FNs klimatoppmøte i år ble et energitoppmøte der energimiksen stod i fokus, mens IPCC-leirens modellforskere ble parkert på sitt eget villspor. Som kjent er alt som vedtaes på COP-møtene helt uforpliktende for deltagende land, i tillegg til at hvert enkelt land selv setter premisser og definisjoner for hva de gjør eller ikke gjør. Her er informasjon du ikke får i de ensrettede gammelmediene.
Energibehovet til 2050
Alle vet at klodens energibehov vil øke sterkt til 2050, at dette betyr økt forbruk av fossile brensler, og at dette igjen betyr økte utslipp av gasser som CO2 og metan. Mens Vesten fabler om utfasing eller nedfasing av fossile brensler, mens de samme vestlige landene gjør alt de kan for å øke produksjonen av de samme brenslene, så er Resten av kloden av en annen oppfatning.
Flere uker før COP28-møtet møttes ca 30 land som ikke delte Vestens syn, for å avtale minimumskrav til COP28-møtets vedtak. Enhver utfasing eller nedfasing av fossil energi var det helt uaktuelt å gå med på. OPEC sendte tidlig i desember et brev til sine medlemmer med tekst som advarte mot et irreversibelt vippepunkt: “undue and disproportionate pressure against fossil fuels may reach a tipping point with irreversible consequences” og “put our people’s prosperity and future at risk.” Brevet burde også ha gått til vestlige land, som vil rammes hardest av en eventuell utfasing av fossile energi.
Dette vippepunktet er altså tidspunktet hvor hetsen og angrepene mot fossil energi når et omfang som gjør at vi kan si farvel til dagens levestandard.
IPCCs klimavillspor
Årets COP-møte var interessant fordi 2023 var første gang en møteleder på COP-møtene sa klart fra at: «Det fins ingen vitenskap der ute, eller intet scenario,som sier at utfasing av fossil energi er det som oppnår 1.5C-målet.» Dette vet alle seriøse aktører i den naturfaglige klimadebatten.
Vestens utfasing ble i sluttdokumentet til «omstilling» og vestens mål som netto-nullutslipp ble til det mer kreative «low-carbon transition», som betyr at før eller senere blir det mindre bruk av kull og olje, som kan erstattes av mer naturgass, som nå for det enkelte land kan være en del av fornybar-energimiksen. Afrika var krystallklare på at de trenger alle inntektene fra fossil energi for å få råd til omstillingen. Med «transitional fuel» som nyeste ord i klima-nytalen, der det før het gass eller naturgass, etter forslag fra Russland som lanserte landets naturgass som en del av det grønne skiftet, fikk EU et tilbud som de var helt ute av stand til å takke nei til. Tyskland har nå et grønt alibi for de 40 nye gasskraftverk de bygger i all hast.
De enkelte land velger selv når omstillingen skjer, dvs land med mye kull kan definere kullet som «transitional fuel» og bruke opp kullet før de går over til dyrere gass. Siden IPCC har vedtatt at gass har mindre utslipp enn kull, så oppnår land som omstiller raskt fra kull til gass ingenting, siden virkeligheten er at kull og gass har like store utslipp når vi tar med hele kretsløpet. Til overmål har brunkull fra dagbrudd ca 20 % lavere utslipp enn gass.
Og selv i Vesten vil landene ikke omstille så raskt at de går tom for drivstoff til privatflyene som flyr folk og fe til disse COP-møtene på statens regning. I den forbindelse har redaksjonen bedt om innsyn i dokumentene som viser hvor mye penger som er brukt og på hvem ifm COP28-møtet.
Slutterklæringen ble ved et kupp fra vertskapet klubbet gjennom før mindre land, som ville ha mer penger nå, fikk tatt stilling til teksten. Det holdt at Kina og USA nikket ja til det siste tekstforslaget. I Dubai ville man helst bli kvitt denne flokken av bakstreverske klimareligiøse fra Vesten, så i år ble det ikke noe av den sedvanlige 2-4 dagers marathon på overtid med stadig mer dramatiske pressemeldinger, fulgt av det endelige gjennombruddet som førte til en historisk avtaletekst.
Fornybar-krisen
Mens Vestens politikere fortsatt innbiller seg at de ustraffet kan fjerne fossil energi fra energimiksen, så er velgerne i full gang med å velge bort de mest iherdige klimapolitikerne. Valget i Nederland nylig var en massiv mistillit til EUs klimakommissar Frans Timmermans, mens Argentina har fått en president som vil satse stort på skifergass, og som er heller skeptisk til den vestlige klimareligionen.
