Klimanytt nr. 277. Redaktør: Ole Henrik Ellestad.
Forfattet av Professor Olav M. Kvalheim, medlem av Klimarealistenes Vitenskapelige Råd.
Dette er del to i analysen av regjeringens nye industrieventyr basert på fangst og lagring av CO2 (CCS). Første del kan leses her. Den økonomiske nedturen i kjølvannet av Korona-viruset har gitt Klimabevegelsen en ny mulighet til å fremme dette som et tiltak som Norge skal bidra med for å redde verden fra en modellbasert klimakatastrofe. Både økonomiske og ressursmessige betraktninger viser at en ny krasjlanding er i sikte.
Marked og sysselsettingseffekt av CCS
I det svært overdrevet optimistiske sammendraget til SINTEF-rapporten kan vi lese at «Prosjektet vil også kunne være et første skritt mot etablering av norsk sokkel som storskala sentrallager for CO2 fra Europa. Det kan i seg selv bli et betydelig forretningsområde. Markedet for CO2-fangstteknologi og –anlegg, kan nå et omfang på over 450 milliarder NOK i Europa og sysselsette over 40 000 mennesker. I 2050 kan Norge ha over 10 000 sysselsatte direkte knyttet til CO2-lagring i Nordsjøen, mens ringvirkningene av industrien vil kunne sysselsette 8 000 til 10 000 mennesker. Transport av CO2 på skip, hvor det i 2050 kan være behov for en flåte på over 600 skip, kan sysselsette 8000 til 10000 mennesker.»
Det krever et hundretalls fullskala CCS-prosjekter for å komme opp i slike sysselsettingstall som rapporten predikerer. Når man ser kostnadene både ved bygging og drift er det betimelig å spørre seg selv om hvilke andre land som vil kunne se seg råd med å bruke så mye penger på CCS at dette markedet kan realiseres.
5. juli i 2018 lyste OED ut areal for tillatelse til utnyttelse av et undersjøisk reservoar til injeksjon og lagring av CO2 (utnyttelsestillatelse). Det kom én søknad før fristen 7. september, fra Equinor med Shell og Total som partnere. Tyder dette på at det eksisterer et lønnsomt marked for CCS? Og hva sier det om markedsutsiktene når ingen andre land jobber med fullskala CCS-prosjekt?
I en annonse fra Equinor i blant annet VG kan man lese følgende: «Dere mener staten må inn for å sikre finansiering og økonomi i prosjektet. Hvorfor er dere ikke villige til å ta større deler av regningen for å drive CCS-utviklingen fremover? Vi tar og vil ta en del av regningen. Men i dag er det ikke lønnsomhet med å bygge ut slike prosjekter. I likhet med utbygging av ny fornybar energi, er det nødvendig med statlig bidrag i starten for å realisere infrastrukturen og bygge et marked. Vi ser for oss en moderat pris for å håndtere CO2 på vegne av andre etter hvert. Ambisjonen er klar, nemlig at dette skal bli en selvgående industri på sikt, sier Overå (prosjektdirektør i Equinor)».
Selv en så sterk industriaktør som Equinor ser altså ikke noe marked for CCS som gjør det interessant å utvikle dette som et forretningsområde i egen regi. Selv injeksjonsbrønn for fullskalaprosjekt måtte Equinor ha statlig finansiering for å bore.
SINTEF-rapporten hevder også at CCS vil styrke konkurransekraften til mer enn 30 000 eksisterende jobber i den norske prosessindustrien i Norge ved at man får CO2-utslippsfrie produkter. Hvordan kan konkurransekraften styrkes når utgiftene til CCS kommer på toppen for en industri som er avhengig av lave strømpriser for å være lønnsom?
Miljømessige aspekter
I følge rapporten «kan CO2-håndtering også bidra til å forlenge markedet for norsk naturgass, gjennom å skape rammebetingelser for å realisere ren og storskala produksjon av hydrogen. En satsning i Norge på hydrogen fra naturgass med CCS kan gi en omsetning på 220 milliarder NOK i 2050, og mellom 25000 og 35000 sysselsatte i Norge».
