FNs klimapanels temperaturprognoser feiler markant

69 kommentarer

1. «– De predikerte utslippsscenarioene som ligger til grunn for «prognosene», er hovedsakelig overestimert. Dette fører til for høye «prognoser» da modellene i seg selv bygger på at økt CO2 i atmosfæren fører til økt global temperatur.»

   Er det modellene som feiler, eller er det at utslippene er overestimert? Er det det siste vi det argumenteres med at klimatiltakene allerede har virket.

   • Utslippene holder nok «koken» sånn omtrent, projeksjonene fra IPCC’s modeller derimot står ikke i forhold til alarmene som er sendt ut og indikerer at klimamodellene falsifiseres. De er uegnet som redskap for klodens politiske myndigheter og resulterer i gale vedtak som koster milliarder, tusenvis av milliarder, på bekostning av ymse velferdsstater og verdens fattige…

     • Jeg spør fordi det som står i artikkelen ikke er det du konkluderer med. Sitatet sier to ting. Utslippsestimatene er for høye, og modellene bygger på at økt CO2 gir økt temperatur.

       Du skriver: » projeksjonene fra IPCC’s modeller derimot står ikke i forhold til alarmene som er sendt ut og indikerer at klimamodellene falsifiseres.»
       Hva mener du? Er alarmene overdrevet i forhold til IPCCs prognoser?

2. Hei, Det er rart at ikke ting kommer frem til media i Norge å setter fokus på ting. Når Norge skal vurdere medisiner og andre tiltak innen skole eller helse ol.

   Da er jo Norge verdenmester til å stille kritiske spørmål og masse utredninger i øst og vest mens staten bruker ekstremt mye penger på Paris avtalen, mens de fattige land verden dør det barn og voksne i høyt tall.

   Synes oppriktig at Norge bør kvalitet sikre alt som dreier seg om dette område å iallefall når det kommer flere usikker målinger der forskere begynner å bruke feil analyser, eller er det bare jeg som er kritisk til hvordan staten sløser med milliarder av kroner.

   God sommer ferie!

   • Ja, det er meget underlig at norsk media nesten aldri omtaler mer enn alarmist-siden av klima-saken. Men når det gjelder kampanje-journalistikk, er ikke dette uvanlig innen pressen. Man har bestemt seg på forhånd for hva man skal støtte, og lar ikke smålige hensyn til medias oppgave om balansert informasjon til folket komme i veien for sin propaganda.

     Og det er mye grums å gripe fatt i når det gjelder klima, ikke minst, som du nevner, hensynet til verdens fattige, og reelle miljøproblemer, som ofte blir overskygget av den påståtte kommende klimakatastrofen. Dersom man forutsetter at verdens «rike» land overfører 100 miliarder dollar hvert år til «fattige» land for å støtte dem i «klimakampen», kan man spørre seg om hva slike enorme summer kunne ha gjort for verdens fattigste, når det gjelder vesentlige utfordringer som utdanning, helse og tilgang på rent vann.

     Mottaker-landene har motsatt seg å tillate uavhengig kontroll av sine opplysninger om utslipp, og det er lite sannsynlig at de er noe mer begeistret for en tilsvarende kontroll av hvordan klimafondets midler blir brukt. Faren er da stor for enda mer korrupsjon og vanstyre.

3. <Når jeg leser kommentarene i The Herald er det klart at det argumenteres best og riktigst for at vi har en økning i temperaturen. Det som blir hevdet av de som har arbeidet med å produsere artikklen har løyet. Men de sier jo selv at det deler av teoriene som brukes har tatt feil, i nøyaktighet, i.e. når oppvarmingen har funnet sted, ikke at vi har en oppvarming. Men det kreves kansje å kunne lese engelsk, ikke bare plukke det som passer i eget kram.

   • Dette er uforståelig. Kan du lese korrektur og poste på nytt.

4. Det er også intersant at fornekterene er så opptatt av alle de milioner, unskyld milliarder dette koster den vanlige borger. Men kan det stemme når vi ser energiprisen på moderne vindkraft / vannkarft systemer. Drivstoffet til biler blir billigere enn før, og vi får stengt en hel del gamle uøkonomiske oljekilder og sterkt forurensende kullkraftverk. Er det noe galt i det?

   • Fossilt drivstoff er blitt billigere og dermed mer attraktivt bla. pga frackingrevolusjonen i USA som har gjort statene selvforsynte på energiområdet. Vind- og solkraft er subsidiefinansiert, og gir samlet sett økede energipriser, men som oppveies av den økede produksjonen av fossile brennstffer, og av det faktum at energibidraget fra sol og vind er mindre enn 2 % av den samlede energiproduksjonen.

   • For det første melder du deg ut av en saklig debatt ved å kalle folk for fornektere.

