Den tomme trusselen om Golfstrømmens forsvinning

Klimanytt 183, av Ole Henrik Ellestad

Golfstrømmen varierer i styrke og temperatur, gir isfri kyster og oppvarming av luften og er derfor vital for klima i Norge og øvrige Europa. En rekke studier og moderne målinger bekrefter sykliske variasjoner gjennom nesten hele mellomistiden med bl.a. oppvarming 1920-40 og 1980-2000 som deler av mønsteret. Slike studier omtales ikke av yr.no, som derimot trekker frem alarmerende enkeltartikler selv om de ikke stemmer med FNs klimapanels konklusjoner.

Opphør av Golfstrømmen har vært en av de store klimatrusler fra IPCC-leiren i et par tiår, men i 2013-rapporten konkluderte IPCC med at det ikke lenger var sannsynlig. Ett av de mange dementier av tidligere alarmerende klimatrusler. Det var gode grunner for det, ettersom havstrømmen kan spores tilbake mesteparten av den siste mellomistidens 11000 år. Golfstrømmens variasjoner i temperatur og omfang stemmer godt overens med klimavariasjoner i Europa, blant annet oppvarmingsperiodene 1860-80, 1915-45 og nå 1980-2000 (Fauerskov 2012, Levitus, Polyakov).

Det påvirker markant ismassene i Arktis, vegetasjon og fauna (Hoel 1923). Mellom 1920 og 1944 ble strømmen over 2 C varmere basert på målinger utenfor Skottland (og Kola) siden 1900. Det er påfallende at målinger over 115 år aldri nevnes i norske media, mens forskere som må ha kjennskap til det, bare henviser til de nyere målinger utenfor Svinøy siste 20 år. Målinger foreligger også fra et tjuetalls stasjoner i Nordishavet med konklusjon i 2008 (Polyakov, Klimanytt 121) at den pågående isvariasjonen i hovedsak måtte tilskrives oseanografiske forhold. Helt i tråd med “guruklimatologen” Hubert Lambs tidligere konklusjoner om økt energitransport inn i Nordishavet. Havstrømmens betydning fremgår også tydelig fra isvariasjonene i de ulike havområder i Arktis (Ruytger), desidert størst der Golfstrømmen møter isen i Barentshavet, vesentlig mindre i det sentrale Nordishavet. I Grønlandshavet, uten Golfstrømmen, har isen vokst helt frem til 1996.

Golfstrømmen, i dag Atlanterhavsstrømmen (del av den globalt omfattende Atlantic Meridional Overturning Circulation, AMOC), er den varme havstrømmen fra den Mexicanske Gulf oppover langs USAs østkyst, den krysser Nord-Atlanteren over mot Skottland og fortsetter nordover og inn i Barentshavet og Nordishavet. Den har en rekke forgreninger, den mest kjente er Kanaristrømmen over mot Portugal og videre sørover. Den avgir vanndamp og saltkonsentrasjonen øker. Etterhvert som den blir avkjølt, vil større tetthet medføre at vannet synker mot bunnen i de arktiske områdene. Økt mengde av lettere ferskvann fra issmelting og økt vannføring i de store russiske elvene (Jenisej, Lena, Ob (og McKenzie i Canada)) bidrar.

Strømmen er bare en del av et verdensomspennende system av varme og kalde havstrømmer delvis i overflaten og delvis i bunnen formet av omkringliggende landområder, dybde og en rekke dynamiske forhold (se figur). En sentral variabel klimafaktor som transporterer varme fra tropene mot polene. Åpenbart en meget krevende problemstilling å modellere der det er fritt frem for mange spekulasjoner. Den drives også frem av de dominerende vindretninger mellom sør og vest som i dag tilskrives geografiske forhold fra de høye nord-sydgående Andesfjellene og Rocky Mountains helt til Alaska.

De geografiske forhold er stabile. Varmere forhold skulle gi mer fordampning (mer salt i vannet) og mer nedbør og dermed ferskvannstilførsel fra de russiske elver. Empiri er den beste testen. Under Holocen optimum for 4000 – 8000 år siden var strømmen intakt med rundt 2-3 C varmere temperatur globalt, og enda varmere i våre områder.

Det er således ikke noe poeng å trekke frem denne type spekulative enkeltstudier for allmennheten slik yr.no. og Astrid Rommetveit gjør til stadighet og uten de mest åpenbare henvisninger til relevant tilleggsinformasjon. Det kom også et supplerende og mer utfyllende bidrag fra Bjerknessenteret i ettertid selv om det også kunne vært mer informativt. Det bør også nevnes at Golfstrømmens variasjon kan henge sammen med endringer i energiimpulser fra varmere strøk, og at transporten tar vel 10 år fra Karibhavet til Norges kyst og 2-3 år langs denne. Det setter fokus på forsinkelsesmekanismer i varmetransporten hvilket er en viktig faktor når komplekse naturlige klimabidrag til regionale forhold skal forstås. Det kalde område i Nord-Atlanteren er interessant i lys av at Golfstrømmen er inne i en periode der den skal gå fra varm til kaldere fase slik også endringer i jordrotasjonen og påvirkning av vannmasser indikerer (Atlantic Multidecadal Oscillation, AMO). Kanskje det når Norskekysten om ikke så lenge?