Fra før vet vi at omstillingen til det grønne Nirvana ikke vil finne sted på laaaaaang tid, fordi:
- Vesten mangler 7 millioner elektrikere
- El-nettene trenger årlige investeringer på 600 milliarder USD
- El-nettene trenger dobbelt så lange strømkabler (60 mill. kilometer, mer enn avstanden til Mars)
- Mineralene og metallene som trengs kan ikke utvinnes
- Kapitalen som trengs til grønn omstilling eksisterer ikke.
EU skal nå kutte 85% i sitt fornybar-fond STEP (Strategic Technologies for Europe Platform), og heller satse på forsvar, istedet for batteriluftslott, hydrogenfantasier og fangst av CO2-molekyler. I virkeligheten forstår ikke vestlige politikere eller pressefolk problemstillingen, at vi må ha en effektiv avkastning på investeringer i energibransjen for å kunne opprettholde vår sivilisasjon.
Norsk klimagalskap på COP28
Som kjent er det ingen andre land som kan konkurrere med oss når det gjelder å kaste mest mulig penger ned til klimaindustriens anstalter. Fra før av er hele 7 departementer engasjert i denne typen forvaltning. I forbindelse med COP28 ble følgende pengekasting kunngjort:
- 500 millioner til klimatilpasning
- 100 mill. til klimatilpasning i de fattigste landene
- 350 mill. i usynlig tilpasning (Verdens matvareprogram)
- 1000 mill. over 5 år via EAF Nansenprogrammet
- 40 mill. USD til regnskogen (meldt 11.des.)
- 270 mill. til fondet for tap og skade (meldt 2.des.)
Regjeringen skryter av egen innsats for å få både helse og mat som dagstema på COP28, og med dette later det til at to nye departementer kommer med i konkurransen om å redde kloden fra en klimakrise som ikke eksisterer: Helse- og omsorgsdepartementet og landbruks- og matdepartementet.
Jeg synes innholdet i meldingene fra KR skjemmes av useriøs og slurvete retorikk og udokumenterte påstander. Jeg er langtids medlem og veldig bekymret for klimahysteriet, men mener at KR mister mye støtte og skremmer fra seg nye sympatisører med den valgte linjen. Ingen får tillit til denne type retorikk (jeg gir gjerne eksempler, men tror det er unødvendig) og absoutt ingen tror at seriøse fagfolk eller vitenskapsfolk står bak dette. Dette er veldig synd. Jeg håper mitt innlegg fører til diskusjon og endring.
Mvh Axel Hveding
Klimarealistene kommuniserer på flere nivåer, den akademisk-faglige kommunikasjon skjer i Klimanytt, i høringssvar og lignede. Den folkelige, eller populærvitenskapelige kommunikasjon skjer her.
Redaksjonen er klar over at en tekst alltid kan forbedres med flere lenker, presiseringer eller andre sidespor, men før eller senere må det settes sluttstrek. Nesten ingen leser de siste avsnittene i en tekst som er for lang.
Helt OK med litt folkelige artikler med saftig språk her. Klimahysterikere sjennerer seg ikke for å skremme med både helvete (FN-sjef Guterres) og dommedag (Samset, Cicero) og Greta Thunberg er forbilde: «I want you to panic».
1,1 milliarder kr. ble visst glemt i oversikten.
Norge betaler rekordstor regnskogs-milliard til Indonesia.
https://www.nrk.no/urix/norge-betaler-ut-rekordstor-sum-til-indonesia-for-bevaring-av-regnskog-1.16659103
Det er DINE og MINE penger disse kjeltringene sender til korrupte regimer!
Til Petter Tuvnes,
oversikten gjelder kunngjøringer på eller i forbindelse med COP28-møtet. Øvrig pengebruk foreslått i statsbudsjettet for 2024 er ikke tatt med (Elsters NRK-oppslag), heller ikke tidligere pengekasting, som milliardene til Regnskogfondet over ca 15 år, er tatt med.
Geir,
Norge er blant landene med de høyeste og mest omfattende klimaavgiftene i verden.
Allerede i 2020 var avgiftene eksempelvis på omtrent 550 kroner per tonn CO2, bl.a. for utslipp fra bruk av bensin, diesel og naturgass i personbiler, godstransport, innenriks skipsfart, bygge- og anleggsmaskiner, innenriks flytrafikk, oljeproduksjon og enkelte deler av industrien. Siden har dette bare blitt plusset på for hvert år. Til sammen er nå ca. 85 prosent av norske utslipp av klimagasser enten underlagt en klimaavgift eller klimakvoter. Dette gjør at Norge er et av landene i verden med mest utstrakt bruk av avgift og kvoter for å redusere klimagassutslipp.
