EU-kommisjonen har endelig slått fast at atomkraft og gasskraft er fornybargrønn og likestilt med sol- og vindenergi, til stor fortvilelse fra de galeste grønne. Siden Frankrike og Tyskland har drevet fram beslutningen er det mikroskopisk sjanse for at Europa-parlamentet eller mindre EU-land vil torpedere denne politikken. Her er en kort oppsummering av noen av absurditetene i energi- og klimapolitikken.
Netto nullutslipp i 2050
Energipolitikken har lenge vært underordnet klimapolitikken i de fleste vestlige land, hvor en reduksjon av landenes CO2-utslipp har vært det primære målet, uansett hva dette har av konsekvenser for energipriser og forsyningssikkerhet på energifeltet. Målet nå er netto nullutslipp i 2050, et mål som er uoppnåelig fordi det hverken eksisterer tilstrekkelig kapital eller mineraler for den nødvendige omstilling. 50 % av den nye teknologien som kreves eksisterer heller ikke, og må først finnes opp, for deretter å utvikles til lønnsomhet.
For å nå det uoppnåelige målet skal elforsyningen avkarboniseres, så skal alt mellom himmel og jord elektrifiseres, med de problemer det medfører. EU-kommisjonen har nå bestemt at både atomkraftverk og gasskraftverk er en del av det grønne skiftet, etter krav fra hhv Frankrike og Tyskland, og nykommerne er likestilt med de hellige kuene sol- og vindenergi. Riktignok skal gasskraftverkene også dekarboniseres i løpet av en overgangsperiode til 2026, hvor de istedet skal forbruke såkalt karbonfrie gasser. Siden dette i hovedsak er hydrogen, produsert ved damp-reformering av naturgass, så vil det grunnet energitapet i prosessen kreves dobbelt så mye naturgass som i dag. I praksis kan dette bety at overgangsperioden for gasskraftverkene kan vare lengre, helt til politikerne tar til vettet.
Deler av energipolitikken har vært meningsløs, i og med at hvert land bare fokuserer på utslipp på eget territorium. Og fordi 2/3 av menneskeheten ikke er med på galskapen, men heller prioriterer økonomisk vekst og lar utslippene øke. Det brukes milliardbeløp i flere land bare på å flytte utslipp vekk fra eget territorium, uten noen som helst oppside for globale utslipp.
Elektrifisering av norsk sokkel er et slikt tiltak, hvor gass som ikke brennes på sokkelen kan eksporteres for å brennes på kontinentet. Med EU-kommisjonens forslag er norsk naturgass grønt-skifte-velsignet, og elektrifiseringspolitikken fremstår nå som molbo-politikk i enda større grad enn før.
Kostnadene ved en slik politikk belastes forbrukerne, og resultatet er CO2-avgifter og en prisøkning på energi som flytter arbeidsplasser og nye investeringer til land utenfor vesten.
Det nye denne vinteren er at energiprisene får et ekstra dytt oppover, fordi lange perioder uten vind førte til høyere forbruk av naturgass. Naturgass som for EU importeres fra Russland og Norge. Og, for Tyskland, fordi landet ved årsskiftet stengte 3 av 6 atomkraftverk, noe som førte til høyere forbruk av kull for å dekke energiforsyningen. De 3 siste atomkraftverkene skal vekk i løpet av ett år. Paradoksalt nok, peker Roger Pielke jr på at Tyskland forlengst kunne ha frikoblet seg helt fra bruk av kull ved ikke å nedlegge sine atomkraftverk.
Tysklands grønne helvete
På veien dit opplever tyskere flest ikke bare dyrere energi, men at prisene øker også fordi markedet frykter energimangel. Januar var preget av milde temperaturer som vanligvis forbindes med april måned, og med frost bare i fjellstrøkene i landet. Den tyske riksrevisjonen sier landets «Energiewende» er blitt en trussel mot tysk økonomi, tysk industri og landets befolkning.
