Vi har temperaturdata for august fra UAH ved Dr. Roy Spencer. Globalt satellittmålt temperaturavvik fra gjennomsnittlig temperatur (TLT) for august viser med +0,38 o C samme temperatur som forrige måned. Pausen eller opphøret i signifikant global oppvarming som er beskrevet i FNs klimapanels siste hovedrapport fra 2014 er fortsatt reell. Vi viser til januar måned for informasjon om hvordan FNs klimapanel redefinerer hvordan man beregner klimaet. For informasjon om værfenomenet ENSO (El Niño og La Niña), se Klimanytt120.
UAH temperaturdata fra troposfæren
UAH står for «University of Alabama Huntsville», som publiserer månedlig avvik fra et gjennomsnitt av global temperatur for referanseperioden 1981-2010. August 2019 har med (+0,38 o C) gitt oss uforandret temperatur fra juli (+0,38 o C) etter en kraftig nedgang siden tidlig i 2016.
- Nordlige halvkule opp til 0,38 o C nå, fra 0,33 o C forrige mnd.
- Sydlige halvkule ned til 0,39 o C nå, fra 0,44 o C forrige mnd.
- Tropene litt ned til 0,42 o C nå, fra 0,45 o C forrige mnd.
- USA48 litt opp til 0,17 o C nå, fra -0,11 o C forrige mnd.
- Arktis litt opp til 0,44 o C nå, fra 0,33 o C forrige mnd.
- Australia kraftig ned til 0,23 o C nå, fra 0,87 o C forrige mnd.
(Red.anm: lagt til 2 linjer, 6. sept. kl 0027) Dette gjør august 2019 til den 4. varmeste augustmåned i løpet av 41 års satellittmålinger, bak 1998 (+0.52), 2016 (+0.44), og 2017 (+0.42).
Temperaturdataene i figuren over er hentet fra de nederste 8 kilometer av atmosfæren. En mer detaljert forklaring fra Dr. Spencer på dataene i figuren er her.
UAH bruker temperaturdata fra 3 satellitter (NOAA-18, NOAA-19, og den nyere Metop-B). Metop-B satellitten vedlikeholder sin egen bane slik at det for denne satellitten er behov for færre korrigeringer av observasjonene for en gradvis degradert bane etter hvert som tiden går.
ENSO-varsler
ENSO står for «El Niño Southern Oscillation» og består av to faser av et værfenomen i Stillehavet som gir varmeutveksling mellom hav og atmosfære; El Niño hvor varmt overflatevann avgir varme til atmosfæren med vanndampens konveksjon, og La Niña hvor kaldere overflatevann bidrar til lavere atmosfærisk temperatur.
NOAA i USA modellerer nøytrale forhold sin ENSO status, i en fersk analyse (26. august) oppgis det 50-55 % sjanse for at denne varer utover høsten og vinteren.
Meteorologene i Australia regner også med nøytral ENSO. De viser i en analyse 3. september til at det er overveiende sannsynlig med nøytral ENSO-status for resten av 2019 og tidlig i 2020. Australia kommer med neste estimat 17. september.
(Red.anm: tillegg 4.sept. kl 22.27) Vi gjør oppmerksom på denne analysen av Javier hos Judith Curry, som ser på sammenhengen mellom solaktiviteten og ENSO-fenomenet. Allerede i 2017 kom den første forskningen som antydet at vi vil få en La Nina i 2020 når neste solsyklus starter.
CET – lengste landlige temperaturkurve
Fra professor Jan-Erik Solheim har vi fått vedlagte kurve fra Central England. Han skriver følgende: «Det er verdens lengste kurve målt med termometer på landet utenfor byer. Den røde kurven viser glidende midling over 5 år. Det er en topp på 10 grader omkring 1730 og på 10.5 grader omkring 2005. Dvs en stigning på 0,5 grader på 270 år, eller 0,2 grader per 100 år.
