Forfattet av Dr. Philos Erik Bye.
Institutt for klimapolitikk har vært kallenavnet til CICERO siden de formulerte sin første formålsparagraf: «Å fremskaffe kunnskap som kan bidra til å løse det menneskeskapte klimaproblemet.» Denne formålsparagrafen bidro nok vesentlig til at ikke UiO ville ha instituttet. Det offisielle navnet er: «CICERO Senter for klimaforskning». Men på folkemunne brukes «Institutt for klimapolitikk» hyppig. Og med politiseringen som har skjedd med CICERO siden 2016, da Kristin Halvorsen overtok som direktør, passer vel navnet bedre og bedre.
Direktørskiftene: Mauritzen og Halvorsen
Oseanograf, Cecilie Mauritzen, var direktør i en kort periode, 2012 – 2014. Hun ønsket en forsonende debatt, der partene aksepterte hverandre i større grad enn tidligere. Hun innrømmet at hun var skeptisk til klimapanelet før ansettelsen. Men etter et par møter var hun omvendt. Snakk om ekspresslæring.
Partikkelfysiker Bjørn Samset overtok som faglig talerør ved dette sjefskiftet. I perioden fram til ca. 2020 ble det en gradvis endring i retorikken fra CICERO. Samset fremsto med noen utspill som ikke bare var heldige.
Deretter ble tidligere SV-leder og Finansminister Kristin Halvorsen ansatt som direktør, i 2014, noe hun fortsatt er. Sakte men sikkert ble og blir instituttet mer og mer politisert. I 2022 er nok det første navnet mest passende igjen: «Institutt for klimapolitikk»! Vi hører sjelden noe om at det kommer nye forskningsresultater fra dette senteret. Og det var nok meningen med å sette en politiker inn i ledelsen, en gradvis nedbygging av faglig pågående debatter, og over til politiske klimaskremsler!
Varmepausen
«The hiatus», varmepausen på norsk, ble bortforklart ute og hjemme, mest som varmen som forsvant i havet, uten observasjoner, uten mekanisme. Uenigheten og usikkerhet om dette fenomenet varte inntil klimapanelet fastslo (2013-rapporten) stans i global temperaturøkning i ca. 18 år. Litt urovekkende at Bjørn Samset nærmest trengte klarsignal fra klimapanelet før han ga seg på «den flate temperaturen». Ganske drøy kost …
Geoingeneering
I denne perioden ble det også snakk om geoengineering. Det dreide seg om å spre ut finpartikulært materiale i atmosfæren, for å dempe gjennomstrømning av varmestrålene. Riktignok var Samset skeptisk, men han foreslo bruk av TiO2. Normalt hadde dette materialet blitt brukt som kontrollmateriale i celle- og dyreforsøk. Dette fordi TiO2 var karakterisert som inert. Det var bare det at på det tidspunktet var det funnet at finpartikulært TiO2 hadde toksiske egenskaper, vist i celleforsøk. Skomaker bli ved din lest. Ganske drøy kost …
Ta mannen, ikke ballen
Samset gikk løs på mannen og ikke ballen i en selsom kronikk i Morgenbladet, 26. juni 2013 «Seniorsaken», der han sjikanerte godt voksne, velkvalifiserte vitenskapsfolk. I et forsøk på å fremme egen kompetanse, desavuerte han professorer som Ole Humlum og Jan-Erik Solheim. Han mente selv at han hadde bredere kompetanse enn disse, som med sin lange virksomhet og betydelige kunnskaper rager høyt i det internasonale vitenskapelige miljø. Erfaring er nødvendig, det får du bare med alderen!
«Dette er noe ræl!» er en annen Samset-klassiker: Den kjente klimaforskeren Willie Soon publiserte et arbeid om enkle klimamodeller. Han hadde fått forskningsmidler som han ikke oppga i publikasjonen. Dette burde han ha gjort, noe han beklaget. Men det var ikke nok for Bjørn Samset. Soons forskning var Samset sterkt uenig i. Men i stedet for å argumentere mot resultatene, karakteriserte han arbeidet «som ræl». Dette utsagnet ble det heller ikke gjort noe forsøk på å beklage. «Klimaforsker fikk hemmelig betalt av fossilindustrien». TU 23. februar 2015.
Samset opptrer doserende i NRK når det er varmt, men er totalt fraværende når det er kjøligere eller kaldt. Debatten er totalt kneblet ved at Samset til stadighet gjentar «science is settled» og «Vi har aldri vært så sikre», underforstått: mennesket og ikke naturen styrer klimaet.
Oppslutning i folket
Klimasaken taper terreng når debatten knebles, og massemedia bryter med ytringsfriheten. Rundt 2010 var det 20 % som tvilte på menneskeskapte klimaendringer. Siste globale undersøkelse (YouGov) viste at det er kun er 35 % som helt sikkert tror på at mennesket styrer klimaet. Samset bringer nå ingen reell informssjon om klimaets endringer til torgs, kun skremsler og hvor sikre de er. Hersketeknikk og vranglære! Ganske drøyt det der!
Samsets bok – klima i 2070
Samset har skrevet bok: «2070- alt du lurer på om klimakrisen, og hvordan vi kan komme rundt den». Det skal være for å fjerne skrekken fra de som er livredde alt av skremsler. Han skriver om verden i 2070, og født i 1977 er han nesten garantert å ikke være blant oss når han må stå til rette for påstandene i 2070. Her er et sitat fra boka som allikevel vil skremme mange:
«Samset sier indirekte at 2070 er «To be or not to be» for oss mennesker. Lykkes vi ikke, vil jorden ikke være gjenkjennelig for oss, og kanskje ikke levelig mange steder vi i dag lever. Likevel er ikke boken en dystopisk fortelling. Samset forsøker her å skrive en bok som nettopp ikke skal gi oss klimaangst, men klimahåp, selv om jeg må si at det er lite lystelig lesning, og at jeg så frem mot de siste kapitlene og eventuelle lyspunkter der».
Konklusjon – Cicero i dag
Direktør Halvorsen er usynlig. Seniorforsker Samset dukker bare opp i NRK-ruta når det er tid for skremsler. Han skremmer med ekstremvær, altså vær! Han skremmer med monsunvær og store, naturlige mengder nedbør. Igjen, vær!
Forøvrig er klimadebatten død, etter at bl.a. Samset har erklært til det kjedsommelige at: «science is settled» og «Vi har aldri vært så sikre på at mennesket styrer klimaet»! Men, hver gang det kommer naturlige fenomener som «modellene» til klimaforskerne ikke fanger opp, ja da kommer omtalen av alt de ikke vet og kan, eller ikke har tilstrekkelig kompetanse til å forstå: solas, havets, skyenes, vanndampens innvirkning og innvirkningen av over- og undersjøiske vulkaner. Et godt eksempel er da «ekstrem varme» kom til Norge i august 2022, med temperaturer likt med de gamle rekordene! Argumentet var at ekstremvarmen kom på toppen av den øvrige menneskeskapte hetebølgen.
Ingen kan ha tillit til denne form for vitenskapelig tilnærming og formidling til det som skjer i naturen.
Og i enhver vitenskapelig forskningsinstitusjon er regelen at «science is never settled».