Det hadde imidlertid vært interessant å se et mer komplett utgiftsbilde for Norges selvpåførte fiskalavgifter for «klima» enn de ovennevnte. Noen mener at man også skal beregne verditapet på både næringsliv og folks sparekapital som rammes uforholdsmessig mye av særnorsk klimaskattlegging.
Jeg har sett flere miljøer forsøke å beregne dette, men utvalgskriteriene er ikke lette å enes om. Men ved å ta en titt på et typisk grep i tilleggsnummeret for Statsbusjettet 2022 ser vi at det vil bli tyngre og tyngre for norske forbrukere og næringsliv å holde tritt med «klima»-skattleggingen fram mot 2030-målene, sitat:
«Økte avgifter på ikke-kvotepliktige utslipp
Regjeringen vil trappe opp avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser til om lag 2 000 2020-kroner i 2030. For å følge opp dette foreslår regjeringen å øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp med 28 pst. utover prisstigning i 2022. Dette vil være konsistent med en jevn opptrapping av avgiftene mot om lag 2 000 2020-kroner i 2030. Avgiftsøkningen er anslått å gi et merproveny i 2022 på om lag 2,0 mrd. kroner påløpt og 1,8 mrd. kroner bokført i 2022.»
Dette er bare et brøkdel av de kostnader som i klimaets navn legges på norske skuldre.
I tillegg kommer de stadig større milliardsummene som pøses ut internasjonalt, jfr. de faktisk ganske «rimelige» eksemplene i Geirs innledende tekst.
Som sagt, jeg håper noen (nøytrale) forskningsmiljøer etter hvert er modige nok til å summere opp hva de norske klimaeksessene faktisk belaster samfunnet med.
Dette ble kunngjort på COp28:
«Indonesia får minst 100 millioner dollar – nesten 1,1 milliarder kroner – av Norge for sin innsats for å redde regnskogen.
Det ble klart da statsminister Jonas Gahr Støre møtte Indonesias president Joko Widodo under klimatoppmøtet i Dubai.»
På bakgrunn av alle de negative følgene av klimahysteri og grønt skifte, så må det egentlig være på tide å finne ut om utslipp av CO2 virkelig fører til oppvarming. Jeg lurer på om dette kan være mulig, ved hjelp av et eller annet eksperiment. Hva om man har en bygning (f. eks. en gammel ruin) med bare vegger og intet tak, slik at solinnstrålingen kommer inn uhindret. Så kan man fylle opp bygningen med CO2, som vel er noe tyngre enn vanlig luft, slik at den da vil fortrenge lufta fra bunnen av, og bli liggende ganske stabilt innenfor veggene. Om CO2en da vil ha bare litt av den samme virkningen på temperaturen som taket i et drivhus har, så kan man virkelig kalle CO2 en drivhusgass. Men jeg tror heller at CO2en vil ha en svakt avkjølende effekt, akkurat som skyer og vanndamp har det. Effekten av deres blokkering av solinnstrålingen er vel litt større enn effekten av deres fanging av infrarød stråling reflektert fra overflaten.
Mikal,
En av de beste statistikerne i Norge, John K. Dagsvik fra SSB, har undersøkt «om utslipp av CO2 virkelig fører til oppvarming».
Hans konklusjon, både i årets diskusjonsnotat, og i hans fagfellevurderte rapport publisert i 2020, konkluderer «Dette kan tyde på at effekten av CO2 utslipp de siste 200 årene ikke er sterk nok til å forårsake systematiske eller statistisk signifikante endringer i temperatursvingningene.»
Effekten av menneskets CO2-utslipp er altså for liten til å være målbar i våre beste observasjoner av temperatur fra termometre. Dermed forsvinner enhver naturvitenskapelig begrunnelse for Norges klimapolitikk.
Mikal. Les denne artikkelen:
Global temperatur og klimaendringer forklart.
https://klimarealistene.com/global-temperatur-og-klimaendringer-forklart/
Utdrag:
Allerede på 1800-tallet ble det klart at CO2 kan absorbere noe langbølget varmestråling (Tyndall 1859), men verken han eller andre har hittil greid å måle noen temperaturendring som følge av dette, verken i laboratorium (Allmendinger 2017) eller i atmosfæren (Feldman et al. 2015).
Nå har Herman Harde og Michael Schnell (H&S) greid å måle at CO2 har en temperatureffekt (drivhuseffekt) i laboratorium, beskrevet i denne artikkelen. Fra sammendraget:
«We measure the additional warming of a pre-heated plate due to back-radiation of the greenhouse gases carbon dioxide, methane and nitrous oxide as a function of the gas concentration, and we derive from the observed warming the radiative forcing of these gases. The measurements are well confirmed by radiation transfer calculations and underline that there exists no climate emergency.»