Løsningen på problemet for Tyskland er den samme som for England, ifølge politikerne flere vindmøller. Dette til tross for en uhyre kostbar og subsidiert vindkraft-utbygning, hvor kapasiteten har økt 80 % mens produksjonen fra vind bare har økt med 5 %. Balansekraften som skal kompensere for svingninger i fornybarproduksjonen på maks 40 % av etterspørselen, gir en stadig mer ustabil elforsyning som i økende grad også er blitt ulønnsom og derfor må subsidieres. Samtidig vil politikerne at gjenværende balansekraft nedlegges. Konsekvensen er at kullkraftverkene må fyres opp oftere og oftere.
Mens land som Polen har bygd LNG-terminaler for gassimport, slik at de blir 100 % uavhengige av russisk gass, har ikke Tyskland noen slik terminal. Den LNG-terminalen som ble lovt bygget etter press fra USA, ble kansellert straks president Trump ikke ble gjenvalgt. Tysk avhengighet av russisk naturgass fører til at Tyskland, helt uavhengig av hvilke partier som styrer, må ta hensyn til Russlands ønsker og behov i politikken.
USAs bidrag til dagens absurde forhold under president Biden, illustreres best ved at Biden har erklært krig mot USAs olje- og gassindustri, samtidig som landet bønnfaller OPEC+ om å øke produksjonen. Så lover USA Europa skipslaster med LNG for å hindre at EU-landene gir etter for russisk press. 10 demokratiske senatorer har skjønt enda mindre og forlanger at USA nå reduserer LNG-eksporten til Europa, mens populariteten til USAs mest radikale president noensinne raser og ligger på halvdelen av Putins mulige popularitet i Russland på 70 %, bare 9 måneder før mellomvalget i USA.
For England finnes det en analyse fra prof. Hughes som viser at et nytt vindkraftverk til havs er 10 ganger dyrere enn et tilsvarende gasskraftverk på land. Uten at kablingen fra kraftverket til konsumenten er innregnet i kalkylen. Englands energipolitikk er mer absurd enn den tyske, siden England i motsetning til Tyskland som bare har kull, også har tilgang på enorme forekomster av skifergass, i tillegg til forekomster av naturgass på egen sokkel som kan sikre produksjonen de neste tyve årene på dagens nivå.
Forutsatt investeringer, som også er truet, siden finansnæringen i økende grad trues og lokkes av de samme klimapolitikerne til å stanse investeringer i hydrokarboner, for å redde kloden. Finansnæringens uansvarlighet er alvorlig, siden man der i motsetning til blant politikerne burde forstå at mangel på investeringer i nye gass- og oljefelt, selvfølgelig vil føre til en kraftig prisoppgang med fare for ressursknapphet.
En rekke ukloke beslutninger i flere EU-land, har ført til at lagrene av naturgass nå er rekordlave. Her, en omtale av situasjonen i Frankrike, hvor man er bekymret for at gasslagrene kan være nær null ved utgangen av mars måned.
Europa trenger virkelig mildvær både i februar og mars måned. Og rikelig med vindkast i Nordsjøen. Ikke siden Christopher Columbus har Europa vært så avhengig av vinden til sjøs!
Også Norge får svi
Jan Emblemsvåg skriver i Nettavisen i dag at Sør-Norge får nå smake prisvirkningene av ubalansen i tysk og britisk kraftproduksjon fordi vi har koblet oss så tett opp til deres strømsystemer. Med nye kabler som i praksis er energieksportkabler og ikke utvekslingskabler, samt ACER-regimet som fratar Norge råderetten over egen vannkraft, ligger forholdene til rette for permanent kontinentale og/eller britiske elpriser i Norge.
EU og NATOs krig
EU og NATO har lenge forberedt seg på krig. Krisen er eksistensiell, ifølge uttalelser fra så ulike politikere som USAs president Biden, NATOs Generalsekretær Stoltenberg, Frankrikes president Macron og et kobbel EU-politikere, samt Englands statsminister Johnson.
Nei, det handler ikke om Ukraina-situasjonen, som er en avsporing fra den virkelige og eksistensielle krigen. Det handler om disse politikernes krig mot klimaendringer. Eller rettere sagt, politikernes krig mot en global oppvarming som stanset i 1998. Her er det ikke bare Norges tre siste klimaministre som er totalt nedsnødde, uten synlig evne til å forholde seg til virkeligheten.
Her er en uttalelse fra Pentagon, april 2021: