EU skroter klimamålene for 2050

EUs toppmøte denne weekenden hvor bl.a vår statsminister Erna Solberg deltok, har etter press fra land i Østeuropa strøket alle formuleringer for et såkalt karbonnøytralt klimamål i 2050. Her er detaljene i det som er kjent.

Karbonnøytralt i 2050?

Klimapolitikken har sin egen kvasivitenskapelige sjargong, stort sett basert på politiske vedtak som både er meningsløse og mer basert på religiøs tro enn på klassisk naturviten. Karbonnøytralitet er en slik floskel, som er et EU-mål for når EU-landene (med haleheng som Norge) kommer i en situasjon der man kun slipper ut like mye CO2 som naturen reabsorberer. Håpet er at man kan lovregulere seg til et mytisk 1.5C temperaturmål basert på det grovt feilaktige premiss at våre «utslipp» har en målbar påvirkning på klimaet, mens sola ikke har noen praktisk betydning.

Høstens 1.5C klimarapport som forelå i Katowice ble ikke engang akseptert av Klimamøtet i Katowice da både Russland og USA protesterte, men for de svært klimatroende politikerne i den vestlige delen av EU og i Norden har dette dokumentet likevel status som en fatwa, støttet av et FN-system som anses som mer ufeilbarlige enn Paven var i gamle dager.

(Red.anm. revidert avsnitt 25/3 kl 20.45) Siden det i utgangspunktet heller ikke er mulig å forholde seg til begrepet karbonnøytralitet uten svært kreativ bokføring av imaginære verdier, så blir det hele uten mening. Graden av vitenskapelighet i 1.5C rapporten er omtalt her. (Svaret er nær null). Men klimapolitikken både ute og hjemme har lenge hatt den forunderlige egenskap at den kan trumfe tyngdekraften.

Et godt eksempel på absurditeten er at beregningen av menneskets utslipp ikke inkluderer våre utpust, som i gjennomsnitt kan bestå årlig av et halvt tonn CO2 for hver eneste innbygger i EU. CO2-molekylet som for menneskeheten er livsnødvendig i fotosyntesen har fått status i EU som en demon som må drives ut med alle midler. Dette til tross for at man i geologien og biologien er svært klare på at det er CO2-mangel i atmosfæren.

Ser vi et varig omslag i klimapolitikken?

Det vi vet er at Merkels Tyskland nå har skilt lag med de mer klimatroende regjeringene i land som Frankrike, Nederland, Spania og Sverige. Tyskland står nå sammen med Polen, Tsjekkia og andre i øst som prioriterer økonomisk vekst framfor absurd markeringspolitikk. Alle formuleringer om et karbonnøytralt EU i 2050 er tatt av kartet. De samme landene motsetter seg enhver bruk av årstall som mål for karbonnøytralitet. Dermed blir de Nordiske lands erklæring om karbonnøytralitet til EU fra januar et enda mer meningsløst dokument siden man ivrer for noe nå EU sier nei takk til.

Enkelte medier melder at spørsmålet om karbonnøytralitet bare er utsatt til neste møte i juni, men all tidligere erfaring tilsier at når slikt strykes fra agendaen, så er dette et varig tiltak. Utviklingen i Europa viser også at de mer klimatroende statslederne er svekket av folkelige protester (Frankrike) eller av valgresultatene (Nederland).

Tyskland vakler videre

Fra Tyskland er bildet mer komplisert. CSU er svært klare på at det ikke gir mening å sette opp nye klimamål for 2050 når det er uklart om man kommer i mål for 2020 og 2030. Og det var åpenbart for alle i Tyskland allerede i 2014 at man ikke hadde noen som helst sjanse for å nå klimamålene for 2020. Likevel tar Angela Merkel på seg rollen som Klimakansler, når hun nå skal lede arbeidet med å få landet en føderal klimalov innen årets utgang som samler landets forpliktelser i et oversiktlig legalt rammeverk.

Merkel og Macron fotografert i Brüssel (Utsnitt EU-foto)

Man vet fra det siste utkastet til Tysk klimalov som er utarbeidet av miljødepartemetnet at landet der skal ta på seg karbonnøytralitet innen 2050. Samtidig skal landet påta seg å kutte utslippene til 2050 i forhold til 1990 med 95 %, et mål det ikke er mulig å oppnå. Samtidig vet man at den mektige industrisektoren ikke er enige i denne typen politikk, uten at de dermed har mestret oppgaven å få politikerne inn på et fornuftig spor. Men opposisjonen sentrert rundt FDP og AfD blir stadig mer høyrøstede når det gjelder landets selvskadende klimapolitikk.

Som man ser av Tysklands statistikk i figuren nedenfor så har ikke Tyskland beveget seg en millimeter i retning av reduserte utslipp i løpet av de siste fem årene. Man ligger fastlåst på 27,7 % reduksjon og hver eneste nye vindmølle krever økt satsning på kull- eller gasskraftverk som balansekraft siden landet sier nei til atomkraft.