     For det andre er det vel ingen som er imot ny teknologi og nye energiformer. Hadde disse energikildene vært så kostnadseffektive som du hevder ville de kommet uten noen som helst politisk drahjelp. Det diskusjonen dreier seg om er i hvilken grad menneskeskapte CO2 utslipp er årsaken til global oppvarming. Alle tiltakene vi ser, og de massive pengeoverføringene, er basert på en konklusjon om at vi «koker» jorden med våre utslipp. Hvis konklusjonen baserer seg på gale forutsetninger settes tiltakene inn på feil område. Å være uenig med klimapanelets konklusjoner medfører latterliggjøring i stedet for saklig debatt. Slik sett minner dette mer og mer om religion.

     • Men «klimaklovner» er innafor?

       Dessuten er det helt normalt for myndigheter å subsidiere ny teknologi / forskning – nettopp for at det ikke er økonomisk bærekraftig i en oppstarsperiode.

       Hvilken side som kan kalles religion kan diskuteres

       • Vindmøller har eksistert siden 1600-tallet. Hvor lang «oppstartperiode» kan vi forvente?

         • Du har kanskje ikke lært hva en 1600-talls vindmølle var brukt til? Produsere dugelig mengde strøm var det neppe. Om du tror datidens teknologi var tilpasset dagens behov skremmer du meg litt. Jeg får sitere Geir Aaslid (for ikke å bli tatt i trolling): «Kanskje litt voksenopplæring er på sin plass?»

         • Nå har vi vel hatt kraftproduserende vindmøller i ganske mange år. Slik sett er det ikke noen ny teknologi som må utvikles, det er heller en vedvarende produktutvikling. Bakgrunnen for subsidiering er for å fase ut fossil kraftproduksjon, ikke får å fremme ny teknologi.

         • Vi kan vel være enige om at subsidiering gjelder begge bakgrunner?

         • Nei, det kan vi ikke. Hvorfor skal Norge subsidiere vindmøller? Vi produserer billigere strøm med vannkraft. Skal vi bruke penger på alternativ energi ville en satsning på Thorium være bedre.

         • Vindmøller og seilskip har hatt sin storhetstid.

       • Nei, klimaklovner er generelt ikke innenfor. Nå vet jeg ikke i hvilken kontekst det ble benyttet.

         Nå snakker vi ikke om utviklingsstøtte til ny teknologi. Vi snakker om mye mer enn det. Hvilken annen næring har f.eks. fått fritak for offentlige avgifter og egne trafikkregler for en alternativ teknologi til den eksisterende?

         • Klovne-uttrykket har Geir Aaslid kommer med gjentatte ganger. Om du mener det er greit innen noen som helst kontekst er det en mening som er tillatt å ha.

           Oljeindustrien er en bransje som har blitt subsidiert i ‘det uendelige’ om du behøvde et eksempel

         • Nei, oljeindustrien er ikke blitt subsidiert. Staten har vært med på å betale leteutgifter for å stimulere til leting. Oljeselskapene har blitt skattet hardt for oljen de har pumpet opp. Dette fordi Norge har ønsket å kapitalisere på en naturresurs. Det har kommet deg og meg til gode. Et meget vellykket grep av norske myndigheter. Å sammenligne det med subsidieringen av grønn energi er skivebom.

         • Nei

         • Oljeindustrien har gitt oss statens pensjonsfond, og dermed også muligheten til å investere i alternative energikilder. Uten oljen hadde vi stått på bar bakke i så henseende.

         • Auda. Den ble sendt litt ufullstendig…

           Det er sammenlignbare bransjer, det kan ingen benekte.

           Og jeg har ikke påstått at subsidiering – for det er akkurat deg som har skjedd, kall det hva du vil – av oljebransjen har vært feil, om noen lurte på det

         • Jeg orker ikke en lang diskusjon om dette. Norge sitter på en naturressurs som vi ønsker å selge. For å få fart i letingen tar staten en del av risikoen for letingen, Til gjengjeld må oljeselskapene betale en oljeskatt på utbyttet. Altså gir staten med den ene hånden og tar tilbake med den andre. Hadde staten selv stått for leteboringen og betalt regningen, for siden å selge oljefeltene som var drivverdige ville du ikke kunnet kalle det subsidiering. Da hadde det vært en investering til inntekts ervervelse. I praksis er det akkurat det samme.

           Det som skjer nå er noe helt annet. Norge fjerner skatt og innfører egne trafikkregler for elektriske biler for å få opp salget. Dette øker ikke norsk velstand, heller tvert imot.

         • Oljebransjen subsidierer den grønne alternativbransjen, herunder vind-og solenergi. Det gjør bransjene diametralt forskjellige.

         • Jon Grøstad: Helt feil. Statskassen subsidierer det som subsidieres her i landet. F.eks mva’en og parfymeavgiften du og jeg betaler inn i statskassen når vi kjøper deodorant på Meny. Oljebransjen bidrar også til å fylle opp Statskassen, men å si at en spesifik inntektskilde som oljebransjen subsidierer en spesifik mottaker av subsidier som «grønn» energi er fullstendig på jordet. Noen politikere vil ynde å si noe slik for å virke grønne, men da snakker de uten viten.
           Og oljebransjen er «ferdig subsidiert» og ligger i tid foran «grønn» energi. Men ellers helt sammenlignbart.

         • Vi må selvsagt se hvor verdiene finnes og skapes. Noen bransjer gir inntekter, andre representerer utgifter, slik er det bare. Vi kan ikke alle leve av å barbere hverandre.

         • «Og oljebransjen er «ferdig subsidiert» og ligger i tid foran «grønn» energi. Men ellers helt sammenlignbart.»

           Dette må du begrunne. Hva er det som har endret seg i oljebransjens beskatning og fradragsregime? Fint om du kan være konkret på hva som er subsidieringen av oljebransjen og hvordan den i tilfellet er sammenlignbar med tiltakene innen «grønn energi».

         • Tore: Subsidieringen av oljebransjen ble forklart av deg tidligere selv om du kalte det å ta risiko

           Det jeg mente med ‘tid’ var år oljebransjen ikke har behov for det lenger – nå er det andre energikilder som ‘står for tur’ og ikke er helt i mål enda. Det var kanskje litt dårlig skrevet forrige gang, sorry.

           Jon: Det er ikke bare oljen som gir inntekter – den tok du vel? Det er nemlig ikke bare tjenesteytende næringer her i landet.

         • Harald. Prøv å sette deg inn i petroleumsskatten og hvilke mekanismer som er der. Vi har en leterefusjonsordning som jeg prøvde å forklare tidligere ble innført for å senke terskelen for oljeleting. Oljesektoren er pålagt et skattenivå på 78% som er betydelig over det annen næringsvirksomhet har. Da må man også regne inn noen gunstige ordninger for å få balanse. Norsk oljeutvinning hadde nok fungert uten disse spesialtilpasningene, men vi ville høyst sannsynlig sittet igjen med mindre overskudd enn vi gjør i dag. Å fremstille dette som subsidiering er et kunststykke som du og Bellona hevder, i tillegg til visse politiske miljøer. Videre er drivstoff i Norge også avgiftsbelagt med både CO2-avgift og særavgifter. I tillegg til olje og gass har vi en levedyktig grønn energi i Norge gjennom fossekraften. Vi trenger derfor ikke subsidiere andre grønne energikilder som du mener «står for tur». Det vi gjør er å subsidiere utenlandske investeringer og svekke Norges inntektsgrunnlag. Det er faktum om det skjer i miljøets navn, eller ikke.

         • Tor. Vi er enige om at petroleumsindustrien har bidratt markant til inntekter.

           Ellers: Jeg forsøker igjen for siste gang:

           Petroleumsbransjen fikk også drahjelp i likhet med en hel del andre næringer har fått og kommer til å få.

         • Harald Olavsen.

           «Petroleumsbransjen fikk også drahjelp i likhet med en hel del andre næringer har fått og kommer til å få.»

           Vær så snill og utdyp dette litt nærmere for meg.

           Vi er vel i det minste enige om at fra det øyeblikk Statfjord A begynte å produsere i november 1979, har vel industrien neppe vært subsidiert?

           Så rent konkret hvilken drahjelp fikk industrien i perioden fra 1962, da PPCo ba om å få innhente seismiske data i Nordsjøen og frem til 1979?

         • Karsten Herold

           Drahjelpen har som skrevet tidligere Tore Andersen utdypet

         • Harald Olavsen

           Nei, Tore Andersen har beskrevet leterefusjonsordningen. Denne ble innført i 2005.

           Så hvilken drahjelp mener du oljeindustrien fikk i 1960/70-årene?

       • Hva regner man som normal oppstartsperiode for teknologi? Moderne vindmøller har vi hatt i lang tid nå. Det er også forskjell mellom å subsidiere forskning og utvikling av teknologi, og fortsatt subsidiering i drift- og produksjonsfasen.

         Det blir også stadig mer motstand mot vindkraft-prosjekter. Delstaten North Carolina i USA har
         nylig vedtatt et to-årig forbud mot nye møller.

         http://climatechangedispatch.com/north-carolina-lawmakers-pass-two-year-ban-on-wind-turbines/

       • Når subsidier i ny teknologi har vart i snart 50 år, så er det hverken snakk om oppstart eller ny teknologi – og det finnes knappest noe som er mindre bærekraftig.

         Menneskeheten gav opp vindmøller etter at elektrisiteten kom, inntil verden ble velsignet med FNs klimapanel.

         I og med at forrige leder av FNs klimapanel i sitt avskjedsbrev karakteriserte det som «my religion and my dharma», så er jeg enig i at det er godt etablert at IPCC-siden kan kalles religion.

5. «Vitenskapen krever at det startes opp en diskusjon om kvaliteten og usikkerheten i IPCCs modeller og «prognoser» og de konsekvenser dette har. »

   Før dette kan skje i Norge, må det komme en politisk omveltning i forhold til klimaken. Så lenge man både kan ha fordelen av å fremstå som politisk korrekt og moralsk høyverdig, og skyfle inn avgifter fra co2-skremslene, og på toppen av det hele heller ikke behøve å gjøre noen vedtak som griper merkbart inn i folks hverdag, da er klima et uimotståelig Kinderegg for politikerne.

