Vi kan i dag informere leserne om et flunkende nytt og inntil nå ubenyttet klimaskremsel, publisert av en av markedslederne for denne typen misjonerende journalistikk. Med påstanden om at våre CO2-utslipp fører til at maten mister næringsinnhold i et intervju med Eric Nævdal fra Frischsenteret, tok Aftenposten 1. november et nytt skritt inn i sitt alternative univers hvor nesten intet er som man har lært i naturfagene på skoler og universiteter. De ulike påstandene blir gjennomgått og tilbakevist her, med referanse til bloggen til Morten Jødal, biolog, forfatter av boka Miljømytene og medlem av Klimarealistenes Vitenskapelige Råd.
Kvaliteten på matplantene reduseres med økte CO2-utslipp
Dette var den sentrale påstanden, brakt til torgs i et intervju med Eric Nævdal, som startet forsiktig med en innrømmelse vi sjelden ser i Aftenposten i dette årtusenet: «at planter bruker CO₂ i fotosyntesen, og at karbon er viktig for at planter skal vokse», Deretter gikk det raskt nedover med en opplisting av detaljene i den drastiske reduksjonen i kvalitet som matvarer matplantene våre skal få oppleve med mer CO2 i atmosfæren. Man undrer seg en del over hvordan Aftenposten kan bringe slikt til torgs uten noen form for kvalitetskontroll, men det å selge klimaevangeliet har tydeligvis prioritet foran alle andre hensyn. Deretter kan man lese følgende:
Grunn til bekymring
Dette er teori. Spørsmålet er om disse effektene er store nok til å ha betydning. Svaret er dessverre ja, og det måtte en matematiker med en lidenskap for biologi for å finne svaret.
Her gir teori-ordet en antydning om en forsiktig presisering fra forskeren, etterfulgt av avisens forsikring av at rette mann til å gi oss det riktige svaret er en matematiker med biologi som hobby. Igjen ser vi at klimaforskning er ikke som annen forskning i og med at avisen går til en matematiker og økonom for å få svar på problemstillinger som hører hjemme i biologien.
Våre lesere reagerte med undring, hva vet en matematiker om slikt, og har ikke menneskeheten dyrket mange av sine viktigste matplanter i drivhus med mangedoblet CO2-nivå i relativt mange tiår? Hvordan kan det ha seg at ingen har oppdaget noen av de «drastiske» effektene før? Leserne våre appellerte til biologen og forfatteren Morten Jødal via sosiale medier, og han brukte store deler av torsdag kveld til å pløye gjennom et trettitall relevante forskningsrapporter før han var helt sikker i sin sak.
Påstandene i Aftenposten
Med en dobling av CO2-nivået vil følgende skje, ifølge avisen
Planten tar opp mer karbon pr. volumenhet. Det gir mer karbohydrater
Planten får da mindre plass til nitrogen, og med mindre nitrogen … mindre proteiner.
Planten trekker til seg mindre vann gjennom røttene, med mindre opptak av … jern, sink og fosfor, som er essensielle for at vi skal overleve.
Pollen nok til bier og humler kan bli et problem, med referanse til gullrisplanten, uten at man greier å stave plantens navn korrekt hele to steder i teksten.
Dette kvantifiseres noe lenger ned til en N-reduksjon på 14-15 % og en reduksjon av flere mineraler og grunnstoffer «i størrelsesorden 10 %» Som dokumentasjon vises det til flere studier, hvorav en som påstår at storfe vokser saktere enn før grunnet klimaendringene, mens den beste kilden for denne typen originale påstander er utelatt, studien anbefalt av Royal Society, som pekte på at klimaendringene fører til krympende sauer på St. Kilda utenfor Skottland.
Hva konsekvensene skal være
Avisen kan fortelle at for oss her i Norge skal ikke dette være så ille, men «for de 75 prosent av verdens befolkning som får mesteparten av proteinkonsumet fra planter, er dette potensielt alvorlig.» Man nøyer seg ikke med dette, også mangelen på sink i kostholdet kan være alvorlig for 150 millioner mennesker.
Avisen avslutter med nok en spekulasjon: «Hva konsekvensene blir for det globale økosystemet om lavere proteininnhold i planter blir et universelt problem aner vi ikke, men potensialet er der for en katastrofe.»
Frischsenteret
Denne forskningsstiftelsen er ikke noen hvemsomhelst i forsknings-Norge og har til nå ikke hatt klimaskremming som en vesentlig del av primært virkeområde. På deres egen nettside kan vi lese at dette er en frittstående stiftelse for samfunnsøkonomisk forskning opprettet av UiO. Der får man et inntrykk av at denne stiftelsen henger litt etter på flere områder, i og med at det opplyses at de fortsatt arbeider med tredje hovedrapport fra FNs klimapanel som ble utgitt i 2001. Andre steder jobber de med sjette og forhåpentligvis siste hovedrapport.
Faktaene er noe annerledes
Jødal opplyser på sin blogg følgende:
Mer CO2 i atmosfæren har en nærmest uendelig liste av fordeler for våre planter.
Man har i mange tiår kjent at enkelte planter med mer vekst får senket innhold av nitrogen per vektenhet, men at dette kompenseres med mer nitrogengjødsling. Andre planter viser en svak økning.
Økt plantevekst gir med mer CO2 uansett en «stor samlet økning i produsert planteprotein».
Mer CO2 gir plantene mer antioksidanter, og i en del tilfeller mer A- og C-vitamin.
Beiteplanter for husdyr har sett en N-reduksjon med mer CO2, men dyrket under moderne forhold har disse et tilstrekkelig høyt N-innhold for beitedyrene.
