Klimanytt 265
Redaktør: Ole Henrik Ellestad
Med sitt opplegg omgår «faktisk.no» de viktige spørsmål og dekker over essensen i problemstillingen ved å fokusere på unyanserte detaljer. De velger ofte medieinnlegg fra lekfolk. Aktor og dommer samarbeider om dommen. «Faktisk.no» blir agent for sine store medieeieres politiske klimaagenda.
Jeg har tidligere omtalt en sak om «faktisk.nos» manglende systematikk, metodikk og manglende evne til å adressere sakens hovedpoeng i sine konklusjoner (KN 246). Det minner meg om James Hansens NASA-Institutt som for 10 år siden i november nedjusterte temperaturen i det tidligere varmeste året med 0,01 C. Derved ble det inneværende året det varmeste med – gjett hvor mye? – 0,01 C. Deretter gikk mediene bananas med overskriftene «Det varmeste året til nå». Faktisk.no ville konkludert: Korrekt.
Solen varmer opp havet
Foranledningen nå var et lekmannsoppslag i firda.no som refererte at «Termodynamikken gjør menneskeskapt oppvarming umulig». Det ble trukket fra nettsiden, men «faktisk.no» (Geir Molnes) ønsket likevel å gjøre et nummer av dette (hvorfor?) og konkluderte «Helt feil» – hvilket er helt feil. Hvorfor?
Artikkelen sammenlignet økt drivhuseffekt med havvannets og atmosfærens varmekapasitet. Alle vet at det blir «rått parti». 4 C økning i atmosfæren vil gi neglisjerbar effekt i havet på rundt en tusendedels grad (0,001 C). Alt i tråd med termodynamikkens 1. lov. Og det burde «faktisk.no» hatt som en delkonklusjon. Så kunne man ha anført at varmemengder er en ting, noe annet er hvordan varme utveksles og fordeles mellom hav og atmosfære, hastigheter, tidsfaktorer osv. Da kommer en rekke andre naturlover i betraktning.
Aktor i slike faktasjekker, Ciceros alltids tilstedeværende klimaforsker Bjørn H. Samset, gir uttrykk for stor selvsikkerhet, men jukser grovt når han omgår termodynamikkens 1. lov og skriver autoritativt om nye målinger med økning på 0,1 C siden 1960. Denne økningen skal ved sin blotte tilstedeværelse ifølge Samset, da være et bevis på konsekvens kun av CO2-drivhuseffekt. Men, så vet jo vi andre at når det gjelder oppvarming av havet, så er det solen som varmer opp havet ned til 180 m med 1000 W/m2 i tropene. Mens varmestråler fra økt drivhuseffekt er helt marginale, kun på 2 W/m2 går fattigslige 20 mikrometer ned og bidrar primært til fordampning (KN 216 og KN 217).
Samset har altså ikke satt seg inn i havtemperaturer. Men likevel omtales han som primær-vitne for konklusjon laget av «Faktisk.no». Mens de som omtaler havet vitenskapelig påpeker at havets gjennomsnittstemperatur er håpløs å anslå. Det er mange forskjellige lag med ulike transportmekanismer for temperatur, alt for lite data og manglende kvalitet og omfang på tidligere datasett. En ny lovende metode har en usikkerhet på 0,2 C – det dobbelte av Samsets omtale. Data etter 2005 fra bøyemålinger (Argo) viser, i en periode alarmistene betegner som kritisk varm, langt mindre økning enn Samsets anførte data.
Vi kan bare konkludere at det er dette som er så typisk for nettstedet «Faktisk.no» og måten de jobber på: Sjelden blir det vurdert hvilke faglige motforestillinger som bør drøftes mot de primærkilder som trekkes inn for den ønskede konklusjon. Det virker som om man på forhånd har bestemt seg for hva fasit skal være, og så henter man et vitne – uten motforestillinger – til dette syn.
