En klimarealistisk julehilsen

Forfatter: Morten Jødal.

Et kalenderår er nesten bak oss. Det har vært på godt og ondt i klimasammenheng.

Klimarealister er fremdeles en pariakaste i samfunnet, og nektes stadig tilgang til offentligheten. Slik vi så demonstrert i Bergens Tidende i november, hvor debattredaktør Jon Tufto svarte kjemiprofessor Einar Sletten at «vi trykker som hovedregel ikke såkalte klimaskeptiske innlegg i BT». Det kom de imidlertid ikke godt ut av.

Vi har nettopp et klimatoppmøte bak oss, hvor to av arrangørene trakk seg. At både Brasil og Chile kastet kortene, indikerer noe. Dette gigantarrangementet havnet i Madrid, heldigvis uten å ende opp med tung og ødeleggende klimapolitikk. I slike tider overgår mediene sin kampanjejournalistikk, og peprer oss med dommedagsprofetier og forherligelse av tidens unge svenske klimaprofet.
Gjennom slike dager er det ekstra tungt å være klimarealist. Det er langt fra at vi har opplevd noe gjennombrudd.

Samtidig er mange av dere svært aktive og skriveføre, og får artikler på trykk. Først og fremst i lokal- og regionalaviser, men unntaksvis også i nasjonale medier. Alt er viktig! Alle disse artiklene er av stor betydning, på samme vis som medlemmenes foredrag i foreninger og forsamlinger. Foreningen produserer jevnlig meget gode Klimanytt (Ole Henrik Ellestad), og Geir Aaslid er meget aktiv med artikler på nett og i sosiale medier. Fler og fler følger oss, og medlemsmassen går svakt oppover. Vi er nå 972 medlemmer og vi blir lagt merke til.

Hovedforeningen arrangerer jevnlig foredrag på Universitetet i Oslo, og møtene er godt besøkt. Det samme gjelder lokalavdelingen i Bærum, som også er meget aktiv. Utover i landet forøvrig er det også en del aktiviteter, og jeg skulle ønske alle var like aktive som Bærum. Foredragene fra Oslo og Bærum er alle tilgjengelige på nettet, og mange bruker dem.

Vi arrangerte en stor internasjonal konferanse i Oslo i oktober, som var fylt til siste plass. Den fikk god mediedekning, både på TV og i trykte medier. Klimarealistene ble lagt merke til internasjonalt, og i den norske debatten er vi delvis nok litt fryktet. Sannsynligvis ser mange at vi besitter tung faglig kompetanse.

Vi har også opplevd at en sterk global klimarealistisk bevegelse har kommet på banen: CLINTEL. De la i høst fram et opprop om There Is No Climate Emergency, hvor det nå er mer enn 700 underskrivere. De opptrer nå i parlamentene i flere europeiske land, og har også vært i EU-parlamentet. CLINTEL lover meget godt, og har ikke minst vist europeere at det er mulig å stå fram som klimarealist. Det er viktig, og kan få mange ut av skapet.

For jeg er overbevist: Det er utrolig mange skap omkring i samfunnet, og de er overfylt.

Klimadebatten er sannsynligvis kommet dit at mange ser professor Rögnvaldur Hannessons poeng: Klimakuren er langt verre enn sykdommen.

Folk vil ikke ha vindmøller i norsk natur, og de innser at tiltakene er enormt kostbare – og uten effekt. Klarer vi å spre budskapet om at et «karbonnøytralt samfunn» krever rundt 16 prosent av BNP – slik beregninger fra New Zealand viser – vil det gå opp for folk at svært mye av velferden vil ryke. Vi får i det kommende året hamre på de økonomiske konsekvensene av et grønt skifte.

Med takk for all innsats i året som er gått. Og med ønsker om en riktig god jul, og et godt nytt år.