Bøndenes klimaopprør i Nederland

Bøndene i Nederland har protestert siden sent i 2019 mot urealistiske planer fra en regjering som vil redusere utslipp av Nitrogen. Regjeringene Rutte III i 2019 og Rutte IV i 2022 har erklært krig mot landbruket, og resutatet har blitt, som omtalt i Weekendavisen, et massivt klimaopprør. Her er bakgrunn og detaljer du ikke kan lese om andre steder i Norge.

Bakgrunn

Nederland er et lite (41.865 km²), men moderne land med et effektivt jordbruk som lenge har fokusert på å dyrke mest mulig mat på et minst mulig areal, og derfor er lille Nederland blitt det nest største mateksporterende landet, målt i verdi. Innovasjon, teknologi og god utdanning har vært drivkreftene i landets utvikling, men nå hives dette overbord i jakten på det ønskede fornybar-nirvana som politiske broilere, byråkratiet og militante grønne ekstremister ønsker seg.

Allerede i 2019 fikk bøndenes NH₃ (ammoniakk) og biltrafikkens NO_x-utslipp skylden, og mens store infrastrukturprosjekter måtte innstilles i mangel av utslippstiltak før bygging, ble det innført en hastighetsbegrensning på motorveier på 100 km/t, bortsett fra på nattestid.

Større bedrifter flytter fra landet i protest mot en håpløs grønn politikk og et umulig byråkrati, mens både fiskere, lastebilsjåfører og store deler av befolkningen støtter bøndenes eskalerende protestaksjoner.

Regjeringen

Som i Norge før (og etter) siste stortingsvalg var regjeringen i Nederland et sammensurium av EU-lojalister, klimaalarmister og inkompetente broilerpolitikere hvor svært få regjeringsposter ble besatt av politikere som faktisk hadde peiling på det de forvaltet. I Nederland har befolkningen større tillit til EU (53%) enn til landets egne politikere i parlamentet (35 %).

En koalisjon med Mark Rutte fra VVD (sentum-høyre) som statsminister (hans fjerde koalisjonsregjering), styrer, med to kristendemokratiske partier (CDA og CU) og det illiberale D66. Sistnevnte ligner på vårt eget Venstre, begge har klima på hjernen, elsker vindmøller og er fast bestemt på at alle mulige og umulige klimatiltak må innføres raskest mulig for å redde kloden fra klimakrisen. D66 har insistert på reelle klimatiltak og vil neppe gjøre retrett siden deres egen velgere mener de har oppnådd for lite mht klimatiltak. D66 ønsker istedet å gjøre om konfiskert areal til naturreservat. Alternativene er at regjeringen Rutte må gå av, eller bekjempe opprøret med alle midler.

Habitat-direktivet

EU vedtok i 1992 direktiv 92/43 / EØF, også kjent som Habitat-direktivet, det regulerer vern av flora og fauna. Dette har ført til at de ulike EU-landene har etablert nasjonale regelverk som sørger for et slikt vern,og resultatet er et omfattende grønt byråkrati til tider rekruttert på religiøse premiser. De produserer fantasifulle scenarier, hvor foreslåtte tiltak er fullstendig urealistiske. Et godt eksempel på dette er forslaget i Nederland om å konfiskere tilstrekkelig mange gårsbruk ved såkalt ekspropriasjon, slik at man blir kvitt minst 30 % av husdyrene i landet dersom ikke andre tiltak virker.

Landbrukssektoren i Nederland har lenge arbeidet for å få redusert avrenning fra gjødsel, avrenning er redusert i hvert fall siden 2015 og svært mange bønder har i den forbindelse gjort store investeringer. Bøndene ser på forslaget om tvangsnedleggelse og en ellers konfiskatorisk klimapolitikk som et forsøk fra politikerne på å sikre seg billige arealer, i tillegg til at Nederland skal forvandles til en større matimportør.

Den foreslåtte nasjonale grensen for nitrogen i landbruket er på 0,9 gram/ha. Det er uforenlig med lønnsomhet i landbruket.