Men naturgass er nesten ren metan og ved forbrenning av naturgass produseres 60% av energien fra hydrogen. CCS anvendt på naturgass representerer en enorm energisløsing med en ikke-fornybar energikilde som heller bør brukes til å erstatte kullkraft. Dette har USA gjort og oppnådd større reduksjoner enn EU uten bruk av subsidier. Naturgass mer enn halverer utslippene av CO2 samtidig som man kvitter seg eller reduserer andre utslipp som sot/partikler, NOx, SO2 og tungmetaller.
I rapporten kan en også lese at «Det viktigste miljømessige motivet for fullskalaanlegget er at prosjektet kan bidra til at tilsvarende anlegg blir bygget, gjennom demonstrasjonseffekten. Hvis en lykkes med fullskalaprosjektet, kan det i et slikt perspektiv bli samfunnsøkonomisk lønnsomt, selv om de prissatte virkningene av prosjektet skulle være negative».
Men hvor stor andel av produsert energi må brukes for å bygge infrastruktur for CCS, og til drift, transport og lagring av CO2 i stor skala? Eller til fremstilling av hydrogen fra naturgass og CCS for å ta hånd om CO2? Dette er ikke nevnt i SINTEF-rapporten.
Hva sier rapporten om samfunnsøkonomien i prosjektet? «I følge beregninger i utredningene er ikke fullskalaprosjektet samfunnsøkonomisk lønnsomt. I et “basisscenario” er underskuddet 20.7 milliarder kroner, og det gir en kostnad på ca. 1.400 NOK per tonn lagret CO2».
Dette er det mangedobbelte av kvoteprisen på CO2 i EU så betingelsen for at det skal være et marked for teknologien forutsetter at EU-landene vil knekke sin egen industri med skyhøye priser på CO2-utslipp. Lærte vi i det hele tatt noe av den mislykkede «Månelandingen» på Mongstad?
Hvilke interesser driver satsningen på CCS i Norge?
NHO, Fellesforbundet, Norsk Industri, Norsk Olje og gass og Industriell Energi var oppdragsgivere på SINTEF-rapporten. CCS er en god avledningsmanøver for å beskytte seg mot tiltak fra inkompetente politikere som kan true hundretusenvis av lønnsomme industriarbeidsplasser. Miljøorganisasjoner og mange småpartier i Klimabevegelsen bruker klima til å rekruttere medlemmer og velgere ved å skremme med «klimakrise» og Klimapartier sitter på vippen i Stortinget uansett regjering. CCS er en grei avlednings-manøver for regjeringer av ulik farge og med oljeformuen i bakhånd føler de seg trygge på at spillet kan fortsette uten store konsekvenser.
Et sitat fra DN 8.oktober 2018 illustrerer dette poenget: Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) «avviser at prosjektet er noen sovepute for oljelandet eller en måte å grønnvaske fossile næringer på. Han påpeker at utslippskildene man vil rense i det nye fullskalaprosjektet, er industrikilder. Det kan ha global overføringsverdi i alle scenarioer».
For forsknings- og konsulentmiljøene betyr CCS tilgang til store offentlige bidrag, f. eks. til testsenteret på Mongstad og mange arbeidsplasser i SINTEF/NTNU-miljøene.
Konklusjoner
Miljømessig er CCS en katastrofe med enorm sløsing med energi i CCS-prosessen fra fangst til lagring. Også økonomisk er det overveiende sannsynlig at CCS blir en katastrofe, både pga det økonomiske aspektet, lavere effekt av CO2 på klima reelt enn det modellene simulerer og fordi andre land ikke sitter med en oljeformue som de kan sløse vekk. Men det norske Messias-syndromet, «vi er steinrike og skal frelse verden», som er utbredt i Klimabevegelsen, utnyttes av konsulenter og andre næringsinteresser, og er en garantist for at dette sløseriet vil kunne fortsette mot en ny krasjlanding.