Støtt oss ved å dele:

13 kommentarer

  1. Det er nå overmåte viktig å kunne kommunisere klodens sanne «klimabilde» ut i samfunnet på en måte som er til å forstå for folk flest.
    For min del var Edwin Berry`s (Edberry.com) sin artikkel med tittel «Why human CO2 does not change climate» en slik «åpenbaring».
    Lager nå 2-3 bilder som skal kunne hjelpe meg med jobben.

      • Eller burde Raaen ha lest arbeidene som Huus referer til, fra Harde og Salby før han skrev sitt innlegg? Og så lese om varmeperioden i 1920-40 her i nord på linje med dagens forhold – en periode som kom før CO2 kunne ha nevneverdig betydning. Uansett spiller hvem som har rett liten rolle siden CO2 har så liten drivhuseffekt.

    • Kan du dele bildene med meg? Jeg skal gå inn i valgkampen for SP i Steigen, og vil gjerne ha noe tydelig å støtte meg til. Synd at ikke et eneste parti er tydelig nok i sin skepsis til klimautsagnene. Men jeg skal ihvertfall gjøre mitt.

      • Til Bjerknes:
        Da kan du få et tips: Selv om menneskets utpust trolig er en parentes i dette bildet, nei forresten det utgjør faktisk 10% av utslippene pr. person på verdensbasis. (5 tonn pr person og 500 kg utpust pr. år.) Nå sier «alle» her at dette er naturlig og inngår i det naturlige CO2 kretsløpet, ref. Fossbakkens kommentar øverst. Igjen må jeg komme tilbake til klimaaktivistenes påstand om at utslipp fra ku og sau er klimaverstinger. De vil også begrense bruken av dette kjøttet og ikke minst begrense eller helst stoppe all bruk av dette kjøttet. I praksis betyr dette en nedlegging av store deler av det norske jordbruket. Dette må jo være et argument for SP. Totalt sett utgjør jordbruket på verdensbasis 25% av de totale utslippene, så dette er en viktig bidragsyter til katastrofen. Det er også et tankekors at vi «må» ned på et 0-utslipp til 2050. Da må all norsk jordbruksproduksjon være uten dyr.

        • Takk for svaret! Kommer nok til å bruke det du skriver for alt det er verdt. Ellers så jeg helst at etternavnet mitt skrives rett, med en e etter k. Jeg har heldigvis ikke noe med det berømte senteret med nesten samme navn som jeg.

      • Til Bjerkenes:
        Beklager min vesle dysleksi angående navn. Her er litt mer om CO2 utslipp fra kveg.

        Klimaforskere fokuserer også på kjøtt og da særlig biff som etter klimaforskerne er en klimaversting med store (menneskeskapte?) CO2 utslipp. Vi må heller spise insekter eller som mange foreslår laboratoriedyrket kjøtt. Et interessant perspektiv i denne kjøttdebatten er de naturlige dyrebestandene. Jeg går ut fra at siden de i tusenvis av år har ruslet rundt og produsert kjøtt og CO2 er de en naturlig del av CO2 syklusen.
        Når den hvite mann kom til Nord Amerika for 200 år siden, definitivt i den «før industrielle» tid var der ca. 60 mill. bisoner som gikk rundt på prærien og skogen og omsatte plantemateriale til CO2 og tarmgassen metan. Dette har de gjort i 10.000 år. I forbindelse med indianerkrigene kom general Custer og gutta på ideen om å ta maten fra indianerne og på den måten vinne krigen. De slaktet derfor ned nesten hele bestanden av bison, bare noen få tusen dyr var igjen. I stedet innførte den hvite mann kveget som det nå er ca. 80 millioner av i USA. Disse er nå etter klimaforskernes utsagn klimaverstinger med stort og uakseptabelt klimagassutslipp. For å sitere norske biskoper: «Spis mindre kjøtt og vær med på å redde verden fra klimakatastrofen».
        Hvordan kan det ha seg at klimaforskerne definerer kveg som klimaverstinger mens bison har naturlig utslipp? Det er samme type dyr som spiser samme type plantematerialet. Ville klimagassutslippene gå ned om en skiftet ut kveg med bison?

      • Til Bjerkenes: Her er noen betraktninger angående drivhusbøndene i Rogaland. Hentet over fra en PP presentasjon og er derfor litt oppstykket.

        Høyres nye miljøsatsing
        På Høyres landsmøte gikk en inn for at drivhusbønder i Rogaland skal betale CO2 avgift på oppvarmingen da de bruker fossil nordsjøgass til oppvarming av drivhusene. I følge bøndene øker dette produksjonen med ca. 30%.
        En slik avgiftsøkning vil i følge bøndene føre til at produksjonen blir ulønnsom, drivhusene legges ned og produksjonen flyttes over til Europa. (Belgia, Nederland). Dette må også være hensikten med avgiften. Den må være så høy at den virker.
        En kan gå over til miljøvennlige løsninger. Strøm fra lokale vann og vindkraftverk må vel være det optimale her.
        Alternativt kan gjødselgass, biogass brukes (dersom det er nok tilgang til dette). NB: Denne må renses godt og er dyrt for å unngå gjødselsmak av tomatene.