Det går an å få større stigninger ved å starte lavt og slutte høyt. Eller utflatinger/avkjølinger ved å starte høyt og slutte lavt.
Men tiden omkring 1700 representerer den kaldeste perioden de siste 1000 år, så 1700-1730 viser den sterkeste oppvarmingen målt på våre breddegrader».
Tar vi temperaturdataene fra UAH, og setter startpunkt 1995 for å unngå den sterke nedkjølingen fra de to vulkanutbruddene, og stanser i 2015 for å unngå værefenomenet El Ninjo, da har vi i grove trekk identifisert den lange klimatrenden i UAH-dataene.
Da kan vi tenke litt på om det har vært en trend på 0,2 C per hundreår slik som vi ser 1730-2005 i Englandkurven fra 1659. Dette var hovedpoenget i Solheims foredrag på Arendalsuka i år i regi av Klimarealistene.
Ship of Fools
Vi har gjort det til en vane å ta med en liten værhistorie til slutt, slik at leserne kan dra på smilebåndet og for å illustrere at værgudene ikke samarbeider særlig godt med IPCC-leiren.
«Ship of Fools» er den angloamerikanske betegnelsen på de mest dumdristige aktørene i den delen av cruisebransjen som satser på reiser til det isfrie Arktis, eller Antarktis, men noe overraskende setter seg fast i store ismengder og utløser dyre redningsaksjoner.
(Red.anm: foto lagt til samt to linjer nederst i avsnittet kl 20.49 3/9) Denne politisk ukorrekte nyheten fra NTB er dagsfersk, hvor M/S Malmö med et lettlurt mannskap og enda mer lettlurte turister, har satt seg fast i isen ved Svalbard (sørvest i Hinlopenstredet) og hvor 16 passasjerer i dag ble evakuert med helikopter. Her er enda en omtale fra Folkebladet, med lekre situasjonsbilder. Takk til Johan Morten Nome for tipset.
Angående trendlinjen som er trukket opp i siste figur: er linjen bare trukket mellom start- og sluttpunktet, eller er det en lineær regresjon over tidsserien imellom? Sistnevnte er åpenbart en riktigere måte å beregne en trendlinje på.
Når det gjelder valg av start- og sluttpunkt vises det til at dere vil unngå effekter av vulkanutbrudd og El Nino. Det virker kanskje tilforlatelig, men det er jo i praksis ren cherry picking. Bruk heller det hele datasettet og beregn de langsiktige trendene med de riktige matematiske verktøyene. Alt som driver temperaturene opp og ned inngår i klimasystemet, og det er totalen som er interessant – over mange år.
Om man vi anslå det menneskeskapte bidraget, hvorfor skulle det da være totalen som er interessant?
Jeg forstår ikke helt spørsmålet. Når vi diskuterer hvorvidt den globale gjennomsnittstemperaturen øker over tid er det jo totalen vi snakker om. Og trenden må beregnes uten å velge kortere tidsperioder etter eget forgodtbefinnende.
Uten de to vulkanene hadde vi mest sannsynlig hatt en mye slakere stigningskurve, som igjen understreker at CO2 neppe er noen markant temperaturdriver. Og det er jo dette som er viktig. Hvis vi kan bli trygge på at CO2 ikke driver temperatur, så er jo det av den aller største betydning. Vi kan da begynne å bruke penger på det som betyr noe for menneskeheten. La oss si at vi fikk to nye store vulkanutbrudd, som drev temperaturen tilbake til 1980-nivå. Ja, så burde vi sett bort fra disse også, i vår iver etter å forstå hva menneskeskapt CO2 gjør i forhold til tempersturutvikling.
Nei. I det lange løp har disse vulkanutbruddene ingen virkning på trenden. Det er *derfor* vi må se på lange serier, ikke plukke kortere perioder basert på ad hoc argumentasjon.
Helt enig med deg hvis vi ser på i klimasammenheng lange måleserier.