Norges CO2-utslipp
«Faktisk.no» hadde en riktig tallkorreksjon når de rettet Folkeaksjonen mot bompengers tall om Norges andel av globale CO2-utslipp fra 0,03 % til 0,12 % (Statistisk sentralbyrå). Men essensen er jo at det fremdeles er ubetydelig. Fakta er at 4 ganger et neglisjerbart tall fremdeles er neglisjerbart – som Norges og alle små lands bidrag. Og det settes ikke i sammenheng med at Kina og de større u-landene ekspanderer kraftig sin kullkraft-industri – med Parisavtalens velsignelse. Farligere er det ikke for kloden.
Like bagatellmessig er kritikk av partiet Høyres norske utslippskurve med punkter for hvert fjerde år. For fra 2013 og i to år hadde utslippene økt. Fy, fy regjering! Men essensen er jo at når man kommer til makten så tar det litt tid å vedta tiltak som så skal implementeres og etterpå få effekt. Hvilket viste seg å ha skjedd. Var dette noe å anmerke i det hele tatt? Det er ikke tallpurisme som betyr noe i klimaspørsmål.
Grønlands isbreer sammenlignbare 1933 og 2012
Resett fikk et leserinnlegg som påpekte at isbreene på Sør-øst Grønland var mindre i utstrekning i 1930-årene enn i 2010 basert på fotografier sammenlignet med dagens satellittbilder. Forskningen påpekte «Furthermore, the recent retreat was matched in its vigour during a period of warming in the 1930s with comparable increases in air temperature. We show that many land-terminating glaciers underwent a more rapid retreat in the 1930s than in the 2000s, whereas marine-terminating glaciers retreated more rapidly during the recent warming».
Faktisk.no er som vanlig opptatt av ordvalget og har rett i noen korreksjoner. Med isbreer er det mange faktorer som påvirker massebalansen, ikke bare temperatur. Bjørk som var med på studien, anfører i telefonen flere faktorer bl.a. at det nå er mindre is, det smelter raskt og at temperaturen nå er flere grader høyere enn i 1920-årene. Resett har også justert overskriften.
Selv om IPCC-leiren ynder å bruke varmest, minst, størst osv så er det risikabelt for opponenter med tilsvarende ordbruk fordi den naturlige oppvarmingen har fortsatt. Det er heller ikke nødvendig. Fordi hovedpoenget med historiske sammenligninger er at lignende fenomener, og omtrent tilsvarende observasjoner er registrert tidligere. Derfor dreier det seg i hovedsak om syklisk, naturlig fenomen og ikke økt drivhuseffekt (KN 128), slik det fremgår av figuren. Faktasjekkerne hopper bukk over dette.
Blå kurve er temperaturutviklingen for Grønland, rød kurve viser global middeltemperatur. Bjørk feilinformerer. Dagens temperaturer er sammenlignbare med 1930-årenes som endret seg vesentlig raskere (Chylek 2006, 2007, 2010). Liknende temperaturer og isvariasjoner er observert over Arktis inklusive på bilder fra Svalbard. Og det skjedde en markant oppvarming fra 1920 til 1935 som Bjørk underslår. Det smeltet lenge, men fra ca. 1960–90 var det en kald periode (KN 217) med mer is, også i Vest-Grønland-havet (Rutger). I 2005 viste Nansensenterets satellittmålinger økte ismengder på innlandet. Nylig viste man at Grønlandsisen hadde lagt på seg (KN 257 og KN 244). Også FAO-studien (FN) viser sykliske variasjoner (KN 180).
Sykliske endringer er veldokumenterte på Grønland, og de er naturlige ut av fase med CO2-endringer. Helt riktig burde faktisk.no konkludert med.
Konklusjon
Faktisk.no har rett i enkelte detaljer, men feil i hovedspørsmålene. Så hvem sjekker faktasjekkerne? Alle vet at man i rettssystemet ikke kan være både aktor og dommer. Da skriver mediene FY, FY! Men om klima sier de JA, JA, og sogar at de som mener noe annet er fornektere.
Faktisk.no er som det sies et talerør for de store mediene. Mange har påpekt at det er underkommunikasjon fra mediene. Underkommunikasjon er som kjent sensur.