Og noen utdrag fra konklusjonen:
«it is an interesting curiosity that, had convection produced a uniform temperature, there wouldn’t be a greenhouse effect (Lindzen, 2018 [34])»
«Simply expressed: the greenhouse effect contributes to some warming of the Earth’s surface and by this also to some additional convection, but not to any remarkable direct warming of the air temperature. At least that is the lesson learned from the experiments with CO2, methane and nitrous oxide. This finding is of particular importance since air warming is a necessary prerequisite for the alleged CO2-water vapor feedback, without which there would be no threatening Earth warming.»
«Already the presented measurements and calculations demonstrate the only small impact on global warming with increasing GH-gas concentrations due to the strong saturation.»
Hei Petter,
Veldig bra!
Men hva med forsøket fra de Norske forskerne Seim og Olsen fra 2020. Les conclusion side 12 og 13:
https://www.scirp.org/pdf/acs_2020041718295959.pdf ?
Har ikke sett mange kommentarer om dette.
Jeg skulle ikke ha brydd meg en døyt om klimahysteriet hvis det ikke var for at hysteriet ødelegger samfunnet og økonomien vår med avgifter, skatter og alle slags påfunn som utfasing av fossil energi, fangst og lagring av CO2, naturødeleggende vindturbiner, påtvugne el-biler, bomavgifter m.m. Vi er blitt lurt, og når det går ut over mitt liv og økonomi, da blir jeg forbainna!
Kanskje dette og kan kaste lys over det: Driver eggproduksjon og må skifte ut hønene p.a. alder. Vi gasser da hønsehuset med CO2. Temperaturen i huset er ved start ca 20 gr. pluss. Bare sekunder etter raser temperaturen nedover og laveste temp. denne gange ble målt til minus 35 grader etter noen minutter. Kanskje ikke helt sammenlignbart for kloden, men det skulle vel si litt om hvilken effekt CO2 har.
Når komprimerte gasser slipper ut av beholderen blir det kaldt.
Magnar. Temperaturfallet skyldes nok trykkavlastning av CO2 fra gassbeholder i samsvar med den ideelle gassloven pV=nRT; når trykket p av CO2 faller fra gassbeholderen så faller også temperaturen T. Dette gjelder uansett hvilken gass som slippes ut og har ingen ting med CO2 som drivhusgass å gjøre. Se mitt svar til Mikal over.
Geir,
Det er vel slik at John K. Dagsvik i SSB har konkludert med at effekten av CO2-utslipp de siste 200 årene faktisk ikke har hatt noen påviselig effekt i det hele tatt.
Men likevel så blir dette for omtrentlig og uklart, og noe som folk i klimaindustrien vil finne alle mulige svakheter ved. Derfor tror jeg det kan være nødvendig å gjøre et helt konkret og håndgripelig forsøk med dette om mulig, og som klimafolka også kan være med på. For klimahysteriet bare ruller fram av sin egen tyngde ser det ut til, og da må det sterk lut til for å stoppe det. Det må kanskje en slags folkeoppreisning til for å snu vinden, noe som politikerne virkelig må ta hensyn til.
I klimaindustrien er de ikke interessert i observasjoner i naturen, og de vil ikke delta i noen debatt. Det kryr av eksperimenter og observasjoner som viser at CO2 er en ubetydelighet, og flere eksperimenter gjør ingen forskjell.
Klimaindustrien er svært fornøyd med at politikere og journalistene tar klimakrisen som en selvfølge, slik at de kan fortsette tilkarringen. Galskapen drives framover ved gruppetenkning i ekkokammeret og etableringen av en ny statsreligion, og det eneste som kan hjelpe (utover en treg men mektig sol) er å velge vekk slike politikere.
[…] Utrolige 100 000 deltagere (tidligere ca. 30 000), tilreisende primært med flytrafikk (som de reisende kritiserer sterkt), tok turen til COP28, det årlige klimaforhandlingsmøte i Dubai 30.11-12.12. Nesten alle var begrenset til grønn sone, men bidro unektelig til å manifestere det sentrale poeng, retorikken, med en fiktiv medieramme om møtet: klimakrise som krever raske aksjoner (viktig for dannelsen av IPCC i 1988) for å redde verden fra kraftig overoppheting og ‘tipping point’ (noe som er teoretisk, praktisk og historisk urealistisk) innen få år før det er for sent (for snart gjør naturens svingninger det kaldere). Se også omtale her. […]