Fri oss fra det onde – og klima-overdrivelser

Forfattet av Jens Morten Hansen, fhv. statsgeolog, fhv. direktør for Forskningsstyrelsen og medlem av Klimarealistenes Vitenskapelige Råd.
Denne kronikken ble publisert i Jyllandsposten den 16. Oktober og på forfatterens Facebook-profil og førte til omfattende debatt i Danmark. Publisering her skjer etter avtale med forfatteren. Redaksjonen har delt teksten i avsnitt og lagt til overskrifter, men benyttet dansk som i originalteksten. Leserne bør spesielt legge merke til hvordan kritikk av FNs klimapanel blir behandlet av dem.

En snarlig syndflod?

For nylig kunne man i TV-avisen se et kort over Danmark, hvor landets kyststrækninger er oversvømmet med flere meter vand (7/10-19). Her hvor jeg selv bor (Læsø) var halvdelen af øen forsvundet i vandmasserne. Det til trods for, at øen hvert år vokser med op til 20 hektar, og at staten for nylig har matrikuleret de store områder af nyt land, som er opstået de senere år.

Det stærkt misvisende billede af Danmarks kystudvikling skyldes især det internationale klimapanel, IPCC, der i sin seneste rapport (september 2019) siger, at havniveauet for tiden stiger 3.1 – 4.1 mm årligt, og at vandstandsstigningen er stærkt accelererende og om 100-200 år vil være steget flere meter.

Hvor mye stiger havet?

Der er bare det ved det, at denne historie om en snarlig syndflod er groft overdrevet. Mere end 2.000 målestationer siger noget ganske andet. De er placeret i alverdens havne og er gennem snart 100 år stillet til rådighed af det hæderkronede britiske Permanent Service on Mean Sea Level. Her viser de konstant opdaterede måleserier, at vandstanden langs kysterne kun stiger 1.1 – 1.5 mm årligt, og at der ikke er nogen mærkbar acceleration. Mine egne videnskabeligt publicerede undersøgelser viser, at havspejlet i Nordsøen, Skagerrak, Kattegat, Bælthavet og Østersøen stiger gennemsnitligt 1.2 mm årligt – en stigning der har stået på siden Lille Istids slutning for ca. 200 år siden. Vi ser heller ikke nogen målbar acceleration i havene omkring Danmark – verdens bedst dækkede region mht. vandstandsdata.

Fortsætter denne udvikling i 100 år, vil havet stige 12 cm. Førende solforskere hævder endda, at solstrålingens intensitet om få årtier kommer ind i et nyt minimum, svarende til den kuldeperiode, der skabte Lille Istid og et vandstandsfald på ca. en meter.

IPCC-kritikk regnes som medvirkning

Denne uforståelige forskel på vandstandsmålingerne mellem på den ene side verdens førende vandstandsinstitut, PSMSL, og på den anden side IPCC ville jeg og mange andre havforskere gerne kunne spørge IPCC om.

Men IPCC nedlader sig ikke til at svare på spørgsmål. Enhver kritik af rapportudkastene er henvist til personlige diskussioner med forfatterne til de artikler, som IPCC af uoplyste årsager har valgt at lægge vægt på. Om der svares er helt op til forfatterne, og sådanne diskussioner mellem kritikere og forfattere refereres ikke i IPCC’s resulterende rapporter. Mange forskere afviser derfor at deltage i IPCC’s skin-manøvrer, fordi vore indsigelser kun i helt ubetydelige tilfælde giver anledning til småkorrektioner, og fordi vi trods vore uomtalte indsigelser vil figurere som medvirkende til slutrapporten.

Det IPCC gør på vandstandsområdet er yderst betænkeligt. I stedet for at bruge de pålidelige havnemålinger fra hele måleperioden kobler man havnemålingernes ældre dele sammen med satellitmålingerne, der tidligst begyndte for ca. 25 år siden. På grund af satellitmålingernes påstået 3 gange så høje stigningstakt opnår man derved en tilsyneladende voldsom acceleration i havenes stigning. Men denne stigning og acceleration er usand i følge de mere end 2.000 tidsserier af havnemålinger fra samme periode (1993-nu).

