Vi har temperaturdata for april fra UAH ved Dr. Roy Spencer. Globalt satellittmålt temperaturavvik fra gjennomsnittlig temperatur (TLT) for april er med +0,38 o C noe ned fra mars. Tilsammen med fallet i forrige måned har vi det nest kraftigste 2-måneders temperaturfall på nordlige halvkule gjennom 497 måneder med observasjoner: februar til april med 0,53 o C. Pausen i signifikant global oppvarming som er beskrevet i FNs klimapanels siste hovedrapport fra 2013 er fortsatt reell. Vi viser til januar måned (2019) for informasjon om hvordan FNs klimapanel redefinerer hvordan man beregner klimaet. For informasjon om værfenomenet ENSO (El Niño og La Niña), se Klimanytt120.
UAH temperaturdata fra troposfæren
UAH står for «University of Alabama Huntsville», som publiserer månedlig avvik fra et gjennomsnitt av global temperatur for referanseperioden 1981-2010. Dette er ett av fem globale datasett for temperatur, og er av mange regnet for datasettet med høyest kvalitet. April 2020 er med (+0,38 o C) noe ned fra mars (+0,48 o C) etter en betydelig nedgang siden tidlig i 2016.
- Nordlige halvkule klart ned til 0,43 o C nå, fra 0,61 o C forrige mnd.
- Sydlige halvkule uendret med 0,34 o C, samme som forrige mnd.
- Tropene noe ned til 0,45 o C nå, fra 0,63 o C forrige mnd.
- USA48 kraftig ned til -0,59 o C nå, fra 1,09 o C forrige mnd.
- Arktis kraftig opp til 1,03 o C nå, fra -0,72 o C forrige mnd.
- Australia kraftig opp til 0,97 o C nå, fra 0,17 o C forrige mnd
ENSO-varsler
ENSO står for «El Niño Southern Oscillation» og består av to faser av et værfenomen i Stillehavet som gir varmeutveksling mellom hav og atmosfære; El Niño (avvik over 0,5 C) hvor varmt overflatevann avgir varme til atmosfæren med vanndampens konveksjon, og La Niña (avvik under -0,5 C) hvor kaldere overflatevann bidrar til lavere atmosfærisk temperatur. Men ENSO påvirker ikke global temperatur varig, vanligvis ser vi over tid en retur til normal temperatur.
NOAA i USA modellerer nøytrale forhold i sin ENSO status, i en fersk analyse (27. april) oppgis det 60 % sjanse for sommeren, med fallende temperaturer utover høsten. Prognosen kan tyde på La Niña til høsten, men prognosene i første halvår er ofte mye mer usikre enn de vi får fra juli måned. Den tykke sorte linjen er gjennomsnittet av de ulike modellene.
Meteorologene i Australia regner også med nøytral ENSO. De viser i en analyse 28. april til nøytral ENSO-status til det vi regner som tidlig sommer. 5 av 8 modeller viser nøytral status, mens 3 modeller viser at en La Niña vil manifestere seg når vinteren kommer i Australia og vi har sensommer her i nord.
April er ismaksimum for Arktis
Vanligvis starter issmeltningen forsiktig i Arktis (senest) i siste halvdel av april måned. Samtidig starter sesongen for medieoppslag om det isfrie Arktis, og propagandaen fortsetter uavlatelig til godt ut i september, I år har det imidlertid vært stillere enn vanlig, noe som muligns kommer av at media har fokus på Koronaskremsler nå. Det kan også skyldes at vi i år har et kaldere Barentshav med mer is. Meteorologisk Institutt viser i hvert fall på denne figuren at havisen stortrives rundt Svalbard (tykk, sort strek). Den mørke stripen er normal ismengde for 1981-2010, med et standardavvik. Dette er en varm referanseperiode, og representerer bare den varme halvdelen av en kjent 60-65 år lang kjent naturlig variasjon. For en historisk oversikt over iskanten, se siste Klimanytt som kom ut i går.
Isbreene samarbeider heller ikke med IPCC-leiren
Det tikker jevnlig inn med klimaforskning basert på observasjoner i naturen, og disse viser vanligvis noe helt annet enn det modellstudiene fra IPCC-leiren gjør. I bransjen for klimakommunikasjon (Bjerknes, Cicero etc) er man nøye med å passe på at slikt ikke skal vises til journalister, i tilfelle enkelte av dem innimellom tenker litt selv.