   I en slik sammenheng blir vitenskapens integritet og troverdighet helt underordnet. Hvorfor skal man bry seg? Forskerne får penger, politikerne får sole seg i sin prektighet, media får sine overskrifter. Enn så lenge.

   «om lykka sku seg vende – å som da sku’ hende,
   det vil vi itte væta, det har vi itt’no med,
   og kalven uti hagan har æiller hørt om frikassé.»

   • Pluss at våre svake politikere har en mengde med «nyttige idioter», som sluker det meste av IPCCs feilaktig propaganda.
     Når man går så langt som å betegne meningsmotstandere i en sak fornektere, sier det mye om, personens mangel på folkeskikk og oppdragelse. Helt uakseptabelt.

6. Og hva mener Stordahl om temperaturutviklingen på bakkenivå? Det er vel tross alt det de fleste av oss er opptatt av?

   Ellers kan det jo nevnes at Santer, Mann et al. konkluderer studien sin på følgende måte:
   «Although scientific discussion about the causes of short-term differences between modelled and observed warming rates is likely to continue, this discussion does not cast doubt on the reality of long-term anthropogenic warming.»
   Det er med andre ord lite (intet) nytt under solen selv om Stordahl hevder at ««Science» er åpenbart ikke «settled»» Han om det…

   • Satellittene UAH MSU og RSS MSU dekker det midttropiske båndet definert ved (20°S – 20°N) under 50 000 fot. I følge Christy er dette området av spesiell interesse fordi det dekker det området som er antatt å bli rasket oppvarmet ut fra IPCCs drivhusteori.
     Det for være opp til Santer, Mann et al. å mene at global temperatur sannsynligvis vil stige. Det de har konstatert i sin artikkel er at det i dette århundre har vært klar forskjell mellom IPCCs prognoser og observert temperatur i det midttropiske området.

     • Vel, mange mener at temperaturen ved bakkenivaa er av spesiell interesse da det er der vi stort sett oppholder oss…
       «FNs klimapanels temperaturprognoser feiler markant» hevder du. Men hva med denne sammenligningen: https://www.nature.com/articles/srep19831/figures/1 ?? Det ser da unekterlig ut som at modellene treffer rimelig godt (paa bakkenivaa, der vi mennesker lever)?

       Du skriver ogsaa: «De predikerte utslippsscenarioene som ligger til grunn for «prognosene», er hovedsakelig overestimert. Dette fører til for høye «prognoser» da modellene i seg selv bygger på at økt CO2 i atmosfæren fører til økt global temperatur.»
       Men Santer, Mann et al. understreker vel flere ganger at det ikke er «CO2-forcingen» som er grunnen til forskjellene mellom modellene og satelittobservasjonene, men derimot blant annet «combined cooling effects of a succession of moderate early twenty-first century eruptions, a long and anomalously low solar minimum during the last solarcycle, increased atmospheric burdens of anthropogenic sulfateaerosols and a decrease in stratospheric water vapour. There are known systematic errors in these forcings in model simulations performed in support of the IPCC Fifth Assessment Report»
       Du har med andre svaert daarlig dekning for din paastand.
       I fare for aa gjenta meg selv: Det er lite (intet) nytt under solen.

       • Det er stor uoverensstemmelse mellom IPCCs globale temperaturprognoser og temperaturobservasjoner i midtre troposfære. Det understøttes av både satellitt- og ballongobservasjoner og det verifiseres av John Christy (se figur) og av Santer, Mann et al, se referert artikkel. Det er også forstemmende å registrere at dette avviket øker år for år.
         I fare for å gjenta meg selv, må det poengteres at det såkalte fingeravtrykket basert på CO2 hypotesen først skal identifiseres i troposfæren og deretter på bakkenivå. I figur i 2B i Klimapanelets feilaktige estimater http://www.geoforskning.no/12-mening/1431-klimapanelets-feilaktige-estimater er det vist at IPCCs tidligere prognose også overestimerer global temperatur når det sammenlignes med HadCRUT4 bakketemperaturer.

         Det er en kjent sak at det hersker stor uenighet i de ulike leirer om hvilken effekt CO2 hypotesen har på godheten til de klimamodeller som brukes og de resultatene IPCC presenterer. Derfor er kan en ikke uten videre ta resultater fra en tidsskriftartikkel å referere det som en sannhet.
         Bakgrunnen for det jeg skrev, var for det første at jeg konstaterte at IPCCs modeller overestimerte global temperaturutvikling markant. Dernest forholdt jeg meg til IPCCs AR5 rapport Summery for Policymakers med figur Radiation Forcing by emission drivers. Denne figuren viser med tydelighet hvilket klimapåtrykk i watt pr m2 (radiative forcing) som de viktigste komponentene i IPCCs modeller har. I tillegg til anslått klimapåtrykk er det det også angitt et usikkerhetsintervall for anslaget. Det fremgår av figuren at CO2 har et klimapåtrykk på 1,68 watt pr m2 som er svært mye høyere enn alle de andre komponentene. Det er for øvrig bare aerosoler og skyer/vanndamp som har en størrelse på usikkerintervallet som kan sammenlignes med usikkerhetsintervallet til CO2.