IPCC har således fravalgt de nutidige dele af de godt 2.000 op til 200 år lange måleserier til fordel for langt mere usikre satellitmålinger, hvoraf de fire-fem nuværende satellitter endda kommer frem til meget forskellige resultater. De ukorrigerede, originale satellitmålinger fremlægges ikke, og de korrektioner, som satellitejerne foretager, forklares ikke. Derfor lever IPCC’s brug af satellitmålingerne ikke op til normal videnskabelig standard. Det siger nærmest sig selv, at det er langt mere usikkert at måle højdeforskelle i mm-skalaen fra satellitter i flere hundrede kilometers højde, end det er med de enkle apparater, som havnemålingerne bygger på (typisk en flyder med en tilkoblet skriver).

97 % – myten

Men spørge IPCC kan man som sagt ikke. På den måde kan man fastholde en række myter om ’klimakrisen’, for eksempel myten om, at 97 % af klimaforskerne er enige med IPCC – en myte, som trods talrige tilbagevisninger lever i bedste velgående i medierne.

Hvem kvalitetskontrollerer IPCC?

I den vestlige verdens demokratier står de offentlige institutioner normalt til ansvar for folket og deres valgte repræsentanter. De kan til enhver tid spørge en minister, hvad der foregår på det pågældende ministerområde. Det gælder også de offentlige forskningsinstitutioner, fx universiteterne, når de optræder som offentlige myndigheders rådgivere. Det oplevede vi eksempelvis for nylig, hvor Aarhus Universitet måtte trække en tendentiøs rapport tilbage.

Men en tilsvarende parlamentarisk kontrol med kvalitet og habilitet af de af IPCC udvalgte forskeres arbejde findes ikke.

End ikke en høringsfase finder sted, hvor IPCC’s mange fagkompetente kritikere kan blive refereret, og hvor den undrende offentlighed kunne få mulighed for at læse indvendingerne mod de konklusioner, som det overordnede politiske panel har bestemt sig for. Eksempelvis har mere end 30.000 amerikanske forskere for nylig protesteret over IPCC’s fremgangsmåde. En lignende protest er på vej fra europæiske forskere.

Dermed sætter IPCC sig over det umiddelbare ansvar, som enhver rådgiver har for at svare på relevante spørgsmål fra brugerne, dvs. FN-landenes regeringer og deres videnskabelige baglande. Resultatet er, at overdrivelser, fortielser og grove fejl gentages i rapport efter rapport og refereres i massemedierne. Denne evindelige propaganda skræmmer både børn og ansvarlige politikere og får bevillinger og indsatser til at vokse hurtigere end i nogen anden samfundssektor.

IPCC’s manglende vilje til dialog gælder ikke kun det faglige indhold. Man kan heller ikke få svar på, om IPCC har undersøgt de udvalgte forfatteres uafhængighed af forskellige finansieringsinteresser, endsige om forfatterne har personlige interesser i, at IPCC’s rådgivning falder ud på en bestemt måde. ’Klimakrisen’ er ikke mere en uskyldig forskningsinteresse for 2-300 klimaforskere som for 30-40 år siden, men er ved at vokse til en stor industri, der globalt vil beskæftige millioner af mennesker i forskningsverdenen, forvaltningerne, fremstillings- og rådgivningsindustrien, fly-, hotel- og kongresbranchen og i lobbyindustrien. Derfor er det påkrævet at indføre en kvalitets- og habilitetskontrol, således som det for længst er sket på andre forskingsdrevne industriområder.