Fra før har vi vindturbin satsingen, og nå kommer et altså et nytt «sluk», karbonfangst. Begge med utspring i den pågående «klimakrise». Selv om ingen vel kan peke på denne krisen, så er den vist like fult her. Altså – en ikke merkbar krise!
Tidligere omtalte Morten Jødal «klimaensretting av media i Norge, og de mulige konsekvensene dette kan få for rettstaten, ytringsfriheten og demokratiet».
Er det kanskje på tide å forsøke å nå «offentligheten» på andre måter?
Hva med å stevne NRK for retten for brudd på paragraf 100 i grunnloven om ytringsfrihet.
Det heter blant annet: «Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder». Er det ikke nettopp forhåndssensur NRK nå bedriver.
I en rettsak må «fakta på bordet», og da kan vel umulig NRK vinne!?
Videre inneholder paragraf 100 et klart pålegg til våre politikere: «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale».
Det gjør de åpenbart ikke, og loven er lik for alle.
Et det ikke grunnlag for et søksmål også her?
Kan årsak til endringer i været skyldes endringer av mengden CO2 i atmosfæren?
Svaret på dette spørsmål finnes ved analyser der en benytter naturlover. Beregninger viser entydig at den energimengde som absorberes av CO2 er ubetydelig i forhold til den mengden som fordamping av vann fører som vanndamp opp i atmosfæren. Når vanndamp kondenseres overføres energien til luft, og vannet får jordoverflaten tilbake som nedbør.
Gjøre en beregningene for et gitt volum atmosfære finner en at ved f.eks. temperatur 15 o C og relativ fuktighet lik 60% så er energimengden vanndampen fører opp i atmosfæren 3000 ganger større enn det CO2 fra fossilt brensel i atmosfæren absorberer. Og 100 ganger større enn det hele mengden av CO2 i atmosfæren (400 ppm) absorberer. Altså, 1% endring i energi fra fordampning vil overskygge betydningen av energi absorbert av all CO2 i atmosfæren. Øker lufttemperaturen, eller den relative fuktigheten, øker også energimengden fra vanndamp. Ved relativ fuktighet 65% og uendret temperatur, øker energimengden fra vanndamp med 8%. Altså; 8 ganger energimengden absorbert av all CO2 i atmosfæren (400 ppm).
Konklusjonen er at energi absorbert av all CO2 i atmosfæren har ikke registrerbar virkning på vær- og klimaendringer (klima er pr. definisjon gjennomsnittlig vær over 30 år). Endring av nedbør, vind, soltimer, luftfuktighet, etc. skyldes endring av energi tilført fra vanndamp som kondenserer i de ulike deler av atmosfæren.
Kanskje våre politikere på ulike nivå bør resonnere ut fra sin forstand og slutte å kaste bort økonomiske midler på å hindre bruk av fossile brensler pga. «klimagassen» CO2.
Energibruk i verden har mer enn doblet seg de siste 40 år målt i TWh, selv når en ikke tar med bruk av biomasse. Dette bør bekymre våre politikere!
Det ser ut til at symbolpolitikken har tatt i bruk tungetale for å nå “målgruppa”;
sitat
Et sitat fra DN 8.oktober 2018 illustrerer dette poenget: Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) «avviser at prosjektet er noen sovepute for oljelandet eller en måte å grønnvaske fossile næringer på. Han påpeker at utslippskildene man vil rense i det nye fullskalaprosjektet, er industrikilder. Det kan ha global overføringsverdi i alle scenarioer».
sitat slutt.
Underholdende , og føyer seg inn i argumentasjonen som skal bakke opp store – og vanvittig kostbare – prosjekter som skal vise befolkningen at “klimaproblemet” er ekte saker og de innsiktsfulle politikere vet å prioritere midler så det synes i budsjetter , media og til sist i folks lommebøker.