Vil gjerne ha kommentarer på industrielt jordbruk og betydningen av dette for klimaet. Som kjent er dette med vanning av åkre blitt mer og mer vanlig med tiden. Vanning og gjødsling øker veksten slik at en kan få flere avlinger for året. Dette med vanning av store arealer som i USA og resten av verden, vil gi en stor økning i fordampningen og i størrelsen på skydekket. Min umiddelbare tanke om dette, er at dette med økt nedbør er et resultat av industrielt jordbruk. Sant eller tull? Kommentarer mottas med ærbødighet.
Jeg kjenner ikke til dette med effekten av vanning, men har bedt en av våre biologer om å svare deg på dette.
Imidlertid er det en drastisk vann-effekt på plantene hvis CO2-nivået dobler seg utover dette med avlingsøkningen. Plantene puster gjennom ørsmå åpninger i bladene, der tar de inn CO2, og mens de puster dette inn lekker det vannmolekyler ut, fysikeren Will Happer nevnte i et foredrag verdiene 1 CO2-molekyl inn og 100 vannmolekyler ut. Ved en CO2-dobling vil de ta inn 2 CO2 og slippe ut 100 H2O, dvs åpningene trenger å være åpne mye kortere tid for å dekke plantenes CO2-behov slik at de da forbruker vesentlig mindre vann.
Dette betyr at plantene i en CO2-rikere atmosfære kan overleve i tørrere områder enn i dag, effekten er en forgrønning av kloden vår til glede for alt liv som lever av plantene.
Jeg føler i denne debatten om CO2 og plantevekst forenkles det ofte for mye. I et drivhus kan man øke CO2 og holde alle andre parameter konstante. Hvis klimaendringer og hogst av regnskog fører til dårligere vilkår for vekst av planter, må det veies opp mot potensiellt vekstfremmende virkning av CO2. I jordbruk finnes det mange parameter som kan være begrensende, som vann, næringsstoffer (gjødsel), CO2 etc. CO2 kan ikke overkompensere stor mangel på vann etc.
Siden spørsmålet var også om jordbruk i videre forstand har jeg lyst å føye til en tanke: Jeg vet ikke hvordan klimarealister se på ressurs-spørsmål ellers, men jeg føler nok at vår ekspansiv bruk av jord på nesten 40% av jordas landareal (jordbruk og beiteareal) er bekymringfullt.
Rohr. Er like imponert hver gang over IPCC-leirens evne til å snakke ned enhver positiv effekt på plantevekst ved økt T og CO2. Dette er meget godt dokumentert for en rekke vekster inklusive viktige industrivekster. 1200 ppm CO2 i drivhus erheller ikke optimalt. 2000ppm kanskje mer er riktig leie for de fleste. Neppe noen som ikke har fordel av 400ppm.
Som Aaslid påpeker korrekt vil økt CO2 gi reduksjon i stomata (spaltåpningene) og redusere vannbehovet. Dette medfører også større toleranse mot saltholdighet og robusthet mot sykdom/angrep. Er ikke det kjempefint?
Så er det også her en rekke andre forhold. IPCC-fortellingen er bygget på stadig økende CO2 fra tidligere tider. Men ikke bare IR-fenomener, men også plantevekst er bygget på forhold der og da. Da dukker det opp interessane nyanser. En hveteåker på tampen av dagen vil i overflaten kunne ha CO2-mangel pga intens fotosyntes. Har lest under 170 ppm som er anslås som en sultegrense. Likeledes vil den kunne ha mange hundre ppm økning om kveld/natt når de puster ut. Har ikke lagret referanser, så interesserte kan bare starte googlingen. Fenomenet påvirkes av vindforhold.
Også andre vekstområder kan påvirkes av lignende forhold, og da er ikke referanse til alle andre mangler/forhold nødvendigvis relevante.
Videre virker temperaturøkning gunstig i å ‘kle fjellet’ og øke vekstsonen. Det kan også være i kaldere soner der spiring kan hindres om våren av nattefrost. OSV, OSV.
I stedet for omtaler med alle potensielle reservasjoner viser satellitt-bilder en grønnere klode, anslagsvis 15% siden 1979. Da er alle faktorer inkludert. Som vekster som får ‘gjødsel’ gjennom nitrogenfiksering, ulike jordsmonn og temperaturer, vannforhold mm. Videre de sykliske variasjonene i Sahel og andre steder (+/-).
