Ekstremvær under den Lille istid

Klimanytt nr. 319. Redaktør: Ole Henrik Ellestad.
Forfattet av Ole Henrik Ellestad.

Nylig ble det omtalt en rekke klima- og værhendelser under den Lille istid. I tillegg til streng kulde var ekstremeffektene de samme som i dag inklusive hetebølger. Men folk led mer enn i dag under hungersnød, pest, død, kannibalisme, og samfunn ble desimert. Et optimalt klima med konstant CO2 er langt fra så ideelt som IPCC søker å gi inntrykk av.

Klima og tilhørende væreffekter har variert så lenge kloden har eksistert – langt ut over grensene for senere årtiers variasjoner. Nylig ble det publisert en gjennomgang av kjente ekstremeffekter under Maunder minimum i årene 1645-1715, den kaldeste delen av Lille istid (ca. 1500-1850). I 86 av 88 bøker som omhandlet perioden, omtales de kaldere tider og tilhørende elendighet. Bøker av Ole Humlum «Det forunderlige klimaet» og Eva Marie Brekkestø «Vårt alltid skiftende klima» og mange flere er samstemte i sin omtale av skiftende og ofte vanskelige tider med, kulde, flom, tørke, stormer, sult og annen elendighet – inklusive hetebølger.

Forholdene var enda verre enn under Dalton minimum (1790-1830) godt kjent fra Napoleons felttog, Terje Vigen, samt russiske arméers transport over et islagt sørlige del av Botniske viken.

Den svenske armé ble under 30-årskrigen (1618-1648) transportert over isen i Østersjøen til Polen/Tyskland. Karl X Gustavs overraskende armétransport over et islagt Store- og Lillebelt 30 januar−15 februar 1658 førte til freden i Roskilde.

I Skottland dukket eskimoer opp fordi isen lå langt til havs fra Grønland og Island. Silda forsvant fra Norge til engelske farvann. Store deler av Nordsjøen var islagt om vinteren og Cornwall kunne ha sterk tele og 1 m snø. Themsen var vinterstid 1684 gjort om til markedsplass på isen. Isbreene vokste markant frem i store deler av verden. Man trenger ikke avanserte målinger og statistiske metoder for å forstå at det var kaldt i forhold til f.eks. Middelalderens, Romertidens og Bronsealderens varmeperioder.

Maleri av Abraham Honduz, Frossen Thames, 1684.

En gjennomgang av mange av de kjøligste klima- og værtilstander under Maunder minimum er publisert på klimanettstedet WUWT. Hjerteskjærende lidelser for berørte samfunn er så omfattende og mange at de må leses i den lenkede artikkel, eller i kildematerialet. Men noen klipp kan siteres.

1640- og 1650-årene ga dårlige avlinger, ledet til hungersnød og rundt 250 000 mennesker døde i England, Skottland og Wales (7 %). Irlands befolkning ble redusert med 20 %. Kanadiske Rockey Mountains gjennomlevde en streng, langvarig tørke mellom 1641 og 1653.

Mellom 1643 og 1671 hadde Indonesia den lengste tørken i løpet av de siste fire århundre med de mest intense perioder mellom 1659 og 1664. Året 1675, et år uten sommer, er det kaldeste i Nord-Amerika gjennom de siste seks hundre år.

Vinteren 1696-97 var ekstremt streng. Masse snø hindret at de døde kunne begraves før våren kom, og da ble det i massegraver. Kannibalisme ble rapportert i Estland. I Finland ble folk rammet av hungersnød, død og epidemier i 1697. Sultkatastrofen var så fryktelig at den ledet til kannibalisme bl.a. i Østerbotten. I nordre Karelen ble varehus plyndret, og det var så mange begravelser at kirkeklokken sprakk. Gjennom hungerskatastrofen døde i årene 1694, 1695 og 1696, 500 000 mennesker. Skottland mistet mellom 5 og 15 % av sin befolkning, i høylandet opp til 1/3 i løpet av 7 år.

I 1645 slo en kraftig storm til i Shanghai, Kina. Bølgene brøt dikene, spredde saltvann over markene og ødela avlingene. I 1645 regnet det kraftigere på Kreta enn noen gang registrert på 1900-tallet. Avlingene og bygninger ble ødelagt. I september falt regnet nærmest kontinuerlig over Sicilia og ødela vinteravlingen og reduserte dramatisk sommerens innhøsting.

I 1646 forårsaket en kraftig storm oversvømmelse i Holland og Danmark. 110 000 mennesker druknet. I Ukraina var det flom som gjorde det umulig for kosakkene i sørlige deler av Dnjepr å brødfø seg selv. I 1646 ødela en gresshoppesverm avlinger i Moldovia. Intet blad, intet høy, ingen avling fantes, intet var tilbake.
Sommeren 1701 i Frankrike var meget spesiell med sin langvarige hetebølge, likeså i Italia og England. I kontrast var vinteren, januar 1709 spesielt kald, -11 C ved Middelhavet, den kaldeste siste 500 år. 600 000 mennesker døde i Frankrike.

For Norges del kan vi føye til vårflommen Storofsen som langt overgår andre flommer i størrelse og skadeomfang i Norge.