På dette etisk, politisk og mediemæssigt uforsvarlige grundlag prøver IPCC at overbevise alverdens statsledere om, at de skal afsætte enorme beløb for at ’redde verden’. Men at tage så enorme beløb ud af statsbudgetterne til en videnskabeligt tvivlsom indsats vil have dramatiske konsekvenser for de fleste landes levefod. Ikke mindst vil en ensidig CO2-strategi gå ud over den nødvendige oprustning mht. sundhed, forureningsbekæmpelse og naturgenopretning. Modsat kunne en bred grøn omstilling give meget betydelige resultater for biodiversiteten og for bekæmpelse af ’røg, støj og møg’. Men at koble den grønne omstilling ensidigt til CO2-spørgsmålet indebærer en radikal, ekstremt dyr og ineffektiv omlægning af energiproduktion, trafik og infrastruktur. Det vil ikke alene udgøre en økonomisk trussel mod en videnskabeligt velfunderet grøn omstilling, men kan blive verdens hidtil største fejlinvestering, når det i så høj grad, som det foreslås, bygger på dubiøse klimaprognoser, fejl, fortielser og nye, ukontrollerede markedsinteresser.

En klimaindustri uten styring

Med klimaindustriens nuværende omfang og eksponentielle vækst er det uforståeligt, at statslederne ikke forlanger uafhængig kontrol med IPCC’s valg og fravalg af data. Når IPCC’s anbefalinger er så økonomisk vidtgående, som tilfældet er, er det påkrævet, at der indføres naturvidenskabelige, tekniske, økonomiske og sociale høringer forud for offentliggørelse af rapporternes ’summary for policymakers’ og påkrævet, at indsigelserne bliver offentliggjort.

Støtt oss ved å dele:

25 kommentarer

  1. Hvilke data er åpenbart mest nøyaktige? Hvilke data er det lettets å manipulere? Hvilke data har lengst historie?
    Havnivåmålinger fra 2000 målepinner plassert rundt på kloden, eller elektroniske data lagret i datamaskiner fra satelitter 100-vis av kilometer fra havoverflaten?

    Svaret gir seg selv.

    Siden IPCC ikke klarer å dokumentere vesentlige endringer i havnivået de siste årene trues det med hvordan nivået vil være 100 til 200 år frem i tid. Patetisk og særdeles useriøst.

  3. Her er det bare å applaudere rakryggede Jens Morten Hansen. Jeg anbefaler virkelig at alle setter seg inn i hvilke blokkeringsforsøk og faktaseleksjoner som foregikk bak hans rygg ifm hans arbeid med å få denne artikkelen utgitt. Her er Hansens beskrivelse av dette:
    https://klimarealisme.dk/2019/11/03/vandet-stiger-jyllandsposten-til-hovedet/

    Nå er det bare å håpe at hans budskap når like godt fram til våre politikere som i Danmark, der mange fikk seg en real støkk og øyeåpner.

    Dedikerte miljøvernere (de som prøver å verne reelle miljøtrusler) bør merke seg hans advarsel om hvordan en «ensidig CO2-strategi» tar fokus og midler vekk fra langt mer dokumenterte behov for godt, gammeldags miljøvern, sitat:

    «Ikke mindst vil en ensidig CO2-strategi gå ud over den nødvendige oprustning mht. sundhed, forureningsbekæmpelse og naturgenopretning», og videre:
    «Men at koble den grønne omstilling ensidigt til CO2-spørgsmålet indebærer en radikal, ekstremt dyr og ineffektiv omlægning af energiproduktion, trafik og infrastruktur. Det vil ikke alene udgøre en økonomisk trussel mod en videnskabeligt velfunderet grøn omstilling, men kan blive verdens hidtil største fejlinvestering, når det i så høj grad, som det foreslås, bygger på dubiøse klimaprognoser, fejl, fortielser og nye, ukontrollerede markedsinteresser.»

    Denne artikkelen bør sendes til alle klima-involverte myndigheter her til lands, da denne type kritisk vurdering neppe vil bli frontet av våre medier.

