Vår leder, biologen Morten Jødal skriver her kort om en episode fra kinesisk historie som er lite kjent for de fleste av oss.
Den kalde folkevandringstiden (ca 300-900 etter Kristus) traff også Kina. I snitt var det antakeligvis bare noen få grader kaldere, men enkelte tiår, og ikke minst enkeltår, kunne det være mye kaldere.
I denne perioden ble det for kaldt å dyrke plommer nord i landet, i sørlige deler døde de varmekjære lichitrærne, og mandarintrær døde i kysttraktene nær Shanghai.
I år 494 flyttet Kina hovedstaden fra Pingcheng (nåværende Datong), til Louyang – omtrent 50 mil lengre sør. Delvis skjedde det av politiske, militære og sosiale årsaker, men den kinesiske historikeren Simâ Guāng skriver i boken Zizhi Tongjian at hovedårsaken var en annen: Keiseren av Wei (red.anm: Xiaowendi) flyttet hovedstaden på grunn av det strenge klimaet som hadde kommet til Pingcheng.
Snøfall i juni var blitt vanlig.
Kulden gjorde det vanskelig å forsyne hovedstaden.
Takk til Geir Aaslid for dagens,mandag 13/8 artikkel i Stavanger Aftenblad.
Meget enkelt og forståelig skrevet.
Dere vet naturligvis om Milankovitch sitt arbeid om cykler basert på himmellegemers baner.
Her er den enkleste forklaringen jeg har funnet
https://youtu.be/0rWekZY842M
Kanskje man skulle få med at dagens varmepause er den varmeste delen av en 200 års cyklus, men at den kaldeste delen av denne er «bare» 2 grader lavere på jordens middeltemperatur. Global oppvarming er et hoax som mange tjener penger på!
https://youtu.be/4GUcn07enz4
Takk igjen stå på
Rein
(Moderator, takk for kommentar, men for fremtiden, vennligst kommenter med bruk av fullt navn)