Klimanytt nr. 348 Redaktør: Ole Henrik Ellestad.
Forfattet av Ole Henrik Ellestad.
To markante fagautoriteter i Klimarealistenes vitenskapelige råd, Bjørn Geirr Harsson og David G. Gee, døde nylig. De nøt stor anseelse for sitt faglige virke innen geodesi og geologi, men når de anvendte sin fagkompetanse innen klimafeltet og kritiserte IPCCs teorier ble de ‘persona non grata’. Slik fabrikkeres IPCC-konsensus.
Bjørn Geirr Harsson
Bjørn (1940-2023) var cand.real. i geofysikk (meteorologi) fra Universitetet i Oslo. Han virket hele sitt yrkesliv (1968-2005) og som pensjonist i Norges geografiske oppmåling/Kartverket innen fagområdet geodesi (vitenskapen om Jordens form, bevegelse, tyngdefelt og endringer i disse størrelsene som bakgrunn for kart- og oppmålingsarbeid). For sitt fortjenestfulle arbeid ble han i 2005 tildelt St. Olavs Orden, ridder av første grad. Hans vitenskapelige arbeid dreide seg om triangulering, nivellement, vannstand, tyngdemåling, GPS, koordinatsystemer, fagtema som også ble benyttet i en rekke internasjonale sammenhenger. Han var sentral i arbeidet med å etablere et nytt nasjonalt satellittbasert geodetisk grunnlag for Norge.
Av særlig stor betydning for Norge var hans bidrag til nymåling av Norges grunnlinje for fastlandet, Svalbard og Jan Mayen. Arbeidet var sentralt i definering av Norges kontinentalsokkel der han var rådgiver for Utenriksdepartementet (eks. midtlinjen i Nordsjøen og Barentshavet). Bjørn var også med i FNs havrettskommisjon og bidro i arbeidet med å definere Somalias 200 mils økonomiske sone.
Han har i tillegg til en rekke fagartikler nasjonalt og internasjonalt, utarbeidet den nasjonale ‘Verneplan for kart og oppmåling’. Sammen med Roald Aanrud skrev han ‘Med kart skal landet bygges Oppmåling og kartlegging av Norge 1773-2016’.
Han var formann i Norsk geofysisk forening og presidiemedlem i Nordisk forening for geodesi og ellers opptatt av naturens ve og vel.
Men i klimasammenheng var hans omfattende kunnskaper om kystlinjen som hadde vist seg korrekte i andre viktige sammenhenger, uønsket og ble ignorert.
Professor David D. Gee
David (1937-2023) var geolog med en PhD fra Cambridge, UK. Norsk ekteskap medførte stillinger i Norge og så Sverige. Han kartla nordligste delen av Svalbard (1961-63) i samarbeid med Norsk Polarinstitutt (1964-65). Han arbeidet ved Sveriges geologiske undersøkning 1966-86 med geologisk kartlegging og prospektering og med store internasjonale prosjekter. Et professorat i Lund innen orogen dynamikk i fjellkjeder (1986-94) ble avløst av professorstilling i Uppsala til 2004. Han hadde 200 vitenskapelige publikasjoner og en rekke tillitsverv i svenske og internasjonale organisasjoner.
Fra 1988 til 2001 ledet David EUROPROBE, et stort multidisiplinært, internasjonalt forskningsprogram samfinansiert med European Science Foundation fra 1992. Hundrevis av geologer, geofysikere og geokjemikere møttes for å studere Europas tektoniske platestruktur. Aktiviteten ble markant utvidet etter jernteppets fall. David var president i European Union of Geosciences 1999-2001 og var senior rådgiver til FNs ‘International Year of Planet Earth’ (2007-2009). Hans faglige virksomhet og dyktighet i tillitsverv medførte anerkjennelse med flere æresbevisninger.
En av våre svenske klimatrealister meddelte oss budskapet om Davids død slik: «Vår svenske geoveteran professor David Gee i Uppsala har lämnat oss, 85 år gammal. Han kämpade liksom saknade kollegan professor Wibjörn Karlén (KTH) för sans och fakta i klimatdebatten. Utifrån egna rön och kunskaper om Jordens geologiska dynamik protesterade han mot överdrivna och illa grundade larm om av människan skapade klimatändringar. Leden glesnar. Vi sörjer en rakryggad sanningssökare».
Vi i Klimarealistenes Vitenskapelige råd slutter oss til.
Klima og havnivå i Norge
Knapt noen kjente bedre til havnivået langs norskekysten i Norge enn Bjørn, men hans arbeid med kystlinjen preger ikke medieomtalen og politiske beslutninger om havnivå i Norge. Nei, politikere og medier satser på helt andre kilder som Bjerknessenteret med egne, mer passende budskap. I 2012 var anbefalingen at havnivået i Norge ville stige 85 cm innen år 2100.
I en annen sammenheng omtrent i samme år slo professor Helge Drange et slag for havnivåstigning. I en fotomontasje på forsiden i Bergens Tidende sto han på Tyskebryggen i vann til livet. På den tiden hadde temperaturen i Bergen siden år 1900 steget ca. 0.8 C mens havnivået hadde vært tilnærmet konstant. Ikke mye faglig tyngde i det utspillet, men mye alarmisme myntet på lekfolk. Norske kystkommuner skal likevel planlegge for anslagsvis en meters havnivåstigning.
Det velkjente faktum er at Norges landmasser har hevet seg jevnt og trutt siden Istidens kilometertykke isbreer over Nord-Europa gradvis smeltet – med en maksimal havnivåstigning på ca. 1 m per 100 år – det samme som Drange og hans ‘våpendragere’ anviser for fremtidig stigning basert på noen småbreer.
I Norge er landnivået stabilt i Søgneområdet, landet stiger fortsatt med ca. 4 mm per år i Osloområdet (med en opera som snart skal stå under vann?). Senteret for stigning ligger innerst i Bottenviken. Men det medfører også en tilting som enkelte steder også gir lavere nivå. Dette har ikke noe med nivåstigning fra klimaforandringer. Dog vil observasjonene fange opp alle endringene inklusive stigning fra et varmere hav og smeltende isbreer rundt om på kloden – med primært landheving hos oss.
Bjørn var et faglig tyngdepunkt og god å ha i viktige nasjonale spørsmål, men den samme relevante kunnskapen ble ikke anerkjent i klimasammenheng. Der gjelder egne regler for vitenskapelige prinsipper, teorier og observasjoner.
Konklusjon
Bjørn og David er to eksempler på den dypt tragiske utviklingen innen vitenskapen: Meget dyktige fagfolk som er med og fronter nasjonal og internasjonal vitenskapelig aktivitet, som er essensielle i en rekke nasjonale og internasjonale aktiviteter og sammenhenger, blir fullstendig satt på sidelinjen i politisk pregede klimaspørsmål fordi deres kunnskap leder til andre konklusjoner enn det politikere og FN ønsker.
Men Bjørn og David sto rakrygget med sine kunnskaper, teorier og vitenskapelige prinsipper.