav viser nå at en La Niña er i utvikling med en forventet tydelig nedkjøling i 1.kvartal 2018. For mer informasjon om værfenomenet El Niño som hadde sin topp i februar 2016, se Klimanytt120. TLT-dataene er fra lavere troposfære.
UAH Data
UAH står for «University of Alabama Huntsville», som publiserer månedlig avvik fra et gjennomsnitt for perioden 1981-2010. Desember 2017 har med (+0,41 o C) gitt oss en liten korreksjon fra verdien (+0,36 o C) forrige mnd. Nordlige halvkule er 0,50 o C nå, fra 0,33 o C forrige mnd. Sydlige halvkule er 0,33 o C nå, ned fra 0,38 o C forrige mnd. En detaljert forklaring på dataene i figuren er her.
UAH bruker data fra 3 satellitter (NOAA-18, NOAA-19, og den nyere Metop-B). Metop-B satellitten vedlikeholder sin egen bane slik at det for denne satellitten er behov for færre korrigeringer for en gradvis degradert bane.
2017 i det større bildet
For de som gjerne vil ha statistikk over året i forhold til andre år, så kom 2017-anomalien ut som +0,38 o C i forhold til gjennomsnittet for årene 1981 til 2010. Siden de to toppårene (2016 med +0.51 o C, 1998 med +0.48 o C) begge var El Niño-år, så er det helt naturlig at 2017 kommer lavere ut og på en tredjeplass.
La Niña kommende vinter!
Dette fenomenet er normalt sterkest i desember måned, men det er enda uklart hvor sterkt utslaget blir. La Nina manifesterer seg først ved kaldere vann på havoverflaten, noe som betyr at satellittene trenger lengre tid for å registrere effektene av La Nina. Med El Niño slår det ut raskere med vanndampens konveksjon som flytter energien fra hav til atmosfære. Dermed kan vi ikke vente å se de vesentligste utslagene fra denne La Nina i satellittmålt temperatur før senere, i løpet av første kvartal 2018.
Hvorfor er satellittmålt temperatur viktigst?
Mange spør seg hva man skal forholde seg til, satellittmålt eller bakkemålt temperatur? Her er det en skal huske på den opprinnelige alarmistiske påstanden: Våre utslipp av CO2 skulle forårsake kraftig global oppvarming i form av en større varmeflekk («hotspot») i troposfæren ved ekvator. For å få bekreftet at denne påstanden er gal, (bygd på hypotesen om den CO2-drevne globale oppvarming), så må man følge temperaturen i troposfæren, og ikke der det tilfeldigvis befinner seg termometre på bakken.
Siden satellittmålingene viser at hypotesen om den CO2-drevne globale oppvarming er feil (falsifisert), så ønsker de i IPCC-leiren å forholde seg til bakkemålt temperatur fra HadCRUT eller NOAA/NASA-Giss istedet. Figuren over til venstre (brukt av Dr. Christy i høringer i senatet i USA) viser den faktiske situasjonen, at avstanden er økende mellom observert temperatur fra UAH verifisert med værballonger med radiosonder, og på den andre siden IPCC_leirens klimamodeller og deres bratt stigende framskrivninger av temperatur.
Her er enda en av mange nye studier som bekrefter at modellene er feil, og at vi fortsatt er i en fase uten signifikant global oppvarming.
Hvordan er teknologien for satellittmålinger?
Satellittmålingene har ikke bare bedre geografisk dekning, men de dekker i særlig grad utilgjengelige områder i høyden og ikke minst i polare områder – alt der det er kaldest. Disse målingene gjøres oftere og med mer kontrollerbare metoder enn bakkemålinger.
Målingene baserer seg på mikrobølgemålinger for oksygen i atmosfæren. Målingene kalibreres mot høypresisjons platina termometre som igjen er kalibrert mot laboratoriestandarder før satellittene skytes opp. Dr. Roy Spencer forteller at nøyaktigheten ligger fra 0,01 til 0,1 grad. Leserne er sikkert også kjent med de noe mindre nøyaktige infrarøde febertermometre som måler temperaturen i øret med en oppløsning på 0,1 grad. At satellittmålingene gir representative og korrekte data bekreftes av at resultatene stemmer godt overens med måleresultater fra værballongene som er benyttet siden 1950-tallet. Det aller meste av oppvarmingen etter 1950 har uansett funnet sted etter at satelliittmålingene var godt etablert i 1979. Roy Spencer har en grundigere forklaring her.
