Glem Paris – Tyskland åpnet akkurat enda et kullkraftverk!

Torsdag denne uka åpnet det et større kullkraftverk i Hamburgforstaden Moorburg, drevet av Vattenfall som er en av de største aktørene på Tysklands energimarked. Dagen før hadde visekanseler Gabriel mottatt den årlige rapporten om «Energiewende», og her stod de dårlige nyhetene i kø.

Vattenfall
Vattenfall er eid av den svenske staten og blir selvsagt utsatt for politisk detaljstyring av klimakåte politikere. Ett av resultatene er at selskapet skal selge seg ut av den skitne kullsektoren og de skinnhellige svenskene stiller selvsagt ingen klima- eller miljøkrav til kjøperen. Denne nye 1,600 Megawatt (MW) store energifabrikken er bygd i løpet av de siste 8 årene til tross for intense protester fra den grønnreligiøse bevegelsen.

Vattenfalls datterselskap i Tyskland er landers tredje største energileverandør, med mer enn 20,500 ansatte, en årlig omsetning på mer enn 11 Mrd Euro, og en energi-portfolio som primært består av kulldrevne kraftverk – inklusive flere spesielt «skitne» lignitt-drevne kraftverk i sørøst. som sysselsetter ca 8000 personer. Mer informasjon her om en av de mer absurde kjøperne av kullkraftverkene  – Greenpeace!

«Skitten» i denne sammenheng betyr at virksomheten resirkulerer store menger av plantematen CO₂ fra brunkullet og tilbake til atmosfæren det engang kom fra, til stor glede både for det sultende plantelivet på jorda og alle vi som er avhengige av avlinger som er tilstrekkelig store til å dekke matbehovet. Men nå rett før det store klimasirkuset i Paris er det få politikere som forholder seg til virkeligheten!

Tysklands klimatiltak er mislykkede
For visekansler Sigmar Gabriel var det mange deprimerende nyheter, kommisjonen som overvåker «Energiewende» hadde konstantert at det var særdeles tvilsomt om Tyskland ville greie å nå sine utslippsmål. Andreas Löschel som leder den 4 mann sterke kommisjonen opplyste at reduksjonen i «utslippene» bare var 1/3 av det som var nødvendig for å nå utslippsmålene til 2020 – en 40% reduksjon i utslippene i forhold til 1990. Energibruken i transportsektoren økte stadig, den var i 2014 1,7% høyere enn i 2005 til tross for intensjonen om at dette burde reduseres. Tyskland har som kjent ingen omfattende subsidiering av elbiler og dermed er det ikke en eneste grunn til at konsumentene skal kjøpe brannfarlige og teknologisk umodne elbiler. Utover de religiøse argumentene da.

Lite var gjort i Tyskland med mer energieffektive bygg, utover å legge omfattende og særdeles luftige planer, men verst av alt var at alt for mange utslippsintensive kullkraftverk var i drift i alt for mange år, forøvrig en helt opplagt konsekvens av at Tyskland har sagt nei til nye atomkraftverk og i tillegg trenger kullkraftverkene som backup for de mange vindmøllene som gror opp som fugledrepende økokrusifikser overalt i det tyske landskapet.

Sosialdemokraten Gabriel har mange av sine kjernevelgere i energisektoren og i bilindustrien, så han er ikke kjent for å være spesielt begeistret for elbiler.

Den eneste gode nyheten på visekanslerens bord var nyheten om at fornybarindustrien etter første halvår i 2015 hadde kapasitet til å levere noe mer enn 30% av energien Tyskland trengte. Elefanten i rommet var selvsagt at kapasitet for sol og vind betyr at sola må skinne og vinden må blåse sånn passelig hele tiden, noe som ikke skjer. Det som derimot skjer er at den mislykkede satsningen på fornybar energi har drevet opp energiprisene til et nivå som ikke er bærekraftig hverken for forbrukerne eller industrien.

Dermed ser det ut til at visekansler Gabriel motvillig vil fortsette arbeidet med å administrere avviklingen av Tyskland som Europas ledende industrinasjon, mens det blant tyske velgere knurres stadig mer åpenlyst over galskapen.