Du verden,ingen påvirkning på trenden? Selvfølgelig har vulkanutbrudd noe å si på både langsiktige og kortere «trender». Noen mener sågar at disse er en trussel mot oss: https://www.worldatlas.com/articles/are-there-more-volcanoes-on-land-or-underwater.html
Noen mener det er ca 1500 vulkaner som er «aktive»: https://www.usgs.gov/faqs/how-many-active-volcanoes-are-there-earth?qt-news_science_products=0#qt-news_science_products
Her kan du se hva som skjer ved de aktive vulkanene og deres daglige aktivitet:https://www.youtube.com/watch?v=WrLnnbbx0cQ
Jorrdskjelv er også noe å følge med på?:https://quakes.globalincidentmap.com
Så hvorfor øker vulkansk aktivitet ved lav sol aktivitet? Noen mener det er en sammenheng:http://adsabs.harvard.edu/full/2003ESASP.535..393S
Komplekse saker dette!?
Selvfølgelig har vulkaner effekt. Men det har bare relevans her hvis det er en betydelig trend i den vulkanske aktiviteten. Er det?
Du her rett i det Alver, at i det lange løp ER vulkanutbrudd kun blipper i en trend.
Men de kan påvirke hvordan man beskriver trenden, som Bergene nevner.
Det kommer helt klart frem at IPCC overdriver betydningen av aerosoler. Dette benyttes blant annet for å bortforklare betydningen/styrken av/i Hiatus. Det medfører også at modellene viser større temperaturfall ved vulkanutbrudd, enn det som måles/ble målt, spesielt bakover i tid. På denne måten kan man beskrive trender brattere/svakere/sterkere, ja rett å slett slik man synes passer best.
Jeg lurer på om valg av sted og plassering har noe å si for hva snittet blir? Om en måler har stått eksempelvis på Blindern i Oslo i 200 år. En står på Bjørnolt i Nordmarka. Bjørnholt måleren står som den gjorde for 200 år siden.
På Blindern har det skiftet fra landsbygd til by.Vil da gjennomsnittet for Blindern bli «feil»?
Byer er jo varmere enn omliggende områder.
Når noen mener at de må justere, korrigere tidligere tiders målinger for «feil», bør de da korrigere målingene fra Blindern? Eller, blir dette gjort? Hvis ikke er de jo 1 til 1,5 grader C feil? Feil i varm retning! Blir feilen enda større i varmende retning om instrumentene blir bedre? Burde de målt med «gammelt» utstyr samtidig med nytt. Etter ca 30 år kunne man så justert med den nye kunnskapen.
Ellers vil jo det globale gjennomsnittet på bakken avhenge av hvor mange og plassering. Ganske fornøyelig å prøve selv. Jeg fikk 14,2 C. Her en liten temperatur artikkel fra Adressa i august 2017. Var det et greit år?: https: //www.adressa.no/vaeret/2017/08/01/Trøndelag-hadde-landets-høyeste-temperatur-i-juli-15095215.ece
En liten oppfølging av Alvers spørsmål: Hvordan er usikkerheten (±0.002) beregnet, og hvorfor er den så mye mindre enn det man beregner her: http://www.ysbl.york.ac.uk/~cowtan/applets/trend/trend.html, hvor man finner 0.0018±0.0154
Hm. Ser ikke ut som jeg får noe svar.
Synd, for dette er jo mer enn en teknisk detalj:
Solheim’s likning viser definitivt en statistisk signifikant pause, mens York-kalkulatoren viser omtrent samme stigningstall, men at «pausen» ikke er statistisk signifikant.
Man får deler av oppklaringen ved å laste dataene inn i Excel og bruke funksjonen LINEST. Den viser et standardavvik på omtrent 0.002. Solheim har altså gitt likningen med ett standardavvik (68% konfidens) mens York bruker to standardavvik (95% konfidens).