Våre bier og humler lever av nektar og pollen fra blomster. I en CO2-rikere verden, vil de finne flere blomster.
Viten eller uviten?
Til alt overmål er dette stoffet presentert i avisens Viten-spalte, men det er ikke første gang både journalist og intervjuobjekt benytter vitenspalten til å brette ut egen uviten. Hvis dette er det mest innsiktsfulle en seniorforsker ved Frischsenteret har å vise fram, så får man håpe man slipper å se et tilsvarende intervju med en juniorforsker fra samme sted.
Det kan passe å låne tekst fra Aftenposten til slutt: «Hva konsekvensene blir for avisens omdømme om lavere faktainnhold i tekstene blir et universelt problem aner vi ikke, men potensialet er der for en katastrofe.»
Denne artikkelen reagerte også jeg på. Hva har skjedd med kvalitetsavisen Aftenposten?
Om ikke før, så trakk den sitt siste åndedrag da Mathismoen startet sitt «Het Klode» korstog.
Dagbladet har nå fått en ny og om mulig enda pinligere versjon av Mathismoen i Aftenposten i form av den alarmistbesatte journalisten Nikolai Eriksen. I går hadde han en komplett useriøs artikkel med grove fordreininger av hva i utgangspunktet den like alarmistiske agitatorsiden i NASA nylig har kokt sammen om isbretilstander på Grønland. I dag kliner han like godt til med en ny komplett useriøs artikkel som han sikkert håper vil gi ham evig æresmedlemskap i The Climate Industry Hall of Shame:
https://www.dagbladet.no/nyheter/skrekkvisjonen-storbyene-tas-av-vannmassene-og-vestlandet-far-svi/68850502
Vet ikke om det engang er bryet verdt å begynne å kommentere alle kalamitetene som leveres, man må nesten lese det selv for å iinnse at så useriøs journalistikk kan passere desken selv i våre mest lurvete sosialpornoorganer.
.
Bare et kort tillegg om Nikolai Eriksens åpenbare journalistiske agenda:
– Han tar typisk utgangspunkt i tilsvarende alarmistiske utgytelser i for eksempel The Guardian, BBC (som har satset pensjonsfondet sitt i klimaindustri), osv.
– Dette koker han så en lokalt nyblandet og fragmentert klimaalarmismesuppe på, med passende fotografier, gjerne et bilde av en oversvømmelse som ikke har noe med omtalt sak å gjøre – alt for dramaturgien!
– Siden vi omtrent aldri ser en korrekt gjengivelse av det som opprinnelig stod i de originale rapportene tyder alt på at han verken leser eller forstår originalkildene (jfr. analogien til den vanlige flausen hos overivige alarmister som ofte fortsetter å hevde det IPCC selv har måttet gå tilbake på), men holder seg til den vanlige avisand-dramaturgien med illuderinger av druknende isbjørner og pingviner og en gammel dame som sitter midt ute i vannet, evt. en oversvømt bil.
.
Forskere bør holde seg for gode til å inngå i slik røverjournalistikk:
Men dessverre, han får alltid ja hos Eystein Jansen; Bjørn Samset, og om nødvendig Rasmus Benestad når han ønsker den rette bekymrede «fagstøtte» om den siste modellerte katastrofen han vil utpensle. Fagstøtte?! At disse «forskerne» lar seg presentere sammen med så grovt forvrengte faktaframstillinger og omskrivninger av hva de siterte studiene FAKTISK sier, tyder på at de svelger det meste av evt. fagstolthet i «klimaets tjeneste».
PS: I denne artikkelen ser vi forresten at Eystein Jansens Bergensbekymringer igjen avslører at han tar sine gamle omveier rundt både gravitasjonslover og landhevingsparametre når han igjen ser Bergen under vann: Geofysiker/professor Willy Fjeldskaar prøvde som kjent allerede i 2008 å korrigere de grove unnlatelsene rundt dette da Jansen, Drange et al skulle modellere framtidig havnivå på Vestlandet. Bl.a. utelot de da betydningen av gravitasjonsforholdene ved en evt. videre smelting av Grønlandsisen (som i så fall vil trekke vannet vekk fra norskekysten). Fjeldskaar påviste kort og godt at Bjerknesmiljøet ved Jansen, Drange osv. hadde utelatt elementære fysiske parametre i modellene sine. I dagens Dagbla’-misere synes det som om samme miljø fremdeles fortsetter i den samme kunnskapsløse tralten, les bare i dagens artikkel om Jansen synes å ha lært noe siden sist?
Det er et mysterium at norske forskere tillater å la seg trekke så langt ned i den vulgære alarmisme-søla som det Jansen og andre gjør her. Mest sannsynlig regner de med at ingen bryr seg uansett hva de sier, og at det offentlige ikke vil sette noen kvalitetskrav mht. seriøsitet så lenge den offisielle ideologien ikke rokkes ved.
«Vi regner med at havet vil stige med mellom 30 og 80 centimeter i løpet av dette århundret. Området ved bryggen i Bergen er allerede flomutsatt. Før midten av dette århundret forventer vi at kaikanten vil være oversvømt hvert eneste år, sier Jansen om framtidsutstiktene til Vestlandets største by.»
Altså om 33 år. Det er ofte slike tidsperioder man oppgir for når «katastrofen» slår til; et trygt tall, både for de fleste klimaforskeres karriere og for «manns minne». Jansen sier ikke noe om hva som skal til for å hindre slike mulige årvisse oversvømmelser. Kostnaden kunne jo virke ynkelig i forhold til de krise-scenariene vi blir utsatt for.
