Klimanytt nr. 350 Redaktør: Ole Henrik Ellestad.
Forfattet av Ole Henrik Ellestad.
COP28 er avsluttet. Mens retorikken svever over møtet var bakteppet at hverken møtets president, IPCC-presidenten eller faglige IPCC-rapporter mener det er klimakrise. Uansett årsak er det heller ingen økte tendenser til ekstremeffekter, kun i antall medieoppslag. COP er et gigantisk show med 100 000 tilreisende for å påvirke lekfolk, en skjult politisk tautrekking om overføring av 100 milliarder dollar årlig fra I-land til utviklingsland og retorikk rundt utfasing av fossilt brensel og klimaalarmer.
Ambivalente signaler før Dubaimøtet
Utrolige 100 000 deltagere (tidligere ca. 30 000), tilreisende primært med flytrafikk (som de reisende kritiserer sterkt), tok turen til COP28, det årlige klimaforhandlingsmøte i Dubai 30.11-12.12. Nesten alle var begrenset til grønn sone, men bidro unektelig til å manifestere det sentrale poeng, retorikken, med en fiktiv medieramme om møtet: klimakrise som krever raske aksjoner (viktig for dannelsen av IPCC i 1988) for å redde verden fra kraftig overoppheting og ‘tipping point’ (noe som er teoretisk, praktisk og historisk urealistisk) innen få år før det er for sent (for snart gjør naturens svingninger det kaldere). Se også omtale her.
I motsetning til krisealarmerende politikere, medier og andre hærskarer har IPCCs nye leder, som er professor innen fornybar energi, uttalt at det er ingen klimakrise. Selv IPCCs fagrapport på 3000 sider (2021) bruker ikke begrepet og inneholder kun en kritikk av bruk av ordet. Dette stemmer med dementier av IPCCs tidligere postulerte økende ekstremværhendelser. Det begynte alt i IPCC-rapporten fra 2007 og ble fulgt opp i de faglige delene av rapportene i 2012, 2013/14 og 2021 (KN 322, og KN 342). Presidenten for møtet, Sultan Ahmed Al Jaber (UAEs industriminister), uttalte også at det heller ikke var på tale å slutte med petroleumsproduksjon.
Parisavtalen
En uforpliktende Parisavtale ligger til grunn for ambisjonen om å redde verden (COP-møteliste). Avtalen ville bare gi marginalt forbedrede CO2-utslipp ifølge en rapport fra MIT (2015).
Det underliggende hovedpoeng er ønsket fra vestlige land om å redusere videre bruk av fossil energi i Utviklingsland. Motytelsen er en blanding av pisk, som f.eks. manglende lån fra Verdensbanken, og gulrot – det store utviklingsfondet der I-landene skal bidra med 100 milliarder $ per år og overføre ulønnsom industri. Krevende tiltak i en verden med stadig oppdukkende kriser av ulikt slag. Det er dette fondet som trigger ønsket fra utviklingslandene om å gå for 1.5 C målet (mer penger over tid) i stedet for 2 C som utslippsrelatert synes å være innen rekkevidde basert på observasjoner (også 1.5 C er det).
Parisavtalens ulike aspekter
Det beste beviset for CO2s beskjedne klimabetydning er, tro det eller ei, nedfelt indirekte i Parisavtalen (se faglig KN 292, KN 297, og KN 300). De mange utviklingslandene skal få ekspandere bruk av fossilt brensel til 2030 (15 år). Kina, India og flere av de store landene utvider kraftig sin bruk av kull og petroleum til videre utvikling av samfunnets økonomi. Ville det kunnet finne sted om kloden ‘brant’ nå? Og må reddes innen få år? Nei, så man er klar over CO2s beskjedne betydning, men dekker realitetene med retorikk som spilles ut i mediene for lekfolk. Det er jo antall velgere det dreier seg om.
I-landene derimot implementerer selvpålagte, kostbare klimatiltak som CO2-avgifter, dyrere energiproduksjon og en rekke ‘klimatiltak’. De gjør virksomheter ulønnsomme, struper deler av samfunnet og bidrar til å overføre næringsvirksomhet til utviklingslandene – en særegen form for U-hjelp. Stålproduksjon er ett eksempel. Noe av den virksomheten er knyttet til CO2-utslipp som da er tillatt i U-landene. Ulønnsom drift skapes også med de mange øvrige klimareguleringer som ‘inndrar’ kjøpekraft for folk i I-landene ved at bl.a. energi blir dyrere og ved mange andre klimarelaterte forordninger samt klima-skatter og -avgifter. I Norges statsbudsjettet er klimafeltet tilgodesett med anslagsvis 40 milliarder kroner per år.