Det gleder vi oss over, og er ikke fristet av beretningene om vekstforhold under den Lille istid.
Georg. Det hevdes i debattene at vanndamp ikke er en ‘skikkelig drivhusgass’ fordi den har en så kort oppholdstid med en syklus på 8-12 dager (iflg. ulike artikler). Men for alle IR-aktiv gasser gjelder at de absorberer der og da i den konsentrasjon og fysiske forhold de befinner seg. Så vanning, forbrenning, byområdenes reduserte vannlagringsmulighet, bakkenær vind osv. endrer mengden i atmosfæren og påvirker prosessene.
IPCC-leiren er veldig opptatt av den atmofæriske forsterkningseffekt ved IR-absorpsjon, men underkommuniserer sterkt vanndampens sterkt avkjølende overflateffekt som reduserer overflatetemperaturen og dermed utstrålingen, men bringer varmen til høyere atmosfærelag der den så påvirker utstrålingen positivt og danner skyer som er et eget kapittel.
I reliteten er klima på kloden bestemt av solens mange egenskaper, kosmiske forhold, atmosfærens trykk og innhold av stoffer og kvasilikevekten mellom vann i de tre aggregattilstander og hvordan dette forholder seg på de ulike breddegrader og i høyden inklusive albedo og utstrålingsforhold med bl.a. overflatestrukturenes varmeledningsevne.
Leste en artikkel om de mange positive og negative forsterkningsmekanismer som foreligger. Ikke spesielt godt dekket i IPCC-benyttede beregningsmodeller.
https://arxiv.org/pdf/1907.00165.pdf
Fikk tak i denne artikkelen som vel underbygger dette med at lavt skydekke er avgjørende for global oppvarming?
Ja, dette er påpekt her på nettsiden flere ganger. Ulike data om type skyer. Lindzen skriver (Taking greenhouse theory seriously, 2007) at dagens temperaturendringer vil kunne forårsakes av en endring i høyde på 500 m og 10% i omfang av cirrusskyer (6-13 km høyde) – godt innenfor normale variasjoner.
Så skyer er en av nøkkelfaktorene – på en eller annen måte
Da er det bare til å sette i gang forskning på hvorfor vi har større fordampning og mer nedbør enn tidligere. En annen side av dette er å følge fordampningen og skydekket og finne ut hvor fordampningen skjer. 🙂
Georg. Det hevdes i debattene at vanndamp ikke er en ‘skikkelig drivhusgass’ fordi den har en så kort oppholdstid med en syklus på 8-12 dager (iflg. ulike artikler). Men for alle IR-aktiv gasser gjelder at de absorberer der og da i den konsentrasjon og fysiske forhold de befinner seg. Så vanning, forbrenning, byområdenes reduserte vannlagringsmulighet, bakkenær vind osv. endrer mengden i atmosfæren og påvirker prosessene.
IPCC-leiren er veldig opptatt av den atmofæriske forsterkningseffekt ved IR-absorpsjon, men underkommuniserer sterkt vanndampens sterkt avkjølende overflateffekt som reduserer overflatetemperaturen og dermed utstrålingen, men bringer varmen til høyere atmosfærelag der den så påvirker utstrålingen positivt og danner skyer som er et eget kapittel.
I reliteten er klima på kloden bestemt av solens mange egenskaper, kosmiske forhold, atmosfærens trykk og innhold av stoffer og kvasilikevekten mellom vann i de tre aggregattilstander og hvordan dette forholder seg på de ulike breddegrader og i høyden inklusive albedo og utstrålingsforhold med bl.a. overflatestrukturenes varmeledningsevne.
Leste en artikkel om de mange positive og negative forsterkningsmekanismer som foreligger. Ikke spesielt godt dekket i IPCC-benyttede beregningsmodeller.
Hvor mye betyr geotermikk når det gjelder havtemperaturen ?