Men i Egypt har de sett lyset:
«- Vannet pleide å flomme innover, og dekke både folk og biler. Derfor har myndighetene satt opp barrierer, sier Hazem Adel, en selger som jobber rett ved betongklossene som stenger for havets bølger, til NPR.»
Unnskyld? Det var flom før, men nå er det gjort avbøtende tiltak? Det neste blir vel krav om en klimalov mot denslags «avvikende oppførsel».
Dagbladets Nicolai Eriksen er åpenbart ute på et klimakorstog som går utover det vanlige denne gangen, og her er alt så gårsdagens artikkel, der han også fikk med bl.a. Eystein Jansen til utfylle smøreriet:
https://www.dagbladet.no/nyheter/nasas-smeltesjokk-pa-gronland-er-elendig-nytt—som-et-tog-som-loper-lopsk/68848107
Det samme uttværede litaniet gjentas uten antyding til kildekritikk. Noe av det verste er linken til en video nederst i artikkelen med tittel; «Great Barrier Reef dør ved én grad global oppvarming.»
Koraller har eksistert i hundrevis av millioner år, og selvsagt i perioder med langt varmere klima enn i dag. Dette burde være selvinnlysende for enhver med et minimum av kunnskap. Men kunnskap er ikke verdsatt blant våre katastrofe-forkynnere, snarere tvert imot.
Jeg undres på om norske journalister rett og slett ser på klima-artikler som en slags ferie fra alt som heter seriøs journalistikk, der de kan gjenta de mest tanketomme påstander og likevel få betalt for det. Noen er nok enkle, skremte sjeler, som Mathismoen, men jeg tviler på om alle er like naive.
Hvor ble det av de andre innleggene her? Fint om moderator gir beskjed når noe er strøket . . . .
(Moderator: Carbomontanus (S.K.) er utestengt men respekterer ikke utestengelsen. Hans innlegg slettes derfor manuelt, og moderator har av ryddighetsgrunner instruks om å også slette eventuelle svar på hans tekster.)
At økt Co2 konsentrasjon reduserer opptak av nitrogen og mineraler hos flere matplanter er ikke noe «flunkende nytt klimaskremsel» men har vært kjent lenge.
Her er to artikler fra Nature som bekrefter dette:
http://www.nature.com/nature/journal/v510/n7503/full/nature13179.html. (full artikkel finnes her: http://environment.harvard.edu/sites/default/files/myers_2014_increasing_co2_threatens_human_nutrition_aop_version.pdf) og
http://www.nature.com/scitable/knowledge/library/effects-of-rising-atmospheric-concentrations-of-carbon-13254108.
Å kalle dette en falsk klimanyhet er derfor vel drøyt og er vel mere et utslag av politisk ideologi enn realisme.
Klimarealistenes husbiolog Morten Jødal er også enig i at det har vært kjent lenge, men at det reduserte næringsinnhold kan kompenseres med økt gjødsling.
Sitat fra ovenstående artikkel: » Man har i mange tiår kjent at enkelte planter med mer vekst får senket innhold av nitrogen per vektenhet, men at dette kompenseres med mer nitrogengjødsling.( …) Beiteplanter for husdyr har sett en N-reduksjon med mer CO2, men dyrket under moderne forhold har disse et tilstrekkelig høyt N-innhold for beitedyrene.»
Disse «enkelte planter » er bl. a. hvete, bygg, ris og poteter, planter som er svært viktige.
Jeg ser derfor ingen grunn til å gjøre narr av verken Erik Nævdal, Frischsenteret eller Aftenposten for å ha redegjort for disse funnene, slik du gjør i artikkelen.
Takk for kommentar. Man kan alltid diskutere ordvalgene og det er ofte ikke vanskelig å finne bedre ord enn de som er benyttet i en tekst hvis man tar tiden til hjelp.
Tatt i betraktning at Aftenspostens hovedbudskap (med forskeren som kilde) var at «Kvaliteten på plantene vi spiser blir dramatisk redusert når CO₂-utslippet øker», så er redaksjonen av den oppfatning at det er dekkende å beskrive dette som et flunkende nytt klimaskremsel.
Blant annet burde det ha framkommet i Avisoppslaget både at man ved økt nitrogengjødsling kan kompensere for redusert næringsverdi per vektenhet, og dertil fått med seg at økt CO2 i atmosfæren fører til at planten har vesentlig flere vektenheter allerede nå enn før (FNs FAO har statistikk) etter en antatt CO2-økning over ca 50 år med ca 80 ppm (fra 320 til 400).
5-14% reduksjon av proteininnholdet og reduksjon av mineralinnholdet i de viktige matplantene er dramatisk! De to artiklene fra Nature bruker også tilsvarende ordvalg: «Increasing CO2 threatens human nutrition» og «Current evidence suggests that that the concentrations of atmospheric CO2 predicted for the year 2100 will have major implications for plant physiology and growth» (fra summary).
Plantene blir derfor som du sier avhengig av mere gjødsling for å komme opp i samme næringsinnhold som i dag. Og det gjelder trolig ikke bare planter på dyrket mark.
795 millioner mennesker er i dag underernærte, de fleste i utviklingsland. (http://no.wfp.org/sult/feilern%C3%A6ring). Få bønder i utviklingsland har råd til kunstgjødsel, noe som ville hjulpet på å redusere underernæringen. Man må vel derfor kunne si at det er uheldig at plantene vil kunne trenge enda mere gjødsel i fremtiden.
