Fosnatradisjonen og det varme klimaet

Klimaet har alltid variert, og vi har godt med historiske og naturfaglige kunnskaper om varme og kalde perioder etter den siste istiden. Mange av disse periodene var betraktelig varmere enn i dag.

Av Arnfinn Langeland, professor emeritus

Fra omkring 11 000 år siden kan vi registrere de første bosettinger på Hitra, Frøya og Fosen (Fosen Historielag 2005). De første fosninger levde i små familiegrupper ved sjøen, og bodde i skinntelt og huler. De var sankere, fiskere og jegere og brukte båter laget av selskinn. Bildet fra Grønland 1904 viser hvordan en boplass i eldre steinalder kan ha sett ut der fangstfolkene satte opp sine telt, jaktet og fisket. Det er funnet nær 30 boplasser på Frøya, Hitra og Fosen fra perioden for 11 400-10 200 år siden. Dermed var Fosnatradisjonen skapt, som kan føres fram til våre dager med sildeeventyret i Stjørnfjorden, lakseeventyret på Hitra og oljen utenfor Trøndelagskysten.

Bosettingen må ha skjedd raskt langs kysten under innlandsisens tilbaketrekning fra 12 000 år siden. For om lag 5 000 år siden økte folketallet og bosetningen ble sannsynligvis fastere med utviklingen av en jordbrukskultur. Økningen i folketall og bofasthet kan sees som et resultat av de gunstige naturforhold som matressurser og klima, der varmetiden må ha utgjort en overskuddsperiode for menneskene. Befolkningen i Ytre Fosen, Frøya og Hitra må ha vokst jevnt og trutt fram mot middelalderen. Svartedauden som kom til Fosen i år 1349, forårsaket stor dødelighet i befolkningen. Vel halvparten av gårdene i Fosen, Hitra og Frøya som var i drift midt på 1300-tallet, var uten folk først på 1500-tallet (ødegarder). På 1500-tallet kan det ha bodd mange tusen på Ytre Fosen, Hitra og Frøya.  Fra denne tid var Stjørnfjorden en kjent og rik sildefjord, som la grunnlaget for kyst- og øysamfunnet. Bygda Råkvåg innerst i denne sildefjord ble skapt fra 1500/1600-tallet. I dag er sildebryggene vernet med friluftsteater fra gamle dager og kunstutstilling. Men folket var fattige. Under folketellingen i 1701 bodde Rasmus Sildefjord med ett år gammelt barn og kone i Råkvåg, beskrevet slik: «fattig og bodde i fremmed hus». Sildefisket blomstret etter andre verdenskrig og utover på 1950-tallet. Fisket ble så hardt at sildestammen gikk sterkt tilbake. Lakseeventyret på Trøndelagskysten startet med brødrene Grøntvedts utvikling av lakseoppdrett i 1970. I dag har lakseoppdrettet vokst, og er av stor verdi for lokalsamfunnet på Frøya og Hitra, og nasjonal økonomi. Olje- og gasseventyret utenfor Trøndelag startet på 1970- tallet, og bidrar betydelig til Oljefondet. Byggingen av ulønnsomme vindmøller på Frøya og Fosen-fjella de seneste år på grunn av det «grønne skiftet», skapte stor motstand, og kommer i konflikt med reindrift og naturvern.  I dag bor det 30 000 mennesker i kystkommunene på Fosen, Hitra og Frøya. 

