Faktisk.no – myndighetenes klimaredskap -1

Støtt oss ved å dele:

Klimanytt nr. 339 Redaktør: Ole Henrik Ellestad.
Forfattet av Ole Henrik Ellestad.

Folks opplevelse av en relativt normal vinter med mye snø stemmer dårlig med myndighetenes indoktrinering om menneskeskapte klimaendringer. Som myndighetens klimasupporter har Faktisk.no startet en retorisk vårkampanje, men dessverre uten faktabasert tyngde.

Det er mye floskler i norsk debatt. Grunnlovens §100 omtaler at det tillegges myndighetene et ansvar for å legge forholdene til rette for en opplysende samtale i viktige samfunnsspørsmål. Også nyere lovgivning promoterer større åpenhet og økt opplysning i politiske saker. Til tross for at klimaspørsmålet hevdes å være vår viktigste samfunnsutfordring anser ikke myndighetene det viktig nok til å oppfylle §100. Vi opplever stadig at informasjon unntas offentligheten, og grensen til ren indoktrinering er overskredet for flere tiår siden.

Meteorologisk institutts (MI) tidligere tendensiøse klimaartikler er nå fjernet fra web-sidene. MI fikk endog støtte fra KMD om hemmelighold av artiklene som, åpenbart også i deres egne øyne, er faglig uetterrettelige. Det ville svekke MIs høye tillit. Slik er det i et land som stadig smykker seg med tittelen å være ‘verdens beste land å bo i’. Utviklingen går feil vei.

En gallup til besvær

En gallup viser folks holdning til naturlig versus menneskeskapt påvirkning av klima. En fjerdedel av de spurte mente at naturlige variasjoner dominerte klimavariasjonene. I distriktene med mindre urban temperaturstigning (UHI), økte skepsisen til 36 %. Sammenlignet med en internasjonal gallup i 2019 har Norge størst andel skeptikere til tross for intens indoktrinering i skole, medier, organisasjoner, politikken og en rekke informasjonskampanjer. Skepsisen er sannsynligvis vesentlig høyere.

Etter den relativt normale, snørike vinteren i tråd med kjente naturlige variasjoner stiller folk seg mer tvilende til det menneskeskapte klimadogmet. Mange lurer og kjøper ikke propagandaen i kjølvannet av IPCCs villedende AR6-rapport og FN-systemets og politikernes eskalerende retorikk. Arbeidet med ny klimalov trenger en mediekampanje. Vi merker det på de velkjente institusjonsforskernes og medienes utspill eksempelvis henvisninger til det muligens kommende værfenomenet El Niño som spås voldsomme effekter uten at noen à priori kan beregne størrelsen på effektene med særlig presisjon. Paradoksalt nok er den temporært varme El Niño-fasen en gedigen ‘skorstein’ i det østre Stillehavet med avkjøling av kloden. Den kaldere La Niña-fasen med redusert utstråling medfører at kloden temporært ‘holder’ bedre på varmen (KN 120).

‘Faktisk.no’ kaster seg inn i vårkampanjen. I ‘verdens beste land å bo i’ har det i klimasaken etablert seg følgende ‘rettspraksis’. Myndighetenes løpegutter er ikke bare aktor og forsvarer, men opptrer nå også i rollen som tiltalt og velger selv hva skeptikerne mener og forklarer. Gjennom dette initiativet demonstrerer også mediene at den 4. statsmakt ikke arbeider for å analysere og eventuelt avsløre politikere og myndighetenes virksomhet, men har snudd seg mot og gransker ensidig det folket det skal tjene slik det ble uttrykt i en nettdebatt. De er finansiert av de dominerende medieeiere (NRK, TV2, Schibstedsgruppen Dagbladet og DN) med støtte også fra Fritt ord som ledes av tidligere debattredaktør i Aftenposten, Knut Olav Åmås. Se tidligere omtale i (KN 265 og KN 246).

Faktisk.no med uetterrettelig klimaoffensiv

Utgangspunktet for faktisk.no formuleres i en artikkel av Nicolai F. Delebekk og Sofie S Flem med pseudovitenskapelige utsagn: «Helt eksepsjonelle temperaturendringer som stiger over 20 ganger raskere enn oppvarmingen etter forrige istid. Den høyeste CO₂-mengden i atmosfæren på millioner av år. Måned etter måned med varmerekorder og havet bare stiger og stiger».

Det plukkes artikler uten at de veies opp mot vitenskapelige motforestillinger og helhetsbildet . Påstandene er tilbakevist i flere sammenhenger. Men det korteste svar er vel bare å henvise til at kloden har vært i mellomistidsdelen av den geologisk istid Pleistocene de siste 2.5 millioner år som er epoken det henvises til. Temperaturen er i den nederste fjerdedel av klodens temperaturregime, 7 C under de høyeste verdier da det var solid plantevekst og tilhørende dyreliv på kloden (Dinosaur-epoken). CO2-nivået er blant de aller laveste i klodens historie. Ingen historisk korrelasjon mellom CO2 ut over perioden 1980-2000. Tydeligere ‘kirsebærplukking’ finnes neppe. (Se også Bergsmarks kritikk 23.mai).

En av forfatterne her, S. Marcott, har feilaktig publisert bare marginale temperaturvariasjoner siste 10 000 år med en kraftig økning i moderne tid. Arbeidet bygget på bevisst manipulasjon av siste 150 års temperaturdata noe han selv har innrømmet. Men for faktisk.no er dette en kunnskapskilde å satse på.