Sitat:
«795 millioner mennesker er i dag underernærte, de fleste i utviklingsland. (http://no.wfp.org/sult/feilern%C3%A6ring). Få bønder i utviklingsland har råd til kunstgjødsel, noe som ville hjulpet på å redusere underernæringen. Man må vel derfor kunne si at det er uheldig at plantene vil kunne trenge enda mere gjødsel i fremtiden.»
Disse underernærte er vel underernærte på grunn av mangel på mat. Og denne mangel på mat skyldes i hovedsak mangel på midler, ikke at ikke finnes nok mat i verden. Selv om mange er villige til å bruke milliarder på reduksjon av CO2 og dermed vesentlig mindre på de stakkars underernærte, er det en annen diskusjon
Man må også huske at andelen protein i en plante blir oppgitt i prosent. Når planteveksten blir større ved økt CO2 vil det si at det blir mere mat med eller uten ekstra N-gjødsel. Proteinreduksjonen i planta er vesentlig mindre en økning i vekst, målt i prosent.
Med andre ord, har du mer å spise vil du også få i deg mere protein (og karbohydrater).
Nok en gang er man villig til å snu tall på hodet for å fylle på med argumenter i CO2-religionen.
Dette begynner å nærme seg det regne vannvidd. Dessuten er det ikke nytt at noe ikke kan prosentregning heller.
Nettopp dette, Olav, tenkte også jeg da jeg leste Aftenposten:
«Proteinreduksjonen i planta er vesentlig mindre en økning i vekst, målt i prosent.»
Hvorfor evner ikke en matematiker å formidle dette til en journalist?
Eller ønsker ikke journalisten å klargjøre dette for leserne?
Underernæring skyldes for lite mat (for lite energi) og/eller for dårlig mat (nok energi men for lite protein, jern, jod, zink). En stor andel underernærte lider av det siste.
Reduseres protein og mineralinnholdet i planten må man spise mere karbohydrater (mest stivelse) for å få i seg samme mengde av de andre næringsstoffene, og det er ikke bra for helsa.
Når forskere så har funnet ut at økt CO2-konsentrasjon fører til redusert protein- og mineralinnhold i viktige matplanter så velger Klimarealistenes redaksjon å kalle omtale av disse funn som «falsk klimanyhet» og «klimaskremsel». ( Og du kaller det vanvidd).
Det var det som var utgangspunktet for min kommentar. Jeg ville kalt det en uheldig effekt av økt CO2. Og den har heller ikke direkte noe med klima å gjøre.
Noe av det viktigste vikemiddelet for å løfte verdens fattigste opp til en høyere levestandard, er å skaffe tilgang på rimelig elektrisitet. Inderne har forstått dette, og har en storstilt utbygging av kullkraft for bl.a dette formålet. Å bekjempe kullkraft er det samme som å dømme millioner av mennesker til et liv i unødig lidelse. Dette er et av de mest menneskefiendtlige aspektene ved klima-alarmismen.
Google ser ut til å rapportere om atskillige nyanser:
https://www.google.no/search?q=india+coal+solar
Interessant å se forskjellen på det som ble skrevet i 2015 og 2017!
Underernæring har mange årsaker som fattigdom, manglende utdanning, for lite gjødsling, for dårlig infrastruktur, konflikter, tørke.
Like fullt er en reduksjon av protein- og mineralinnhold i matplantene på 5-14 % en alvorlig ting som ikke bør fornektes eller avfeies (før eventuelt det motsatte er bevist).
Her er det ingen som fornekter noen ting.
Men for å gjøre dette ganske enkelt, har du hørt om uttrykket fare til sæters å gjøre seg fet.
Planter som ofte har dårligere vekstforhold, det være seg mangel på lys, vann, vind, næringsemner etc etc vil blant annet ha mer celledelingsvekst og svært sjelden cellestrekningsvekst. Den vil danne/bygge færre sterkere celler, være mindre, men ha høyt næringsinnhold per celle.
Når man utfører forskning på planter er dette oftest i veksthus. I dette tilfelle må det nødvendigvis være slik da man jo tester hva 550 ppm CO2 betyr for plantevekst. Nei det var det forresten ikke, det var hva det betyr for næringsinnholdet, og da først å fremst sink (Zn) og jern (Fe).
For å få et troverdig resultat vil man nødvendigvis tilføre alle essensielle næringsemner i (forhåpentligvis) rett mengde i begge drivhus. Begge drivhus må ha fått lik mengde vann og næring og da sikkert tilstrekkelig med næring slik at det ikke kan inneholde noe som påvirker resultatet. Forskjellen kan kun ha vært mengden CO2 i diverse dirvhus.
Alle slike tester i drivhus vil være lik maksimal vekst. Ingen ting mangler, ikke vann, ikke lys, ikke næringsemner og heller ikke i næringsmengde.
Da kan du spørre hvilken forsker du vil, dette vil føre til cellestrekningsvekst i kombinasjon med celledelingsvekst selvsagt, men uten en eventuell vekstreduserende årsak vil cellestrekningsveksten være fremtredende og denne prosenten næringsinnhold nødvendigvis være lavere.
Men så til kjernen av problemet.
Planter trenger 17 grunnstoff for å leve et fullverdig liv. Planter tar opp det den trenger for å utføre det den er ment å utføre. Skulle den ha mangel på noen grunnstoff vil den pumpe gjennom så mye vann den klarer for å få tak på alt den trenger. I denne prosessen vil det noen ganger være et luksusopptak av visse grunnstoff. Hvor stor andel av diverse grunnstoff planter trenger er de forsatt disens om blant forskere.
Så med andre ord, hvor stor andel Zn og Fe er rett for planter. Ja kanskje andelen Zn og Fe går ned ved høyere CO2, men hvem sier det er feil for planter.