Shisper-breen i Karakoram-regionen nord i Pakistan er en av mange breer lokalt som har lagt på seg, Shisper har avansert 1047 meter fra februar 2018 til september 2019. Hele fem studier beskriver i år dette fenomenet, og det påpekes at man så en tilsvarende framrykning på 1950- og 1960-tallet, en periode preget av sterk global nedkjøling.
Spørsmål: Det vises til januar 2019 og Fns hovedrapport (siste avsnitt) for 2014 for hvordan Fns klimapanel redefinerer hvordan man beregner klima.
Dessverre klarer jeg ikke finne dette avsnittet som jeg antar må være en hovedsak for meg og mange med meg for å vurdere påliteligheten av det Fn legger fram.
Derfor lurer jeg på om dere kan legge ut dette avsnittet her, evt sende det på epost til meg, da jeg føler jeg må kjenne til dette når jeg diskuterer med folk.
Det er snakk om det siste avsnittet i dette oppslaget, med lenker videre til ytterligere dokumentasjon for de som vil ha med alle detaljene.
https://www.klimarealistene.com/2019/02/03/global-temperatur-januar-2019/
Havisen i i hele Arktis hadde sitt maksimum i begynnelsen av mars siden da har isdekket minsket med 28% (1. mai.2020) i følge data fra NSDIC. Å bare se på en liten del av Arktis (isen utenfor Svalbard) er ikke så meningsfullt dersom en skal vurdere is-situasjonen i Arktis.
https://drive.google. om/open?id=1uGbBhvVEKjvewAqgrsO4AKCRlqqF4zJn
Grafen er hentet fra: http://nsidc.org/arcticseaicenews/
Iskartet fra Svalbard illustrerer hvordan Barentshavet blir kaldere og ismengden øker lokalt i forhold til den varme fasen i Barentshavet som vi når er ferdige med i denne omgang. Du kan finne flere målinger for resten av Arktis hos Climate4you.com, og ingen av dataene tyder på at det skjer noe unormalt med havisen i Arktis.
http://climate4you.com/
Linken til graften ovenfor var defekt. Her er grafen.
https://drive.google.com/open?id=1uGbBhvVEKjvewAqgrsO4AKCRlqqF4zJn
Når dette likevel er interessant er det fordi politikere (inkludert kronprinsen) og såkalte klimaforskere sier at Svalbard er den viktigste indikator på pågående klimaendringer i Arktis. Her kan man se endringene i forholdvis grei nærhet. Dette fikk dog ikke statsminister Solberg med FN-følge se da i vinter besøkte Longyearbyen for å se klimaendringene i praksis. Vinteren på Svalbard har vært dritkald og is rundt hele øygruppen. Isfjorden har vært islagt og isen gikk langt sør for Bjørnøya. Fremdeles i mai er det is ned til denne øya. Spesielt mars og første halvdel av april har hatt temperaturer godt under normalen. Så fikk vi da heller ikke se reportasjer i NRK hvor frosne utlendinger fikk beskue klimaendringene (bare en om frølageret og skredproblemer). Ja det er store variasjoner i Arktis, men Arktis kjøles ikke ned likt over alt.
Det mest interessante i lenkefiguren er kanskje at i året 2012, som anføres som et minimumsår av mange var det forhold svarende til medianen i april. Men det skjedde noe i juni og enda mer i august med den meget sterke Arktiske stormen som krysset polhavet fra Sibir til Canada.
Å se på ulike deler av Polhavet er interessant. For det er i Barentshavet det har vært sterkest nedgang (siden satellittmålinger begynte). Gradvis mindre i Kara- og Laptev-havet. Mens Grønlandshavet viste økning frem til medio 1990-årene i tråd med en Grønlandtemperatur noe i motfase med global middeltemperatur.
Det er jo omtrent like mye CO2 i atmosfæren over hele Arktis, så variasjonene viser jo de betydningsfulle forhold: havstrøm, ferskvannstilgang fra de store elver, sol og vind. Her kommer jo de kjente variasjoner inn, spesielt Golfstrømmens variasjoner som er sporet 8000 år tilbake i tid (Fauerskov Nielsen et al 2012). Og det er solen som varmer opp havet og multidekadiske variasjoner som påvirker strømningsbildet AMO (NAO), PDO).
