Forfattet av geolog Arne W Grønhaug.
Det har i lang tid vært tallrike medieoppslag om artutryddelse, og det antas leserne kjenner til disse. Påstanden om en pågående sjette artsutryddelse føyer seg til en lang rekke av andre miljøspådommer over de siste femti årene. Her er det verdt å merke seg at alle de øvrige spådommene har feilet. Dagens tekst ser nærmere på artutryddelse. Denne ingressen og konklusjonen nederst er etter avtale med Grønhaug forfattet av redaktør Geir Aaslid.
Kultur-elitens klimaopprør
Følgende budskap ble spredd globalt gjennom media for en tid siden:
«Opprørserklæring:Vi holder følgende for å være sant: Menneskeheten står overfor en trussel uten sidestykke i historien. En trussel som, dersom den ikke takles umiddelbart, vil komme til å ødelegge det kjæreste vi har: det rike og mangfoldige livet på jorden og fremtiden til kommende generasjoner.
Vitenskapen er utvetydig: Vi er inne i verdens sjette masseutryddelse og vi vil rammes av katastrofer om vi ikke handler raskt og resolutt. Biologisk mangfold utraderes verden over. Havene våre forgiftes og forsures, og de stiger. Flom og ørkenspredning vil gjøre enorme landområder ubeboelige og føre til massemigrasjon.»
Hva viser et dypere dykk i kunnskapen?
- at det har vært minst 40 istider og mellomliggende varmetider, en kontinuerlig klimaendring i løpet av de siste 2.7 millioner år
- at det har vært en klimaforbedring (økende global temperatur) i rykk og napp i 400 år etter den kaldeste del av den. lille istid
- at varmetidene var meget gunstige for miljøet, med eksplosiv utvikling av plante- og dyreliv
- hva begrepet masseutryddelse innebærer
De viktigste relevante geologiske prinsipper
- De tre T-er: Ting Tar Tid. Vi snakker i geologien om millioner av år.
- Det eneste i verden som er er uforanderlig er kontinuerlig forandring (Heraklit, 500 år f.kr. sa: «Panta rei». Alt flyter. Du går aldri ut i den samme elven to ganger)
- Bevaring av arter har aldri hendt i den geologiske historien
- Aktualitetsprinsippet: Naturens gang fortsetter på samme måte gjennom tidene. Fortiden er viktig når vi skal si noe om fremtiden. Prosesser som ble observert i fortiden gjelder både i nåtid og fremtid
Kontinuerlig utdøing av arter er dagens kunnskap
Hvirveldyr (Vertebrata), opprinnelse for 500 mill år siden, alle arter fra den tid er utdødd. Pattedyr (Mammalia), opprinnelse for 300 mill år siden, alle arter fra den tid er utdødd. Ida (Darwinius masillae), levde for ca. 47 mill år siden. Primatenes (apenes) stamfar? Toumai (Sahenanthropus tchadensis) levde for ca. 6 mill år siden. Homoslektens stamfar? Lucy (Australopithecus afarensis) levde for ca. 3 mill år siden, en tidlig menneskeart?neanderthalerne (Homo neanderthalensis) Menneske. Homo sapiens (det vise mennesket) er eneste nålevende menneskeart! Den oppstod for 2-300 000 år siden? Burde tydeligvis heller kalles Homo Religiosus.
Utryddelser vanligst i istider
Her er noen eksempler fra siste istid:
Kjempehjorten, ullhåret neshorn, hulebjørnen, sabeltanntigeren og neanderthalerne.
Dette viser at arter som dør ut har vært en naturlig og kontinuerlig prosess i hele livets milliardårige historie.
Geologisk forskning om «Masseutryddelser»
Begrepet masseutryddelse ble gjort kjent av Nobelprisvinneren, fysikeren Luis Alvarez som lanserte nedslagshypotesen i 1980. Han hevdet at et enormt asteroide-nedslag i Mexico for 66 mill. år siden utryddet store deler av livet på jorden bl.a. dinosaurene.
Etterhvert kom beskrivelser av mange hendelser som ble påberopt å være masseutryddelser. I de siste 542 mill. år er det funnet 20 hendelser. De mest markerte er de såkalte «Big five» argumentert for av Raup and Sepkoski (1982), som fant sted mot slutten av nevnte geologiske epoker (Se denne teksten for mer informasjon):
444 mill år siden, ordovicium, (86% av marine arter forsvant)
375 mill. år siden, devon, (70-80 % av marine arter forsvant)
251 mill. år siden, perm, 96% av artene forsvant) .
200 mill. år siden, trias, (80% av artene forsvant)
66 mill. år siden, kritt, (76% av artene forsvant).
I tidenes løp har det oppstått omfattende istider, som også kan ha betydning for livets utvikling. De strekker seg i tid fra vår tids istid (kvartær) til 2,4 milliarder år tilbake. Det må bemerkes at periodene har vært av meget lang varighet, også målt med geologiske tidsskalaer. Klimaskiftene har heller ikke oppstått på dagen. Påvirkningen på livet har derfor ikke vært styrt av raske klimaskifter, og livets utvikling har kunnet tilpasse seg. De var heller styrt av Darwins lover (survival of the fittest).
