En litt for fremoverlent klimapolitikk

Av Nicolay Stang

For rundt 5 år siden sendte regjeringen en melding til Stortinget om norsk klimapolitikk. Her fantes bl.a. en beskrivelse av drivhuseffekten som professor Solheim har vist er gal. Noen år før hadde partiene på Stortinget bortsett fra FrP blitt enige om å regulere global temperatur slik at jorden ikke skulle bli mer enn 2 grader varmere enn under Lille istid. Dette forliket bygget også på gale opplysninger regjeringen hadde gitt Stortinget. Bl.a. hadde det fått beskjed om at havet, tross landhevingen, ville stige dobbelt så mye langs Norskekysten som ellers i verden. Da regjeringen gjentok denne absurde påstanden i stortingsmeldingen om klimatilpasning (2012-2013), ble dette avslørt på Stortinget av Per Willy Amundsen og Oskar Grimstad som viste til en rapport fra Kartverket. Regjeringen, som hadde lent seg på Bjerknessenterets inkompetanse, har senere brakt Kartverket inn i folden.

Klimastrategi for 2030
Vel vitende om kritikkløse journalister har klima- og miljøminister Vidar Helgesen og hans departement KLD igjen levert en stortingsmelding spekket med absurde vrangforestillinger. Her er spesielt det andre kapittelets første del om en mer fremoverlent klimapolitikk egnet til å illustrere et embetsverk som har gått fullstendig av skaftet og ikke skyr noen påstander som er egnet til å forlede Stortinget. Våre klimatroende byråkrater slår fast at klimaendringene er en av vår tids største trusler og resultatet av våre utslipp. Disse skal medføre en rekke landeplager i form av ekstremvær med påfølgende matmangel. Det er riktig at en stor del av menneskehetens CO2-utslipp har skjedd de siste tiårene, men temperaturen har ikke steget nevneverdig. Det har imidlertid matproduksjonen gjort da CO2 er næring for plantene. Vidar Helgesens menn skriver derimot at sulten vil drive millioner av mennesker på flukt. Dessuten skal lavtliggende kystområder og øyer bli ubeboelige grunnet en akselererende havnivåstigning vi ikke ser noe til – hvis da ikke korallrevene allerede er forsvunnet fordi disse, som det påstås, skal dø og aldri komme tilbake når temperaturen når samme nivå som i steinalderen! Departementet (KLD) har heller ikke fått med seg at nåtidens varmetopp reduserer ekstremvær fordi temperaturforskjellen mellom tropene og polene er mindre, men påstår at mer ekstremvær kan gi flere humanitære katastrofer.

Vold og klimaendringer
Fredsarbeid kan nok også i fremtiden sysselsette mange i fredsnasjonen Norge hvis regjeringens spådommer om økt konfliktnivå som følge av klimaendringer slår til. Byråkratene påstår allerede å ha sett at klimaendringene kan skape eller forsterke konflikter. De ser for seg borgerkriger og flyktningstrømmer og hevder sogar at klimaendringene er årsak til terrorisme!

Frelsen er nær
Men det er fortsatt håp. Teknologien kan redde oss. Og ikke hvilken som helst teknologi, men solpaneler og vindmøller. Deres kapasitet øker raskt. Synd at solen ikke skinner og vinden ikke blåser overalt til alle tider. Batteriprisene reduseres med flere prosent årlig. Hvis departementets prognoser slår til, vil de nærmest være gratis om få år. La oss håpe det, for ellers må jo elbilene fortsette å kjøre på kullkraft, og ettersom de ifølge regjeringen vil være mye billigere enn bensinbiler i 2030, så ville jo det være dumt. KLD innrømmer imidlertid at det er noe usikkerhet knyttet til tallene.

Regjeringens siste klimamelding konkluderer med at kostnadene ved de imaginære klimaendringene langt vil overstige kostnadene ved tiltakene som målet i Parisavtalen medfører. Skulle Vidar Helgesen ta feil og Bjørn Lomborg få rett, kan den mer fremoverlente klimapolitikken til klimaminister Helgesen vise seg å være et «tipping point».

Støtt oss ved å dele:

40 kommentarer

  1. Hvis stm er i nærheten av beskrivelsen til Stang må den være fornøyelig lesning. Ser ut til at forfatterne ikke er helt faglig oppdatert, og slike er det som føler de forvalter den evige sannhet; for ikke å si er i stand til å ta vare på vårt ve og vel.

    Nils M. Nielsen

  3. Dagens politikere viser verden at dekadens er viktigere enn kunnskap… «Alle» vet at globale temperaturer ikke har steget på tjue år, og de samme kunnskapsrike individene ser også at utviklingen siden krigens dager er nær pluss/minus null.
    Fra ca 1940 til 1979 hadde vi et globalt temperaturfall, så tydelig at «forskere» varslet en mulig ny «lille istid». Fra 1979 til 1998 opplevde vi en svak økning i globale temperaturer, tilstrekkelig til at «forskere» varslet krise og en klode som vil koke. Etter 1998 har vi hatt en flat temperaturutvikling, kun avbrutt av et par El Niño-er, og de fleste av oss slapper av, vel bortsett fra alarmistene da, de mener fortsatt at vi er på vei til helvete…

    Når vi i Norge ikke har institusjoner som klarer å håndtere slike utfordringer på en objektiv måte har vi som samfunn et problem, likeså når vi har politikere som ikke evner å se forbi Cicero og Bjerknessenteret for å søke kunnskap. Tider vil komme da vi forstår at dagens klimabedrag ikke fremmer samfunnsutviklingen…

    • Pedersen,
      ALLE datasett, inkl. satellittdata, (RSS, UAH, GISS, Hadcrut osv.) viser utelukkende temperaturstig …(snip) Moderator: Lackner, sluttstrek er sluttstrek, Også for deg.

      • Og hvor er anerkjent dokumentasjon på temperaturfall gjennom 39 år fra 40-79?

      • Af Lackner, den som leter den finner. Google er et veldig praktisk redskap for meg, og burde vel også være det for deg…

    • Hei Erik Pedersen

      Du sa det så tydelig:
      «Når vi i Norge ikke har institusjoner som klarer å håndtere slike utfordringer på en objektiv måte har vi som samfunn et problem, likeså når vi har politikere som ikke evner å se forbi Cicero og Bjerknessenteret for å søke kunnskap. Tider vil komme da vi forstår at dagens klimabedrag ikke fremmer samfunnsutviklingen…»

      Vi er mange mennesker her i verden og ulike oppfatninger av hva som forgår rundt oss, – min oppfatning, – din oppfatning og hva som faktisk virkelig skjer. En må bare undre seg på hvordan mange i kommentarfeltet her ynder å vri og vrenge på dette i det uendelige. Moderator har oppfattet dette men er høflig å lar dette passere altfor lenge. Litt slitsomt når enkelte stadig kommer tilbake med det samme.
      Bra Erik, vi er i vertfall enige……..

  4. «Det har imidlertid matproduksjonen gjort [steget] da CO2 er næring for plantene.»
    Hvor er studiene som støtter opp under påstanden om at matproduksjonen øker pga. mer CO2 i atmosfæren? (og da trenger du ikke å tørrprate om fotosyntesen, drivhus o.l.) Svært mange studier viser nemlig at produktiviteten i landbruket er stagnerende; ja til og med fallende flere steder. Dette til tross for mer CO2 i atmosfæren. Hvordan forklarer du det? Kanskje det har en sammengeng med studiene som viser at den globale oppvarmingen senker landbruksproduksjonen?

    • At verdens samlede matvareproduksjon øker, er ikke omstridt. FAO skriver at veksten ligger på ca. 1,7 % årlig. At et høyere CO2-nivå også er gunstig for plantevekst er heller ikke kontroversielt. Imidlertid kan kjølig vær i temperert sone der mesteparten av matproduksjonen foregår, senke denne fra tid til annen. Vekstsesongens lengde er viktig. Kort vekstsesong kan gi for lav produksjon med påfølgende prisøkning og sosial uro. I varme år som el-nino-årene 2015 og 2016 var hveteavlingene rekordstore.

      • Ja, la oss se paa hva FAO skriver: «Assuming full effectiveness of CO2 fertilization, climate change impacts would then range between –10 and –35 percent for maize, between +5 and –15 percent for wheat, between –5 and –20 percent for rice, and between 0 and –30 percent for soybean.» Matproduksjonen vil med andre ord ikke oeke, den vil synke pga. global oppvarming!