         Det skal svært mye til for å kunne hevde at klimapåtrykket av CO2 er neglisjerbar sammenlignet med de øvrige komponenter i IPCCs tabell. Det går da både på selve klimapåtrykket og på usikkerheten i størrelsen av påtrykket. Slutningen om at CO2 klimapåtrykket ikke har særlig betydning for overestimering av global temperaturutvikling ser derfor ikke ut til å stemme.

         • «Derfor er kan en ikke uten videre ta resultater fra en tidsskriftartikkel å referere det som en sannhet.» Det var du som foerst refererte til Santer, Mann et al. Og det er du som bruker studien til aa konkludere med at CO2-forcingen er feil. Bortsett fra at studien selv kommer til akkurat MOTSATT konklusjon!

           «Det fremgår av figuren at CO2 har et klimapåtrykk på 1,68 watt pr m2 som er svært mye høyere enn alle de andre komponentene.» Og? Du har fortsatt paa ingen som helst maate vist hvorfor denne verdien ikke skulle vaere riktig. Denne verdien er jo nettopp saa hoey fordi det ellers ville vaert «umulig» aa rekonstruere den senere tids globale oppvarming.

           Naa har vi akkurat faatt nyheten om at 2017 sannsynligvis blir det 2. varmeste aaret noen gang registrert, uten hjelp fra El Ninjõ. En ny studie: https://www.earth-syst-dynam.net/8/577/2017/esd-8-577-2017.pdf viser ogsaa hvordan «the GHG climate forcing is not only still growing, the growth rate is actually accelerating» (2.1 W pr m² for CO2 i foelge studien). Da er det jo nesten komisk hvordan KR fortsetter sin desinformasjonskampanje…

         • Vi er ikke engang ferdig med juli måned, men allerede nå kommer påstandene om at «2017 sannsynligvis blir det 2. varmeste året noensinne».

           Og da har man allerede jukstert vekk 1998 som plutselig har sluttet å være like varmt (statistisk sett) som 2016.

           Enkelte eier ikke skam i livet.

         • Er dette det beste argumentet du har ang. CO2-forcing?

         • Nå kom klimaforskerne rakt på banen ifb. de høye temperaturene i Syd-Europa. Disse var en varsel om kommende klimakrise. Når det er kuldebølger får vi beskjed om at det er naturlige temperatursvingninger og ikke noe signal om klimaendringer. Synes du ikke det er pussig at argumentasjonen er forskjellig etter hvilken vei temperaturen beveger seg?

         • Om man vet noe som helst om hva trender er så er det helt forståelig at man i juli kan anta at året 2017 blir varmt som f…

         • Og i desember blir det tilsvarende kaldt!

   • Østensen. Bakkenivå består av mange svakheter.
     Urbanisering, i byer og på flyplasser kan temperaturene måles flere grader varmere enn tidligere før utbyggingen fant sted.
     Få målepunkter i forhold til jordens areal og stadig justering av tildeligere målte temperaturer i forrige århundre til lavere enn observert.
     Alt for å bekrefte den ikke dokumenterte IPCC hypotesen.
     Værballonger og satellitt målinger lyver ikke.

7. Nå har vi blitt matet med skremsler og forutsigelser i minst 30 år. Det har vist seg at INGEN av dommedagsprofetiene har slått til. Det gjelder ikke bare klimapanelets temperaturprognoser, men også forutsigelsee om havnivå, havisen i nord, snømengde, isbjørner, ekstremvær, øysamfunn, koraller, . . . . . Vi nyter tvertimot fordelene av et litt mildere klima etter Den Lille Istid med mer CO2 i atmosfæren der verden blir grønnere og planter og dyr trives. Fortsatt god sommer!

   • Hadde vært nyttig med en oversikt over klima-skremsler som ikke har slått til, f.eks. fra Rio 92 til idag. Det ville vise hvor mye «resirkulering» av krise-spådommer som blir gjennomført med jevne mellomrom, og hvor hule disse spådommene etterhvert er blitt.

     Vi ser nå at alarmister har en tendens til å ville distansere seg fra katastrofe-varslene, men det dukker stadig opp nye publiserte studier der undergangen skildres i dystre toner, som denne fra universitetet i Hawaii;

     «Kuttes ikke utslippene av drivhusgasser dramatisk, kan det bli verre, advarer forskerne: Da vil 48 prosent av verdens befolkning i 2100 oppleve dødelige hetebølger. Dersom utslippene ikke kuttes i det hele tatt, kan konsekvensen bli katastrofale: tre av fire i verden vil da trues av hetebølger som tar liv.»

     http://www.dagsavisen.no/verden/halve-verden-kan-rammes-av-dodelig-hete-1.998652

     I hvilken grad befolkningen etterhvert er blitt immune mot denne frykt-propagandaen er vanskelig å si. Men den vil nok fortsette å komme, så lenge det bevilges midler til slik forskning. Etterpå vil de bli fort glemt.