Dessuten her snakker vi også ppm, altså parts per million, så prosentvise forskjeller kan virke stor selv om de er svært små.
Vekstforsøkene ble gjort ute i det fri med tilførsel av CO2, såkalte FACE-forsøk (Free-Air Concentration Enrichment).
Teorien var så vidt jeg husker at bladenes spalteåpninger lukker seg når planten har nok CO2 til fotosyntesen. Dette reduserer fordampning av vann fra plantene og dermed også plantens opptak av vann gjennom røttene. Dette fører i sin tur til at plantene opptar mindre næringsstoffer gjennom røttene.
Ok ikke veksthus med andre ord.
Nå er det mange årsaker til at en plante kan stenge spalteåpningene, men at den skulle stenge spalteåpningene fordi den skulle ha «nok» CO2 men samtidig mangle nødvendig mengde av andre essensielle næringsstoff, det tror jeg det skal bli sterk disens om blant forskere.
Alle vesener på planeten har sterk overlevelse- og formeringsevne og en god strategi for dette. At visse planter skulle være så tilpasset lavt CO2 innehold i atmosfæren at de skulle velge et ulogisk handlingsmønster for overlevelse faller på sin egen urimelighet. Spesielt da dette er C3 fotosyntese planter som faktisk er de som lider mest ved lav andel CO2 i atmosfæren, det gjør dette ennå mer urimelig.
Uansett vil jeg forsatt stå på tidligere kommentar som var/er; reduksjonen i næringsinnhold vil ikke overgå fordelen ved økt vekst.
Ankjær: «Falske klimanyheter i Aftenposten», er overskrifta som kommentar til ein artikkel i Aftenposten.
Opplysningene i artikkelen er at når CO2-innholdet i lufta auker så skjer følgjande:
• Først og fremst blir det meir karbohydrater.
• Det andre som skjer, er at plantene slepp ut mindre vatn gjennom blada. Det betyr at planten trekker til seg mindre vatn gjennom røttene.
• Dermed opptar dei mindre mineraler og grunnstoff, som jern, sink og fosfor, som er heilt essensielle for at dyr og mennesker skal overleve.
• Om CO2-nivået auker til litt under det dobbelte av dagens nivå så reduseres nitrogeninnholdet i dei spiselige delene av plantene med 14-15 %, og viktige mineral som fosfor, kalsium, kalium, svovel og sink reduseres med rundt 10 %
Alt dette er korrekt. Korleis kan du da forsvare overskrifta «Falske klimanyheter i Aftenposten»?
Du skriv: «Nok en gang er man villig til å snu tall på hodet for å fylle på med argumenter i CO2-religionen. Dette begynner å nærme seg det regne vannvidd. Dessuten er det ikke nytt at noe ikke kan prosentregning heller.». Kva for tall i artikkelen er det som er «snudd på hodet», Ankjær?
Eg finn bare ein ting som er «snudd på hodet»: Utan å undersøke noko som helst skriv du at forsøka er gjort i drivhus, mens det ifølge Jacobsen skjedde ute i det fri. Og bare ut fra dine holdninger til CO2-spørsmålet avviser du seriøse forskningsresultat om plantevekst.
Det er totalt useriøst, og vitner om stor mangel på kritisk sans.
Det finnes etter kvart konkurransedyktige alternativ til kolkraft, som denne artikkelen fra Dagens Næringsliv 26 oktober viser:
https://s3.dn.no/nyheter/2017/10/26/2054/Energi/sol-og-vind-danker-ut-vannkraft
Hei Folke
Da det ikke er noen mulighet for å svare under ditt ovenstående innlegg, flytter jeg svaret ned hit (jeg finner i alle fall ikke ut hvordan jeg skal få dette innlegget direkte under det ovenstående).
Men nok om det. I utgangspunktet skrev jeg mitt første innlegg med tanke på støtte til Jødal og hans konklusjoner. Å debattere dette krever en viss kunnskap av debattantene. Så i hovedsak er ikke dette et forsøk på å overbevise deg men de som eventuelt skulle ha interesse av å lese vår diskusjon, og som har evne til å forstå hva de leser.
Sitat; • Først og fremst blir det meir karbohydrater.
Dette er først å fremst en konstatering av fakta. Selvfølgelig dannes det mer karbohydrater, det er jo det som først å fremst og hovedsaklig skjer i fotosyntesen. Vann H2O og CO2 blir til C6H12O6 som er sukker (karbohydrater). Om du legger sammen hvor mange H2O og CO2 som skal til for å lage dette molekylet vil du se at det blir O2 til overs. Planter gir oss oksygen i prosessen ved å lage sukker.
Alle prosesser i planta krever energi, all (nesten) denne energi kommer fra sukker. Det er derfor planta kan vokse mer ved tilstrekkelig CO2.
Om høyre CO2 skal medføre meir karbohydrater i planta må dette skyldes mangel på næringsemner som skal til for å danne nye celler (proteiner). Da vil planta ikke forbruke det sukkeret den har produsert. Men den vil ha produsert det antallet proteiner den har næringsstoff til å produsere.
Om forsøket er utført rett vil planter i begge forsøksfelt ha tilgang av lik mengde gjødsel med lik mengde og tilstrekkelig av alle resterende 14 grunnstoff planta trenger for å produsere fullverdige proteiner.
Om så er tilfelle er påstanden og konklusjonen til det forsøket det henviser til en umulighet.
Om planta mangler visse/noen grunnstoff vil den åpne spalteåpningen for å transpirere og dermed løfte vann inn i planta via røttene. Dette vil skje om planta har nok av CO2, nitrogen, kalium etc etc ja om den har nok av alle 16 grunnstoff men mangler det ene, det 17tende. Uansett hvilket det måtte mangle.