        • Nei. Det kommer ikke til å synke på grunn av global oppvarming. For den har vært stabil i 20 år. Mat produksjonen kommer til å falle fordi verden går tom for olje som er grunnlaget for moderne jordbruk og gjødsel. Uten olje er det tilbake til før industriell bærekraftig teknologi. All mann må tilbake til å jobb i primær næringene (grønne jobber?). Det folk ikke forstår at samfunnet/ sivilisasjonen kan ha all den fantastiske teknologien som finnes, men uten ressurser er den verdiløs. Til Lars Østensen spesielt FAO er en FN organisasjon, akkurat det samme som IPCC som er en del av et byråkratisk diktatur jeg ikke liker.
          IGC meldte fra om rekorder i korn produksjon for 2015 og 2016.

        • Dette er tøvete Ostensen, fordi du lar være å ta med den underligende veksten i matproduksjonen. Det er veksten i produksjonen som kan bli påvirket i negativ retning av klimaendringen.
          I gjennomsnitt, hvis jeg husker riktig, så mener man at veksten vil bli redusert med 10 prosent.

          Kombinasjonen genteknoligi og mer av plantematen CO2 i atmosfæren gjør at matproduksjonen øker raskere enn befolkningen i de aller fleste land.

          Til Nymoens svar til Ostensen, nei matproduksjonen kommer ikke til å synke fordi verden går tom for olje (gass, kull etc), Med ny teknologi har man tilgang på mer hydrokarboner enn noensinne før, og vi har enda ikke tatt tak i metanhydratene som har enorme energimengder. Landbruksmaskinene kan driftes på hva som helst, fra sol og vind til atomkraft. De Grønne må gjerne gå tilbake til den bærekraftige hesten som går på havre.

          Forøvrig er innsatsfaktorene i gjødelsproduksjonen nitrongen og fosfor. nitrogenet har lenge kommet fra atmosfæren (noen kommer sikkert til å hevde det blir mangel der og…) og fosforet er heller ingen mangelvare til tross for skremslene fra den vanlige gjengen.

          • Nei. Det er du som «tøver». FAO skriver: «The observed effects of past climate trends on crop production are evident in several regions of the world (Porter et al., 2014), with negative impacts more common than positive ones, including several periods of price spikes following climate extremes in key producing regions. There is evidence that climate hange has already negatively affected wheat and maize yields in many regions and also at global level (Lobell, Schlenker and Costa-Roberts, 2011). The increased frequency of unusually hot nights in most regions is damaging for most crops, with observed impacts on rice yields and quality.»
            FAO skriver om produksjonen. Ikke veksten i produksjonen. Hold deg til fakta.

      • Det er vel ikke akkurat utenkelig at matvareproduksjonen over tid tilpasser seg etterspørselen og slik sett er en funksjon av befolkningsveksten. Uansett CO2-nivå.

  5. «for ellers må jo elbilene fortsette å kjøre på kullkraft»
    Det finnes ikke kullkraftverk i fastlands-Norge, og Norge er nettoeksportør av elektrisitet. Så hvordan kan elbiler i Norge kjøre på kullkraft?

      • Nå omhandler denne artikkelen faktisk norsk klimapolitikk. Eller hvilket land mener du det er snakk om når artikkelforfatter skriver: «Hvis departementets prognoser slår til, [ang. batteriprisene] vil de nærmest være gratis om få år. La oss håpe det, for ellers må jo elbilene fortsette å kjøre på kullkraft, og ettersom de ifølge regjeringen vil være mye billigere enn bensinbiler i 2030, så ville jo det være dumt. KLD innrømmer imidlertid at det er noe usikkerhet knyttet til tallene.»?

        • Norges klimapolitikk er en del av en global politikk. Alle vet at Norge alene ikke betyr noe som helst. Vi har jo allerede nok ren kraftproduksjon til å nå klimamålet lokalt. Hvis vi bruker mer kraft i Norge vil vi eksportere mindre og det produseres mer uren kraft i utlandet. Derfor henger dette sammen. Det som er en logisk brist i hans argumentasjon er batteriprisen. Prisen gjør ingenting med at batteriene må lades. De bruker like mye energi samme hva de koster. Det eneste som kan endre dette er å øke virkningsgraden på batteriene.

          • «det produseres mer uren kraft i utlandet»
            Hvor stor av andelen som maa produseres ekstra i utlandet er «uren»? Og hvor mye av denne andelen kommer fra kullkraft? Vil dette gi grunnlag for paastanden «for ellers må jo elbilene fortsette å kjøre på kullkraft»? Nei.

