Fleire politiske parti har no sett som mål at innan 2030 skal 40 % av drivstoffet vera biodrivstoff. Dei aner ikkje kva dei argumenterer for.
Av Halvor Øygarden, sivilagronom
Biodrivstoff skal lagast av plantemateriale, og er fornybart. Ivrige og veltalande miljø- og klimaaktivistar arbeider sterkt med det grøne skiftet, men kor berekraftig er biodrivstoffet?
Kunnskapslause politikarar kjempar om å vera best på å redde klimaet. Dei kastar ut tal utan å skjønne fylgjene av det.
Kvar skal biodrivstoffet koma i frå? Arbeidarpartiet var fyrst ute med krav om 40 % biodrivstoff. No har også regjeringa gjort vedtak om det same. Under budsjetthandsaminga i 2016 sette Stortinget som mål at i 2020 skulle det vera 20 % biodrivstoff.
Palmeolje er mykje etterspurt til biodrivstoff. Det blir hogge ned svært mykje regnskog for å dyrke palmer til oljeproduksjon. Det er ei sosial og miljømessig katastrofe seier Nils Herman Ranum i Regnskogfondet. Dersom ein ikkje får stoppe dette, vil det føre til katastrofal øydelegging av regnskogen i Sør-aust Asia. Rasering av regnskogen fører også til ekstra utslepp av såkalla «skadelege klimagassar», som ein nettopp skal hindre. Dette kan ikkje vera berekraftig. Den norske stat har bruka mange milliardar på å redde regnskogen.
Biodrivstoff av korn, bl.a. mais
I USA vart 90 % av maishausten før 2016 bruka til mat og dyrefor. USA har stort forbruk av drivstoff, og stor trong for olje. Dersom heile maishausten gjekk til å lage etanolsprit ville det utgjera om lag 10 % av forbruket. Frå 2016 vart 40 % av maisen omgjort til etanol.
Matkorn til å lage drivstoff er galskap. Cornell-universitetet er reikna som det fremste i USA når det gjeld miljøforskning. Professor David Pimentel saman med Tad W. Patzek påvisar at å lage biodiesel og etanol frå landbruksprodukt brukar meir energi enn det dei får ut. Det er bortkasta, for det går med meir energi i fossilt drivstoff enn det ein vinn inn frå såkalla grøn energi. For mais utgjer dette 29 % meir, for soya 27 %, solsikke 118 %, og for trevirke heile 57 %.
Etanol har heller ikkje så mykje energi pr volumeining som bensin. 1,3 l etanol er lik 1 l bensin. Etanol slepper ut like mykje CO2, og i tillegg kreftframkallande stoff som formaldehyd, aldehyd og ethylnitritt.
Bruk av mat og forkorn vil føre til svært høge matvareprisar. Maisprisen vart firedobla i Mexico, og prisen på ris auka og mykje.
Sukkerproduksjonen i Brasil
har ei mørk bakside. Sukkerbaronane brukar paramilits til å taka jorda frå småbøndar. Dess meir Vesten, til dømes Noreg og Sverige spør etter etanol, til meir jord blir teke frå småbøndane . Dei få som får arbeid har nærast slavestatus, dei andre må til slummen i byane.
Trevirke frå skog må vel vera greit?
Det er velkjent at ved å bruke tremasse kan ein lage sprit.
Borregård industrier er blant dei beste til det. Av ein million m3 tømmer (trevirke) fekk dei ut 50 liter per m3. Det er svært lite energieffektivt. Det må meir fossil energi enn det dei får att i etanol.
Dersom den norske vegtrafikken, traktorar og anleggsmaskiner skulle bruke 40 % etanol frå trevirke, utgjer det 26 mill m3. Den årlege tilvoksteren er 25 millionar m3 trevirke, og hogsten til vanleg forbruk i dag er 10 mill m3. For å produsere biodrivstoff tilsvarande 40 % av forbruket, må me altså taka ut 11 mill m3 meir enn tilvoksteren. Nedhogging av skogen ville føre til mindre opptak av den «farlege klimagassen CO2». Dette er ikkje berekraftig.
I tillegg kan ein få store problem med motorar produsera før 2002. Det vil bli svært dyrt drivstoff fordi trevirket har ein langt høgare verdi til cellulose og papirproduksjon. Det vart reikna på i Sverige for nokre år sida, og bruk av trevirke til cellulose og papir ville vera 28 gonger betre betalt.