Hva kan vi lære

  • Ekstremvær er ikke forbeholdt oppvarming. Et stort spenn av ekstremværhendelser, samme typer omtalt i dagens varmeperiode, skjedde av naturlige årsaker og tilsynelatende i større omfang under den Lille istid. Hetebølger finnes også i kalde perioder uten CO2-endringer.
  • Den Lille istid hadde ifølge IPCC konstante CO2-forhold uten menneskeskapte klimabidrag. Alle variasjonene hadde naturlig årsak uten innflytelse av CO2-endringer som markedsføres av IPCC som dagens kontrollknapp for klima. Den hypotesen er ‘fake’.
  • IPCC har ingen konsistente forklaringer på den Lille istids mange kraftige regionale/kontinentale variasjoner over kloden. Beregningsmodellene feiler grovt.
  • Fra tidligere (isotoper generert i atmosfæren ved solstormer) vet vi at solen var spesielt lite aktiv under den Lille istid. Nå har den vært spesielt aktiv.

Konklusjon

Den kaldeste delen av Lille istid (Maunder minimum) avstedkom, utenfor tropisk sektor, et skred av tørke, flom, stormer med hungersnød, død og elendighet for mange samfunn – de samme ekstremhendelser som i dag, men kraftigere.

Det er Bjørn Lomborgs teori at man må tilpasse seg klimaendringene, for å oppnå et effektivt vern mot ekstremhendelser. CO2-økning er et blindspor.

Støtt oss ved å dele:

6 kommentarer

  1. Ikke engang om IPCC dementerte alle sine påstander, vil prosessen med å fase ut fossilt bli skrinlagt. Det blir oppfattet som bakstreversk å snakke frem fossilt. Jeg tror dette er mye av grunnen til å klimaopplysning ikke biter på folk. Tanken om at noe nytt skal inn har modnet alt for mye i alt for mange hoder til at det er velbrukt tid å forsøke å avlyse klimakrisen med kunnskap. Prinsipielt støtter jeg det selvsagt. Man kan gjerne være standhaftig selv om man vet at man aldri vinner. Integritet kalles det. Da kan man se seg selv i speilet. Det kan ikke løgnerne. Men de driter nok i det. De rettferdiggjør det med at de har folkets støtte. De nyter det til og med. Jeg tror Samset og co. får en enorm tilfredsstillelse av å forfekte sitt budskap i kampen mot de bakstreverske når folket er på deres side.

    • Variabiliteten i været i Europa under Den lille istid er godt kjent. Den gangen vart det kulda som skapte problemer. Nå er det varmen. Hadde vi fått igjen klimaet slik det var under den lille istid i Europa hadde samfunnet anno 2022 taklet det helt fint. Varmeperioden som ifølge fagfolkene nå er på vei kommer et moderne Europa, og Verden, til å slite med, fortsatt ifølge fagfolkene. Livet har lært meg at fagfolk skal man høre på. Derfor bør advarslene fra IPCC tas høyst alvorlig. Vi kan rett og slett ikke ta sjansen på at de tar feil, den muligheten er for liten..

      • Senneset.
        Den Lille istid var global og ikke kun noe europeerne måtte slite med. Det var mye harde stormer og mang somre med kaldt vær og mye regn. Det kunne også være hete perioder med tørke. Når det blir en slik værtype over flere år, medfører det dårlige forhold for plantevekst og landbruksdrift og det som følger, lite mat og hungersnød. Det var mange som sultet ihjel. At du tror Europa i dag hadde taklet den Lille istid helt fint får du bare tro. Jeg tror ikke det. Det skal ikke så mye til før det blir problem med verdens matforsyning i vår tid. Jeg regner med at du vet at planteveksten/matproduksjonen er nøye knyttet til temperaturforholdene og at åkeren er vanskelig å arbeide i når den er omgjort til et jørmehull av store mengder nedbør.

        Det er fornuftig å lytte til hva fagfolk har å si innenfor sine fagfelt, men at man da helst lytter til fagfolk innen flere ulike meningsgrupper. Jeg har gjort det og har kommet til at det er så stor mulighet for at IPCC og «deres» forskere tar helt feil at vi ikke bør forholde oss til hva de sier. Det vi rett og slett kunne føre til økonomisk katastrofe for samfunnet og til store naturødeleggelser.

    • Jeg kunne ikke være mere enig i din kommentar, og i artikkelens innhold og konklusjon. Problemet er at mediene, med NRK i spissen vil avfeie den som eventyr, selv om at alt dette er vel dokumentert.
      Mediene stiller sjelden Samset eller andre med samme agenda kritiske spørsmål fordi deres budskap skremmer, og med det er budskapet lett å selge til en befolkning som nærmest hungrer etter noe å være redd for.

      Om noen skulle være interessert kan jeg anbefale boken: Scared to death, skrevet av Christopher Booker og Richard North. ( det kan ha vært hos Klimarealistene jeg selv fikk denne boken anbefalt) uansett er den meget interessant lesning.

  2. Det er ikke nørdvendigvis galt å satse på andre energiformer. Det som er galt er å lyve om effektivitet, miljøforhold og kostnader osv for å få folks aksept fordi det er klimakrise og folk skal redde verden.

    Så kan jo dette settes inn i den pågënde krig og tilhørende politiske krise. Ikke spesielt aktverdig å agere som om det er klimakrise pga CO2.

Kommentarer er stengt.