Klimanytt nr. 283. Redaktør: Ole Henrik Ellestad.
Forfattet av Morten Jødal.
Vi viser her det nye Klimanytt 283 i det formatet som sendes til alle medlemmer i Klimarealistene, samt alle andre som har tegnet abonnement på dette naturfaglige nyhetsskrivet. Klikk her hvis du vil laste ned teksten som PDF. Eldre utgaver av Klimanytt finner du her. Ønsker du å abonnere på Klimanytt, send en epost til . Se dette ukegamle oppslaget for mer info om denne gallupen fra Norstat som tidliger har fått presseomtale bl.a i Resett.
En «åpnere og mer balansert klimadebatt» skal tydeligvis ikke være helt risikofritt:
https://climaterealism.com/2020/07/climate-activists-step-up-calls-for-imprisoning-climate-realists/
Debatt om årsak til klimaendringer med utgangspunkt i real vitenskap/ fysikk synes ikke å påvirke våre politikere på storting og i regjering. Årsak til dette er at politikere naturligvis har en «politisk» agenda. Politikere vil late som de «tror» på alt som tjener deres politiske målsetting. CICERO ble sannsynligvis etablert for å skaffe «vitenskapelige» argumenter for politikk som ansees som tjenlig til å skaffe finansiering til å iverksette tiltak som gir de resultat som politikerne ønsker.
Jeg tror at skal Klimarealistene nå fram med sine argumenter må politiske forslag «angripes» ett for ett, der en påviser negative konsekvenser av forslagene for samfunnet. Derved bringes forslag til tiltak fram i offentlig debatt i mediene.
Eksempelvis: elektrifisering av transportsektoren i Norge. Hva er netto gevinst (for miljø/ natur/ økonomi) i endret bruk av energikilde? Hvorfor ikke øke produksjon av olje og gass i Norge som kan erstatte den forurensende (redusere miljøkonsekvenser) bruken av kull? Osv.
Det er kjent at såkalt grønn energi (vann, sol, vind, etc.) utgjør mindre enn 1 % av den totale energiproduksjonen globalt, Hvordan og når kan denne energiproduksjonen bli 100 % «grønn»?
Det er så vidt jeg vet, ingen politiske partier på Stortinget som ikke støtter Paris-avtalen og IPCC. Dette er et av de store problemene for klimarealistene når de skal prøve å få frem sitt syn. Det er også noe merkelig når internasjonal statistikk for ikke lenge siden vist at det kun var 35 % av den norske befolkning som mente at vi mennesker hadde hele skylda for den såkalte klimakrisen.
Sentrale politikere i alle partier ser ut til uansett å ha bestemt seg for å ikke bry seg med hva slags vitenskap klimarealistene sender dem. Normalt vil jo noe slikt i viktige saker i stortinget bli behørig tatt opp i media. Klimarealistene kan derimot ikke regne med det når det gjelder deres høringssvar eller forslag til endring.
Ser vi på Nei-sidas kamp i EU-saken, vet vi at det flere ganger ble lagt info-foldere i folks postkasser over hele landet. Det kunne klimarealistene også gjort, men de har vel neppe tilstrekkelig med ressurser (mennesker/penger) til å gjennomføre noe slikt, gjerne flere ganger. For det er jo særlig en ting politikerne har rimelig respekt for (foran valg). Velgerne. Begynner det å bli kraftige reaksjoner blant velgerne, kan det bli vanskelig. Det kan i verste fall bli dannet nye partier.
Kampen mot myndighetenes/politikernes diktaturmessige holdning i klimasaken er ikke lett. Det må muligens først oppstå en endring internasjonalt. Dette vil kunne skade både økonomi og miljø i Norge.
Det kunne vært interessant å fått et inntrykk av hvor mang mennesker her i landet som virkelig prøver å sette seg inn i klimasaken på en allsidig måte. For å få et rimelig brukbart grunnlag for egne konklusjoner, tror jeg man må jobbe en del med å lese om både det ene og andre om f.eks. Co2 sine egenskaper og virkninger, klimastatistikker, vindkraft og virkninger og mye mer. Jeg kan tenke meg at en god del mennesker des verre ikke gjør det og bare stoler på myndighetene (politikerne). Når «landsmoderen», Gro Harlem Brundtland, sier det er umoralsk å tvile i klimasaken, så blir det flere som får holdninger i samsvar med det. Det er ganske kritikkverdig av en tidligere statsminister å stemple mennesker som tviler i klimasaken som umoralske. Et levende demokrati (Norge er vel fortsatt nr 1 på den internasjonal demokratirangeringen) er nettopp bygd på at folk er mest mulig kunnskapsrike og bruker vett og forstand. At journalister og reportere i ulike massemedia bedriver sensur og ensretting i klimasaken er en skamplett for nasjonen.
Problemet er at området er utrolig komplekst. Min påstand er at mindre enn 2% av befolkningen klare å lese en naturvitenskapelig artikkel. Det er ingen kritikk av befolkningen, bare en forklaring på at de ikke har mulighet til å vurdere faglig om det politikerne sier stemmer. Ingen kan forvente at politikere skal ha spisskompetanse på områder de behandler. Det vi derimot kan forvente er at de er lydhøre for argumenter fra begge sider i en sak. Skråsikkerhet er vanligvis en egenskap som er mest utbredt blant dem som kan minst.