Jeg er som tidligere kommentert ikke så veldig fokusert på konstruksjonen av en såkalt «global» temperatur, ikke minst siden dette sier lite om de underliggende regionale mønstre som er mer empirisk analyserbare: Vi har for eksempel sett at både Europa og USA har opplevd kaldere vinterhalvår de siste 25 år, midt i en betydelig CO2-økning. I år synes det å bli rent ille, med kulderekorder over hele USA og Canada allerede i desember. Noe som i seg selv er et angrep på CO2-hypotesen, for her må man jo spørre om CO2-hypotesen virker bare halve året, siden sommeren ikke har blitt noe kaldere i de samme regionene?
Bør man derfor heller spørre seg om man må gjenopprette respekten for velkjente dynamiske prosesser knyttet til de store havstrømmene alt fra Stillehavssyklusene til AMO/NAO-indekser, polar vortex-mønstre, osv.? Dette er mønstre som var «oppfunnet» lenge før CO2-hypen slo rot som overstyrende forklaring. Og ja, ifm. med en studie i høst kom innrømmelsene raskt på bordet: “We’re trying to understand these dynamic processes that lead to cold winters” sa for eksempel Marlene Kretschmer, hovedforfatter bak studien «More-Persistent Weak Stratospheric Polar Vortex States Linked to Cold Extremes». Her snakker vi faktisk om flere Potsdam-forskere, dvs. et sentralt alarmistmiljø kjent for blind tro på CO2 som forklaring for det meste. Så den usikkerheten disse nå avslører rundt tidligere «settled science» er interessant.
Og mer vil de nok svette hvis bl.a. Joe Bastardi får rett i at AMO/NAO-mønsteret tilsier en mer generell nedkjøling av hele den nordlige halvkule de neste tiårene: AMO-indeksen viser ca. 30 års varme og kalde perioder som avløser hverandre; og som nå etter rundt 30 varme år synes å være i ferd med å snu tydeligere ned til tilstander som ligner den kalde etterkrigsperioden da mange av den tidens «klimaforskere» framskrev en ny istid. En slik kommende kjøligere periode korrelerer også bra med forventet solsyklus. Vi ser at en rekke tidligere skråsikre AGW-miljøer allerede har begynt å konstruere bakveier ut av en mulig forklaringsklemme nå, jfr. Potsdam-miljøet som begynner å vise sprik i sin tidligere bastante CO2-baserte alarmistfront. Vi får bare følge nøye med.
Jeg har uansett kjøpt parkas til vinteren….
Hei og takk for fantastisk innsats fra dere i Klimarealistene.
Jeg har lest alt materiell jeg har fått og lurer på en sak som jeg synes kanskje bør belyses mer. Jeg forstår at dette ikke er innen deres fagfelt, men allikevel.
Våre politikeres beslutninger vedrørende CO2 påvirker antagelig den tredje verden. Hva betyr det for de aller fattigste på jorda at den vestlige verden legger så stor vekt på reduksjon av CO2 og reduksjon av bruk av fossilt brennstoff? Om vi istedet hadde brukt pengene på hjelp til de fattigste, hva ville det hatt av betydning? Eller er befolkningsveksten så stor at dette ikke er ønskelig? Hvordan korrelerer CO2 utviklingen med befolkningsveksten?
Ser man på U-landenes satsing på å styrke engen energiforsyning, så blir det raskt klart at disse ladene satser stort på bruk av kull og delvis også naturgass. Dette skjer dels med teknologieksport og finansiering fra land som Japan og Kina.
Dette er i utkanten av KRs kjerneområde, og kompliseres ytterligere av at U-landene er med på klimagaleien i hovedsak for å få klimaerstatning og støtte til klimatiltak fra vesten (klimaavlat) . IPCC planlegger å overføre fra I-land til U-land 100 Mrd USD fra 2020. Slike pengebeløp er vanskelige å finne, de dukker i stor grad opp ved redefinering av klassisk U-hjelp til også å omfatte disse klimafondene. Mange av de troende valfarter derfor til Norge som har et solid oljefond i håp om å riste løs noen millierder ekstra.
Med en åpent troende klimaminister fra Venstre, så kan det gå riktig ille, med mindre planøkonomiene i Finansdepartementet holder øye med vår nye klimaminister.
Flere analytikere har påpekt at befolkningsøkningen begrenses best ve å løfte befolkningen i U-landene ut av fattgidommer. Dettebetyr mest mulig energi til lavest mulig pris. Dette betyr i praksis en storsatsning på kull.
Kan moderator …(snip) (Moderator: Du har fått klar beskjed om å avslutte trollingen vedrørende stoffet i de månedlige UAH-presentasjonene, da du ikke tilfører debatten noe nytt av interesse).