Fire millioner kveg, 13 millioner griser og 104 millioner kyllinger skal nå desimeres. Tre ganger før 2030. Fordi klima.

Nitrogenkrisens hjemland

Nederland skiller seg her fra Norge først ved at habitatdirektivet ikke er en del av EØS-avtalen, men fremst ved at det bare er i Nederland EU-domstolen har grepet inn mot nasjonal forvaltning. I Norge ble alle høyesterettsdommere med tidligere forbindelser til grønne NGOer ansett som inhabile når NGOene gikk til sak mot staten, og de fikk ikke delta i den såkalte klimarettsaken mot staten. Dette skjedde muligens ikke i Nederland da NGOene gikk til sak.

Nederlands nitrogenkrise har eskalert fra små protester i 2019, da krisen oppstod fordi grønne ekstremister greide å få EU-domstolen med på at regjeringens tiltak mot nitrogen var i strid med habitat-direktivet. Argumentet var at ammoniakk fra gjødsel og nitrogenavrenning fra kunstgjødsel utgjorde en trussel mot land i nærheten som er vernet av habitatdirektivet, og som kjent kan ethvert tiltak som er grønt, fornybart og/eller bærekraftig, begrunnes med at det er et nødvendig klimatiltak. Alle må da skjønne såpass!

Landet sliter med en høyst reell energikrise forårsaket av klimapolitikken, i tillegg til klimakrisen fra alternativuniverset som har opptatt broilerpolitikerne i flere tiår. Nå jobber de samme politikerne hardt for at også mat skal bli mangelvare.

Landsomfattende blokader

Protestene har nå blitt til landsomfattende blokade av supermarkeder, distribusjonssentre, flyplasser, havner, motorveier og grenseoverganger. Meningsmålingerne viser at flertallet støtter bøndenes opprør mot regjeringen i Haag.
Et nytt bondeparti (BBB – BoerBurgerBeweging) til erstatning for det gamle bondepartiet CDA som nå var blitt for ekspropriasjon av gårder, ble etablert i oktober 2019 kort etter at bøndene gikk til aksjon. De har i år fått sterk medvind og er i meningsmålingene landets nest største parti med 20 mandater, bare ett mandat bak VVD som er statsministerns parti.
Det er imidlertid ikke nå det er valg, men regjeringen Ruttes krig mot bøndene er et varig tiltak, den skal pågå helt til 2030 og føre til 50 % reduksjon i nitrogenutslippene ifølge de seneste dokumentene fra juni måned.

For å megle i konflikten har regjeringen brakt inn den erfarne politikeren Johan Remkes (VVD), men han mangler tillit hos motparten siden han ledet en Nitrogen-kommisjon som har anbefalt tiltakene som nå lanseres. Bøndens største organisasjon nekter å delta i meglingen så lenge regjeringen insisterer på tiltaksmålet 50 % Nitrogen-reduksjon til 2030.

(Tillegg torsdag 4.august) Det blir klimaforhandlinger i Nederland i morgen. Statsminister Mark Rutte med haleheng møter de 20 nederlandske organisasjonene som representerer opprørske bønder. Den seneste utviklingen er at nå står alle 20 samlet om kravet til regjeringen, at klimatiltaksmålet på 50 % Nitrogen-reduksjon til 2030 må inngå i forhandlingene.

Det virker som om Mark Rutte og i særdeleshet hans illiberale grønne koalisjonspartnere må spise kamel

Mangel på saklig medieomtale

Både VG (her) og alternative medier på høyresiden har omtalt opprøret i Nederland, og mens VG er mest opptatt av at dette har tatt av etter at Fox News omtalte saken og bommer grovt på startåret 2019 for opprøret, kommer de andre trekkende med Klaus Schwabs «The Great Reset» og det vanlige globalist-elite-narrativet.

Det er ikke Klaus Schwab eller Fox News som har dratt dette i gang, opprøret er provosert fram av klimapolitikken til sammensuriet av broilerpolitikere og grønne aktivister i Nederland helt uten bistand fra utlandet.