Ble det varmere i 2017?

Vi ser på ukens klimapropaganda, hvor NTB har gitt oss overskriften «Varmerekord de tre siste årene» med utgangspunkt i en pressemelding fra WMO. Denne er utarbeidet på grunnlag av data fra 5 av verdens meteorologiske institutter. Den neste kreative nyheten er de avlyste skrekkspådommene fra IPCC-leiren, som igjen manipulerer oss.

Eldre temperaturdata som ustanselig endres?
Et av de ledende instituttene er NOAA i USA som oppgir som referanseperiode hav- og landtemperatur for det 20. århundret, hvor de i oktober i fjor oppgav tallverdiene 14.0°C (57.1°F), mens NOAA august 2015 opererte med et gjennomsnitt for forrige århundre på 15.6°C (60.1°F), og før 2010 opererte de med tallverdiene 56.9 oF or 13.9 oC.
Den observante leser undres selvsagt over hvorfor gjennomsnittstemperaturen for forrige århundre hele tiden skal endre seg såpass i ettertid. Forklaringen ligger delvis i at man også ustanselig endrer på temperaturer for det enkelte året, helt tilbake til 1880. Dette fenomenet er tidligere omtalt av professor Humlum her, som administrativt menneskeskapt klimaendring.

Vi har altså temperaturrekord i forhold til referansetemperatur for forrige århundre, hvor referansen til stadighet endres og hvor de enkelte årene juksteres opp eller ned tilsynelatende etter behov.

Men faktaene er klare også for 2017 ifølge hadCRUT. Vi var aldri i nærheten av rekorden fra 2016, og året 2017 startet varmere enn det avsluttet. En slik trend ville i annen forskning blitt regnet som en kjølende trend. Men klimaforskning er tydeligvis ikke som annen forskning, og vi kan derfor vente oss årlige kunngjøringer av temperaturrekorder med stadig mer kreative presiseringer (blir 2018 det det varmeste året etter 2017, eller bare varmest av de kalde etter 2010?), helt uavhengig av hvor mye kjøligere det blir ute i naturen. Flere detaljer fra Dr. Whitehouse i GWPF her.

El Ninoen som kommer og går
Tydelig profilert i ukens NTB-skremsel er påpekningen av «at 2017 ble det varmeste året som er registrert uten at det ble påvirket av El Niño». Haken ved denne påstanden er at det var El Niño-temperaturer i store deler av Stillehavet sommeren 2017, så det samme WMO som nå meldte at 2017 ikke var påvirket av El Niño, meldte i fjor vår at det var opptil 60 % sannsynlig med en El Niño sensommeren 2017. Landene ved Stillehavet har ulike definisjoner, så i Japan ble 2017 erklært som et El Niño år av enkelte eksperter. Figuren til venstre viser tydelig hvordan temperaturene sommeren 2017 var over grensen som definerte en ny El Niño. Arealet mellom rød og blå strek er nøytral sone, mens alt over rød strek er El Niño og alt under blå strek er La Niña. At temperaturøkningen som toppet seg tidlig i 2016 er midlertidig og forårsaket av varmeutvekslingsfenomenet El Niño kan man selvsagt bare finne nevnt i mediene i sjeldne tilfeller.

Det er faktisk helt usant at 2017 ikke ble påvirket av El Niño. Aftenbladet som tok denne påstanden til en overskrift burde skamme seg litt mer enn alle de andre.

Mer klimamanipulasjon
En rekke medier kunne melde at «En ny studie viser at temperaturøkningen på jorda likevel ikke vil bli så kraftig som vi tidligere hadde forventet.» Uteglemt er presiseringen av at dette er den modellerte og svært fantasifulle økningen vi finner i det diskrediterte RCP8.5 scenariet som bare tas seriøst av de aller grønneste journalistene, men som likevel får over 90 % av all medieomtalen over de framtidige modellerte effektene av klimakrisen. Skremslene om en økt temperatur på 4 grader eller mer kommer derfra. Dette er altså såpass useriøst at noen innenfor klimaforskningen har et behov for å distansere seg fra påstandene som lanseres.