En av grunnene til så rask innvandring og bosetting langs kysten må ha vært det varme klimaet den første tiden under og etter is-avsmeltingen. I Allerød-perioden for 12 000-11 000 år siden, var klimaet mildt og isen trakk seg raskt tilbake. I Yngre Dryas for 11 000-10 300 år siden, skjedde en klimaforverring og skoggrensen ble skjøvet sørover. For 9 000 år siden vokste det stor furuskog på Hardangervidda. I den Atlantiske perioden 6 000-3 000 år siden var sommertemperaturen 2-3 grader høyere enn i våre dager (Gjærevoll: Plantegeografi 1992). Sel, fisk, isbjørn, rein og fjellrev trivdes i Arktis. Ved iskjerneboringer på Grønland er det dokumentert 3 varmeperioder de siste 3 500 år med ca. 1 000 års mellomrom og kjøligere perioder mellom disse: Bronsealderen, Romertiden og Middelalderen, se figuren. Middelalder-perioden ble etterfulgt av den kalde «Lille istiden» som tok slutt omkring år 1850. «Maunder minimum» mellom år 1650 og 1720, var den kaldeste perioden. Den «Lille istiden» var en prøvelse for folk, med kulde, matmangel og utvandring til Amerika. Fra slutten av den «Lille istiden» skjedde en klimaforbedring (Hesselberg 1940, leder for Meteorologisk institutt!), med varme somre omkring 1930-1940-årene. Fra slutten av 1940-årene skjedde en avkjøling fram mot slutten av 1970-årene hvor temperaturen igjen steg fram mot århundreskiftet (2000). Nå har den globale temperaturen ikke steget de siste 20 årene, vi har en klimaforbedring. 

Mens temperaturen de siste 3 500 årene har sunket og med store svingninger, har CO₂ mengden i atmosfæren vært naturlig jamt stigende. Undersøkelser viser at økt CO₂-innhold i atmosfæren er forsinket i forhold til økning i temperaturen. Først øker temperaturen, og så CO₂ -mengden – og ikke omvendt. En slik sammenheng kan forklares ved utlufting av CO₂ fra havet ved økende temperatur, etter Henrys gasslov. Hypotesen om CO₂  som driver av temperaturen er falsifisert, og ikke i samsvar med geologien, observasjoner og historien, som viser betydelig varmere klima i fjern og nær fortid. 

Den «Lille istiden» med kaldt og fuktig klima var en prøvelse for folk og natur. Kristaver Myran segla 50 mil til Lofotfisket, for å brødfø familien (Den siste viking, Johan Bojer). Under det harde klimaet på 1600-tallet kjørte An-Magritt malm fra gruvene til smeltehytta ved Gaula i bitende vinterkulde med oksen Hovistuten (An-Magritt Nattens Brød, Johan Falkberget), mens Isak Sellanrå strevet med uår, tørke, kald vinter, kort vekstsesong for korn, og levde på sild og poteter (Markens Grøde, Knut Hamsun). I 1809 rodde Terje Vigen over havet til Danmark for å få tak i 3 tønner bygg til sin sultne kone og datter (Terje Vigen, Henrik Ibsen).

Året 1816 ble rammet av en dramatisk klimaendring, muligens på grunn av et stort vulkanutbrudd. Det kom på toppen av en lang periode med kjøligere klima under den «Lille istid» (Cato Guhnfeldt, Aftenposten 2016). Avlingene sviktet på grunn av kulde og regn. Det er anslått at klimakrisen dette året medførte 200 000 flere dødsfall bare i Europa, og befolkningsveksten stoppet opp i Vermont i USA. Kulde dreper, mens varme gir vekst og liv. 

Fosnatradisjonen lever i beste velgående med sild-, laks-, og oljeeventyret. Det «grønne skiftet» vil gi vindkraftutbygging med ødelagt natur, stopp i olje/gass produksjonen og økt pengebruk på unyttige klimatiltak. I år 2020 vedtok Trondheim Bystyre at vi har en fiktiv «klimakrise», uten å begrunne hva det bygger på. Skiløpere klager på dårlig skiføre og kort skisesong, mens orienteringsløpere ønsker lang sesong i sommerhalvåret. Ingen av disse forholdene er krise. Dette er ikke å vise respekt for folket som bygde vårt velferdssamfunn under skiftende klima. En klimakrise kan ikke bestemmes ved politisk flertall.

Det framhevede bildet i artikkelen er fra Grønland 1904, og viser hvordan en boplass i eldre steinalder kan ha sett ut der fangstfolkene satte opp sine telt, jaktet og fisket. Kilde: Fosen Historielag 2005.