  4. Tuvalus president ville på Warzawakonferansen ha verdenssamfunnets hjelp fordi havet steg ? Men Topx/Poseidonsateliitter påviste endringer i jordplate som årsak bekreftet av det Australske tidevannsinstitutt.

  5. Merkelig artikkel – selv til å være publisert av KR – som utgir seg å være basert på vitenskapelig kunnskap uten tilsynelatende å ta hensyn til publiserte vitenskapelige resultater. Framstillingen av IPCC er nær sagt som vanlig uetterrettelig. Her er noen (det er flere) av de sentrale vitenskapelige artikler som er publiserte i velrennomerte peer review tidsskrift av dataseriene fra tidevannsmålinger fra de siste årene:

    Dagendorf et al 2019. Persistent acceleration in global sea-level rise since the 1960s. Nature Climate Change 9: 705-710
    Church and White 2011. Sea-Level Rise from the Late 19th to the Early 21st Century. Surveys in Geophysics 32:585-602.
    Jevrejeva et al 2014. Trends and acceleration in global and regional sea levels since 1807. Global and Planetary Change 113: 11-22

    De konkluderer alle med at stigningsraten i havnivået øker og at det er god overensstemmelse mellom tidevannsmålinger og satellittmålinger. De siste årene har stigningsraten ligget rundt 3.3 mm/år.

    Det er IPCCs oppdrag og forpliktelse å legge slike artikler til grunn ved utarbeidelsen av sine synteser. Hva skulle de ellers legge til grunn? Jeg kan godt forstå at artikkelforfatteren tilhører klimarealistenes såkalte vitenskapelige råd.

    • Mener du at Hansens resultater ikke er korrekte? Fint om du tar deg tid til å svare på dette.

      Hvorfor du i ethvert innlegg må ty til personangrep er og blir uforståelig.

      • Ja, jeg mener at Hansens «resultater» ikke er korrekte. Det er bare å lese de vitenskapelige artiklene jeg henviser til som sier noe helt annet enn hans påstand om global havnivåstigning på 1.-1.5mm/år.

        Forstår ikke at jeg har personangrepet. Mine skriverier inneholder ikke i nærheten av de grove direkte og indirekte personangrepene som navngitte og ikke navngitte forskere nærmest daglig blir utsatt for på denne bloggen. Innen norsk klimadebatt kjenner ikke jeg til grovere personangrep og usakligheter enn det som foregår på denne siden. Dersom du ikke er klar over det inneholder eksempelvis artikkelen om havnivåstigning grove påstander om akademisk fusk og bedrageri far en rekke forskere. Det er ganske drøyt.

        • Hansen viser til vannstandsmålinger foretatt i regi av PSMSL. Mener du disse observasjonene er ukorrekte? At målingene fortas langs kystlinjen brukes som et argument for at de ikke representerer globale endringer. Samtidig brukes kystnære endringer som bevis for de globale vannstandsendringene. Det er ikke lett å få dette til å henge på greip.

          Videre hevder han at IPCC er lite lydhøre for andres meninger. For en som følger denne debatten fra utsiden virker det som IPCCs tilhengere viser liten ydmykhet i debatten. Alle som har andre meninger om klimaendringer er gamle menn uten troverdighet. Så lenge IPCC virker mer som en propagandamaker enn et objektivt organ er det ikke rart dere sliter med troverdighet. Du er selv en som ikke klarer å respektere andres meninger, men tyr til sjikanering. Dere er fornøyde med å ha Greta Thunberg, Al Gore og en mengde kjendiser med gigantiske CO2-utslipp på markedsføringssiden. Hvis en politiker som Carl I. Hagen opponerer blir han latterliggjort som en gammel mann uten relevant bakgrunn. Forskere med relevant bakgrunn, men avvikende meninger blir beskyldt for å være lakeier for oljeindustrien. At dere selv lønnes av IPCC-vennlige politikere er uproblematisk.