            Kjoerer elbiler paa ren EU-miks saa er andelen kullkraft rundt 25% (om ikke mindre). Paastanden «for ellers må jo elbilene fortsette å kjøre på kullkraft» er derfor svak, selv for elbiler i EU. Kullkraft eller ei, elbiler er fortatt det beste for klimaet (og miljoet): https://www.tu.no/artikler/elbil-gir-alltid-lavere-co2-utslipp/358397

          • I tillegg til kull må du regne med gass og atomkraft, som jo heller ikke er stuerent hos de fleste klima-alarmister. Andelen «skitten» energi blir da betydelig høyere.

      • «Varedeklarasjonen påvirkes av norsk kjøp og eksport av opprinnelsesgarantier.» Den har altsaa ingen mening, fysisk sett. I 2015 ble det importert stroem tilsvarende ca. 5% av forbruket i Norge. I EU er det rundt 25% kullkraft. Under 1.5% av streommen til norske elbiler kom derfor fra kullkraft. Uten aa ta hensyn til de europeiske elbilene som kjoerte paa norsk vannkraft grunnet norsk nettoeksport av stroem. Paastanden din er feil, og det tror jeg du vet selv ogsaa.

        • Ja, er det ikke underlig at ren norsk vannkraft blir definert som «skitten»? Hva kommer det av , tror du?

  6. Litt info vedrørende Lars Østensens noe negative syn på matproduksjonen i verden. I gjesteinnlegg fra Bernt Pedersen 8. november 2016 kan vi lese:

    «Den kanskje beste nyheten er at klodens matproduksjon har fått et skikkelig «boost» av ekstra CO2-gjødsling fra atmosfæren. FNs mat- og jordbruksorganisasjon FAO rapporterer 8. september om rekordavlinger for 2016, 1,6 % høyere enn 2015, som også var et rekordår. Det er hevet over tvil at økt CO2 har en positiv effekt på planteproduksjon.  Dette vises også i satellittobservasjoner av klodens areal dekket av vegetasjon.  En internasjonal gruppe forskere har rapportert i Nature Climate Science at jorden er blitt 18 millioner km2 grønnere de siste 33 årene (1982–2015). Det tilsvarer omtrent 2x USAs areal. 70 % av denne «forgrønningen» skyldes økt CO2-konsentrasjon i atmosfæren. Dette stemmer også godt overens med økningen i de årlige svingningene i CO2, som følge av sesongvariasjoner i fotosyntesen. Spissformulert kan vi altså takke olje- og kullindustrien for forgrønningen og de rike avlingene alle på kloden nyter godt av.»

    • Hvor er studien som tydeliggjør en direkte kobling mellom CO2-nivået i atmosfæren og produktiviteten i landbruket?

      • Jo fordi CO2 er bygge steiner i naturen og de viktigste atomene for liv i det periodiske system. Atom for atom består menneske kroppen av 65%Oksygen,18,5%Karbon(snart spesialavfall), 9,5%Hydrogen, 3,2%Nitrogen, 1,5%Kalsium, 1%Fosfor, 0,4%Kalium, 0,3%Svovel(sur nedbør) 0,2%Natrium, 0,2%Klor(forbudt av Greenpeace), 0,1%Magnesium.

        Laboratorier forsøk på gras stiklinger viser økt vekst og det samme gjør gartnere med drivhus, å øke innhold av karbondioksid i lufta.

        • Kanskje vi snart kan imøtese dagen da vi kan levere vårt 18,5% kroppslige spesialavfall på gjenbrukstasjonen. En noe omstendelig form for menneskelig reproduksjon, men hva gjør man ikke for redde kloden?

      • Heia Østensen.
        Hvis man avslører sin grunnleggende inkompetanse på planters fotosynte og karbonproduksjon til karbohydrater, proteiner og fett, ved øket karboninnhold fra 280 ppm til 420 ppm, burde man være flau og skamme seg.
        Dette er barnelærdom i en hver lærebok i Naturfag i norsk folkeskole og grunnskole de siste 100 år.
        Kom du aldri gjennom grunnskolen, med karakter i kjemi, fysikk og biologi??

        • Jo takk, kom meg gjennom grunnskolen: Dog ikke med karakterer i kjemi, fysikk og biologi da disse fagene ikke finnes i grunnskolen (de er gruppert i et fag som kalles naturfag). Men du som er så flink kan da fortelle meg: Hvor er tallene som (be-)viser at økningen i avlingene på 1,6% mellom 2015 og 2016 ene og alene skyldes økningen av mengden CO2 i atmosfæren? Og da må tallene selvfølgelig ta hensyn til alle andre parametre som påvirker landbruksproduksjonen (tilgang på vann, temperatur, dyrket areal, teknologiutvikling osv.).