Konklusjon: Å lage biodrivstoff er galmannsverk.
Kor lenge skal me lata kunnskapslause politikarar få herje med CO2-avgifter som fører til tap av svært mange arbeidsplassar, bruke over 40 milliardar på statsbudsjettet til inga nytte, og gjera drivstoff altfor dyrt for oss som bur i utkantane – og er heilt nøydd til å bruke bilen. Me må stope denne galskapen.
Artikkelen sto i Nationen den 10. februar 2021
Det finst berre ein veg ut om ein vil fjerna CO2 utslepp. Det er atomkraft. Kanskje burde klimaralistane gå i broddenfor det?
Kravene til biodrivstoff i fossilt drivstoff er rett og slett økologisk- og miljømessig en katastrofe for denne planeten. Klimagalskapen vil ingen ende ta. Matvareprisene som fattige land må betale øker fordi store landarealer går med til soya- og sukkerproduksjon for biodrivstoffet, matmangelen vil tilta. Enorme arealer av regnskog er gått tapt både i Sørøst-Asia og i Sør-Amerika. Jeg har selv sett ødeleggelsene blant annet i Brasil og på Borneo (3 turer). Det er umulig å kalle visse deler av palmeolje produksjonen for bærekraftig, det er rett og slett et falsum. Norske politikere kommer fremdeles med denne absurde påstanden. Palmeoljeproduksjon dukker opp også i andre verdensdeler, blant annet i Afrika, dog fremdeles i mindre omfang – men klart økende. Kravene til biodrivstoff (unntatt fra husholdning) er den største trusselen mot våre barn og barnebarns fremtid!
Hvem har påstått at palmeoljeproduksjon er bærekraftig? Ingen jeg vet om iallefall..
Har du ikke fulgt med? Tine Sundtoft (H), daværende miljøvernminister – avisen DA juli 2019: «Samtidig må vi fortsette kampen for bærekraftig palmeolje – altså den som produseres uten avskoging. For enten vi liker det eller ikke, vil palmeolje spille en viktig rolle for å dekke verdens behov for ernæring framover. Og bærekraftig palmeolje er faktisk mulig.»
Tilsvarende har Venstres tidligere miljøvernminister Olav Elvestuen fremført en rekke ganger nå han var miljøvernminister.
SV’s Lars Haltbrekken brukte ordene biobrensel / biodrivstoff i «annen hver setning» når han var leder i Naturvernforbundet. Dette for å nevne noen av «klimaaktørene».
Det verste er at utslipp av svevestøv, NOx, CO2 fra biodrivstoff er omtrent det samme som for fossilt drivstoff.
Det er skrekkelig at ordet bærekraft og palmeolje nevnes i samme setning
Denne artikkelen bekrefter det samme som nøytrale analyser av biodieselproblematikken har vist før: Dette er nok et eksempel på misforstått klimaaktivisme der reelle fagfolk ikke har fått kommet til orde, og medfører i stedet rene miljøødeleggelser i stor skala kloden rundt.
Det store spørsmålet rundt denne miljøødeleggende galskapen her hjemme er derfor: Når vil det første styringsrelevante politiske partiet krype til korset og ta til følge disse opplysningene i programmet sitt? Eller skal denne selvskadingen bare fritt få fortsette i norsk politikk?
Og når skal mediene bli sitt ansvar bevisst og informere publikum om skandalen på bred front?
Dette utdraget er åpenbart galt, og bør korrigeres.
«Borregård industrier er blant dei beste til det. Av ein million m3 tømmer (trevirke) får dei ut 20 000 liter etanolsprit. Det vil seie 50 liter per m3. Det er svært lite energieffektivt. Det må meir fossil energi enn det dei får att i etanol».
Øygarden. Det ser ut til at du i farten har kommet i skade for å ha fått litt feil i noen data slik Sætre antyder. I million fm3 tømmer vil gi betydelig mer etanol enn 20.000 liter. Så vidt jeg har lest, kan man sette at 1 fm3 tørt virke vil kunne gi 100 liter etanol. Dermed vil man kunne få 100 millioner liter etanol ut av 1 million fm3 tømmer. Mulig at Borregård ikke greier fullt så mye? For øvrig en fin artikkel som viser at vi på noen områder er i ferd med å skape en nærmest klossete, tungvind og kostbar verden. Dette bør vi unngå uansett hva vi mener at CO2 forårsaker av temperatur- og klimaproblem.