        Kort analyse av tiltaket: CO2 avgift i drivhus
        Alternativet for gassen som bøndene bruker er å sende den til England og kontinentet der det foreløpig ikke er noen fangst av CO2.
        I drivhusene øker produksjonen med ca. 30 % på grunn av økt CO2 i drivhusatmosfæren.
        Plantene bruker ca. 30% av den tilførte CO2 gassen som derved «fanges».
        Ved bruk av strøm til oppvarming må det tilføres CO2 for å øke produksjonen tilsvarende. (Kan kjøpes på flasker, AGA gass etc. og tilsettes drivhusatmosfæren).
        Ved bruk av fossil gass kan spart strøm sendes til Tyskland for å erstatte kullkraft.
        Hva blir netto effekt av dette i en klima/CO2 sammenheng?

        CCS: Fangst og lagring av CO2.
        Norge har brukt ca. 10 milliarder på «månelandingen på Mongstad som nå er stoppet.
        Regjeringen går inn for å utvikle fangst og lagring av CO2 ved Norcems fabrikk i Brevik.
        Forprosjekt ca. 300 mill.
        Bygging: 10 – 15 milliarder
        Drift 700 – 900 mill./år
        Dette skal gi Norge en stor industriell fordel. Vi lager utslippsfrie sementprodukter.
        I følge Teknisk Ukeblad er ikke dette helt riktig: Teknologien klarer bare å fange opp ca. 50% av CO2 utslippet. Forbedret teknologi kan nok på sikt øke dette noe, men det vil kreve mer energi.

        Hva sier Norcem om dette
        Dagens betong lages med langt lavere karbonavtrykk enn tidligere.
        Nye sementtyper, ny produksjonsteknologi, nye råvarer, bruk av klimanøytral energi.
        Fremstilling av Portland sement:
        Malt klinker og gips
        Klinker lages av kalsinering av kalkstein – utslipp av CO2
        Kalsinering krever mye energi.
        Klinker erstattes nå i økende grad av andre materialer, ofte restmaterialer fra anen industri – Inngår da Ikke i CO2 regnskap
        Norcem har redusert utslipp med 20% ved bruk av subtituttmineral.
        Bruk av alternativt drivstoff. Fra 95% kull til 30% kull i forbrenningen.

        CO2 fangst
        Skal være CO2 nøytral i 2030 (Med CO2 fangst).
        Fullskala CO2 fangst krever svært omfattende investeringer
        En ny og risikofylt teknologi- Myndighetene må hjelpe til.
        Det må bevilges ytterligere offentlige midler.
        CO2 fangst og lagring produserer ikke noe salgbart produkt. Alle investeringer og driftskostnader må subsidieres/betales av det offentlige.

        Alternativ fangst av CO2
        Påstand fra klimaforskerne = CICERO: De menneskeskapte utslippene deltar ikke i CO2 kretsløpet
        Drivhusene i Rogaland fanger 30 % av tilført CO2 gjennom fotosyntesen. Fotosyntesen er en del av CO2 kretsløpet.
        Med investeringer på 10.000.000.000 kan en få bygget et stort antall drivhus som fanger 30% av tilført CO2.
        Med årlige driftskostnader på ca. 700 mill. kan en ansette ca. 1400 tomatplukkere ved Brevik.
        En får et salgbart produkt (tomat, agurk, poteter osv).
        Norcem beveger seg mot lavkarbonbetong uansett. Er det virkelig behov for å fange CO2 her???

        Stortingsgarasjen
        Stortinget bestemte at de trengte ny innkjøring og ny postsortering.
        Kostnad ca. 500.000.000. Det var klart at dette var et usikkert prosjekt.
        Ombygging av kontorbygg med bevaring av fasaden; beregnet kostnad ca. 79 mill. Ca. 1 mill. pr kontor? En skulle tro at dette ga en akseptabel standard. Men nei en skulle ha bygging av nytt med bevaring av fasaden slik at en fikk en moderne kontorløsning (Kontorlandskap??)
        Kostnadssprekk til mer enn dobbel pris.

        Var det ingen på Stortinget som spurte det kritiske spørsmålet: Trenger vi virkelig dette? Er det behov for ny innkjøring til 500 mill. – 1000 mill.? Trenger vi kontorer til 10 mill. pr. stykk? Er kontor til 1 mill. godt nok?

  2. Vi hadde trengt noen politiske motkrefter til dagens politiske konsensus om at co2 må bekjempes for enhver pris. Det var tilløp til protester i Frp i en periode men de har valgt å undertrykke klimarealismen og holde kjeft. Det fins i dag ingen synlige politiske krefter i noe omfang som stiller spørsmål om realitetene som ligger til grunn for dagens plitikk. Shame..!

  3. Fint om kilden til infomasjon om at EU skroter klimamålene for 2050

  4. Oppfatter det galt å trekke inn menneskets utpust på 500 kilo CO2 – ettersom det inngår i det ‘naturlige kretsløpet’ – men dette er dog her i denne artikkelen bare en parentes.

Kommentarer er stengt.