Global temperatur april 2018

Vi har temperaturdata for april fra UAH ved Dr. Roy Spencer. Globalt satellittmålt temperaturavvik fra gjennomsnittlig temperatur (TLT) for april viser med +0,21 o C en liten nedgang fra forrige måned. Pausen eller opphøret i signifikant global oppvarming som er beskrevet i FNs klimapanels siste hovedrapport fra 2014 er fortsatt reell. Siste tall fra ONI-indeksen viser en retur til nøytral status før Monsun-sesongen, etter en vinter med La Niña forhold. For mer informasjon om værfenomenet El Niño som hadde sin topp i februar 2016, se Klimanytt120. TLT-dataene er fra lavere troposfære.

UAH Data
UAH står for «University of Alabama Huntsville», som publiserer månedlig avvik fra et gjennomsnitt for perioden 1981-2010. April 2018 har med (+0,21 o C) gitt oss en liten nedgang fra verdien (+0,24 o C) forrige mnd. Nordlige halvkule er tydelig kjøligere med 0,31 o C nå, fra 0,39 o C forrige mnd. Sydlige halvkule 0,10 o C  og uforandret fra forrige mnd. Temperaturdataene er hentet fra de nederste 8 kilometer av atmosfæren. En detaljert forklaring på dataene i figuren er her.

UAH bruker data fra 3 satellitter (NOAA-18, NOAA-19, og den nyere Metop-B). Metop-B satellitten vedlikeholder sin egen bane slik at det for denne satellitten er behov for færre korrigeringer for en gradvis degradert bane.

Hvorfor er satellittmålt temperatur viktigst?
Mange spør seg hva man skal forholde seg til, satellittmålt eller bakkemålt temperatur? Her er det en skal huske på den opprinnelige alarmistiske påstanden: Våre utslipp av CO2 skulle forårsake kraftig global oppvarming i form av en større varmeflekk («hotspot») i troposfæren ved ekvator. For å få bekreftet at denne påstanden er gal, (bygd på hypotesen om den CO2-drevne globale oppvarming), så må man følge temperaturen i troposfæren, og ikke der det tilfeldigvis befinner seg termometre på bakken.

Siden satellittmålingene viser at hypotesen om den CO2-drevne globale oppvarming er feil (falsifisert), så ønsker de i IPCC-leiren å forholde seg til bakkemålt temperatur fra HadCRUT eller NOAA, NASA-Giss istedet. Figuren til venstre (brukt av Dr. Christy i høringer i senatet i USA) viser den faktiske situasjonen, at avstanden er økende mellom observert temperatur fra UAH verifisert med værballonger med radiosonder, og på den andre siden IPCC_leirens klimamodeller og deres bratt stigende framskrivninger av temperatur (rød strek).

Merk at disse modellfremskrivningene ikke er vitenskapelige prognoser, det dreier seg stort sett om kurvetilpasninger som er basert på den ikke bekreftede hypotesen om at CO2 er den dominerende klimadriveren.

 

Støtt oss ved å dele:

18 kommentarer

  1. I mars og april 2017 skrev Aaslid: “Året 2016 var (statistisk insignifikant) 0.02 o C varmere enn 1998 med sin +0.48 o C. Estimatet viser at 2016 måtte vært 0.10 o C varmere enn 1998 for å være signifikant forskjellig med et 95% konfidensintervall.”

    Om man går de samme 18 år tilbake fra i dag vil man se at temperaturen har økt SIGNIFIKANT med 0.12 C varmere ettef Aaslids definisjon. Det litt opp og ned med 30-års perooden fra i dag om økningen er signifikant eller ikke. Men det har vært en økning hver eneste måned siden mars 2013 så trenden peker oppover uansett.

    Om man går litt grundigere til verks med UAH-tallene: Ta snittet av de siste 13 månedene og sammenlikne de med de siste 13 månedene før 18 og 30 år siden. Altså snittet av mai/2017-mai/2018 sammenliknet med snittet av mai/1987-mai/1988 (30 år) og med snittet av mai/1999-mai/2000 (18 år). Ser man da på tallene har økningen av global temperatur i 18-års periode vært signifikant nesten hver eneste måned siden 2013. Det stemmer jo perfekt med at hiatusen det henvises til stadighet ikke finnes lenger. Går man så til 30-års periode her finner vi at økningen i global temperatur har vært signifikant i ALLE måneder bortsett fra en periode i 2009 og november 2012. Da var det for liten økning til å kalles signifikant etter Aaslids definisjon men fortsatt en økning. Det overrasket meg, men altså INGEN måned har vist en nedgang i temperaturen i en 30-års periode til dagens dato.

    Se http://www.drroyspencer.com/2018/05/uah-global-temperature-update-for-april-2018-0-21-deg-c/ Spencer sier fortsatt at trenden sier en økning på 0,13 grader per tiår. Dette er også en signifikant økning, etter Aaslids definisjon.

    Nå har Aaslid publisert påstanden om at det er opphold i global temperatur lenge nok. Han henviser altså til tall som motbeviser det han sier…

    • Harald Olavsen
      Roy Spencer sier: «The linear temperature trend of the global average lower tropospheric temperature anomalies from January 1979 through March 2018 remains at +0.13 C/decade.»
      Hvordan får du dette til å motbevise hva Aaslid sier?