Det andre utgangspunktet er: «‘Vitenskapen’ skal nå ha slått fast at det kun er én til en millioners sjanse for at klimaendringene ikke i hovedsak er menneskeskapte, og at det tror de (skeptikerne) rett og slett ikke på». De siteres også på at dette skal være ‘gullstandarden’ for påvirkning av klima».

Påfallende finnes mange heftelser for ‘gullstandarden’ ifølge en gjennomgang av Ross McKitrick, professoren som også avslørte Hockeykurven og IPCCs feilaktige attribusjonsmetodikk. Sentralt i manglene står mangelfull metodikk, det uakseptable, ekstreme modellscenario RCP8.5, fjerning av naturlige variasjoner (bl.a. ved ‘detrending’) og en rekke tilpasninger. I tillegg benyttes de to høyeste temperaturseriene, men ikke UAH som er en solid, åpen universitetsserie. Nå har også NOAA kommet med en revidert serie som faktisk ligger hakket lavere enn UAH-verdiene. «Det er ikke gull alt som glimrer» sa vikingene, kun for faktisk.no og IPCC.

Ledende forfatter, Benjamin Santer, var kapittelforfatter for fysikkgrunnlaget i IPCCs 1995-rapport (AR2). Han var sentral i å endre konklusjonen i rapporten i favør av større CO2-innflytelse enn involverte forskere tidligere hadde konkludert. Han hadde publisert ‘fingerprintet’ for den viktige ‘hot spot’. Det viste seg senere å være basert på en utvalgt, snever periode i temperaturserien. Med hele serien forsvant beviset (KN 337). Dette er slik Faktisk.no velger sine hovedkilder.

Konklusjon

Faktisk.no velger ofte for sine analyser ekstreme, tydelig falsifisere artikler innen IPCCs sfære. For skeptikere velger de utsagn fra mediedebattene selv om det finnes anerkjente vitenskapelige artikler bl.a. referert i NIPCC-rapporter på 2500 sider (2013/14) der endog pro et contra i forhold til IPCC-påstandene er omtalt.

Dermed kan de manøvrere mot den konklusjonen de ønsker (eksempler her og her) og behendig unngå sentrale kjernespørsmål som også IPCC dekker over (KN 300, KN 311).

Støtt oss ved å dele:

5 kommentarer

  1. Skulle ikke media og journalister være den 4 makt og avsløre maktapparatets lysskye gjerninger? Ser ut til at patetisk nok er denne artikkel skrevet for å avsløre folkets gale meninger.

  2. Hei Ole Henrik,
    fint å få blottlagt og dokumentert så grundig disse sørgelige eksemplene på uetisk omgang med fakta hos klimamakta. Det er en jobb som bare må fortsette til mange nok ser det samme.

    Det er imidlertid ett avsnitt jeg har litt problemer med å tolke, når du skriver:
    «Meteorologisk institutts (MI) tidligere tendensiøse klimaartikler er nå fjernet fra web-sidene. MI fikk endog støtte fra KMD om hemmelighold av artiklene som, åpenbart også i deres egne øyne, er faglig uetterrettelige. Det ville svekke MIs høye tillit. Slik er det i et land som stadig smykker seg med tittelen å være ‘verdens beste land å bo i’. Utviklingen går feil vei.»

    Det er litt uklart for meg hva som ligger i «tendensiøse klimaartikler»? Siden de ble ønsket fjernet fra websidene, betyr det at de var kritiske til det etablerte narrativ? For ellers forstår man vel «tendensiøse» klimaartikler (dvs. støttende for alarmisme-narrativet) som hovedbildet i IPCC-miljøet, og da vil de vel ikke ha slike artikler fjernet?
    Kan du presisere litt her?

  3. Bergsveinn og Sunde
    Jeg kortet ned på avsnittet om MI og det har åpenbart ledet til utilsiktet tvil om meningen.

    MI hadde en rekke artikler på sin tidligere nettside, dominert av Benestad, Nordli og Hygen. Alt for å støtte opp om IPCC.
    Drivhuseffekten var delvis feilaktig forklart, debattering av motpartens innlegg var uvitenskapelige. Bl.a. var det argumenter mot beregningene med Beer-Lamberts lov om at CO2 går mot optisk metning etc. Og en lovprising av IPCCs benyttede beregningsmodeller. At essensiell klimaforskning var utelatt var en annen sak.
    MI lagde også den famøse iskurven for Arktis som startet i 1980 og gikk nedover til dagens nivå. Ingen antydning om at 1980 var en topp fra gjendannet is etter mye smelting fra 1915 og fremover. Den ble lagt frem på ministermøte for Arktis og var grunnlag for alle alarmene om et varmere Arktis (Se Værstat).

    Dette var så dårlig at alt ble hemmeligholdt da MI/Yr lagde nye nettsider. Alt dette er omtalt på Værstats nettside og i angitte KN. Tendensiøst var nok et for snilt uttrykk. Det er så svakt at det er pinlig for MIs rennome. Yr har vel aldri hatt noe godt rykte i klimasammenheng.

  4. Ole Henrik,
    takker, da var meningen som jeg trodde 🙂
    Apropos Arktis og herunder tilstanden for Grønlandsmassivet, der har det vel vært voksende trend siden 2012 nå, da det begynte å snu opp igjen fra den fallende trenden som begynte i 1996. Ganske så i tråd med 30/60-års syklusene. Bare onsdag økte f.eks. Grønlandsisen med 4 gigatonn, og fikk også en voksende trend for hele mai (den normalt første smeltemåneden) for første gang siden målingene startet i 1981.
    Så får tiden vise om den stigende trenden for Grønland vil fortsette i årene videre også.
    Da blir det vel behov for enda mer rydding i Yr 🙂

Kommentarer er stengt.