Det gjelder også strømmen gjennom Beringstredet og PDO.
Se for øvrig Havforskningsinstituttets rapport til Fiskeridept. i 1990 omtalt i KN 217 (og 216).
Ikke mye CO2-effekt der og maks is rundt 1980 etter at den hadde økt fra minimum rundt 1945.
Ellestad,
Kilden dere refererer til under denne tråden (NSIDC) viser at det er usannsynlig at 1980 var noe toppår, og aldeles ikke toppen fra noe minimum i 1945. Har du sett noe dokumentasjon på det siste i anerkjent forskning?
Det ser heller ut til at starten på satelittmålingene var et sted på veien i en nedadgående trend som har begynt mye før:
https://nsidc.org/cryosphere/icelights/2011/01/arctic-sea-ice-satellites
Har du ikke fått med deg at IPCCs hovedrapport fra 1990 har informasjon som viser en topp i havismengden i Arktis rundt 1980?
Nei, er du sikker på at det er topp i 1980, på en skala over flere dekader, de dokumenterer?
Vis gjerne til spesifikk referanse og sidetall, samt hele sammenhengen om hva som faktisk er dokumentert der.
Dette er lite seriøst Lackner, i og med at alle vet at den sykiske havistoppen rundt 1980 ble dokumentert i IPCC AR1 i 1990.
Det er ikke omstridt i seriøse kretser at vi har passert toppen av summen av tre naturlige sykluser; den ∼ 1000-årige Eddy-syklusen, den ∼ 208-årige de Vries-syklusen og den 60-årige AMO/PDO-syklusen. De to lengste er identifisert via 14C- og 10Be-isotoper som dannes i atmosfæren påvirket av kosmisk stråling. Mens den korteste har vært kjent av menneskeheten i over 100 år, dokumentert i et overveldende antall historiske kilder, og med satelittmålinger som startet i 1970-årene.
Vår leser Bjørn Ramstad har presentert grafer som viser hvordan temperaturen påvirkes av disse, her:
https://www.klimarealistene.com/2016/03/10/om-temperaturer-og-sjoisen-i-nord/
Siden du ikke leser våre Klimanytt i merkbar grad og dermed går glipp av en del viten, gjør jeg oppmerksom på at iskanten i Arktis (og Antarktis) er omtalt i Klimanytt: Nr 7, 42, 54, 64, 68, 79, 82, 96, 121, 129 og 244.
Du kan også konsultere Hubert Lambs klimadokumentasjon, han har bl.a systematisert observasjoner av havis fra nordkysten av Island gjennom nesten 1000 år, noe du behendig overser, i den vanlige stilen fra din side.
Aaslid,
Ser ikke at din kommentar er noe svar på det jeg spør om, men prøver igjen:
For at andre enn sympatisørene her inne skal bli overbevist, trenger vi å se å se at 1980 faktisk var et toppunkt i isutbredelse for hele den nordlige halvkule og over lengre tid, gjerne siden 1950-tallet, eller 1945 slik som Ellestad først påstår. Dette må være dokumentert i forskning. Det du viser til i FAR er, foruten en kort tidsperiode, hvordan et lokalt maksima er avhengig av hvilke data som velges og hvordan man beregner trenden (f.eks. lineær regresjon eller glidende middelverdi, som ble brukt her). Hvis du ser på NSIDC-dataene og figuren i FAR, ser man at år-til-år-variasjonene er rimelig like i begge figurene, men glidende middel (12 month running average), som er brukt for å gjevne ut dataene i begge tilfeller vil bli annerledes når man begynner på 1950-tallet, i stedet for 1972.
Det er vel ingen klimaforsker som har dokumentert at isutbredelsen i Arktis bestemmes av de tre syklusene du nevner, alene? De forklarer vel heller ikke den dramatiske minkingen av sommerisen siden 1980 (NSIDC).
«….alle vet at den sykiske havistoppen rundt 1980 ble dokumentert i IPCC AR1»
Jeg tror nok du overvurderer kunnskapsnivået til leserne her. Men du undervurderer vel samtidig vår vilje (vel, noen av oss) til å sjekke.
For det er lett å finne rapporten og bla seg fram til side 224.
Og der finner man i Figur 20(a) ganske riktig en kurve som har en topp nær 1980. Men figuren går bare fra 1973 til 1990, og spennet er bare rundt 0.5 millioner km2.