     Så en oversikt over de gjentatte spådommene om krise og undergang hadde vært nyttig, bl.a med de temaene du nevner.

     Fortsatt god sommer til deg også, Nils!

     • Dette kunne vært en god løsning å få frem alt skremsel sånn at flere kan forstå at dette ikke har skjedd som forskere ol.

       • Helt enig, man hører av og til fra alarmister at disse varslene om undergang kommer fra journalister og politikere som ikke har «forstått» klima-vitenskapen (selv om forskerne selv ikke kommer med korreksjoner). En «krise-katalog» vil være et nyttig redskap for å minne dem om ha de selv har kommet med i årenes løp.

         En klassiker i så måte er jo Helge Drange og hans påstander om havnivå stigning i Bergen.

         «29.08.08: Klimaforsker Helge Drange ved Bjerknes-senteret i Bergen vil trolig stå til livet i vann på Bryggen i Bergen allerede om 35 år om alle dystre spådommer om stigende havnivå slår til.»

         http://www.vvsaktuelt.no/skal-bryggen-drukne-69468/nyhet.html

8. Folkens, dette programmet er ikke egnet for lange meningsutvekslinger. Det er irriterende å lese evinnelige tynne remser med ett ord -i beste fall- på hver linje. La oss heller skrive et helt nytt innlegg, og gjerne sitere fra det man svarer på. Så blir det mer leselig og forhåpentligvis også mer leseverdig.

   • Det er ikke optimalt for lengre diskusjoner. Det er heller ikke mulig å redigere etter at man har postet et innlegg. Det hender det går litt fort i svingene og da blir det skrivefeil, som hadde vært greit å rette opp.

     (Moderator: Det går an å be moderator redigere, enten med en kommentar eller en epost til redaksjonen)

     • Helt enig med mulighet for redigering. Men det bør da være mulig å se hva som er redigert, spesielt etter at et svar har kommet?

       Og jeg beklager «nei» tidligere. Det var uheldig trykk på mobilen fra barna på vei til stranden…

9. Jeg leser i Dagens Næringsliv i kveld at seniorforsker Marianne Tronstad Lund ved Cicero senter for klimaforskning, Kristin Halvorsens lekestue, heviser til Michael Mann og erklærer seg enig i at verden går til helvete hvis vi ikke legger vekk vår livsstil og sykler i stedet for å frakte unger.
   Dette er vel bare tøv og alarmisme siden isen på nordkalotten øker i omfang, Grønlandsisen vokser og isen i Øst-Antarktis gjør det samme siden vi nå, på tjuende året, er i en hiatus, en varmepause globalt. Det fins ellers ikke vitenskaplig belegg for å hevde at havnivået stiger eller at ekstremvær har øket i omfang, det motsatte er tilfellet. Så her handler det om å skremme, ikke opplyse..
   Hvorfor i all verden skal skattepenger gå til å finansiere slikt tøv og bedrag…

   • Det er et godt spørsmål, men svaret er ikke enkelt. I «vanlig» forskning ville det være vanskelig å fortsette med slik useriøs virksomhet. Men klimaforskning er ikke vanlig forskning. Klimaforskning suger næring fra det man kan kalle folkets moralske blindsone, av forestillingen om at vi har gjort noe galt og må bøte på dette. Denne forestillingen er en del av vår vestlige kultur, og er blitt utnyttet gjennom århundrene av mer eller mindre oppriktige ildsjeler.

     Med denne skylden som ballast, er det enklere å ignorere vanlige krav til seriøs forskning. Jeg vil anta at opplevelsen av denne «kreditten» ikke ligger helt fremme i bevisstheten hos våre alarmistiske klimaforskere, men kanskje mer som en vag forestillling om å «ha rett», om at de kjemper for en god sak. Dette gjør det mulig å ta lett på kritikk og motforestillinger, og tilsvarende lett å ikke ta lett på de som kommer med slik vranglære. Den moralske vreden mot annerledestenkende har vært påtakelig fra dag en i klimasaken. Hos tidligere IPCC-leder Pachauri kom dette godt til syne i hans famøse «voodoo-science» påstand, der det uhyrlige ikke var at IPCC-rapporten hadde skrevet feil årstall for mulig nedsmelting av isbreene i Himalaya (Himalayagate), det kan lett skje, men at Pachauri reagerete så fordømmende og uprofesjonelt da denne feilen ble påpekt. Han uttalte jo også at klimasaken var hans religion. I andre vitenskapelige miljøer kunne slik oppførsel i mange tilfeller vært tilstrekkelig til hans avgang, selv uten hans amorøse eskapader.