Forskningsrapporten fra Leeds University har altså kuttet i estimatet for hvilken temperaturstigning vi får av en dobling av atmosfærisk CO2-nivå ifølge klimamodellene. Det er oppgitt i siste IPCC-rapport at man er 66 % sikre på å ha rett, en sikkerhetsverdi som later til å være politisk fastsatt. Med få avvik har politisk klimaforskning holdt seg til intervallet mellom 1,5 og 4,5 grader siden 1990, en verdi som er lite endret fra Charneyrapporten i 1979, men nå har denne forskergruppen gitt noe de selv mener er et mer presist tall; en økning på mellom 2,2 og 3,4 grader. De er altså blitt enda sikrere på at CO2 ikke kan ha en lav klimafølsomhet (ECS), men det er altså en betydelig avstand til empirien som indikerer mindre global oppvarming i dette århundret enn i det forrige, altså mindre enn 0,5 grader Celsius.. La oss se nærmere på hvorfor en slik konklusjon er manipulerende.

En klimafølsomhet som går i retning null!
Det har i alle år kommet en strøm av kritiske forskningsrapporter fra den empirisk-naturfaglige forskningsretningen. Strømmen er økende og mye av fokuset er på en lavere klimafølsomhet. Denne utfordringen har de i IPCC-leiren løst ved å late som om kritikken ikke eksisterer, men nå tar noen det mer ekstreme skrittet å utelukke via fagfellevurdert forskning at CO2 kan ha en svak modellert virkning på atmosfærisk temperatur (de tar som regel vekk ordet modellert når de går til media). Tatt i betraktning at både kritisk forskning og FNs klimapanel er klare på at det ikke eksisterer observasjoner i naturen som bekrefter at mer CO2 har en målbar virkning på temperaturen, så har mye av klimamodelleringen lite til felles med vitenskapelig metode (jfr kritikk av manglende validering av modellene).

Figuren til venstre har plottet inn beregnet klimafølsomhet fra en rekke fagfellevurderte forskningsrapporter, hvor hvert punkt er en enkelt forskningsrapport. Trendlinjene som er plottet inn i figuren viser helt klart at trenden i klimaforskningen for klimafølsomheten går mot en verdi nær null, på den ene eller den andre siden av null. Det eksisterer faktisk betydelige mengder klimaforskning som omhandler kjølende effekter av CO2 i atmosfæren, men i IPCC-leiren har man sørget for at mediene ikke får snusen i dette ved å legge denne forskningen nederst i kontorskuffen hvor de også skjuler annen kritisk forskning.

De fleste journalistene som tilbringer dagene med å forfatte klimaskremmende tekster, vil neppe bli fortalt om denne forskningen som er et brudd med forskningskonklusjonene for klimafølsomhet (ECS) helt fra Charneyrapporten i 1979 og fram til i dag.Saken blir ikke mindre pikant når man vet at de fleste modeller ligger i øvre del av intervallet for ECS , mens det som betegnes som observasjoner oftest er i lavere del av intervallet 1,5 til 4,5 grader.

Støtt oss ved å dele:

3 kommentarer

  1. Alle som har lärt seg korrelasjonsanalyser bör komme fram til at det er en riktig dålig korrelation mellom CO2 i atmosfären og jordens målte middeltemperatur siden 1850. Dette er enkel matte.
    En måte å komme rundt det er å manipulere målte temperaturer. Climategate tar ikke slutt för våre politikere setter ned foten eller våre journalister tar sitt ansvar.

  2. Det er store krefter ute å går her, både økonomiske og politiske. Enorme summer er investert i “fornybar”, grønn energi, både vind og sol, og diverse myndigheter pøser ut subsidier for at investeringene skal holde hodet over vannet og det nasjonale CO2-regnskapet skal vise de tall og CO2-mengder man ønsker.
    Verden vil bedras, og ingen i MSM etterspør bevis eller transparent forskning om CO2-effekter. Her er det krigstyper og skremmende bilder som gjelder slik at folket kan holdes skremt og at pengesirkuset får fortsette…

  3. “Ble det varmere i 2017?” spørres det om i tittelen på artikkelen. Jeg finner ikke noe svar i selve artikkelen. Er det enighet om at 2017 var det tredje varmeste året siden målingene startet?

Kommentarer er stengt.