Klimanytt 87: Av Biolog Morten Jødal
I Norge er det innført et omsetningskrav på 3,5 % for samlet mengde biodrivstoff til veitrafikken. Myndighetene hadde planer om å øke dette til 5 % fra 1. juli 2011. Etanol er det viktigste biodrivstoffet per 2011. De største produsentene er USA, hvor etanol produseres av mais, og Brasil hvor det benyttes sukkerrør.
EU har satt som mål at 10 % av drivstoffet skal være fornybart. I Europa stammer nesten alt biodrivstoff fra hvete, soyabønner, palmeolje, raps eller mais. I dag forbrennes altså mat i bilmotorer som kunne gitt næring til 100 millioner mennesker. Med de mål EU har satt for biodrivstoff i 2020 forventes oljerike frø å stige i pris med 20 %, vegetabilske oljer med 36 %, og mais med 22 %. For fattige mennesker er dette en katastrofe. Allerede i dag har økte matvarepriser som en følge av satsing på biodrivstoff ført til at 30 ekstra millioner mennesker sulter, og antallet er forventet å øke til 100 millioner i 2020.
Biodrivstoffet krever dyrkingsareal, og svært ofte tas dette fra fattige bønder. Hundretusener av småbønder har blitt tvunget fra gårdene sine for å skaffe jord og vann til biodrivstoffproduksjon. For hver liter dyrket biodrivstoff går det med 2 500 liter vann. Monopolisering av jordeiendommer i Afrika, Asia og Latin-Amerika har ført til vold, der ofrene har vært småbønder.
Også miljøet taper på biodrivstoffproduksjonen. For å møte behovene ekspanderer denne produksjonen inn i skog og gressmarker. Dyrkingen krever mineralgjødsel, medfører avskoging, ødelagt torvland og oppløyd prærie. I tillegg betales store subsidier, knyttet til en forestilling om reduserte CO2 utslipp som følger biodrivstoff. Med innsatsfaktorer og avskoging er imidlertid også CO2 regnskapet negativt.
Biodrivstoff er et godt eksempel på hodeløse og panikkartete tiltak mot “klimakatastrofen”, hvor problematikken nå ligger i klimatiltakene, og ikke på noen måte er knyttet til noen tiendedels grader varmere klode.
Jeg har tidligere drevet et firma som drev med biodiesel. Problemet er ikke drivstoffet men politikken. I norge ble det produsert biodiesel av fiskeavfall fra oppdretslaks. Biodiesel laget av lokalt avfall gir miljøgevinst. Problemet er at det finnes forskjellige drivstoff standarder som bilprodusentene bruker. Det gjør det umulig å bruke slikt drivstoff i europa men det er fullt mulig å bruke det i USA. Derfor går europeisk biodisel over atlanteren og sør amerikansk bioetanol kommer i retur. Dermed forsvinner hele miljøgevinsten i transport.
Nå er ikke jeg en ekspert så derfor lurer jeg på om ikke en som har mer kunnskaper om saken enn meg kunne se på om ikke algene kunne brukes til å produsere biodrivstoff. For alger er noe vi kan dyrke. Jeg ser for meg en fremtid hvor vi dyrker alger som vi bruker til å produsere drivstoff og andre nyttige ting. Hvis vi så starter med å produsere alger oppover hele kysten så kan dette bli et nytt industrieventyr for Norge. På denne måten kan likevel klimakrisen bli til nytte.