Energi og politikk

Støtt oss ved å dele:

Av Hans Konrad Johnsen

Denne teksten om energi og politikk og offshore vindkraft i særdeleshet ble opprinnelig skrevet for Adresseavisen, men etter at innsenderen leste vårt oppslag om Ole og Siraprosjektet fant han at dette er en helt naturlig oppfølgning til mandagens oppslag her hos Klimarealistene. Aftenposten gir oss sjelden eller aldri regnestykkene med tilhørende fakta som ligger til grunn for de mange planlagte prosjektene som skal høste «grønn» energi fra vind enten til vanns eller på land. Redaksjonen takker for innslaget og oppfordrer leserne til å sende oss relevante tekster oftere.

(Edit) Kraftsituasjonen i Trøndelag kan være ekstra krevende i kalde perioder. Da kan det bli underskudd på kraft etter utbyggingen av aluminiumsfabrikken på Sunndalsøra og gassanlegget på Nyhavna- etter Bondeviks nei i sin tid til «sterkt forurensende gasskraftverk» der. Med mangelen på overføringskapasitet til Midt-Norge har man noe av bakgrunnen for at kraftselskap her snuser på «grønne alternativer»


Grønne sertifikater og skatteinnkreving

For litt siden kunne vi lese i Adressa at Trønderenergi beklaget seg over å måtte være skatteinnkrever etter at budsjettforhandlingene mellom regjering og støttepartier førte til at el-avgiften ble satt opp med 1,5 øre pr kWh. For noen år siden ble såkalte «Grønne sertifikater» innført etter at politikerne hadde snakket sammen. Jeg kan ikke huske om Trønderenergi var i Adressa den gang, men det er fristende å spørre om hvor store beløp kraftselskapene bidrar til å «kreve inn» fra forbrukerne/skattebetalerne i sammenheng med «Grønne sertifikater»?
energyGrønne sertifikater og spesielle reguleringer av kraftmarkedet er det som gjør det lønnsomt for noen å investere, blant annet i vindkraft.

Figuren viser følgende:
Vindkraft er mye dyrere å anlegge og produsere enn vannkraft og vindkraft offshore er vesentlig dyrere enn slike anlegg anlagt på land enten det er i lavlandet eller til fjells.

Tysklands «Energiewende»
Tyskland er et foregangsland på dette området. Tyskland har ikke så stor mulighet til å produsere like mye vannkraft pr innbygger som Norge har og de hadde derfor basert store deler av strømforsyningen på atomkraft og kullfyrte kraftverk. Etter at «Energiewende» ble innført har Tyskland satset massivt på vind- og solenergi.

Installert effekt og faktisk produksjon
Sola skinner ikke om natta i Tyskland og det er ikke alltid at det er vind alle steder heller. I praksis har det vist seg at virkningsgraden for denne «grønne» energien, i årsmiddel, gir bare en brøkdel av installert effekt. Se tabell under for ulike typer anlegg.
fig2
På grunn av dette må en installere ca fem ganger så mye «grønn» effekt som et gitt marked er antatt å etterspørre. Selv om den grønne kraftproduksjonen er kraftig overdimensjonert i forhold til markedsbehovet når det blåser vind på alle produksjonsstedene, kan det jo være perioder med vindstille overalt – og natt overalt i Tyskland. Markedet vil aldri tillate at strømmen går midt i en hjerteoperasjon på grunn av vindstille, så derfor må en i tillegg til å ha investert i fem ganger markedsbehovet i form av sol/vindkraft, ha noe i bakhånden som kan levere uansett værforhold. I Tyskland benyttes kullkraft for dette formålet. I parallell med utbyggingen av «grønn energi» har en derfor måtte bygge kullkraftverk. Hvem er det så som må ta regningen når en i praksis har investert i kraftanlegg som er mye større/dyrere enn markedet har behov for? Stemmer, – forbrukerne.