Mye interessant i denne artikkelen:
https://www.omicsonline.org/open-access/the-correlation-of-seismic-activity-and-recent-global-warming-2157-7617-1000345.php?aid=72728&fbclid=IwAR2wnjRV5PSlzup2nDLkfsjE6-Y6jjmEdWWt-UpdmpHuVb-aDdDXhFQFVIo
Lite.
Interessant artikkel.
Seismisk aktivitet er selvfølgelig en bidragsyter til havtemperaturen – men vi vet for lite om det.
Innen leteboring og seismikk for å finne olje blir det registrert en del data som kan ha stor betydning for å forstå andre sammenhenger – ikker bare det direkte relatert til olje.
Når man f.eks.er et par tusen meter ned i brønnen og velger å bore sideveis (horisontalt) så er dette et stunt hvor det ikke holder med konsensus fra eventuelle bedrevitere (de er som virus overalt) ) – her gjelder kun klare fakta som dokumentasjon.
Derfor utrustes borestrengen med en seksjon i den forreste delen som inneholder måleutrustning, her viktigst kompassretningen – og andre data man har nytte av – også temperatur.
Kan huske at man registrerte store forskjeller – av og til ganske høye temperaturer. Har man i tillegg tatt vare på seismiske data – som man selvfølgelig gjør , sa kan man danne seg et bilde lokalt og se nærmere på den målte temperaturens teoretiske utbredelse.
Undersjøiske vulkaner ligger gjerne i nærheten av det man kaller «havrygger» , der man finner tektoniske platebevegelser.
Men temperatur og vann er noe for seg selv , og mengder med vann har en enorm kjøleeffekt, så man skulle tro at oppvarmingen blir lokal .
Med så store krefter i spill , så kan selv lokal påvirkning gi ringvirkninger i temperatur. Her er det rom for store forskjeller fra sted til sted.
Her er en artikkel om undersjøisk aktivitet ved Antarktis (1911)
https://www.sciencedaily.com/releases/2011/07/110711104755.htm
Her er nye funn fra 2019 om ny viten: Spennende artikler – Klimapanelets portvakter kan lese disse i smug.
https://gizmodo.com/extremely-rare-lava-lake-discovered-on-remote-british-i-1836078459
artikkel 2019:
https://www.livescience.com/65545-largest-underwater-volcano-seismic-hum.html
Oktober 2019:
https://www.sciencemag.org/news/2019/10/underwater-volcano-belched-explosive-bubbles-larger-stadium
September 2019
https://www.livescience.com/new-undersea-volcanoes-weird-fault.html
Mye nytt på en gang , kanskje undersjøiske vulkaner blir FN`s neste Boogeyman?
Off topic:
Fikk denne klimapolitiske spådom fra en slem tante – ;
https://qph.fs.quoracdn.net/main-qimg-83ec50536d0e0b0afd8d6ed22a7bb790
Ble nesten i godt humør og poetisk:
We are the climate men without the money care.
Our beards are long and our feet are bare.
All worn out suits and likewise our underwear.
But most of all; we care about the polar bear.
(Tone «Blue Tail Fly»)
God helg..
Nok engang dundrer Ellestad løs med grove påstander om juks og bedrageri av navngitte forskere og institusjoner. Ordet «manipulasjon» er et av hans mest brukte og rammer alle som mener noe annet enn han om klimaendringer. Ellestad har åpenbart ingen hemninger når det gjelder slike beskyldninger.
Så til det noe av det faglige på tross av det debattklimaet Ellestad legger opp til: Ellestad synes å mene at CO2-økningen i atmosfæren ikke kan varme opp havet fordi varmestråling bare trenger et par micrometer ned i vann og at det er sola som varmer opp havet. Han har rett i begge deler, men det betyr ikke at den varmestrålingen som treffer havoverflaten ikke har effekt på oppvarmingen av havet. Her er mekanismen: Varmestrålingen som treffer havoverflaten varmer om de øverste micrometrene av havet og reduserer temperaturgradienten i det aller øverste vannlaget (kalt «cool skin layer»). Dermed reduseres varmetransporten ved konduksjon som foregår i det øverste vannlaget og mindre av den solskapte varmen i havet unnslipper til atmosfæren. Denne mekanismen er allment anerkjent blant osenaografer og geofysikere, står i lærebøkene, og ble beskrevet teoretisk i 1967 (Saunders (1967). The temperature at the Ocean-air surface. Journal of the atmospheric Sciences). Jeg kan også anbefale lesing av de vitenskapelige artiklene til professor Peter Minnett ved universitetet i Miami som har målet gradienten i cool skin layer og endringer i denne ved forskjellig påvirkning av langbølget varmestråling.