    • Prestrud,
      jeg ser du med sedvanlig nedlatenhet prøver det gamle tricket med å erklære ubehagelig kunnskap for «uetterrettelig», osv. Vi kan her notere oss at Hansen har publisert høyst relevante studier på nettopp havnivå, f.eks. denne:
      – Simultaneous estimation of lithospheric uplift rates and absolute sea level change in southwest Scandinavia from inversion of sea level data (Sep 2014 Geophysical Journal International)
      Og denne:
      – Absolute sea levels and isostatic changes of the eastern North Sea to central Baltic region during the last 900 years (Apr 2012 Boreas)

      Så Prestrud, med din nedlatenhet til andres kompetanse på området, du har vel en overveldende mengde flere publikasjoner enn Hansen på de fagområder du harselerer med?

      • For å si det på en annen måte, Prestrud:
        Hvis alle skulle legge seg på ditt personsjikane-nivå, ville de vel da hevde at din kalibrering av havnivå vil bestå i å kaste en polarrev på havet og se hvor dypt den flyter?

      • Ja og de publikasjonene har jeg vist til. Jeg har kommentert på den globale havnivåstigningen – ikke den regionale som jeg vet lite om.

        • Prestrud
          Du sier at du ikke vet så mye om de regionale havenivåstigningene, men vet du noe om de globale? Er ikke du biolog Prestrud?

    • Kjekt at du leser Klimarealistenes hjemmeside, Pål Prestrud. Dette er virkelig en fjør i hatten for oss, da din stilling som sjef for CICERO nå er overtatt av en mer politisk kompetent person.

      • Tusen takk for det. Du skal være takknemlige for at noen av og til gidder å starte en debatt her. Likegyldigheten som preger omgivelsene til KR må jo være frustrerende. Når du med din bakgrunn kan gå god for denne bloggen som er full av grove personangrep og uetteretteligheter taper du jo det du måtte ha av akademisk troverdighet, bortsett fra innenfor det snevre KR-kretsen. Men det er kanskje tilstrekkelig?

        I motsetning til det du tror, synes jeg det er spennende med motforestillinger og kritiske tilnærminger, også til klima. Derfor går jeg av og til inn på KRs hjemmesider i håp om å finne noen fornuftig (jeg burde ha gitt opp for lengst). Det jeg finner har lite med akademisk debatt å gjøre. Som regel er det bygget på utstrakt bruk av «Cherry picking», det vil si at store mengder publisert kunnskap som ikke passer inn i de forhåndsbestemte oppfatninger utelates, uetteretteligheter og personangrep. Tankegodset kan knyttes direkte til de mest erkekonservative amerikanske tenketankene som er politisk motivert av ekstrem laissez faire tankegang. Så lenge dere lar Aaslid fortsette styringen av denne bloggen i fri dressur vil det fortsette.

        • Jeg leste ikke denne før jeg kommenterte lenger opp. Du viser meget presist mitt poeng. Jeg takker for for bekreftelsen.

    • Under siste krig fastslo flygerne at når det smalt som verst fra det tyske antiluftskytset, så var de over målet og kunne slippe bombene med størst effekt.

      Så når Prestrud vaker i kommentarfeltet vet vi at kritikken av IPCC-leiren har truffet et ømt punkt.

      Minner om Niklas Mørners påpekning av de samme forhold Hansen påpeker:
      Estimater over mulig havstigning til år 2100 er 5 ±15 cm (Mörner 2004) og 10 ±10 cm (INQUA 2000), dette avviker vesentlig fra IPCCs forslag 37 ±19 cm (IPCC AR4 2007). Dette er basert på observasjoner av havnivået fra etablerte målestasjoner, den eldste med mer enn 350 år med data.