Dette til forskjell fra NSIDC kurven, som er basert på 20 års videre undersøkelser, som går fra 1953 til 2010, og har et spenn på over 3 millioner km2.
*****
Ramstads 2. figur er interessant. Selv om den er publisert i 2016 stopper temperatur-dataene i 2006.
Og det er jo ingen som er i tvil om at det predikerte temperaturfallet fra 2010 til 2020 ikke har funnet sted.
Raaen,
Du skriver: Men du undervurderer vel samtidig vår vilje (vel, noen av oss) til å sjekke.
Og så sjekker du med stor omhu fram til i dag, og neglisjerer helt å se bakover i tiden. Vinnikov 1980 har isdata for Arktis tilbake til 1925 og som man ser derfra har isen variert i betydelig grad, spesielt i varmeperioden i 1930-årene.
Tony Heller viser figuren her, etter 6 minutter, i sitt oppgjør med folk som er glade i denne typen subjektiv leting etter passende data.
https://www.youtube.com/watch?v=mOx39lW-gv4&list=PL25om63gd1VoP7m5VLuVcLOwKh-FB7Rxp&index=35&t=0s
Nå har vi som har fulgt med i debatten, og sett grafer over isutbredelse i mange mange år, selvfølgelig fått med oss at 1979-1980 var et topp år.
Men du, som er her kun for å kverulere, kommer med en påstand som selvfølgelig ikke stemmer med grafer og opplysninger vi har observert i over 30 år.
Og ikke bare det, du stiller spørsmål om vi referer til «anerkjent» forskning. Så når nye «justerte» grafer dukker opp, som klart skiller seg klart fra grafer vi har sett i 30 år, som også var anerkjent tidligere, da stiller du spørsmål om det er det som er anerkjent forskning.
Noe særlig frekkere enn dette klarer bare du og de som retusjerer historien å være.
Du burde skamme deg.
Enten driver du med manipulering ellers stoler du på andres.
Det som er observert over 30 år er solid dokumentert her:
http://nsidc.org/arcticseaicenews/
Eller sikter du til noe mer representativt for utviklingen på den nordlige halvkule, når du refererer til «observert i over 30 år»?
Alf Lackner skrev: «Har du sett noe dokumentasjon på det siste i anerkjent forskning?»
—
Nei , men vi har dokumentasjon fra etterhvert ikke anerkjent klimaforskning.
Hadde fremsynte og dristige norske klimapolitiske delegater klart å fjerne varmeperioden 1925 til 1945 fra IPCC`s klimarapport , så ville De med overbevisende henvisninger til selveste «gullstandarden» i klimavitenskap og slå i bordet for all verden at det ble var stikk motsatt av hva enkelte av dagens grafiske fremstilling viser om isen i Arktis.
Seansen ble journalført og dette ville selvfølgelig kommet frem før eller senere , og da blir kunsten å dysse det hele ned – det er jo heldigvis ikke vår business.
Uansett, en liten påminnelse om en skandale og et monument over norsk klimapolitikk: side 5 venstre spalte – omtrent midt på siden ligger ligger den norske
delegasjonens bidrag til «Gullstandarden» innen klima:
:
https://enb.iisd.org/download/pdf/enb12319e.pdf
I 1958 – «Det Geofysiske År» (1957/1958 , samarb,. 66 nasjoner) – gikk USS Skate opp i overflatestilling på Nordpolen. bra det ikke skjedde nå , da ville vel hele klimalobbyen hoppet ut av tøflene sine og erklært klimakrise etc:
https://www.navalhistory.org/2011/08/11/uss-skate-ssn-578-becomes-the-first-submarine-to-surface-at-the-north-pole
Lackner. Se KN 217 om rapporten fra Havforskningsinstituttet til Fiskeridepartementet. Tidlige satellittmålinger i 1970-årene. Det er også målinger utenfor Skottland og Kola fra 1900 som viser sykliske variasjoner i likhet med Fauerskov-Nielsen et al. 2012 som viser periodiske variasjoner i Golfstrømmen tilbake 8000 år.
