COP28 med svulstige åpningsdager

Årets statlige klimatoppmøte, Conference of Parties, nr. 28 i rekken, er i gang i Dubai. Her er det du trenger å vite om det som foregikk de fire første dagene.

Årets konferanse har satt ny rekord i karbonfotavtrykk, ift alle tidligere møter av denne typen. De ca 97 000 deltagerne ankom med privatfly eller rutefly, og for hvert kg drivstoff flyene brukte, slapp de ut over 3kg CO2. Både under reisen og oppholdet kan delegatene svømme i luksus, med kostnadene dekket av et vestlig lands klimaforvaltning.
Nytt i år var digital deltagelsen fra ca 3000 personer. UAE og Brasil hadde de største delegasjonene med hhv 4409 og 3081 deltagere. Formelt konferanseprogram finner du her.

Som vanlig sender de fleste landene et antall unge klimaaktivister til slike møter. Disse plasseres i et grønt reservat utenfor konferanseområdet (offisielt navn grønn sone) , en slags klimazoologisk hage hvor de kan underholde hverandre og bli behørlig fotografert og intervjuet av litt eldre aktivister som i mellomtiden har fått en slags grønn journalistutdanning. Den kjente barneprofeten Greta Thunberg, som i mellomtiden er blitt voksen, hun er ikke på COP28, men er opptatt med et viktigere prosjekt, å knuse sionismen.

Svulstige statsledere

Hverken Kina eller USA sendte sine statsledere, og Paven måtte holde seg hjemme med influensa. Dermed manglet de tre viktigste aktørene. USA kompenserte med klimatsar John Kerry og visepresident Kamala Harris som igjen briljerte med sin fjollete latter i tide og utide. Mer om USAs innsats foran og på COP28 i neste innlegg.
Fra Europa deltok EU-leder Ursula von der Leyen og Kong Charles III som i år greidde å sutre seg til en tillatelse til å delta, ifjor fikk han ikke lov av sin regjering. I tillegg deltok flere mindre betydelige ledere, inklusive Jonas Gahr Støre. Også andre aktører dukket opp, bl.a Microsofts Bill Gates og NATO-leder Jens Stoltenberg som begge har sterke meninger om klima men null peiling på virkeligheten.
Syrias Assad var også invitert, sammen med Russlands Putin, men de to krigsforbryterne dukket ikke opp.

Åpningsdagen var preget av tallrike statsledere som kunne slå to fluer i en smekk, diskutere Gazakrisen med hverandre, og sole seg i glansen fra nok et klimakirkemøte. Mens lederen for COP28, Sultan Al Jaber kunne utnytte dobbeltrollen som leder for UAEs statlige oljeselskap Adnoc til, ifølge kritikere, å diskutere lukrative avtaler om olje og gass med besøkende statsledere. Disse fikk 3 minutter hver til en skrytetale om eget lands klimainnsats. Se ellers analyse av forspillet til COP28 her.

Sultan Al Jaber har satset på å være en brobygger mellom statenes klimabyråkrati og oljeselskaper som er innstilt på å bidra til rasjonelle løsninger. Årets fokus på åpningsdagen var igjen på dekarbonisering i form av utfasing, eller at COP26 i Glasgow først tok i bruk frasen nedfasing av olje og gass, men i år nevnte hverken USA eller EU utfasing, til stor fortvilelse for FN-systemets byråkrater og grønne journalister som rapporterte subjektivt fra COP28.
I over 100 land har klimabyråkrater tatt til orde for en utfasing av olje og gass, uten at de eller politikerne forstår at dette medfører at du må da ha et alternativ for innfasing av mest mulig energi til en lavest mulig pris, tilsvarende ca 82 % av verdens energibehov. Et slikt alternativ eksisterer ikke i dag.

Istedet for å fremføre budskapet de troende ventet på, serverte EU-lederen m.fl. andre svulstigheter som tripling av fornybar energi og bedre energieffektivitet. Imens hjemme i Tyskland, knelende under et ekstremt snøfall, fyrte kullkraftverkene opp for å sikre elforsyningen.

Full krig på COP28

Ifjor i Egypt var det såvidt statslederne greide å holde masken, på grunn av Putins krig mot Ukraina. I år brøt det ut full krig på dag 2 (fredagen), både i Gaza og mellom Israels lille delegasjon på 28 personer ledet av president Isaac Herzog, og flere muslimske lands delegasjoner. Israels budskap var at Hamas hadde skylden for bruddet på våpenhvilen, og dermed marsjerte Irans delegasjon ut i protest etter en utblåsning og de forlot sin najonale paviljong på COP28.