      Satelitt allimetri er en ny beregningsmetode hvor man modellerer havnivå, og her har man rådata fra hhv NOAA og Colorado-universitetet på hhv 0,45 og 0,65 mm/år, før disse aktørene legger på subjektive korreksjoner og kalibreringer for å få hhv 2,9 og 3,3 mm/år. Denne manipulasjonen er ifølge et medlem av Storbritannias IPCC-delegasjon gjort for å få en trend, underforstått, at tallene må stemme med det som står i IPCCs rapporter
      https://www.klimarealistene.com/2019/09/27/centimeter-halvmeter-eller-meter/

      Det er i disse dager ca 10 år siden Climategate-skandalen ble kjent, den omfattende portvoktingen som da ble bekreftet fra tunge aktører i IPCC-leiren forklarte langt på vei hvordan uetterrettelig klimaforskning kunne få et slikt omfang i forhold til klassisk forskning hvor det var observasjonene som spilte noen rolle og ikke hvilke politiske juksteringer som ble anvendt for å hindre at CO2-hypotesen ble falsifisert nok en gang.

      Uetterretteligheten er det altså Prestrud og hans allierte som har stått for i alle disse årene.

      • Illustrerende Aaslid for hvorfor denne bloggen og KR aldri vil bli tatt på akademisk alvor. Nok en gang anklages altså seriøse forskningsinstitusjoner som NOAA og Colorado-universitetet for juks og bedrageri. Finnes det noen forskningsinstitusjoner som i dine øyne i det hele tatt ikke er manipulerende i klimaforskningen? Her for et par dager siden var det jo Sintef som i et av dine blogginnlegg fikk gjennomgå. En gjennomgang viser at det ikke er særlig mange igjen. Du må jo ha hatt en vanskelig oppvekst og et vanskelig liv som tilsynelatende tror på alle disse konspirasjonsteoriene om klima og at en enorm mengde forskningsinstitusjoner og -organisasjoner faktisk driver med manipulasjon og produksjon av falske data og fakta. Fortsett slik. Du er den fremst representanten for at KR ikke vil bli tatt seriøst.

        • Prestrud,

          Vi er fra før kjent med din konspirasjonsteori som går ut på at kritikk av IPCC er en konspirasjonsteori. Den ballen skal jeg la ligge i ditt selvmål, men siden du viser til jevrejeva 2014, så tillater jeg meg å påpeke at hun allerede i sammendraget har denne setningen;
          «Choice of GIA correction is critical in the trends for the local and regional sea levels, introducing up to 8 mm·yr− 1 uncertainties for individual tide gauge records, up to 2 mm·yr− 1 for regional curves and up to 0.3–0.6 mm·yr− 1 in global sea level reconstruction.»

          Og den setningen betyr vel intet annet enn at hun påpeker det samme som Hansen, men pakker det bedre inn i akademisk prosa.

          Forøvrig takker jeg for din rørende omtanke for min oppvekst.

    • Prestrud. Her har du muligheten til å kommentere spesifikt på noen av de punktene Hansen anfører. Viktig med detaljerte korrektiver om de finnes, spesielt om de ulike satellittmålinger.
      «IPCC har således fravalgt de nutidige dele af de godt 2.000 op til 200 år lange måleserier til fordel for langt mere usikre satellitmålinger, hvoraf de fire-fem nuværende satellitter endda kommer frem til meget forskellige resultater. De ukorrigerede, originale satellitmålinger fremlægges ikke, og de korrektioner, som satellitejerne foretager, forklares ikke. Derfor lever IPCC’s brug af satellitmålingerne ikke op til normal videnskabelig standard. Det siger nærmest sig selv, at det er langt mere usikkert at måle højdeforskelle i mm-skalaen fra satellitter i flere hundrede kilometers højde, end det er med de enkle apparater, som havnemålingerne bygger på (typisk en flyder med en tilkoblet skriver)».
      Jeg har sett at satellittobservasjoner viser tilnærmet liten endring, men at stigningen fremkommer ved kalibrering (Hong Kong). Den er omdiskutert. Det hevdes at de leter etter en bedre metode som er ‘nøytralt fiksert’.
      Jevrejeva viser en troverdig midling på 1.9 mm/ år som omslynges av en periodisk variasjon på ca 60 år med periodisk noe raskere og noe svakere stigning, sistnevnte i oppvarmingsperiodene. Før 1950 har CO2 ingen betydning, så mønsteret synes å være naturlig. Er det da riktig å legge siste 30 års stigning til grunn for fremtidige prognoser?