      • Her er en studie. Les artikkelen til Geir Aaslid her på klimarealistene.com den 31.03.2015. Der viser han til en studie, som forklarer 30% biomassevekst de siste 15 år grunnet høyere nivå av karbon i atmosfæren.

    • Takk for link! Publisert for snart 50 år siden viser dette netto økning på 0,2-0,3 grader C inntil 1970. Lokal nedgang var den gang estimert til 30 og ikke 39 år. Gitt satellittdata (og andre data) etter 1978 som viser ca 0,5 grader økning på de snaut 40 siste år, bekrefter denne IPCCs estimat for økt temperatur de siste 100-150 år, samt at global oppvarming har akselerert siden den gang. Artikkelen i første link er også tydelig på CO2 som klimagass med betydelig effekt.

      • Som sitatet viser, beskriver de en observert nedkjøling på 03-0,4C i perioden 1940-70. Det du viser til, er en beskrivelse av forventet stigning i temperaturen. Du ba om dokumentasjon på nedkjølingen i dette tidsrommet (om det gjelder 30 eller 39 år blir irrelvant flisespikkeri), og det har du fått. Til og med fra en forsker som forventer global temepraturstignig som følge av økt co2 i atmosfæren.

        Men du kan gjerne se på noen av de 200+ artiklene som det også er vist til, skulle du ha behov for ytterligere informasjon.

  8. «Bl.a. hadde det fått beskjed om at havet, tross landhevingen, ville stige dobbelt så mye langs Norskekysten som ellers i verden«.

    Stang, kan du som en service til leserne gi link til meldingen, og – med referanse til debattreglene, punkt 2 – angi presist sidetall?

    • I St. meld. 34 Norsk klimapolitikk (2006-2007) står det på side 12 at klimapanelet forventer en «stigning i det globale havnivågjennomsnittet på 18-59 cm fram til 2100.» Deretter hevdes det at det ikke er usannsynlig at havet kan stige opptil 70-80 cm langs store deler av Norskekysten. Det er oppsiktsvekkende at regjeringen fortsatte å hevde dette selv etter at Bjerknessenteret hadde innrømmet en alvorlig feil med beregningene som Willy Fjeldskaar påpeker:http://forskning.no/meninger/kronikk/2012/11/havniva-og-hensynet-til-gravitasjon. Regjeringer velger i St. meld. 33 om klimatilpasning (2012-2013) å bruke tallene fra Bjerknessenteret som de må vite er gale istedenfor Kartverkets nyere og mer edruelige rapport fra 2012.

      Saken er beskrevet her, men underinnleggene er forsvunnet der referater fra Stortingets spørretime siteres: http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/f%C3%B8rer-regjeringen-stortinget-igjen-bak-lyset-1.456440 Norske journalister ble gjort oppmerksomme på saken, men valgte å ikke informere offentligheten om dette. Muligens ønsket de å skjerme den daværende miljøvernminister Solhjell.

      Grunnlaget for norsk klimapolitikk baserer seg langt på vei på feilaktige opplysninger som regjeringen har gitt Stortinget. En kan med rette hevde at klimaforliket mellom stortingspartiene er ugyldig.

  9. Når begynte egentlig menneskene å tenke globalt med fokus på «de som kommer etter oss», våre barn, barnebarn, ja alle som lever videre osv…
    Moderne måleteknikk, kommunikasjon, satellitter har nok gjort oss mer oppmerksomme på hvordan kloden Tellus påvirkes av de ytre og indre forhold. Aldri har vel den alminnelige borger blitt «bombet» så intenst med kvasivitenskap kombinert med politikk. De som styrer nyhets bildet støvsuger verden for saker de kan fremme på første sidene for å selge sine aviser. Og i vår mediehverdag flokker politikerne TV-studioene for å få eksponert sine egne synspunkter og kommentarer. Og flere og flere bruker sosiale medier til slikt.

    Og i Norge har en sær interesse gjeng på Stortinget faktisk oppnådd å låse de neste regjeringene til å måtte følge dårlig fundamenterte lover i år fremover.

    Jeg hopper over de religiøse fantastene som stadig har kommet opp med dommedags profetier som stadig viser seg å feile totalt, – heldigvis.

    Idag er det vanskelig å vite hvem som har det beste svaret på hva man skal gjøre akkurat nå. Er våre folkevalgte kompetente til oppgaven? Jeg er i sterk tvil men hvem skal i så fall få oss ut av uføret?

Kommentarer er stengt.