Nå som weekenden er over er de aller fleste statsledere på vei hjem, de må bruke tiden på kriser som er mer presserende enn klimakrisen som bare finnes i svulstige taler og løgnaktige pressemeldinger. Allerede klager den grønne pressen over at Gaza stjeler nesten all spalteplassen.

Katta ut av sekken

Søndag hadde en artig episode, hvor Sultan Al-Jaber satte de klimareligiøse på plass under en spørsmål-og-svar seanse. Klimafanatikere i vesten var allerede i harnisk over at en oljedirektør kunne få lede COP28, mens både Biden og Kerry mente dette var helt naturlig i forsøkene på å få oljeselskapene aktivt med på utslippskuttene.
Tidligere klimabyråkrat i FN, Mary Robinson, etterlyste beslutningen om å fase ut olje og gass: «Vi er i en absolutt krise som skader kvinner og barn mer enn noen andre… og det er fordi vi ennå ikke har forpliktet oss til å fase ut fossilt brensel.»

COP-leder Sultan Al-Jabers svar var krystallklart: «Jeg deltar ikke i en diskusjon som er alarmistisk».

«Det fins ingen vitenskap der ute, eller intet scenario,som sier at utfasing av fossil energi er det som oppnår 1.5C-målet.» I ordvekslingen fikk han også sagt at hun bare leste sine egne subjektive medier, og han etterlyste et veikart med både utfasing og bærekraftig utvikling «… unless you want to take the world back into caves.»

Dette provoserte mange (omtale i The Guardian), både delegatene med minst bakkekontakt, ymse bestillingsforskere og de mest ekstreme som lenge har ønsket å sabotere ethvert samarbeid mellom oljebransjen og de økonomisk viktigste nasjonene. I det store bildet gjør både Bidens USA og Al-Jabers UAE alt de kan for å øke produksjonen av olje og gass i dag.

Fondet for tap og skade

Det forelå et forslag fra sekretariatet første dag som ble vedtatt, for hvordan fondet for tap og skade skulle organiseres. COP27 gjorde ifjor et prinsipielt vedtak om opprettelsen av fondet og i året som har gått har landene kranglet om detaljene. I mange statlige delegasjoner er de ekstatiske over at et COP-møte har greidd å vedta noe som helst første dag. Tilkarringskonsulentene gnir seg også i hendene, for nå oppstod enda en pengestrøm som kan melkes.

Verdensbanken skal administrere fondet de første fire årene, deretter skal det vurderes andre ordninger. Fondet får et eget styre på 26 medlemmer, fordelt på Vesten og Resten (klima-U-landene). Land som nå er blitt svært rike, men som var fattige da UNFCCC ble dannet, skifter selvfølgelig ikke status underveis. Kina vil ikke gi etter her, til tross for sterkt press fra USA og EU mot Kina.

Innbetalinger fra Vesten er frivillige, og de medfører ikke juridisk ansvar for nåværende eller tidligere klimaendringer. Frivillig er i denne sammenheng like frivillig som å gi fireåringen i familien julepresang.

Som vanlig på COP-møtene, er det alltid Vesten som skal betale, mens Resten skal motta penger for påståtte skader etter klimaendringer. Allerede har USA lovt å betale inn 17.5 millioner, U.K.lovte 75 millioner, UAE og Tyskland lovte begge 100 millioner (tallene i USD), mens EU skal betale 200 millioner Euro. Lille Norge skal betale inn 270 millioner NOK, vesentlig mer enn småpengene USA har bidratt med. Stortinget må godkjenne beløpet, og som vanlig med absurde klimatiltak, vil opposisjonen på Stortinget ofte insistere på bevilgning av større beløp.

Hvordan pengene skal skaffes kan variere, men standardmetoden er å bevilge over U-hjelpsbudsjettet. Det blir altså stadig færre midler til vanlig U-hjelp.
Interessant i denne sammenhengen er presiseringen som alltid utelates fra USAs side når de lover bort store summer på klimakonferansene: Løftet skal justeres i tråd med tilgangen på midler. Og med republikansk flertall i kongressen er det heller lite å hente.

I neste innlegg om COP28 ser vi mer på hvordan Norge, USA og andre land har lovt bort milliarder til meningsløse klimatiltak.