Så enkelt er det. Og faktisk.no og Samset hadde rett – nok en gang.
Stå på Pål!
Du og Samset, kommer helt sikkert til å få rett en gang? Like før all Co2 har forsvunnet fra vår varme klode om noen milliarder år.Frem til da må du og Samset, «orakelet i Delfi» nok bite i det «sure eplet». Eller bade i surt hav? Kan havet bli «surt» Pål? Eller er det bare noe de sier? Willis Eschenbach.
https://wattsupwiththat.com/2011/12/27/the-ocean-is-not-getting-acidified/
Hvor mye «hav» er det og hva skal til for å varme denne massen? https://www.usgs.gov/special-topic/water-science-school/science/heat-capacity-and-water?qt-science_center_objects=0#qt-science_center_objects
Dere «forskere» i Cicero kan jo regne på dette? Kjøp en kalkulator Pål:
http://www.bluebulbprojects.com/MeasureOfThings/results.php?p=1&comp=volume&unit=ltr&amt=13590000000000000000&sort=pr
Hvordan har dette fungert i tidligere tider Pål? La oss si for ca 60 millioner år siden? 10 millioner år siden? 20 000 år siden? Eller 1200 år siden. Eller 1935?
Hvorfor løper du ærend for noen du ikke skylder noen verdens ting?
Ta heller turen og redd polfareren som nå er strandet i isen. Børge Ausland trenger hjelp!!:
https://www.nrk.no/troms/forbereder-redningsaksjon-ved-nordpolen-1.14789583
Men var det ikke åpent vann og klimaendringer? Da kan de vel svømme? Ro? Nå er det bare minus 16C så gutter med «hår på brøstet» takler vel det?
Hvor mener du det er ekstra ordinært varmt i havet?: https://www.seatemperature.org/europe/
Du må forte deg til Svalbard Pål. Ta med gevær. Nå går isbjørn i land fra isen.
http://polarportal.dk/en/sea-ice-and-icebergs/sea-ice-extent0/
Det må da være deilig at isen snart, så tidlig på året,omslutter Svalbard!?
Ta en tur innom Grønland også. Snart isfritt der!!! Eller? http://polarportal.dk/en/greenland/surface-conditions/
Huff og huff, så blir ikke isen borte i år heller? Legger Grønlands isen på seg Pål? Neiiii,det er vel ikke mulig?
Alt vrøvl dere serverer, fra 1972 og til i dag. Vi har fortsatt 10 år på oss, som i 1972? Co2 er farlig. For noe tullball. Saken er at du nok vet dette aldeles utmerket, men alikevel fortsetter du. Skam deg! Eller rettere , skam dere!
Hofoss,
takk for en både dannet og tålmodig gjennomgang og dokumentasjon av verdens OBSERVERTE klimaelendighet. Som av en eller annen grunn ikke passer Prestruds modellbesvergelser.
Men jeg er enig i din pedagogiske vennlighet: Et avvæpnende smil backet av en klimanøytral/vegansk ertepistol (pun intended) er ofte bedre enn å trekke en CO2-spyende revolver og skyte på alle klimahavreskaller man ser. Så mange kuler finnes uansett ikke på klimaignoransens lange strand.
Kan du legge ut linker til de relevante artiklene? Jeg søkte litt og fant ikke noe som direkte omhandlet det du påpeker.
Det er påfallende at Prestrud sjelden følger opp en diskusjon. Jeg stilte et konkret spørsmål, men svaret uteblir. Man kan spekulere på hvorfor. Trodde han var interessert i overbevise folk om at han representerer den korrekte tolkningen av klimavitenskapen.
På vegne av Ole Henrik Ellestad som er på reise, poster jeg følgende tekst fra ham:
Presterud anfører cold skin teorien. Jeg leste noe om den for lenge siden.