Om plantene har fått tilmålt gjødsel for en gitt tilvekst (de kan ha beregnet feil) vil konklusjonen kunne i forsøket være rett. Mest sannsynlig ikke tilstrekkelig med nitrogen (N). Det er som oftest dette grunnstoff som begrenser vekst og dermed dannelse av proteiner.
Beklager at jeg tok som forutsetning at dette var utført i veksthus, men for å komme med en slik påstand de kommer med trodde jeg i alle fall forsøket var utført på beste tenkelige måte. Det er tross alt en svært kontroversiell påstand de kommer med.
Skulle dette være et forsøk med stor troverdighet, burde det vært utført i drivhus med lysimeter anlegg.
Om forsøket er utført rett må plantene som har hatt tilgang til høyere andel CO2 inneholde minst like mye av alle grunnstoff og dermed proteiner som de med lavere tilgang til CO2, men mulig i noe lavere prosent fordi de har vokst mer.
Phu. Om dette er svært dårlig forklart for dere heller spørre, så får vi se om jeg har kunnskap til å svare.
PS. Slitsomt å skrive så mye med dyselekksi.
Hei Olav!
Det som er falskt i denne artikkelen er overskrifta.
Når det i eit svar blir vist at innholdet i artikkelen er korrekt, og er kjent lenge, så skjønner eg ikkje at det er mulig å angripe den som korrigerer feila, og ikkje den falske overskrifta.
Er det ikkje viktig at forskningsresultat blir kjent?
Eller er det bare viktig når resultata er behagelege for eige standpunkt?
Hei igjen Folke
Som jeg skrev, og overbevise deg ser ikke på som noe mål.
Og du kan umulig ha lest hva jeg skrev, eller, du kan ikke ha forstått hva jeg skrev.
Du får lese og prøve å forstå hvorfor dette er en konklusjon med svært dårlig forståelse for prosenter.
Om du spiser den ene eller andre planta vil du måtte få i deg like mye av alle grunnstoff foruten CHO i form av sukker, som du kan ha fått mer av i de plantene som har høyere tilgang til CO2.
Men som jeg forsøker å forklare. Det må da være en årsak til at denne planta (som har høyere andel sukker) ikke får omsatt dette ekstra sukkerinnholdet til proteiner.
Hva er det den mangler?
Jeg godtar ikke påstanden at den skulle mangle essensielle grunnstoff for å oppnå dette (bygge fullverdige proteiner) av den årsak at den skulle stenge spalteåpningene fordi den har nok av CO2.
Dette går imot alt jeg har lært om plantefysiologi og fotosyntese. Det burde komme klart frem av mitt/mine tidligere innlegg.
Jeg betviler sterkt at noen med utdannelse innen for dette felt kan komme med en plausibel forklaring.
Hei igjen Olav.
Artikkelen i Aftenposten hadde lenker til to vitenskapelige artikler om temaet. Journalisten gjorde desse vitenskapelege funna kjent for allmennheten. Det er etter mi meining oppgaven til journalister, som dei ikkje skal kritiserast for.
Erik Jacobsen hadde lenker til tre andre artikler med samme konklusjoner.
Du skriv: «Jeg betviler sterkt at noen med utdannelse innen for dette felt kan komme med en plausibel forklaring.»
Her er det altså vist til fleire vitenskapelege artiklar, som du har full mulighet til å lese. Du har ikkje vist til ein einaste feil i desse artiklane, du bare tillater deg å betvile innholdet. Har du i det heile tatt tatt deg bryet med å lese artiklane?
Jo, Olav, eg har lest kva du skreiv. Det eg reagerer på er at du angriper vitenskap med synsing. Det er det dessverre altfor mye av på desse sidene.
Og meiner du verkeleg at det er dekning for overskrifta «Falske klimanyheter i Aftenposten»?
Nettavisen kaster seg også på med en skremmende oversvømmelsesartikkel.
http://www.side3.no/vitenskap/slik-vil-verden-se-ut-dersom-all-landisen-smelter/3423285793.html
Aftenpostens Joacim Lund spinner idag videre på myten om metan som potent klimagass. Gang på gang tidligere er det blitt poengtert at vanndamp demper tilnærmet 100% på de aktuelle bølgelengdene. Man trenger ikke være en kløpper i prosentregning for å forstå at virkningen av metan i en aktuell atmosfære da vil være tilnærmet null
Kløppere i prosentregning ….snip
Moderator: Redaksjonen beklager at vi har oversett og derfor unnlatt å fjerne denne kommentaren fra en utestengt person som til stadighet uttrykker seg godt utenfor rammene for en sivilisert debatt.
Det framgår ikke hvor noen gang på gang har «poengtert at vanndamp demper tilnærmet 100% på de aktuelle bølgelengdene».
Men det er jo ikke så farlig, for det er feil.
Det er riktig at det er mange vanndamp-linjer i bølgelengdeområdet med metanlinjene, men de er så smale at det er god plass mellom dem, og der gjør metan vesentlige innhogg.
Det er derfor feil at virkningen av metan er tilnærmet null.
Det er ikke feil, og du er alt for enkel i argumentasjonen Raaen. Eks. så stemmer det ikke med forholdene i nedre del av armosfæren. Linjebredden i gasspektrene blir bredere ved molekylkollisjoner og fra Dopplereffekten. De endrer seg med molekylhastigheten som er temperaturavhengig, og med trykket. Så båndene er bredest nederst, der konvekjsjonen er dominerende og langt, langt mer effektivt enn stråling, og smalere oppover i atmosfæren. Derimot så bidrar metan til økt emisjon lenger opp over sitt tau-nivå, ganske raskt siden det er så lite av det. vi snakker om vel 1-2 ppm.