Parisavtalen er jo, må jeg få lov å si, en vanvittig avtale dersom det virkelig var krise og ‘tipping point’. Men siden det ikke er noen klimakrise, og heller ikke kommer til å bli noen ved økning av CO2 (KN 329), så er det jo en avtale som sikrer politikerne sin foretrukne politikk, gir utmerkede muligheter for å løfte problemstillingene til en retorisk arena med det beste argumentet for å tiltrekke seg valgstemmer – å redde verden.
Tankegangen passer til andre, tidligere utsagn fra ledende IPCC- og FN-representanter som Maurice Strong og Christiana Figueres Olsen om at det dreier seg egentlig ikke om CO2-effekt, men å benytte den påståtte omstilling til å utjevne forskjellen mellom fattige og rike stater. Den mest feterte klimaforsker, James Hansen, hevder at bekjempelse av CO2-utslipp ikke er forenlig med kapitalismen. Kanskje ikke så rart at IPCC er venstresidens favoritt. Ikke nok med at konservative defineres som motpol. Med enerett i de klassiske medier dreies det til at konservative da skal fornekte vitenskapen. Som at det å hevde at naturlige variasjoner dominerer klima, som det har gjort i milliarder av år inntil IPCC hevder noe annet om perioden fra1975 og fremover, skal være ensbetydende med klimafornekting. Man fornekter ikke engang IPCCs modeller, man bare påpeker at de er gale siden de ikke stemmer med observasjoner.
I den politiske tankegangen er støttefondet på 100 milliarder USD årlig sentralt. Hele den komplekse problemstillingen er i realiteten utviklingsmidler med en betydelig komponent mot ikke-fossile energikilder.
Resultatene fra Dubai
Så ble da resultatene deretter. Klimaeliten og myndigheter er overbegeistret, til det ekstatiske, som Espen Barth Eide, over at man lyktes med formuleringen om å starte ‘overgang bort fra fossilt brensel’. Olje og energiminister Aasland understreker derimot at formuleringen ikke endrer norsk politikk. Er det ikke omstilling man har forsøkt på i over 30 år? Superaktivistene var dypt skuffet for at det ikke ble angitt utfasing og en dato. Men man kan jo ikke angi en dato når man ikke er i nærheten av å kunne fylle energisluket etter utfasing. Ingen i Norges omfattende offentlige styringssystem har vist i offentlighet at de har en realistisk oppfatning av dette. Det meste er løsaktig retorikk. En rask Net zero-gjennomføring ville sannsynligvis resultere i et gedigent globalt folkemord – med de svake som mest berørte mens beslutningstakerne ville helt sikkert gå fri. Arbeidet med å fase ut kull i I-land har jo pågått i årtier. På 30 år er andelen fornybar energi bare økt fra 3 til 5 %.
Men fordi man skal gi lekfolk og aktivister et ønsket glansbilde stikkes det under en stol at dette arbeidet er så krevende, tar lang tid og i realiteten er uoppnåelig. Omstillingen er nødt til å ta tid, og moderne kjernekraftteknologi vil måtte være en sentral del.
Konklusjon
Det er selvfølgelig respektløst å kalle de seriøse COP28-forhandlingene for et fesjå. Men det blir et fesjå ved at det bygger på pseudovitenskap og urealistiske alarmerende postulater, uten realisme for hva som er mulig i en energiomstilling og at det i stedet konstrueres en retorisk overbygning for å dekke over realitetene. Ca 100 000 tilreisende bærer også bud om at dette primært er en utstillingsmesse.
Et godt innlegg OHE, det kan vel ikke være så mye å tilføye her? Har de årlige 100 milliardene enda blitt brukt på en fornuftig måte, til glede for innbyggerne i utviklingsland, ville vel mange akseptert ekstraskatten. Det er vel dessverre stor fare for at det går som med de andre «hjelpe-pakkene», rett i lomma på de som er godt forsynt fra før. Heldigvis gjør det ikke noe inntrykk på klimaet, jeg vil gjerne ha det litt varmere. Greier meg godt uten is-holka.
Takk for at noen orker å ta opp kampen mot hysteriet og fanatikerne. Men hvem eller hva er det egentlig som står bak all galskapen? Er det slik at de aller fleste har en eller annen personlig fordel, enten rent økonomisk, eller i form av muligheten til å få være med på f.eks. en klimakonferanse. Toppen av galskapen var for meg at noen sendte et 12 år gammelt barn til Dubai for å representere «Barnas klimapanel» Hvem betaler denne regningen?
Takk for viktig innlegg.
Prøver vi å lese ut et sentiment bak årets COP28 syntes en bredere kritikk av klimakrise-narrativet å komme fram i ulike sammenhenger denne gangen. Ikke minst fordi alle nå ser at industrilandene ødelegger seg selv på å tvinge gjennom dysfunksjonelle og ulønnsomme energialternativer. I Tyskland falt f.eks. husverdiene med 10% (!) i tredje kvartal 2023.