Noen hevdet å ha målt den til 0.004 C og harselerte med den. Forholder meg ikke til den artikkelen heller.
Uansett er det solen som varmer opp havet. F. eks. de systematiske skyendringene under oppvarmingen 1980- 2000 overskrider langt energi mengden i økt CO2- effekt. I tillegg solflekksykluser (Knfr. Feynman og havnivå variasjoner), solens Grand Maximum mm). Og Samsets konklusjon om temperaturstigningen i havet holder ikke mål. Så da har faktisk.no feil.
Om cold skin mekanismen kan anføres at kjært barn har mange navn – særlig i klima. I fysikalsk kjemi heter den overflatehinne/effekt. Ikke noe spesielt for vann bortsett at den er stor for vann. Sees av den konvekse krumningen i dråper på underlag. Ikke noe mystisk med det. Mellom vannmolekylene er det sterke hydrogenbindinger som gir større tiltrekning mellom molekylene enn mellom vann og de fleste underlag.
Ved fordampning skal hydrogenbindinger brytes og det krever masse energi (endoterm). Alt som kan trigge opptak av energi stimulerer fordampningen. IR gjør nettopp det. Og bringer molekylene, også i overflaten, i en eksitert tilstand. Dette er nettopp en viktig del av triggermekanismen for fordampning.
Den er med på å aktivere overflatehinne og få den mer ‘medgjørlig’ for fordampning fra alle energibidrag.
Dette prinsippet gjelder også kjemiske reaksjoner som skal over en aktiveringsbarriere. Man ser det jo tydeligst i fotokjemiske reaksjoner som tar opp lys av gitte bølgelengder som er nok til reaksjonen (eks fotosyntesen).
Det at absorpsjonen skjer i overflaten i vann er jo i særlig grad med på å trigge det sjiktet.
Nå er det jo også slik at størstedelen av drivhuseffekten iflg. IPCC skal skyldes mer vanndamp (forsterkning), så at det er mer vanndamp er jo ikke noe spesielt. Og det observeres i de nedre lag av troposfæren. Men ikke i de lag som IPCC selv beregner effekten i særlig grad skal stamme fra. Men det er en annen historie.
Det er ikke noe mystisk med vannets overflatehinne. Den er stor og krever masse energi. Med de enorme mengder som fordamper er det en av hovedmekanismene for klodens temperaturregulering. Den dominerende i nedre del av troposfæren.
i tillegg vil solen også varme opp lagene nedenfor der det varmeste vannet legger seg på toppen. At man skulle få en motstrømsmekanisme av ‘hotte’ molekyler nedover mot kaldere lag er ikke holdbart.
Derimot har man andre mekanismer som mikser vannlagene som tidevannsyklusene, termohaline sirkulasjon osv.
IPCC og Prestrud får først bestemme seg. Man kan ikke få fullt utnyttet deres beregnede energi fra økt drivhuseffekt til både forsterkningseffekt og til oppvarming av dyphavet.
I avisen leser jeg med interesse at faktisk.no samarbeider med Facebook som selveste grunnpilaren innen den edle kunst å fastslå hva som er fakta – eller snarere den ikke lette oppgave å påvise hva som ikke er FAKTA. .
Quote.
«Høsten 2018 ble Faktisk.no en del av Facebooks faktasjekksamarbeid, «Third-party fact-checking».
Partnerskapet innebærer at Faktisk.no får tilgang til spesielle verktøy og funksjoner som også gir mulighet for økonomisk støtte. Vi vil bistå Facebook med å knytte faktasjekker til omstridt innhold som spres på plattformen, eller faktasjekke innhold som brukere eller Facebook selv rapporterer som mistenkelig.»
«For å være kvalifisert til Facebook-partnerskap må faktasjekkorganisasjonen være tilsluttet det internasjonale faktasjekknettverket (IFCN).»
close quote
Høres imponerende ut, De?
Med alle disse garantister skulle vel i hvert fall objektive fakta kunne fremlegges? Også i betente politiske spørsmål – hvor publikum nettopp etterspør FAKTA.