Grønn energi kan destabilisere elektrisitetsnettet
På grunn av kullkraftverkene har ikke de Tyske utslippene av CO2, minket som forventet. Et kullkraftverk lar seg ikke fyre opp på kort varsel, så de går stort sett på tomgang med lav CO2-virkningsgrad. En doktorgradsavhandling viser i tillegg at ethvert elektrisitetsnett destabiliseres hvis andelen vind- og solenergi overstiger 23%. Enkelte land, for eksempel Tsjekkia, har måttet stenge kraftimporten fra Tyskland i perioder på grunn av importert ustabilitet.
Men, det stopper ikke her. Fordi vindkraft og solkraft medfører dyre investeringer pr produsert kWh, har en innført kjøreregler i kraftmarkedet som skal sikre inntekter til produsentene når vinden blåser eller sola skinner. Dette innebærer at de som produserer «grønn energi» er garantert førsterett til å levere i markedet til en subsidiert pris. Uansett hva markedsprisen er i øyeblikket, så skal de ha sitt. Ja til og med når det er overskudd av kraft (for eksempel masse vind), får de betalt som om de hadde levert, selv om de ikke leverer. I noen situasjoner flyter nettet over av vindkraft og markedsprisen for strøm blir negativ – dvs. en må betale for å få dyttet strømmen ut i nettet. Men dette rammer selvsagt ikke «grønn energi», de får avtalt pris. Og forbrukerne må betale differansen mellom avtalt pris og negativ markedspris.
Hvordan ser eierne av kullkraftverkene på denne ordningen? De må sjonglere egen kraftproduksjon opp og ned i takt med vind og vær – og de må ta til takke med markedspris. Fordi dette gir dårlige vilkår for kullkraftverkene, har Tyskland vært innom ulike tiltak for å hindre at de stengte ned pga. regnskapsunderskudd. Det første tiltaket var å gjøre nedstenging ulovlig og etter det, har en diskutert om subsidier også av kullkraft, var nødvendig. Hvem tror dere i så fall måtte betale også disse subsidiene?
Det foregår nå en omstrukturering av energiselskapene i Tyskland, der risikoutsatte deler av selskapene skilles ut i egne enheter. I Spania er landets største konkurs under mulig oppseiling hvis en ikke blir enig med kreditorene. Den er knyttet til solselskapet Abengoa, med mer enn 20 milliarder USD i potten. I USA har staten Nevada sagt takk og farvel til ordningen med overpris på solkraft. Nå er det markedspris som rår og prisen til solkraftprodusentene er redusert til 1/6 – som er lik markedsprisen for tiden.
I England diskuteres det om «Grønn energi» skal måtte bære kostnadene for back-up-kraftverkene og andre kostnader som de påfører markedet på grunn av mangel på stabile kraftleveranser.

Blir vannkraften vår mindre verd?
Tilbake til Norge. Her har vi stort sett vannkraftproduksjon i tillegg til «grønn vindkraft». Liknende markedsregler er innført i Norge som i Tyskland i forhold til subsidier ved etablering/kraftproduksjon og fortrinnsrett i markedet. Om et kraftselskap har anlegg for å produsere både vannkraft og vindkraft, vil de ikke tape så mye dersom de har muligheten til å holde igjen vannet, evt. pumpe opp vann i magasinene, når vindkraftproduksjonen er høy. Men, dersom en lokal vannkraftprodusent får inn en konkurrent som produserer vindkraft i eget marked, forrykkes det hele. Dette vil i praksis føre til at vannkraften blir mindre verd og at den risikerer å ende opp som ulønnsom svingproduksjon i parallell med vindkraften fra konkurrenten.
Det er veldig dyrt pr. produsert kWh, å anlegge vindkraftanlegg og derfor er den statlige deltakelsen og subsidienes størrelse, helt avgjørende. Faren er stor for at det blir dårlig butikk, enten i seg selv, eller for den vannkraften som står i fare for å bli «utkonkurrert».
Det er i dag et kraftoverskudd i Norge. Det vi mangler er overføringskapasitet til Midt-norge. Det vil være mye bedre for kraftselskapene og for forbrukerne om en i stedet for fordyrende, miljøødeleggende og unødvendig vindkraft, bygger ut overføringskapasiteten.
Vi kan bare håpe at Statkraft og NVE har såpass fornuftige folk i sin ledelse at de klarer å demme opp for alle forslagene om utbygging av «Grønn energi» fra hodeløse politikere og andre som bare ønsker et sugerør ned i den norske «skattekista».
 