Den som ber Google om hjelp til det kryptiske begrepet «tau nivå» vil slite med å finne et godt svar.
Den greske bokstaven τ brukes ofte om optisk tykkelse, der null betyr helt ugjennomsiktig, og uendelig betyr helt gjennomsiktig.
Når det referes til «tau nivå» må det altså være den laveste høyden i atmosfæren hvor en nevneverdig del av varmestrålingen unnslipper direkte til verdensrommet.
Dette er dermed et fornuftig begrep fordi det er i denne høyden drivhuseffekten «lever sitt liv».
Dette gir umiddelbart innsikt: Når man skal se på virkningen av metan som drivhusgass må man vurdere den ved vanndampens «tau nivå». Hvor brede vanndamplinjene er ved overflaten blir ikke relevant – det er de smalere linjene ved vanndampens «tau nivå» som er avgjørende.
Fra Aftenposten 14.11.2017
Mangelfull kunnskap om plantenes fysiologi og ernæring
I Viten-artikkelen «Den ukjente ernæringskrisen» 2. november gir seniorforsker Eric Nævdal et urealistisk og lite nyansert bilde av sammenhengen mellom atmosfærens innhold av CO2 og plantenes næringsinnhold. Bildet baseres på mangelfull kunnskap om plantenes fysiologi og ernæring. Det er godt kjent at økt CO2 i atmosfæren gir økt plantevekst. Å øke partsialtrykket av CO2 opptil tre ganger det naturlige er etablert praksis i kommersiell veksthusproduksjon. Fotosyntesen effektiviseres, og planten vokser raskere uten et redusert innhold av næringsstoffer hvis næringstilførselen er god. Plantens vannforbruk blir lavere og mer effektivt.
Nævdal beskriver at plantene får næringsmangel ved å vokse i forhøyet CO2. Planten vokser ikke uten essensielle næringsstoffer som nitrogen, fosfor, jern og sink. Planten får et høyere innhold av karbon, oksygen og hydrogen, men det blir ikke mindre plass til nitrogen av den grunn. En nedgang i plantenes nitrogeninnhold på 14-15 prosent er ikke dramatisk og vil ikke gi en plante uten protein.
I artikkelen beskrives hvordan det økte innholdet av karbon, hydrogen og oksygen gir en plante med mye karbohydrater, at det å spise en plante som vokser i forhøyet CO2 er som å spise en ekstra skje sukker. Dette er feil. Planten inneholder ikke bare proteiner og karbohydrater, men også fett, vitaminer og andre sekundære metabolitter. En plante med overskudd av karbon i forhold til nitrogen vil prioritere produksjon av fett og sekundære metabolitter. De sekundære metabolittene øker plantens stresstoleranse og påvirker forsvaret mot skadedyr og patogener. Mange sekundære metabolitter er antioksidanter, antatt helsefremmende for dyr og mennesker.
Forsøk viser at økt innhold av CO2 i atmosfæren gir mer jern i planten. Trolig transporteres mer karbon til røttene, som så skiller ut syrer som letter plantens jerntilgang. Stikk motsatt av det Nævdal hevder vil et økt innhold av CO2 i atmosfæren kunne bedre kvaliteten på plantematerialet.
Trine Sogn, professor i planteernæring, og Sissel Torre, professor i plantevitenskap, begge ved NMBU
Hei Tore
Hælvete, la ikke merke til at du hadde lagt inn denne her, skulle selvfølgelig ha lagt mitt svar til Folke under her med direkte henvisninger, søren å.
Ble litt ivrig etter å ha lest siste: «Viten og uviten i Aftenposten».
Hei hei hei Folke
Jeg kan jo nesten ikke la være og kommentere ditt siste innlegg nå.
(forstår fortsatt ikke hvorfor det ikke dukker opp en kolonne for svar under innlegg som havner til høyre på min pc)
Det må vel komme klart frem at du i hovedsak er ute etter å kverulere eller erte på deg andre debattanter.
Sitat: Du har ikkje vist til ein einaste feil i desse artiklane, du bare tillater deg å betvile innholdet. Har du i det heile tatt tatt deg bryet med å lese artiklane?
Jeg har helt klart sagt det må være feil i artiklene. Jeg har sogar sagt at at noen av påstandene er umulige og prøvet å forklare hvorfor, det er ikke slik planter oppfører seg plantefysiologisk. Jeg kom forøvrig med en påstand hvor jeg også forklarte at dette kunne kun være rett om planta manglet noe, og da gjerne nitrogen (N), da dette oftest er problemet.
Dette kaller du å komme med synsing og lurer på om jeg har lest artiklene. Du lurer altså på om jeg har lest artiklene når jeg faktisk beskriver hvor høyt nivå av CO2 forsøket er basert på 550 ppm, og denne opplysning ikke er nevnt noe sted i ovenstående artikkel.
Du får lese gjennom alt jeg har skrevet i denne topic og sammenligne med hva som nå kommer frem i avklaringen; «Viten og uviten i Aftenposten».
Hei Olav!
I kommentaren min 9. november spurte eg om du hadde lest artiklane. Det er muleg eg var upresis, men eg trodde at teksten gjorde det klart at det var dei vitenskaplege artiklane eg viste til. Altså dei artiklane som teksten i Aftenposten hadde lenker til, og dei artiklane som Erik Jakobsen hadde lenker til.