 

Støtt oss ved å dele:

6 kommentarer

  1. Flott og avslørende oversikt, basert på en naturforståelse som var allment kjent og akseptert i akademia før den overlegne institusjonelle klimamakta tok seg retten til å sette fornekterstempel på all opposisjon mot AGW/CO2-hypotesen. Enkle, og historisk sett påfallende ulærde, sjeler innen de tildels kaotiske nye klimafagene har slik kunnet utøve en primitiv tilsidesettings-herskerett over store, veletablerte fag som arkeologi, historie, biologi, botanikk, osv. når disse fagenes innsikt ikke stemmer med deres egne framstillinger. Selv de tyngste fagfolk og nestorer innen disse disiplinene forsøkes da straks latterliggjort, ofte av unge jyplinger – som ofte gir inntrykk av å ikke ha lest en publikasjon lødigere om verdens tilstand enn Se & Hør – med at de ikke har publisert klimafaglige artikler og derfor ikke har talerett.
    Hvor lenge øvrig akademia vil finne seg i dette nedverdigende skuespillet av stort sett lite lærde og amatørpregede “klimaforskere” kan man saktens undre seg over. Sic.

  2. I denne sammenheng har vi en gammel artikkel om ARGO-bøyene. De fleste kjenner til dette , bare kort intro.
    Et verktøy til å måle i verdenshavene er ARGO bøyene. Disse har en nøyaktighet som krever en omfattende kalibrering , hvor fabrikanten fortalte at de bruker ca. 25 dyser for å lage en stabilitet i badet for å kunne ha en teoretisk mulighet til å måle med en nøyaktighet 1/1000 gard C.- stabilisert med målebro for temperatur.
    .
    Fikk link til en interessant utredning om denne prosessen , men den klarer jeg ikke å finne igjen.
    Ettersom de 25 dysene som stabiliserer temperaturen i badet ikke følger med ut i felt , så er selvfølgelig målinger i milligrader C umulig .
    Normalt kalibreres termometer med sporbarhet for industri og forskning til 1 /10 grad C – dersom det ikke er spesielle behov.

    Her er en interessant artikkel om de 287 ARGO-bøyene som viste kaldere enn ventet, de ble tatt ut av systemet – men det viste seg å være flere tvilstilfelle involvert.
    I måleteknikk er det slik at det står noen ganger store verdier på spill, og man forsøker å gjøre alt for å få en riktig måling. Vi ser også hvordan dette påvirker statistikken.
    Det er bedre å ikke gi noen måling i det hele tatt enn å gi feil måling som fører til villedende opplysninger og feil beslutninger:
    Artikkelen inneholder også nyttige lenker:

    https://klimat.wordpress.com/2007/04/24/felaktig-kalibrering-krver-revidering/

  3. Yr har faktisk kommet med et slags “dementi” fra Bjernessenteret. http://www.yr.no/artikkel/kritisk-til-golfstrom_skremsel-1.13308523. Tore Furevik menr blant annet at vitenskapen er blitt mer tabloid. Ikke vanskleig å være enig i det.

    Kapital har vært ute med “klimaskeptisk” stoff, Finansavisen har invitert til klimaduell (men konkluderte selv med at Samset “satte skapet på plass”) og nå NRK,s Yr. Aner vi her en aldri så liten sprekk i muren?

  4. Ellestad, kan du dokumentere din påstand om 2-3 grader varmere global middeltemperatur? Wikipedia viser flere rekonstruksjoner, og ingen av dem viser dette.

    For ordens skyld: Jeg anerkjenner selvsagt at Wikipedia ikke er en endelig vitenskapelig kilde!

    • Ser ut som svaret lar vente på seg.

      Men det kilden er neppe den store studien til Marcott et al., publisert i Science i 2013.

      For de skriver i sammendraget:
      “Current global temperatures of the past decade have not yet exceeded peak interglacial values but are warmer than during ~75% of the Holocene temperature history”.

  5. Raaen spør stadig om referanser, selv når han lett kan finne dem. Denne gangen er det mer relevant fordi det finnes en rekke referanser som delvis peker motsatt vei. Jeg har benyttet Hubert Lambs fra bok og artikler om klimaets historie. Det synes å være bredest enighet om at nordlige områder og Arktis har hatt størst oppvarming godt over 3 C. Inklusive Norge der pollen og manglende isbreer tilsier minst 4 C mange steder. Havtemperaturen hevder Denby2001 kan ha vært 5 C (over 70% hav). Mye å gå på i så fall selv om det er for høye verdier. Sargossahavet viser vesentlig økning, men går ikke lenger tilbake enn 3000 år. Se referanse i Petition Project av Robinson og Soon. GISP 2 over Grønland viser høye T-verdier. Også der var ismengden drastisk redusert før den begynte å legge på seg igjen (og T sank mens CO2 steg!). I moderne tid (1840->) følger Grønland global middeltemperatur, noe justert for treghet i havsystemer mm (Box, Bromwich) osv. Ikke uvesentlige forhold knyttet til Golfstrømmen. Men gjelder den sammenhengen med en noe annen type klode?.
    Men det viktigste er jo øvelsene og tilhørende datamassasjer i de ulike arbeider. Etterhvert som IPCC skal bevise sine hypoteser ser en stadig tendens til at arbeid som ‘beviser T-flat fortid’ ofte har metodiske feil. Hva er representative punkter for hele verden? Hva er oppløselighet i dataseriene, og hvorledes forventes reduksjon i topphøyder å være i geologisk materiale relativt til ‘in situ-målinger’? Og hva betyr savanne og verdens største innsjø i store deler av Sahara og redusert regnskog til et lite område i Brasil for jordens albedo og temperatur? Derfor er det greit å se på nordlige områder, de som idag oppvarmes mest. Og jeg liker best data som er fremskaffet før klimaforskningen ble politisert. De viser ofte hovedtendensen selv om nye og flere målinger kan forbedre de kvantitative verdier, men dessverre ikke alltid gjør det.
    Og hvor mange feil og tvilsom redigering skal man akseptere før man direkte forkaster Wikipedia som en pålitelig kilde m sensitive tema?

Kommentarer er stengt.