Se nettsiden til prof. Harald Yndestad. Han har regnet på og publisert variajonene i Golfstrømmen siste 120 år. Likeledes Torgny Vinjes publikasjon fra 2001 om iskanten i norsk interessesfære for selfangst. Det må åpenbart ha vært en markant isdannelse etter
ca 1945 for å kunne smelte alt som er rapportert i skrekkscenarione.
Ellers kan det jo skrives bøker om disse variasjoner, så du virker noe snever i din oppfatning og kilder.
Finnes det målinger for de norske isbreene?
Samtidig har jeg lest at isbreene på Grønland både vokser og minker. Hva er korrekt?
Jeg ser nedenfor at Lackner og Raaen, de kjente kilderekvirenter for andres meninger, glemmer å sjekke de referanser som oppgis. Pinlig. Jeg henviste i en kommentar til KN 217 som har henvisninger til rapport fra Havforskningsinstituttet til Fiskeridepartementet i 1990 – ca. ti år etter maksimumet som må være observert og rapportert på vanlig måte.Trenger ingen forskning, men /observasjoner/rapporter i det tidsperspektivet. Men de fortsetter med ‘hakk i plata’ om referanser. Videre til Trogny Vinje polarinstituttet om isbarriæren med slite is i 1930-årene.
Det foreligger også pre-satellittdata som viser utbredelsen tilbake i starten av 1970-årene – også vist på vår nettside, men jeg bruker ikke tid på å lete opp referanser dere ikke forholder dere til.
Fint om debatten kommer når det presenteres en hovedartikkel om tema og ikke bare når temaet kommer som et tilleggsargument i artikler med andre hovedvinklinger.
Jeg kan ellers henvise til KN 217 der det referes til russiske data i arbeider av Polyakov fre rundt milleniumskiftet (IARC). Videre kan det samenlignes med data og publikasjoner som er formidlet på prof. Harald Yndestads nettside.
Det er jo kjente variasjoner i Arktis og globalt. Omtalt i FAO-rapporten (KN 180 og videre ref). I Klyashtorins bok er det ytterligere data som viser periodiske svingninger i Arktis basert på russiske data.
Ikke så rart siden NAO og Golfstrømmen (AMO) har periodiske variasjoner med ulik varmemengdeT og hastighet) som tilføres Polahavet og avgir sin varme. Ferskvannsmengder bidrar også.
Da regner jeg med at vi slipper mer mas fra de to herrer om våre kilder for dette. Det må kunne forvetes at man følger så noenlunde med på vår nettside og er i stand til å søke seg frem til tidligere angitt stoff. Slikt arbeid pleier å bidra til hukommelsen.
Ellestad,
Du vet vel strengt tatt ikke hvilke av referansene dere oppgir som jeg sjekker eller ikke (?)
Ellers er det veldig greit å bli enig om NOE, før noe mer debatteres videre. «Mer mas» kommer av at du foreløpig ikke forholder deg spesifikt til det som etterspørres, nemlig dokumentasjon av utviklingen i hele Arktis, gjerne også flere dekader før 1980.
Jeg lurer derfor på om du/KR, er enige i at dere ennå ikke har vist til noe dokumentasjon på at 1980 var noe toppår i et perspektiv fra ca.1945 til i dag, vel å merke når det gjelder hele Arktis? Det er i alle fall ingen ting i Klimanytt 217 med de tilhørende to referanser som faktisk viser det. Det ser ut som reduksjonen, vist i KN 217, er på ca. 15% gjelder spesifikt for i Barentshavet. Det er enkelt for de fleste å sjekke at Barentshavet har et areal som er ca. 10 % av hele Arktis. Shetland og Nord-Atlanteren med havstrømmene der er heller ikke det samme som Arktis. Men er reduksjonen virkelig 15% i denne perioden?
Kildekritikk gir oss ofte et godt svar:
For den spesielt interesserte kan originalfigurene, med relevant omtale helt korrekt spores i Klyashtorins bok, på side 44-45:
https://klimarealistene.com/web-content/Bibliografi/Klyashtorin2007,Cyclic%20Climate%20Change_Fish.pdf
Hvis vi leser nøye, ser vi at det står “detrendet” på Fig. 2.15 i denne boka, dette er de samme isfritt-hav-dataene som vises i Figur 2 i KN 217. Detrended betyr at det er avviket fra TRENDEN som er vist (og ikke avviket fra en middelverdi for hele datasettet). Når trenden øker, og svigningene går rundt denne, slik man kan se i Fig. 2.14 sammen med økende global temperatur, er det åpenbart at å plotte avvik fra trenden gir svingning – nettopp uten trend! Det hadde til slutt vært interessant å se hvordan dette gikk videre, hele veien til 1995, hvor dataene slutter.