Det er derfor ikke urimelig å tro at COP29 vil bli preget av en taktisk retrett der man på forhånd instruerer de sentrale klimaforskningsmiljøene til å åpne for at fossil energi likevel kan anvendes iht. «ny forskning» og nye «klimaregnskaper».
Altså det uavhengig og ansvarlig forskning har hevdet i flere årtier.
Gunnar,
takk for kommentar. COP-kommunikeet fra i år åpner for bruk av «transitional fuels» mens man – helt uforpliktende – omstiller seg i det enkelte land, i det tempoet man selv er komfortabel med.
Hva som er transitional fuel defineres av det enkelte land, og Kina, India og Indonesia med flere betrakter allerede kull som transitional. Omstillingen skal i tillegg være rettferdig for de samme landene, noe som for dem betyr at de kan bruke opp kullet før de omstller seg til en mer kostbar energimiks, hvor f.eks naturgass nå er akseptert som en del av den grønne løsningen.
Fesjå, sirkus eller pyramidespill? Kjært barn,mange navn.
Hva fagmiljøene vil lage av fremtidige IPCC-rapporter er uvisst. Men IPCC har jo vist at selv om det dypt inne i rapportenes faglige deler står mye riktig så foregår det en ‘destillasjon’ av argumenter til ‘Summary for Policymakers’ og Guteres lager jo sin egen retorikk uansett.
Men iflg. flere studier om sykliske endringer skal det nå gå mot kaldere tider. Det er det vi venter på for å få fortgang i snuoperasjonen.
Et punkt vi bør gjenta og ‘bore’ i er temperaturen i Antarktis som iflg. IPCC skal bli varmere og medføre issmelting og havnivåstigning. Men atmosfærisk inversjon medfører at økt CO2 gir avkjøling (mer emisjon). Det beregnes i de mer presise lokale beregningsmodeller og måles fra satellitt. Da er ‘super-trusselen’ borte og modellene med sine gjennomsnittsverdier er påviselig gale.
Fint referat, men jeg ser ikke noe behov for atomkraft for å «redde» verden. Det er dyrt, tar årtier å bygge ut og gir også termisk forurensing, hvilket motsier argumentet om at det vil føre til mindre oppvarming. Etter å ha fulgt debatten i en del år og lest 10 bøker om alle faktorene som påvirker klimaet, mener jeg at verden heller bør konsentrere seg om å forby de fleste giftstoffene som skader naturen, forby plastforsøpling og legge om til regenerativt landbruk. Det er absurd å tilrå drastisk begrensning i kjøttinntaket. Kjøtt kan ikke erstattes av planter, som mangler omkring 20 næringsstoffer som finnes i kjøtt. Løsningen er økt satsing på beitedyr etter mønster av mange bønder som nå driver regenerativt med gode resultater, samtidig som importen av soya stanses. Vi har nok beiteareal i Norge til å bli selvforsynt med kjøtt (ku, sau, geit, vilt). Samtidig bør vi legge om driften av oppdrettsfisk slik at den ikke forringes i næringsverdi og forurenser våre fjorder. Ellers takk for et godt poengtert innlegg!!
Interessante kommentarer Dag. For meg er det ikke noe imperativ med kjernekraft. Det er mer at vi ikke får nok energi fra de tradisjonelle fornybare teknikker og at det uansett en gang blir lite olje/gass – mye senere også kull. Men regner med at bedre kjernekraftsystemer med 4. generasjons reaktor (sikkerhet) og thoriumsystemer (lagring) vil måtte komme på banene. Det har vært 50 år til fusjonsenergi blir tilgjengelig siden jeg begynte å studere for 60 år siden, så det tar vel sin tid.
Kjernekraft vil jo gi en energiboost mhp. tid, men kjernene spaltes jo også i fortynnet form i jordskorpen og gir et bidrag, men over lang tid.
Greit at også jordbruket har innovasjon i kommende tider og slutter meg til at kjøtt både er sunt og godt – alt med måte. Ikke bra å ‘veganisere’ seg til mangelsykdommer.
Vi trenger en «styrt panikk» i klimapolitikken, sier NHO-direktør Ole Erik Almlid, som nå inviterer til årskonferanse, mener det grønne skiftet i Norge går altfor tregt.
https://www.nettavisen.no/okonomi/du-ma-vare-javlig-forsiktig-med-det-gronne-skiftet/s/5-95-1566877
Han er vel litt på etterskudd? Styrt panikk har jo foregått i mange år, men han vil vel ha turbo på, og man er som vanlig ute etter subsidier, der staten betaler uten å stille spørsmål. Panikkutbetalinger i hytt og pine, mens kloden raseres av det hodeløse grønne skiftet