     At man kan trekke veksler på en moralsk kapital, gjør det også lettere å komme med slike patetiske skremsler og formaninger som de du nevner. Det er påfallende at man misjonerer om noen få, uviktige saker som sykling, mens en stor sektor for våre co2-utslipp, landbruket, ikke får samme fordømmende behandling som privatbilisme eller flyreiser. For landbruket er et «vernet område», og har sine egne tempelvoktere som det kan koste politisk kapital å komme på kant med. Bondelaget «raser» over lovforslaget om å forby oppdyrking av myrer, på grunn av medfølgende utslipp av klimagasser.

     I «kampens hete» (en fordums god restaurant, nesten på Kampen) kan man oppleve mye frustrasjon og ergrelse. Men klimasaken er likevel et utrolig spennende tema, nettopp på grunn av de ubevisste mekanismene som utløses i kampen for å «redde kloden». Et takknemmelig subjekt for fremtidig forskning, men mer innen det kulturhistorisk-religiøse fagfeltet.

     • Veldig riktig og gode kommentarer fra Henning Nielsen her. «Klimakampen» og «2 graders målet» vil nok bli gjenstand for mye interessant fremtidig forskning innen sosialpsykologien og i statsvitenskapelige fagfelt. Interessante analyser og bekreftende funn av de mekanismer som driver vitenskapelige spørsmål til sosialt hysteri og inn under politisk kommando venter på de kommende generasjoner. Men først er jeg redd det kan gå skikkelig galt med nasjonen på mange områder og at «klimakampen» utnyttes til at maktbalanser i verdensøkonomi og internasjonal politikk blir sterkt forandret.
       Klimarealistene må holde sin debattsti ren i tiden som kommer, strengt argumentere på vitenskapelig grunnlag, og avstå fra personangrep på motstandere. Den kvalitet Klimarealistenes Vitenskapelige Råd representerer må avspeiles i disse spaltene og ikke skitnes til av skadelig retorikk. Det skylder vi Rådets medlemmer.

10. Feil med grafen til John Christy har blitt vist mange ganger, denne gangen velger jeg litt klimaopplysning fra The Guardian: https://www.theguardian.com/environment/climate-consensus-97-per-cent/2016/feb/19/republicans-favorite-climate-chart-has-some-serious-problems

    Legg spesielt merke til de andre figuren som viser at satellittmålingene stort sett ligger pent innenfor 95% konfidensintervallet for simuleringene.

    Det er forøvrig en foreldet versjon av RSS-målingene som vises. Etter at versjon 4 ble lansert er avviket ennå mindre.

    • . Diskusjon om hvilke målemetoder som skal brukes er krevende lesning. Det finnes de som mener John Christy er «misleading». Se Rasmus Benestads artikkel på nettsiden «Real Climate» fra mars 2017 der det også refereres til diskusjoner i Norge.

      http://www.realclimate.org/index.php/archives/2017/03/the-true-meaning-of-numbers/

      Artikkelen bygger på en tidligere fremstilling fra Gavin Schmidt 2016, samme nettsted: http://www.realclimate.org/index.php/archives/2016/05/comparing-models-to-the-satellite-datasets/

      Er disse artikler diskutert på KR’s nettsider tidligere ?

      Benestad skriver bl.a :

      A proper comparison between the satellite temperature and the model results needs to estimate a weighted average of the temperature over the troposphere and lower stratosphere with an appropriate altitude-dependent weighting. The difference between the near-surface and tropospheric temperature matters as the stratosphere has cooled in contrast to the warming surface. »

      og videre under overskiften : «Hard evidence of misrepresentation»

      Sitat:
      Despite the complicated nature of tropospheric temperatures, it is an indisputable fact that Christy’s graph presents numbers with different meanings as if they were equivalent. It is really surprising to see such a basic misrepresentation in a testimony at the U.S. House
      Committee on Science, Space & Technology. One of the most elementary parts of science is to know what the numbers really represent and how they should be interpreted.»

      Det kunne være interessant å få Kjell Stordahls ( og andre fra KR’s vitenskapelige råd) sin kommentar til den debatt Benestad tar frem

      • Dannevig:
        Å referere til Benestads tankespinn, og som flere ganger har avslørt sin manglende kompetanse angående klima-spørsmålet, er ikke ønskelig i en vitenskapelig debatt om detter tema.
        Klimaforskningens Julius, har ingen troverdighet lenger.
        Det har han ødelagt selv, ved gjentatte anledninger. Du bør komme med bedre argumenter, enn Benestad for ditt eget beste og omdømme.

        • Mine spørsmål er misforstått , for jeg SPØR av ren interesse for mer kunnskap, jeg argumenterer ikke. «Svaret» som her gis håper jeg heller ikke er representativt for argumentasjonsnivået hos Klimarealistene , der man vel bør gå på sak og ikke karakteristikker av meningsmotstandere. Den slags er vi vant med fra de CO2-religiøse, og det bør de få være alene om.

          • Medlemmer av KVR forholder seg til vitenskapen, ikke til marginale nettsider som Real Climate og det som der framkommer av påstander.

            Det er ikke dokumentert på seriøst vis noe sted at John Christy har brukt villedende materiale i sine presentasjoner i senatet i USA.