Nå synes jeg du har litt for lav tanker om den norske befolkningens evner. Hvor stor del av befolkningen har studert ved høyskoler og universitet eller andre skoler som skaper evne til å forstå litt av hvert? Dessuten trenger man ikke nødvendigvis å kunne forstå vitenskapelige artikler primært skrevet for forskere innen samme fagområde. Det foregår tross alt en god del popularisering av vitenskapelige studier, sammendrag og konklusjoner. Klimarealistene driver jo en god del med dette på hjemmesiden sin/Klimanytt. Klimaarkivet har jo også mye «stoff» som man ikke trenger å være vitenskapsmann for å kunne tilegne seg. Så jeg tror i hvert fall på at befolkningen bør informeres mest mulig om klimasakens ulike sider, også fra klimarealister.
Eg meiner at spørsmålet «Er det lov å tvile i klimaspørsmålet» er misvisande, og kan ha gitt for låg «score». Eg ville umiddelbart ha svart nei, ut frå slik eg først forstod spørsmålet, dvs. er det lov/akseptert (i samfunnet) å tvile. Etter å ha lest tolkinga av resultatet, forstod eg at det var meint om EG meinte det SKULLE VERE lov å tvile; då er svaret sjølvsagt ja!
Hei. Jeg er en «fersking» her inne på forumet.
Jeg leser en del interessant som Jostemikk blogger skriver om klimaet. Han berører særlig den meget presise analysen som Nordklim har presentert:
https://www.jostemikk.com/nordklim-de-nordiske-lands-samarbeid-om-klimaforstelse/
http://met.no/Forskning/Publikasjoner/MET_report/2001/filestore/08_01.pdf
https://jostemikk.com/PDF/Nordklim_data_set_v1_0_2002.xls
https://jostemikk.com/PDF/Nordklim_data_set_v1_0_2002.xls
http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,767.msg13132.html#msg13132
Hva Øyvind Nordli ved klimaavdelingen til MI på Blindern skrev om varmeøyeffekten i Bergen til Phil Jones ved University of East Anglia i en av Climategate-mailene
http://www.ecowho.com/foia.php?file=4427.txt&search=nordli
Dette viser at vi vet hva som er faktum, men styres av «klimacash» religionen som er politisk meget tung globalt.
Kan noen av disse data fra Nordklim benyttes av dere som driver klimarealistene.com ?
Er denne meningsmålingen fra Norstat tilgjengelig noe sted? Ligger dataene/resultatene noe sted på nettet?
Denne meningsmålingen er publisert i nettavisene Resett og Document,samt hos Klimarealistene.
Øvrige medier synes åpenbart ikke det er av interesse å publisere data som viser at befolkningen i Norge ønsker en mer balansert debatt om klima enn det mediene selv har prestert til nå. DDR-journalistikken later til å ha gode rammebetingelser i Norge.
Takk skal du ha Geir, men det jeg ønsket var en lenke til resultatene fra selve undersøkelsen. Jeg fant det her: https://www.klimarealistene.com/2020/06/30/klimakrisen-rammer-hardest-i-oslo/, (del 1, del 2 og del3).
Jeg tenkte at hvis jeg skal gå videre med dette er det greit å ha tallene fra selve undersøkelsen å vise til.
«Folket vil ha en åpnere og mer balansert klimadebatt» skriver Morten Jødal.
Da kan det være på sin plass å se litt på debatten slik den praktiseres på Klimarealistenes nettsted, av sentrale Klimarealister.
For en tid siden satte redaktør Aslid fram følgende påstand:
«Ellestad er for høflig til å stille det helt fundamentale spørsmålet i dette Klimanytt, slik Freeman Dyson gjorde: Hvordan er det mulig å diskutere drivhuseffekten uten å diskutere vanndampen?»
Siden dette så åpenbart er feil, er det overraskende at Dyson har sagt det. Så jeg ba om dokumentasjon. Hvorpå Ellestads svar var «Om Dyson var skuffet over Raaens utlegninger vites ikke, men de er jo velkjente – om enn ikke korrekte.»
Altså, i stedet for i henhold til vanlig skikk å dokumentere sine påstander, kommer Ellestad med et forunderlig, hjelpeløst sleivspark.
Raaen. Min kommentar er hverken sleivspark eller hjelpeløst. Det gjenspeiler en forundring (i beste fall) over at Raaen ikke har fått med seg at Dyson har vært skeptisk til IPCCs hypoteser så lenge organisasjonen har eksistert. Hans hovedargumenter er at mer CO2 er en stor fordel, at modellene inneholder en rekke’ fudge factors’ som ikke holder mål i dag og som heller ikke har noen garanti for å være gyldige i fremtiden om de hadde fungert i dag, at CO2-syklusen er dårlig forstått i likhet med en rekke andre forhold, f.eks skyer.
Dyson var åpen for å gå inn i dette for 40 år siden basert på opparbeiding av gode data om bl.a. CO2-syklusen, men registrerte at vinklingen med fokus på modeller og manglende fokus på observasjoner er blitt et feilskjer.
Det tok ikke lange tiden å fange opp Dysons kritikk da jeg gikk inn i klimafeltet for vel 10 år siden. Og det var jo en trygghet å vite at to så banebrytende fysikere som Dyson og Singer var skeptikere. Men Raaen har ikke registrert Dysons syn. Det er litt hjelpeløst.