Støtt oss ved å dele:

14 kommentarer

  1. Jeg deler fullt ut Hans Konrad Johnsen sin analyse av kraftsitusasjonen politikerne i Tyskland har bragt landet opp i. Politikerne i Norge ligger imidlertid ikke langt etter i å framvise sin manglende forstand på det uføret de er iferd med å lede oss inn i.
    Et par kommentarer:
    Når det gjelder behov for regulerkraft (som ikke med garanti kan leveres fra vind og sol) i Tyskland, så må den leveres fra kull- / olje-/ gasskraftverk.Kullkraftverk går med fullt pådrag mens energien kokes bort i kjøletårn, for å bidra som momentan reserve (regulerkraft). Alternativet er, dersom våre politikere får det som de synes å ville, effekt fra norske vannkraftverk.,

    Solkraft fremholdes som fornybar kraft. Energimesssig sett er den ikke fornybar. Energi fra solinnstråling absorberes av kraftverket og blir ikke reflektert til verdensrommet som elektromagnetisk stråling. Energien fra verket ender opp som elektrisk og termisk energi, som til sist ender opp i troposfæren som tilført termisk energi.

  2. På siste strømregning var strømforbruket på noe over kr. 500,- med avgiftene, inkludert CO2 avgift og andre «grønne» avgifter kom regningen opp i nesten 1700,- Og dette skal bare bli værre. Denne galskapen stopper av seg selv på et eller annet tidspunkt, ingen har råd til sløsing, i det tempo, over tid.

  3. Kjell B. Mortensen, forstår ikke forklaringen din på at solkraft ikke er fornybar. Den er vel det på lik linje med vannkraft og vindkraft. Solen varmer opp solcellene uten å gå utenom nedbør og vind.
    Solkraft kan vel være økonomisk effektivt i de lave breddegrader.
    Hilsen Lars Olav Andersen

    • Lars Olav Andersen,
      Lag deg energibalansediagram.
      Vann- og vindkraft henter energi fra troposfæren, og energien føres etter bruk tilbake til troposfæren.
      Solkraft henter energi fra sola. Energien føres etter bruk til troposfæren og gir energiøkning der, akkurat som CO2.
      Venlig hilsen Kjell B. Mortensen

      • Dette må det større genier enn meg for å forstå. Kan du forklare dette nye fenomen på en måte som vi andre legmenn kan begripe?

      • Henter energi fra sola? Den energien som solkraft konverterer til strøm hadde jo varmet opp overflaten om ikke panelene hadde vært i veien, som igjen varmer opp lufta.

        Hva med solenergi ‘hentet’ av planter? De bruker jo oppimot 100% av solenergien, mens solkraft ligger rundt 20%. Varmer jeg opp troposfæren hvis jeg spiser salat og frigir den energien lagret i form av f.eks kroppsvarme?

        • Erlend Simonsen,
          Ja, varmet opp jordoverflaten, og energi blir reflektert tilbake ut i universet fra jordoverflaten som elektromagnetisk stråling.
          Den del av innkommende energi som solpanelene fanger (om panelene ikke hadde fanget energi ville vi ikke fått elektrisk kraft fra panelene) blir ikke reflektert tilbake til universet. Panelene fanger derfor energi slik også CO2 i troposfæren gjør.

          • Nå skrev du at solenergi ikke er fornybar. Definisjonene på fornybar energi er at den ikke er en begrenset energikilde som uttømmes i motsetning til f.eks. oljereservene. Solen defineres ikke som ikke-fornybar. Den stråler med samme intensitet uavhengig av om vi fanger opp stråling i et solcellepanel eller ikke.

          • Solenergi absorbert av planter vil bli til termisk energi, om vi brenner planter. Om de råtner vil de etter lang tid bli til torv, kull eller olje/ gass, som, dersom vi anvender disse som fossile brensler, vil gi oss termisk energi.

          • Planter er vel også «solcellepaneler» Den energien de opptar vil henfalle til termisk energi før eller siden. Hva er forskjellen på det og vanlige solceller?

          • Ja, de henter energi fra sola, akkurat som solcellepaneler. Men plantene lagrer energien.
            Solkraftverkene produserer elektrisk/ termisk energi som forbrukes momentant, og energien kommer raskt inn i troposfæren.
            Vi har forhåpentligvis samme definisjon på hva kraftanlegg som drives av fornybar energi er? At det er kraftanlegg (vind,vann,havstrøm ol.) som henter energi fra troposfæren, og slipper energien tilbake til troposfæren.

  4. Det siste avsnittet må du forklare nærmere. Mener du solkraft blir «brukt opp»?

Kommentarer er stengt.