      • Follestad, jeg ser frem til et redelig svar fra den utfordrede, som ikke involverer henvisning til skepticalscience. En mulig forklaring jeg har hørt, er at man før i tiden ikke brukte en hvit kasse over termometeret, og at målingene dermed ble kunstig høye. Vel, vi kan ta et eksempel. NASA har jukstert temperaturserien til Reykjavik. Ole Humlum sier han har spurt det Islandske meteorologiske institutt om hvorfor NASA har gjort dette, og fått til svar at de ikke vet. Jeg har ingen grunn til å tvile på at Humlum snakker sant. Og jeg kan ikke skjønne at det Islandske meteorologisk institutt skulle svare «vi vet ikke», hvis det dreide eg om mangel på hvite kasser. (Da ville de selvsagt vite hvorfor)

    • Se på «Vannspeilet» i Oslo, dette viser vannstanden i Oslo i middelalderen. Vannspeilet ble anlagt før klimakrisen ble politik.

  6. Det var et merkelig svar fra Prestrud. Burde forvente mer fra en tidligere ansatt i Cicero… Dersom man skal hypotese-teste vannstanden i Danmark mer nøyaktig kan man ikke forholde seg til noen generelle rapporter om satelittobservert havsnivåstigning. Man må forholde seg til faktisk målte observasjoner over en tidsrekke i Danmark. Først da kan man si noe sikrere om nivået der. På øya Læsø rett utenfor fastlandet virker det – litt slurvete sagt – som om vannstanden er i sin skjønneste orden, gitt at opplysningene over er riktige.

    • Jeg viser ikke til satellittmålinger slik du hevder, men til vannstandsmålinger. Det burde være soleklart. Forfatteren omtaler global havnivåstigning. Det er den jeg kommenterer. Det er store regionale forskjeller i havnivåstigning. Forfatteren hevder at IPCC ikke bruker de lange tidsseriene fra tidevannsmålingene. Det er ikke riktig (et av grunnen til min påstand om uetterrettelig beskrivelser av hva IPCC gjør/ikke gjør). De må gjøre det så lenge de er publiserte i vitenskapelige tidsskrift

  7. Hvem driver «cherry picking»?

    Sitat Sönke Dangendorf (en av forfatterne nevnt over):

    Answering these questions was hampered by the fact that before the advent of satellite altimetry in 1992, our knowledge mainly relied on a few hundred tide gauges that record sea level along the world’s coastlines, and that our available approaches for reconstructing sea levels globally from these records were too imprecise.

    Ref

    https://phys.org/news/2019-08-global-sea-1960s.html

    Han hevder altså at det finnes noen få hundre stasjoner ( iallefall før 1992).

    Men i virkeligheten er det 2200 stasjoner. Ref side 5 tredje avsnitt,

    https://www.psmsl.org/about_us/annual_reports/AnnualReport2016.pdf

    Fin undersøkelse, man kutter ut en 1500-2000 stasjoner så får vel man det resultat man vil ha 🙂

    i tillegg uttaler forfatteren iht denn nettsiden;

    Since the early 1990s, satellites have measured sea level with high precision and good spatial coverage over almost the entire ocean, and scientists have found that its

    Men det er vel simpelthen ikke korrekt, det er jo uklart hvorfor det ikke er samsvar mellom satellittmålinger og tidevannsmerkene (ref Humlum).

    Mvh Magne K. Oen

Kommentarer er stengt.