Har propagandaen virket ?
Man bør eller må ha et flertall av velgere bak seg når fullskala eksperimenter i denne prisklassen settes ut i livet. Hva er status?
Fra 2012 til 2015 foretok FN relaterte MYWorld2015 en meningsmåling blant 9.736.484 personer over hele kloden.
Menneskeskapt global oppvarming – eller det mer fleksible klimaendringene – er blitt massivt finansiert som et gigantproblem , enkelte av de mange eksperter har profetert verdens klimaundergang til om 12 år , har befolkningen kjøpt klimalobbyens propaganda?
Pussig nok ser det ikke slik ut. Folk flest later til å ha logisk dømmekraft i behold.
Man hadde 16 alternativer å velge mellom hva de prioriterte høyest og hva som var minst viktig.
Utfallet var uventet og gledelig, en god utdanning ble høyest prioritert (tiltredes!)
Siste punkt som var lavest prioritert var “Tiltak mot klimaendringene”!
Så langt de som “fornekter” det gigantiske menneskeskapte klimaproblemet som alle bombarderes med.
I tillegg står allmuens prioriteringer i kontrast til 97% konsensus innen vitenskapen som garanti for at menneskeskapt global oppvarming er verdens største problem noensinne. Burde det vært større oppslutning i forhold til 35 års kontinuerlig og ensidig klimakampanje?
At man må handle øyeblikkelig med milliardbevilgninger i alle retninger.
Har mannen i gata bedre dømmekraft enn ekspertene (en slags)?
I alle fall – her er undersøkelsen med tall og liste over hva folk prioriterer – vi ser også de land som er tatt med i undersøkelsen.
http://data.myworld2015.org/
Som gammelt medlem av Fellesforbundet tror jeg at de vil se problemene i SINTEFprosjektet, der det ikke kan vises til lønnsomhet. Siden dette dyre prosjektet har vanskelighet med å få oppslutning fra andre land, betyr det kroken på døra. Dette er et uansvarlig økonomisk prosjekt. Parisavtalens feiltolkning av CO2 er medskyldig til den store klimafrustrasjonen blant ungdommer, som skal berge Jorda med deres målsetting med mindre klimautslipp i 2030. De såkalte ansvarlige politikerne har nok forstått at dette ikke er en vinnersak i 2021. Vi bør nå kreve at Regjeringen tar stilling til prosjektet før valget. Imidlertid tror jeg at de toer sine hender, så de kan skylde på organisasjonene. I likhet med månelandingen til Stoltenberg blir dette også klespoker for Stortinget. Resultatet av avkledningen ser vi i neste akt. Koronaviruset har rammet verden hardt. Vi har brukt mye penger til å holde samfunnet mest mulig oppegående. Den norske krona med sin kraftige svekkelse, er et tegn på at vi må produsere varer billigere. Derfor er det viktig å ta bompengene inn i skatten, eller bruke “koronapenger”. Dersom dette ikke skjer, gir vi gass med bremsene på, og det er ingen tjent med. Revurdering av mange politiske saker vil komme på kartet når koronapandemien er på nedtur. Jeg håper mange vil studere mer om klimaet så de kan avsløre falske profeter.
Hvis det er korrekt at all vind- og solenergi som hittil er bygget ut utgjør mindre enn 2 % av jordas energiforsyning – og at slike anlegg er fullstendig avhengige av fossil-kraftverk eller atomkraft som backup, hvordan tenker man seg da at grønn energi noen gang skal kunne erstatte dagens energiforsyning? Hvis motstanden mot vindkraft øker – hvilke politikere vil da satse sitt gjenvalg på støtte til slike prosjekter? Nå er vi inne i en periode med lav aktivitet i flytrafikk, biltrafikk og industriproduksjon, men likevel øker co-2-nivået. Hvis vi får et år med lav aktivitet – og likevel økning i co-2 – da må vel forskere stille spørsmål ved om det er menneskelig aktivitet som påvirker nivået?