At du har lese artiklane om desse vitenskapelege artiklane har eg ikkje hatt grunn til å tvile på, dvs. artikkelen i Aftenposten og artikkelen hos klimarealistane. At du dermed også har sett tallet 550 ppm er jo greit. Og det er vel her du har misforstått: Eg viste til dei vitenskapelege artiklane som var grunnlaget for artikkelen. Det er der du må påvise feil og svakheter dersom kritikken skal være av interesse.
Overskrifta hos klimarealistane «Falske klimanyheter i Aftenposten» er direkte feil, og eg reagerer sterkt negativt på denne måten å opptre på. Det korrekte er at forskningsresultat viser at CO2 også kan ha negative utslag på næringsinnhold i matplantar. Det er ein journalistisk oppgave å få slike opplysningar fram i offentligheten.
Kor viktige opplysningane viser seg å være, og om resultata står seg i forhold til nye undersøkingar det vil tida vise.
Hei igjen Folke
Først, har du noe svar på hvorfor jeg ikke får mulighet til å svare under innlegg som ligger til høyre på min PC-skjerm. Under vår diskusjon på en annen topic la jeg merke til at når jeg la inn mitt innlegg kom det ikke en svar-rubrikk etter/under mitt innlegg. Likevel kom ditt svar direkte under, uten svar rubrikk her også.
Ellers vil jeg takke for et svar uten unødvendige poengtering av sjikanerende art, he he.
Jeg synes jeg etter beste evne forsøkte å forklare hvor dårlig begrunnet denne artikkel var. Jo jeg leste artiklene det var henvis til men valgte heller å svare på en generell vitenskapelig måte.
Poenget med det var at de artiklene det var henvis til var begrunnelsen i disse, igjen henvisning til nye artikler. Hvilke artikler skulle jeg til slutt henvise til. Det ville bli svært enkelt for deg å stille nye spørsmål ved å henvise til nye artikler.
Dessuten, og nå må jeg være litt stor i kjeften, det var/er ikke nødvendig for meg å lese alle disse da dette faktisk er et emne jeg skal ha litt mere kunnskap om enn lekfolk.
Bare for å nevne en av sideartiklene det var henvist til, den om redusert kvalitet på gras til kjøttproduserende okser. I den artikkelen var årsaken til redusert gresskvalitet ene og alene begrunnet med økt temperatur. Men om du gikk inn i de 4 andre artiklene det var henvist til i denne artikkel, fant du svært mye annet.
Men nok om dette og våre eventuelle misforståelser.
Du begrunner at overskriften «Falske klimanyheter» er feil og at journalister har plikt til å belyse slike opplysninger for almenheten.
Denne artikkelen blir lagt frem ene å alene fordi klimaet er i skuddet. Om journalisten hadde til hensikt å fore almenheten med nyttig forskning var vel dette noe av det minst nyttige han kunne finne. Dessuten hva kan være nyttig med å skremme almenheten mer enn de allerede er.
Hvis du viste hvor mange ting som kan påvirke plantevekst på en positiv eller negativ måte ville du aldri i livet påpeke at økt CO2 kan ha negativ innvirkning på en eller flere planter. Hvorfor, fordi det kan du også finne om CO2 hadde en reduksjon fra 400 til 300 igjen. Ja du ville mest sannsynlig finne lang flere planter som fikk redusert kvalitet. Og hadde CO2 falt ytterliger ned til 200, ja da kan jeg fortelle deg det virkelig hadde vært grunn til bekymring.
Plantedød begyner ved 150 ppm.
Hei Olav!
Artikkelen i Aftenposten var vel egentlig ein invitasjon til publikum om å melde seg på Aftenpostens klimakonferanse 8. november, og vinklinga var vel valgt ut frå dette.
Eg er enig i det meste av det du skriv. Også det at dette vel er noko av det minst nyttige han kunne finne. Derfor skjønner eg heller ikkje dei voldsomme reaksjonane. Og sjøl om det ikkje er så viktig, så er det ikkje dermed sagt at alt er feil.
Du har tydeligvis mykje større kunnskap på dette feltet enn meg. Det eg meiner er beklageleg er at eg ikkje er i stand til å sjå det faglege grunnlaget du kritiserer på, det framstår for meg som laus synsing. Men det kan jo gå på min kompetanse. Du får få fram det faglege bedre ved neste korsvei.
Det eg reagerte på i artikkelen var overskrifta, som eg framleis meiner er feil, tendensiøs og lite egna til ein konstruktiv debatt. Dersom ein skal kunne ha ein sakleg debatt så bør ein motarbeide slike måter å opptre på, og der meiner eg du og alle andre som støtter aktivt opp om klimarealistenes synspunkt har eit stort ansvar for egne sider. Det bør være mulig å si ifra når artiklar blir for tendensiøse.
Dersom du eller andre kan vise at dei vitenskapelege artiklane som var utgangspunktet for Aftenspostens artikkel er feil, så er det heilt greit. Men som du påpeikte så er dette ikkje det viktigste i klimadebatten, så det kan kanskje bli bortkasta tid?
Nå er det plutselig ikke nedgang i isbjørnbestanden. Antagelig ble det litt for pinlig å påstå noe som beviselig er feil. Men noen innrømmelse kommer ikke. Det er bare en oppgang før den store nedgangen kommer. Dette virker å være et gjentagende argument når varslene ikke slår til. De er bare litt forsinket, men de kommer til å bli enda verre en tidligere antatt. Havstigningen blir større enn tidligere antatt. Plantene mister næringsinnholdet med økt CO2 osv.
https://www.aftenposten.no/viten/i/1kP00Q/Flere-isbjorner–men-Arktis-snus-pa-hodet