Det må ha vært en regnefeil her. Jeg har rettet tallene.
Morten Jødal
Det er ingen seriøse aktører som satser fra bioetanol fra tømmer. Dette er en dyr råvare som vokser langsom. Norsk gran felles etter ca 70 år. Sør-Afrikansk Eucalypstus etter ca 12 år. Uansett, begge er alt for langsomme i forhold til gress og andre ett-årige planter.
Norske Skog har hatt et mangeårig og stort prosjekt på den gamle cellulosefabrikken på Hurum. De må da være seriøse?
Det at skogen må vokse noen år før den er hogstmoden, har neppe så stor betydning. I Norge har vi vel en årshogst på omkring 10 millioner fm3 samtidig som den årlige tilveksten er 20 – 25 millioner fm3. Vi hogger altså bare omkring halve årstilveksten. Skulle vi begynne å hogge hele årstilveksten, legger vi straks opp til at mindre CO2 blir bundet i den til en hver tid stående skog. Det vil neppe bli likt av CO2-motstanderne. Skogbrukets hogstmodenhet er ikke tilpasset minst mulig CO2-utslipp. Som du sier betyr prisen på råvarene til etanolproduksjonen mye i denne sammenhengen. Prisen på tømmeret vil være avhengig av hva tømmeret ellers kan brukes til. Det er vel heller ikke så veldig mye man får for en liter etanol når statlige avgifter og Borregårds produksjonskostnader er trukket fra.
Borregård industrier er blant dei beste til det. Av ein million m3 tømmer (trevirke) fekk dei ut 50 liter per m3. Det er svært lite energieffektivt. Det må meir fossil energi enn det dei får att i etanol.
Tre/tømmer består av flere ingredienser. Cellulose, lignin og hemicellulose. Borregård selger cellulose,lignin og noe etanol fra fermentering av hemicellulose. De fleste hexosene (C6-sukker) kan fermenters mens pentoser (C5-sukker) ikke kan. Det betyr at bare en liten del av tømmeret blir til bio-etanol. Det meste går til andre og mer lønnsomme produkter. Fermentering betyr at C/O forholdet øker dermed blir vekten av etanol mye mindre en vekten av sukker/hemicellulose.
Alt som kan medføre at energi blir billig/billigere vil være til stor hjelp for menneskeheten, og da spesielt for den fattigste delen av verden. Denne sammenhengen mellom utvikling og mangel på sådan grunnet tilgang av billig energi, har klimaaktivister, miljøorganisasjoner og deres støttespillere i politikken aldri tatt hensyn til. De påberoper seg å være talspersoner for de fattige i verden, men er i realiteten undertrykkere av verste sort.
Men man må legge merke til en svært viktig ting i denne sammenheng Alfred; miljøorganisasjoner har klart å påvirke myndigheter over hele kloden så sterkt at man ikke lenger har logiske, godt beregnede grenseverdier for noe som helst. Man har ikke lenger «terskelverdier», men 0-visjoner. Da snakker jeg ikke bare om CO2, men alt man kan påstå er være farlig for mennesker. Kan en eller annen organisasjon eller gruppe påvise (nærmest eller til tider uten vitenskapelig dekning) at en eller annen form av kjemi eller noen matvarer eller et hvilket som helst produkt skulle inneholde noe som vil kunne være «farlig», kommer automatisk 0-visjonen inn. Selv om logikken tilsier at man må få i seg et tonn daglig for og oppnå påstått «mulig farlig effekt», opprettholder man 0-visjonen. Denne påstand er helt reel og aldeles ingen fleipete kommentar.
Denne 0-visjon har medført at det nærmest er umulig å bygge, blant annet, nye atomkraftverk. Miljøverneres krav om 0-visjoner eller ekstremt lave terskelverdier har medført vanvittige byggekostnader, og et regelverk som medfører at ingen vil investere i denne typer kraft.
Jeg er ganske sikker på Alfred, at om du etter beste evne setter deg inn i alle sider av CO2 problematikken og klimahysteriet, som de fleste klimarealister vil oppdage at dette ikke dreier seg ikke om, men ene og alene om makt og politikk.
Det finnes ingen klimakrise.