Men det forklarer langt fra hele forskjellen. Poenget er at Solheim har glemt at temperatur-dataene har autokorrelasjon – det er betydelig sammenvariasjon mellom en måned og den neste. Dette øker som man ser usikkerheten betydelig. Og korrekt konklusjon blir da: «Pausen» er ikke statistisk signifikant – 20 år er for kort tid til å si noe sikkert om den underliggende trenden – fluktuasjonene er for store!
En liten oppfølging av Alvers spørmål: Hvordan er usikkerheten (±0.002) beregnet, og hvorfor er den så mye mindre enn det man beregner her: http://www.ysbl.york.ac.uk/~cowtan/applets/trend/trend.html, hvor man finner 0.0018±0.0154
Dette er ikke en kommentar til artikkelen men til en irriterende firkant nederst ipå skjermen. Det står: Privacy & Cookies Policy. Ser at det har noe med informasjonskapsler å gjøre. Men samme hva jeg gjør får jeg det ikke bort. Har prøvd flere nettlesere og datamaskiner men ingenting hjelper. Hva gjør jeg for å bli kvitt dette
Ja alt er på det vante der oppe i nord. Isen kommer og går. Helt uten vår medvirkning. Eneste nye er den store tilstrømningen av uerfarne operatører og turister som tror at SAR apparatet alltid står klare til å redde dem ut av vanskelige og livstruende situasjoner. (SAR, – Search And Rescue) Men tilstrømningen av mennesker i arktiske områder var også stor for over 100 år siden og ofte gikk dette galt. Les denne https://svalbardmuseum.no/no/forskning/amundsen-og-nobile/
Minner om at Carl Emil Petersen seilte Colin Archer-skøyta ´Rundø’ gjennom Hinlopenstredet og rundt Svalbard for snart 50 år siden (1972). Det var spennende den gang i følge beretningen, men det er det tydelig fremdeles, selv om det skulle ha vært isfritt her nå ifølge Al Gore.
Kan Klimarealistene gi en fysisk forklaring på hvorfor det angivelig fortsatt er en pause (antar siden 1998) i oppvarmingen. Hva har skjedd etter pausen inntraff?
Er det også dokumentert pause i oppvarming av landområdene og i havet? Eller er pausen kun i atmosfæren?
Isen på Svalbard/Hinlopenstredet sommeren 1970
Sommeren 1970 var jeg som student med på Polarinstituttets ekspedisjon til Svalbard. Hinlopen stredet, hvor vi drev geologiske undersøkelser og bodde i telt i flere uker, var helt isfritt.
Planen var og å forsøke å gå på land på østsiden av Kvitøya. Der var det imidlertid så grunt vann, at vi måtte stoppe flere kilometer fra land og landing måtte oppgies. Vi kom imidlertid på land på øst siden av Kvitøya. Der var det noen dekar med isfritt land.På standa lå en flokk med hvalross. Det var visstnok først gang på flere ti-år at hvalross var observert. Den eneste isbjørnen på hele ekspedisjonen (ca 2 mnd.) så vi her. Med ekspedisjons fartøyet, Polarstar, gikk vi så et drøyt stykke nordover, uten å se is.
Kan det være at effekten av Pinatubo reddet Lillehammer OL med kaldt vær?
Når en bruker begrepet varmepause om den flate trenden etter ca 1998 ligger det implisitt at en regner med at temperaturen kommer til å stige igjen, og det kommer nødvendigvis ikke til å skje. Så etter mitt skjønn er det misvisende å kalle det «pause». Det kan nemlig være at vi kommer til å få en avkjøling ganske snar på grunn av «Grand Solar Minimum». Jeg har ikke noe bedre forslag, kanskje er «flat trend» bedre. Fra en del alarmister får en stadig høre at vi har hatt mange varmerekorder etter ca 2000, men det hører jo også med når en har nådd et topp-punkt. Om du bestiger toppen av et stort flatt fjell vil du ofte finne flere steinrøyser som er satt opp av folk som gjør krav på å ha funnet topp-punktet!