Det later til at fremdeles gjelder følgende «En garanti er ikke bedre enn de som står bak den».
I senat-høringene sier Mark Zuckerberg selv at Facebook ikke kan betraktes som en avis eller mediabedrift med dertilhørende krav. Hvilket ikke er en urimelig konklusjon.
Det betyr at Facebook er en kommunikasjonsbedrift – og i så fall vil det bety det samme som om Telenor skulle begynne å sensurere eller analysere hva brukerne diskuterer. Det er i våre tider ikke utenkelig at det kommer, men i øyeblikket er det temmelig fjernt.
Hvordan står det til med kvalitetssikringen hos de som står bak Faktisk som igjen opptrer som spisskompetanse ovenfor Facebook?
NRK er en av de som har opprettet orakelet Faktisk.
NRK har ifølge ansatte holdt samlinger hvor man ønsket den ene siden av klimasaken presset inn i så mange av NRK`s program som mulig – nærmere beskrevet hos Dag og Tid («NRK er einspora i Klimasaka» – 23.10.2015 – side 8) og saken er kommentert her på KR , Finansavisen med flere.
Pussig nok blir ikke så mye av NRK`s kampanje om ensrettet klimakampanje nevnt i andre store media.
Vedrørende objektiviteten i NRK drives det tydeligvis en viss grad av selvbetjening om hvor man IKKE kan være objektiv i statskringkastingen – slik godtfolk forventer.
Her forteller NRK`s styreformann – med Kringkastingssjefen til stede – hvordan man føler seg kompetent til å fikse litt på nyhetene så de kan serveres helt riktig , denne gang om Donald Trumps valgkamp – man tror ikke sine egne ører og man spør seg selv hvor lenge har dette pågått , hvordan har det vært mulig å gjennomføre – og tolerert som mediafaglig god praksis i Norge?
Nyt en mediaguru`s opptreden:
https://www.youtube.com/watch?v=qykIi2tcoRY&t=1s
Har ikke behov for å nevne fake news her.
Hos Aftenposten er det ikke mye objektivt stoff om klimapolitikk eller klimaforskning , kritikere slipper knapt til. En kjenning ,eldre akademiker til fingerspissene, var fortørnet over at hans klimainnlegg var uønsket – i «hans» avis Aftenposten. De hadde også noe som het Oles Klode som ikke kan kalles objektiv.
Lurer på om Aftenposten er tjent med dette – var de var bedre tidligere?
CICERO opererer med John Cooks (97.1%) blogg «SkepticalScience» som klimavitenskapelig ildvitne.
https://cicero.oslo.no/no/posts/klima/utslippene-vaare-hoper-seg-opp-i-atmosfaeren
SkepticalScience har egen side som henger ut noen av verdens fremste klimaforskere med flere hundre fagfellevurderte arbeider om KLIMA bak seg.
Disse har SkepticalScience i all sin klimavisdom utpekt som klima misinformers – de er blitt folk som driver villedende informasjon om verdensklimaet.Fullstendig bambus , underholdende lesning.
Oppført på den listen oppfattes som et garantistempel. En skulle tro det var et nettsted for barn:
https://skepticalscience.com/misinformers.php
Da har vi frisket hukommelsen rundt det fleksible begrepet fakta , det trengs av og til..
Hei,
Jeg har et spørsmål til Prestruds innlegg. Jeg har forstått det slik at de øverste micrometerne av havet er litt kaldere enn vannet under. Dersom infrarød tilbakestråling øker temperaturen i dette laget, skulle ikke dette bety en større temperaturgradient vann – luft? Og ville ikke i så fall både konduksjon og konveksjon øke? Slik jeg oppfatter det, skulle da varmetransporten fra vann til luft øke.
Pestrud svarer neppe på dette.
Men du har rett slik jeg skrev nedenfor i en kommentar postet for meg av Aaslid. Når fordampning krever varme er det naturlig at den i siste omgang tas der vannmolekylene frigis – i overflaten som da blir kaldere. Men sjiktet får varme ved varmeledning fra omgivelseene – de nedenforliggende lag. Og fra IR-strålingen ovenfra som aborberes i de øverste µm.