Februartemperaturer 2021

Støtt oss ved å dele:

Av Morten Jødal

Professor Ole Humlum er medlem i Klimarealistenes vitenskapelige råd. Hans nettsted Climate4you gir en sammenstilling av temperaturmålingene fra UAH og RSS (satellitt), HadCRUT, NCDC og GISS (bakkemålinger). Dataene fra februar 2021 viser at det var en relativt kald måned, målt både på bakken og fra satellitt.

Vi anbefaler våre lesere selv å se på dataene.

Støtt oss ved å dele:

6 kommentarer

  1. Er det noen grunn for at de siste 10 år brukes som ‘normalt? Dette er veldig kort i klimasammenheng. Og når vi samtidig vet at alle de 10 siste år er inne blandt de 20 varmeste år som er målt (siden 1850 eller 1855), sier Humlums fremstilling av februar 2021 lite måneden ut i fra et klimamessig perspektiv. Nå har vi jo akkurat tatt i bruk en ny normalperiode; 1991- 2020. Hvorfor brukes ikke denne?

  2. Til Aarnes:

    At det er kaldt for tiden vet vi, og vi vet også hvorfor. Det pågår en La Nina i Stillehavet. Det er som vanlig bortimot umulig å si noe sikkert om utviklingen av ENSO, særlig om våren. NINO 3.4 ligger nå på – 0,3, altså utenfor La Nina terreng, men prediksjonene for resten av 2021 spriker i alle retninger;

    https://www.cpc.ncep.noaa.gov/products/analysis_monitoring/lanina/enso_evolution-status-fcsts-web.pdf

    Det spås en ny La Nina senere i år, riktignok ikke med noen høy grad av sannsynlighet. Går vi inn en ny La Nina til høsten blir 2021 ett av de kaldeste årene de siste 6 – 7 årene. 2020 var på de fleste seriene «tied» med 2016 som det varmeste året etter at målingene begynte, og det skjedde i et år uten at det var El Nino tilstander og mens solaktiviteten var lav:

    http://www.sidc.be/silso/ssngraphics

  3. Siden WW2 har vi udviklet et effektivt sprinklersystem oppe over tropopausen med en stærkt øget udledning af vanddamp som resultat af 40.000.000.000 årlige flybilletter lige før Corona ramte. På grund af den ringe vertikale opblanding af gasser uden for troposfæren har vi efterhånden udbygget en potent efterisolering derude hvor varmestrålingen førhen strålede direkte ud i rummet.

    Hvis vi antager luftfarten i dag er halveret, må vi forberede os på vintre som vi oplevede dem i 1970erne, indtil luftfarten igen kommer up and flying.

    https://www.klimadebat.dk/forum/den-store-loegn-d12-e2997-s1560.php#post_82613

  4. Til Peder Kruse: Er dette en hypotese du har utviklet selv eller kan du vise til noen vitenskapelige arbeider på området. Hvilken effekt koronapandemeien vil ha på verdensværet er jo interessant. I deler av verden har den ført til mindre aerosoler i atmosfæren, det skulle lede til at mer energi fra solen når overflaten, men der kan selvsagt være andre mekanismer som drar i den andre retningen.

  6. Til Kruse: Takk for linker jeg skal lese meg opp særlig på den siste artikkelen som er fra 2019. De har nok bommet stort på sine prognoser om fremtidig flytrafikk. Jeg har en bestemt oppfatning av at pandemien på varig basis har endret en del reisevaner. Jeg sitter selv i noen styrer og har i det siste året reist minimalt med fly i forhold til tidligere år, jeg vil tippe en 80% nedgang. Og jeg kan ikke se at arbeidet har blitt dårligere eller mindre effektivt, tvert i mot så har «alle» nå lært seg TEAMS og det som før tok en hel dag fra 0600 til 18.00, tar nå noen timer hjemmefra eller fra kontoret. DnB har som uttalt mål å redusere forretningsreisene med minst 50%, andre store selskaper har tilsvarende målsetninger. De eneste styremøtene som med sikkerhet fortsatt vil bli gjennomført ved personlig møte er de vi har før jul, og de fleste forstår hvorfor.

    Men så tilbake til klima. Areosoler, contrails og tilsvarende fenomener er fortsatt noen av de største usikkerhetsmomenter i klimavitenskapen, at disse har både positive og negative feedbacks synes alle å være enige om, men styrken på de fremstår som ren gjetning.

Kommentarer er stengt.