Så kan man spekulere videre i hvorfor Figur 2 i KN 217 åpenbart er klippet og limt etter den ble funnet i boka: Water passage to the North” er nemlig hentet fra en helt annen figur, Fig. 329. Den er originalt vist sammen med yngling av sild. Så får leserne ellers rydde opp i akser, detaljer som er fjernet osv.
Lackner,
Du skriver, helt feilaktig, i siste avsnitt: «Så kan man spekulere videre i hvorfor Figur 2 i KN 217 åpenbart er klippet og limt etter den ble funnet i boka: Water passage to the North” er nemlig hentet fra en helt annen figur, Fig. 329.”
Enhver leser, som sjekker figur 3.29 i Klyashtorin 2007, vil umiddelbart se at dette er en helt annen figur enn figur 2 i KN 217. Så får du selv rydde opp i dine egne fantasifulle påstander før du poster dem her for å forvirre leserne.
OK. Jeg utrykket meg upresist, det skal du ha: Det jeg mente var at Figur 2 i KN 217 ser ut til å være er klippet fra forskjellige figurer i Klyashtorin 2007. I Fig. 3.27-3.29 i sistnevnte finner vi «Water passage to the North” vist med yngling av fisk, samt med Svaldbard- og Kola-tempraturer, og ikke sammen med isfitt-hav-avvik-fra-trenden dere viser i Figur 2 i KN 217. Er du enig i det? Men det kan være at Figur 2 i KN 217 faktisk er å finne originalt et annet sted?
Lackner viser hvorfor det har liten hensikt å fore ham med referanser. Først bryr han seg ikke om å sjekke. Så gir han tilsynelatende inntrykk av å ha satt seg inn i én av ref. – boken. Og så tar han seg den frekkhet å insinuere klipping. Det blir jo direkte tåpelig. Han har i sin iver etter å påpeke feil ikke satt seg inn i relevante deler. For figuren finnes i sin kopierte form i Klyashtorins bok i ny versjon supplert med nye data. Du angir at min figur står på s 44-45. Den jeg kopierte står på s 88.
Deretter hopper han over viktig info i referansen til Havforskningsinstituttets rapport som bekrefter figur 2, men med interessant tilleggsinformasjon, likeså Vinjes arbeid (begge for annen gang), Harald Yndstads nettsider og Polyakov som også er omtalt i KN 121. Så får han finne pre-satellittmålingene som viser det samme for hele Arktis på vår nettside, eller på nettet. I tillegg er mange sider av Arktis omtalt på våre nettsider (og KN) og kan søkes.
Men verst er det jo at i avsnittene om havet og isen så er boken stinn av kurver som viser de sykliske fenomenene (over tid) vi omtaler og fiskepopulasjonsvariasjonene viser jo også en varierende Golfstrøm. Hubert Lamb anslo at 1/3 av isen forsvant ut av Arktis etter 1860. Sjekk med boken hans. Dokumentasjon av av sykliske fenomener er selvfølgelig det primære i å vurdere isdannelsen. I boken er det lang nok tid tilbake. Å etterlyse disse data er bare taktikk.
Det er derfor vi omtaler referanserekvireringen som mas – fordi den ikke benyttes når den foreligger. Selv etter ytterligere påpeking. Spørsmål om referanser fortoner seg derfor mer som et forsøk på å svekke tilliten ved formalisme enn et oppriktig ønske om å vurdere informasjonen.
Og det er kanskje Lackners store tro på effekten av økt CO2 som skygger for manglende forståelse av at det er sol, energiforholdene i havet og ferskvannslaget på toppen som har betydning for isdannelsen og dets variasjoner.
Ellestad
Beklager beskyldningene; du har helt rett. Figuren finnes i boken – jeg burde sjekket nøyere.
Spørsmålet står ved lag:
Kan du spesifisere hvor det er publisert en sammenstilt utbredelse i hele Arktis fra 1945 til nå? Jeg har ikke klart å finne det i noen av henvisningene. Jeg har allerede vist deg NSIDC-dataene (fra 1950-tallet), som er en sammenstilling.