Kritikk av masseutryddelseshypotesen
Alvarez hypotese ble straks imøtegått av paleontologene, som er spesialister i studiet av fossiler og hva de forteller om livet og miljøet på jorden i tidligere tidsperioder. (Red.anm: et oppslag i Aftenposten fra 2007 med intervju med førsteamanuensis Jørn Harald Hurum ved Naturhistorisk Museum/UiO viser noe av kritikken). Kritikerne kunne vise til at antall arter av dinosaurer begynte å avta 10 mill. år før nedslagshendelsen, og dinosauriearter levde lenge etter denne. Det er derfor helt feil å si at nedslaget førte til utryddelse av dinosauriene, selv om endel ble påvirket av hendelsen.
Det samme gjelder de andre opplistede katastrofehendelsene. Det er intet belegg for at slike hendelser har totalt utryddet arter. Dette har gått over lang tid og fortrinnsvis vært styrt av Darwins lover.
Konklusjon
De tidligere tidspunktene for masseutryddelse har det til felles at funn av fossiler for mange arter opphører fra da av. Men man samler stadig mer informasjon som viser at utryddelse fortrinnsvis har vært en gradvis prosess over mange millioner år. Alvarez hypotese svekkes altså til stadighet av nye funn og ny viten og har i dag sterkest støtte i kultureliten.
Dagens påstand om en sjette masseutryddelse er i sin helhet basert på modeller som ikke er validert og verifisert opp mot virkeligheten. Eller tallene oppgitt for dagens masseutryddelse er tatt ut fra løse luften (se nederste lenke fra Matt Ridley for detaljer).
Figuren viser trenden for dokumentert utryddede arter (data fra IUCN) over de siste 150 årene, gruppert i tiår. Som man ser går utviklingen klart i retning vekk fra en masseutryddelse av arter.
Det er ingen mangel på fagfolk som påpeker at trenden for utryddelse av arter i moderne tid er sterkt avtagende og at livet på kloden blomstrer. Et godt eksempel er denne teksten fra april i år fra klimarealistenes leder, biologen Morten Jødal.
Ellers anbefales denne teksten fra 2011 forfattet av den britiske biologen Matt Ridley hvor det påpekes at arter kommer og går over tid og at en arts gjennomsnittlige levetid på kloden bare er omtrent en million år.
Ørkenspredning i en varmende verden hvor 71% av overflaten er hav? Det må vel bety at de områdene som ikke mottar nedbør enten blir flere eller at eksisterende områder blir større. Hva skulle mekanisnen bak dette være? Man leser stadig om slike trussler som av kritiske lekmenn oppfattes som tomme, da de ikke underbygges med vitenskapelige argumenter. Mer fordampning må til syvende og sist medføre mer nedbør, og jeg skjønner ikke hvorfor den ekstra nedbøren nødvendigvis må fordele seg slik at det blir mer ørken. Hva sier observasjonene så langt m.t.p. oppvarmingen siden 1850?
Bergene,
du er kanskje kjent med at Sahelbeltet (savannebeltet sør for Saharaørkenen) – stikk i strid med de feilaktige mediepåstandene – er blitt grønnere og utvidet seg de siste tiårene, og dermed har spist seg inn i det som tidligere var ørken? Saharaørkenen har m.a.o. krympet litt de senere tiårene. Dette er påvist i flere tyngre studier de senere årene, bla. denne i Nature fra 2016: https://www.nature.com/articles/nclimate3004
Det er god grunn til å tor at denne forgrønningen er bra for insektbestanden.
Som dermed kanskje kan veie noe opp for den enorme insektutryddingen som de nye vindmølleparkene står for, jfr. de nye, sjokkerende funnene ifm med f. eks. de tyske vindmølleparkene:
En ny analyse har her vist at:
– hvis man ganger insekttettheten med luftstrømmen, flyr rundt 24.000 milliarder insekter gjennom rotorene på vindturbinene bare i Tyskland hvert år.
– i gjennomsnitt blir omtrent fem prosent av insektene som flyr gjennom rotorenes radius drept av rotorene. Dette utgjør ca. 1200 milliarder insekter årlig. Med et snitt på 0,1 gram per insekt utgjør det altså 1200 tonn insekter
– og muligens enda verre: Disse tallene inkluderer bare insekter som etterlater synlige rester på rotorbladene.
Link: https://www.nrk.no/norge/tysk-vindkraft-dreper-1200-tonn-insekter-arlig-1.14565780
Bare som et tips for de som grubler over både fugledød og insektdød i disse tider….
Dette er interessant, og det er selvfølgelig viktig å stille spørsmål ved alarmistiske utspill som kommer. Men den IUCN-statistikken er vel ikke veldig egnet for å vurdere utryddelsesraten – siden denne er basert på oppdatert kunskapsstatus på godt observerbare arter.
Her er et sitat fra Hugh P. Possingham; et al. (2002) «Limits to the use of threatened species lists» (Trends in Ecology & Evolution. 17) ang. bruk av slike lister: «In reality, threatened species lists might have limited value as indicators of changes in the state of the environment because of: uneven taxonomic treatment; variation in observational effort; and the fact that changes in the lists more often reflect change in knowledge of status rather than change in status itself [34]. Almost all lists, both official and unofficial, substantially under-represent some taxa, particularly insects and fungi. In Australian, US Federal and international lists, there is significant bias towards large species and those that are close to humans in evolutionary terms [35,36]. »
Med andre ord – svært mange arter (insekter er vel særlig viktig her) går under radaren, og tidspunktet arter blir markert som utryddet trenger ikke samsvare med tidspunktet de ble utryddet. Det er antakelig derfor modeller blir et viktig hjelpemiddel også på dette området, men jeg har ikke satt meg inn i hvor gode eller dårlige disse er.
Har det ikke blitt gjennomført en insektstelling denne våren? Har ikke lest noe om resultatet av denne tellingen.