            Det er derimot godt kjent at man innenfor den postfaktuelle klimaforskningen i stor grad misliker den informasjonen John Christy legger fram. Vesentlig her er det forhold at avstanden mellom IPCC-leirens klimamodeller og observert temperatur (basert på satellitter og ballonger med radiosonder) er økende år for år.

            Dvs klimamodellene Benestad tilbringer store deler av arbeidsdagen med, de mister gradvis kontakten med virkeligheten.

          • Nettopp fordi Det Vitenskapelige Råd befatter seg med vitenskap – som jeg ikke skal betvile – burde man være interessert i å ta del i viktige diskusjoner om fundamentet for det syn man står for. Å henvise til at avsender av annerledes synspunkter er «marginale» eller kalle dem for «Julius» ( se Andersen ovenfor) og derfor ikke skal snakkes om, skjemmer ut hva det Vitenskapelige Råd måtte stå for.( Karakteristikkene faller forøvrig på sin egen urimelighet når vi ser på «Julius» sin CV: https://no.wikipedia.org/wiki/Rasmus_Emil_Benestad

            Altså: Klimarealistene er på mange måter ett av de få lyspunkt vi har for alternativ informasjon i klimaspørsmål , der diskusjonene ellers stort sett dreier seg varierende grad av sosialt hysteri , dommedagsprofetier og naturvitenskap som nå i større og større grad settes under politisk kommando. Denne rollen er ikke naturvitenskapelig, men samfunnsvitenskapelig og POLITISK. Den setter bl.a krav til at informasjon serveres i en form som vekker tillit og troverdighet. Argumentasjonen når man møter spørsmål og debatt må da ha annen substans enn negative karakteristikker av meningsmotstandere. Og kanskje trenger KR-sympatisører som skal markedsføre alternative klimasynspunkter råd på hvordan man skal møte kritikere av Christy-kurven ? Men det skal man altså ikke kunne få her ?

            Jeg må sterkt anbefale at Klimarealistenes Vitenskapelige Råd drøfter hvordan man best mulig kommunikasjonsmessig og politisk legger til rette for at Klimarealistenes temaartikler og alternative innfallsvinkler kan nå utenfor den interne krets. Da nytter et lite å sitte i sin egen naturvitenskapelige boble, uansett hvor vitenskapelig korrekt man måtte anse seg selv å være.

          • Jeg er enig i det du skriver. Skulle ønske vi kunne holde et høy faglig nivå på debatten. Nå er det imidlertid et problem å få ut budskapet siden de som er kritiske til IPCCs postulater blir latterliggjort og nektes tilgang til debatten. Da er det kanskje ikke så rart at frustrasjonen noen ganger medfører sleivspark. Stort sett synes jeg innleggene fra KVR holder høy kvalitet og er faktabasert. At kommentarer kan skli ut er vel noe vi er vant til også fra andre nettfora. Noe av grunnen er at enkelte er her inne bare for å provosere ved å komme med samme påstander og spørsmål gang på gang. Har man saklige spørsmål er min erfaring at de besvares med respekt. Dette er et komplisert fagfelt og det finnes nok ikke noen enkle og endelige svar. Derfor må man finne seg i – og respektere andres meninger.

          • Helt enig, Mathias.

            Og det gjelder vel ikke bare kritikere av Christy-kurven.

            Forklaringen på C14 konsentrasjonen i luften blir ikke kommentert, men man fortsetter å hevde at det menneskeskapte CO2 utslippet kun utgjør 4%. Kan dere ikke heller prøve å forklare, hvorfor utvekslingen med havet ikke vil føre til redusert konsentrasjon? For en ikke-forsker som meg, virker vel forklaring veldig logisk?

            Forklaringen på at temperaturen fortsetter å øke på tross av stadig lavere solflekkaktivitet (som vel skal være den viktigste driveren på kort sikt?) i syklus 22-24, blir møtt med påstand om at temperaturen ikke har økt de siste 20 år(?).

            Hvordan man kan hevde det, når satellitt målingene, som man stadig viser til, for en ikke-forsker som meg, viser en klar stigning, blir ikke kommentert?

            Istedenfor å gi mulige logiske forklaringer på at temperaturen ikke faller, på tross av lavere solflekkaktivitet?

            Jeg prøver faktisk ikke «å sette dit» noen, men er genuint interessert i logiske forklaringer.

    • Lindeberg: The Guardian styres av miljø aktivister, på linje med i vår egen ande-dam Aftenposten, Mahtismoen og lekestua til Kristin Halvorsen.
      Forslag, kom med noe vitenskapelig og seriøst, ikke klima-porno av denne useriøse karakter)

      • Du kan vel prøve å møtekomme noen av funne som artikkelen viser til, i stedet for bare å si at budbringeren er upålitelig. Nå jeg legger frem ting her får jeg faktisk av og til motargumenter fra enkelte deltakere her på forumet og blir ikke bare avvist med at tilhører IPCC-samfunnet.

        Eller blir det for vanskelig å argumentere mot artikkelen?

Kommentarer er stengt.