Friske og tildels absurde havnivåendringer er et av skremslene vi utsettes for i media til daglig, både i Norge og i andre land. Vi gjør oppmerksom på denne utmerkede rapporten fra GWPF, forfattet av Robert Carter og Willem de Lange – med forord av Vincent Courtillot – både fordi denne rapporten har en sjeldent dyp forståelse av alt som har med havnivået å gjøre, og fordi den utgjør et verdig minne etter professor Robert Carter som døde i forrige uke. Se omtale her og her.
Lett forståelig om havnivå – uten krav til dyp fagkunnskap hos leseren
Her er «Sea_level_report_GWPF«, fra 2014, forfatterne har sin ekspertise innenfor oceanografi (de Lange) og geologi (Carter) og rapporten er kvalitetssikret av GWPF’s Rådgivende Vitenskapelige Råd.
Førstnevnte forfatter er en av de mange som har vært involvert med FNs klimapanel for så senere å slutte seg til det ikke-statlige klimapanelet (NIPCC) som er upolitisk med ryddigere vitenskapelige prosesser.
Australske Bob Carter arbeidet i 3 år med å fordype seg tilstrekkelig i andre klimafag før han gikk ut med sin skepsis og ble raskt kjent for sin faglige styrke og som en pedagogisk dyktig formidler.
Rapporten innledes med en oppsummering i 13 punkter over 3,5 sider med en konklusjon og anbefalinger for politikk. Det tilrådes sterkt å lese oppsummeringen, fordi den gir deg det du trenger å vite, djevelen er som vanlig skjult i detaljene. Det er interessant å få bekreftet at havnivåstigningen ikke akselererer og at satellittmodelleringen av havnivået kan vise seg å være uten verdi.
Et utdrag Fra professor Courtillots innledning
Havnivåendringer er en naturlig prosess. Siden forrige istidsmaksimum for 18 000 år siden har isen smeltet og denne naturlige globale oppvarmingen har ført til at havnivået har steget ca 120 meter…. De siste 7000 årene har havet steget langsomt og havnivået har bare endret seg med noen få meter. Havnivåstigningen i forrige århundre har bare vært på ca 20 cm.
De endelige anbefalingene fra de Lange og Carter er etter sitt syn vitenskapelig sunne og basert på sunn fornuft, noe som kan være vel så sikkert som å stole for mye på de store, komplekse og usikre datamodellene
«one of the best things GWPF has published» – Andrew Montford.
Hva mener egentlig FNs Klimapanel om havnivåstigning?
Problemene starter allerede med terminologien de bruker, den er ofte meningsløs og bidrar til å skjule mangelen på vitenskap. Med havnivå mener IPCC gjennomsnittlig globalt havnivå, som langt på vei er en meningsløshet fordi det havnivået som betyr noe for deg er det regioale havnivået på din nærmeste kyst – det er det du må planlegge for, ikke et abstrakt globalt gjennomsnitt. For nesten hele Skandinavia er havnivådebatten uten mening fordi landet stiger med en hastighet på det 4 til 5-doble av hva havet stiger med.
Her er observasjonene, først forrige århundre, med 18 cm på 100 år, hvorav 7 cm skyldes issmeltning:
The IPCC estimates that 1.1 mm of the 20th century sea-level rise of 1.8 mm/y can be accounted for by the combined effects of continuing ice melt (~0.7 mm/y) and ocean expansion due to warming (~0.4 mm/y), with the remaining ~0.7 mm/y relating to dynamic oceanographic and meteorological factors. The relatively small contribution from melt water indicates that there is no scientific basis for the claim that global warming will imminently melt so much ice that sea levels will rise dramatically; by 20 ft in the imagination of Al Gore (Gore, 2006) or by 5 m in that of Jim Hansen (Hansen, 2007; Hansen and Sato, 2012).
FNs klimapanel spår om havet i dette århundret
Man har flere ulike metodikker, først de to gruppene av empiriske og fysikkbaserte (deterministiske) datamodeller som opererer med hhv 18 cm og 18-59 cm havnivåstigning dette århundret. Men det vi hører om i media er de semi- empiriske og svært kontroversielle modellene som viser 0,7 til 1,8 meters havnivåstigning – og vi hører i tillegg bare om det mest dramatiske og minst sannsynlige scenariet! Kontroversielt betyr i denne sammenheng ifølge andre havnivåforskere at alt over 1 meter pr 100 år er oppspinn uten vitenskapelig forankring.
Basert på observasjonene i dette århundret, viser det seg at det er liten grunn til panikk:
If they continue to melt, glaciers and ice caps are expected to contribute another 12±4 cm to sea-levels by 2100 by Church et al. (2011) and 3–20 cm by IPCC (AR5).
Ny forskning antyder havnivåsenkning
I denne forbindelse er det interessant å vite at FNs Klimapanels laveste estimater for havnivåstigning heller ikke er særlig seriøse iht ny forskning! Av de minimum 3 cm de lover oss for dette århundret, så kommer 2,7 cm (90%) fra Antarktis, der denne nye NASA-studien viser at det egentlig er et bidrag derfra på -2,3 cm dette århundret fordi dette kontinentet blir stadig kaldere og akkumulerer is. Legger man til grunn samme trend ut århundret og tar de siste 0,3 cm med havnivåstigning og trekker fra 2,3 cm, så blir det lite igjen å være rredd for.
Til tross for at man snakker om global oppvarming, så har det ikke vært det minste tegn til dette i Antarktis siden man i 1957 startet å studere dette store kontinentet.
Føre-var prinsippet dekker over mangel på vitenskap
Forfatterne omtaler «føre-var prinsippet» som følger:
Ironically, invocation of the precautionary principle into an argument in the first place is an open acknowledgement that no compelling scientific evidence for alarm exists. Second, rarely if ever is a rigorous analysis undertaken of the costs and benefits of precautionary action as opposed to inaction
Det er mye, mye mer som omtales i denne rapporten på 34 sider som også har rikelig med kildehenvisninger, Last gjerne ned alt sammen og les. Alle dataene og selve forskningen fra de Lange og Carter som ligger til grunn for denne rapporten finner du her.
Nå hevder klimapanelets tilhengere at vi allerede har katastrofer pga. havnivåsøkning. De er ikke like gode til å dokumentere det. Det er jo flere stillehavsøyer som nå egentlig skulle ligge under vann.