      • 0,13 grader på ti år er 0,234 grader på 18 år. Aaslid sier det er nok med 0,1 grad økning på 18 år for at det skal være signifikant

        • Skjerpings Olavsen.
          Trenden 0,13 grC/dekade gjelder perioden fra januar 1979 til og med mars 2018. Det er etter hva mine lærer har lært meg 3,925 dekader.
          Denne stigningen gjelder derfor ikke den 18-20-års-perioden de fleste hevder at temperaturen har flatet ut i.

          • Det må bety at de første 18-20 år fra 1979 er veldig forskjellig fra de siste 18-20 år fram til 2018.

            Det er det umulig å se av figuren.

            Har du en avansert analyse som støtter din påstand?

          • Raaen
            Avansert trenger det ikke være.
            Du ser det sikkert selv, om du vil.
            Spencer valgte januar 1979 som startpunkt og utgangen av mars 2018 som sluttpunkt for trenden, og med 0,13 grader/dekade i 3.925 dekader blir temperaturforskjellen mellom start- og sluttpunkt 0,51 grader. Tipper han valgte -2,8 i januar 1979 og +2,3 ved utgangen av mars 2018, (kanskje?)
            En ny trend over f.eks. 20 år, krever et nytt startpunkt, men med det samme sluttpunkt.
            Det fremgår sikkert også for deg at det nye startpunkt ligger høyere enn det Spencer valgte, og høyt nok til at trenden over de to dekadene blir mindre enn 0,1 grader/dekade.

          • Rådataene sier 1978/12 -0,36 og 2018/04 +0,21. Dette er ikke noe som Spencer eller andre velger. Men det er ganske vanlig at man i noen kretser plukker ut 1998/04 +0,74 som referanseverdi da det som regel gir det svaret man ønsker. Man kan også velge 2000/01 -0,27 om man ønsker et annet svar. Om man derimot er litt redelig så velger man ikke etter eget forgodtbefinnende.

      • Enkelte greier ikke å forholde seg til denne statistiske analysen, som påpeker at det i flere tiår ikke har vært noen signifikant global oppvarming: Dette resulterer i endeløs trolling hver måned når vi viser nye temperaturdata.

        https://www.scirp.org/Journal/PaperInformation.aspx?paperID=49307&

        …there is now a trendless interval of 19 years duration at the end of the HadCRUT4 surface temperature series, and of 16 – 26 years in the lower troposphere.

        Legg til 4 år siden dette er skrevet i 2014.

    • Er det noen som benekter at vi har hatt en varmepause? Da passer det med en liten omtale av temperaturutviklingen mellom 1997 og starten på 2018. Temperaturtrenden mellom 1997 og april 2018 er 0,014 grader per år. Om denne trender fortsetter er det ikke alarmerende, 1,4 grader på 100 år. Men denne perioden er sterkt påvirket av to kraftige temperaturtopper i 1998 og 2016 som skyldes værfenomenet El Niño, altså vær i motsetning til klima, naturlig variasjon. Om vi fjerner effekten av disse to værfenomenene så får vi en temperaturtrend på 0,009 grader per år. Det er denne svake trenden som beskriver de klimatiske endringene over perioden. Samtidig steg utslippene sterkt over perioden. Dette kan bare bety at temperaturutvikling og utslipp er relativt svakt forbundet. Dette betyr at hypotesen om naturlig variasjon står sterkere enn hypotesen om utslippsdrevet variasjon.

      • Ifølge UAH som vi diskuterer her var snittet for året 2017 (det seneste hele året vi har) 0,381 grader høyere enn snittet for 1997. Det nytter ikke å velge ‘starten på 2018’, Brukte du januar 2018 på pluss 0,2 mot september 1997 på pluss 0,06? Vis gjerne hvordan du har regnet.

      • Hvis man i modellene setter CO2 sensitiviteten til 0, og deretter kun ser på andre faktorer. Hva slags temperaturendring ville modellene oppvise da?

  2. Olavsen,
    Det er ikke lett dette med signfikans og tall, gett. Jeg gikk for eksempel nå gjennom tallene fra 1945 til 1975 og ser til min forskrekkelse en skikkelig tung signifikant nedkjøling i den perioden. Midt i en periode med en skikkelig tung signifikant økning i atmosfærens CO2-økning. I en vitenskapelig verden er det en signifikant falsifisering av noe man kaller CO2-hypotesen.

    • Kunne du linke til UAH-dataene fra 1945 til 1975 er du snill? Det jeg skriver om her er Aaslids mistolkning av UAH-dataene.

      (Moderator: Du får herved en advarsel, for usaklig oppførsel. Dette er din siste advarsel!)

      • Takk for advarsel. Men hva er usaklig med å be Sunde om å holde seg til temaet?

  3. Hei, takk til klimarealistene for at dere holder den naturvitenskaplige diskusjonen levende.
    Den grafen som viser avvik mellom IPCCs temperaturprognose og obervert temperatur er veldig liten.
    Når jeg trykker på den så kommer den opp på en ny side men i samme frimerke størrelse. Det ville være fint om man fikk den blåst opp såpass stor at det blir mulig å lese tallene uten forstørrelseglass. Det kan og se ut som at den trengs å oppdateres med siste års historikk?

    Mvh
    Steinar

Kommentarer er stengt.