Vi gjengir her elementer av en kronikk av fysiker Stein Bergsmark som er et tilsvar til fysiker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt. Benestad har i det siste opptrådt flere steder med kraftige angrep på Bergsmark, eksempelvis ved EnerWe som er energibransjens digitale kanal. Bergsmark har studert klimafeltet i en rekke år, er medlem av KVR, og hans svar til Benestad kan leses i sin helhet også på EnerWe, samt i Dagbladet 10.februar. Da Benestads argumenter er kjent fra før har vi nøyd oss med å lenke til hans debattinnlegg som er representativt for argumentene som fremføres fra IPCC-leirens talsmenn i Norge. Bergsmarks tekst kan lastes ned i PDF-format her.
Benestad – nedlatende og uakademisk
Bergsmark skriver innledningsvis at Benestad sammenlagt bruker nesten 40 % av sin spalteplass til personlig diskreditering av motparten, samt til fremhevning av egen kompetanse og erfaring. «Hans retorikk er nedlatende, uakademisk og ikke en forsker verdig, og det er tydelig at han ikke tolererer en fri og åpen debatt.» Vi lar dette ligge sammen med Benestads konsensusargumentasjon, da dette ikke har noen betydning for klimadebatten, og går til noen av Bergsmarks hovedpunkter.
Temperaturen over 2000 år
Benestad kopierer sin kollega Samset fra Institutt for klimapolitikk, og forsvarer alt som er skrevet av FNs klimapanel (IPCC), inklusive den skandaliserte hockeykøllegrafen til Michael Mann. I dette klimapaneluniverset er naturlige klimavariasjoner ubetydelige, og det er vår CO2 som dominerer.
Bergsmark påpeker at «Vi ser også at vi faktisk de siste 3500 år er i en periode med en fallende trend,» og dokumenterer dette klart for de siste 2000 årene med figuren vist over til venstre, hvor altså vår CO2 bare har hatt betydning etter 1950 ifølge IPCC. Her ser vi tydelig varmeepoken da vikingene bosatte seg på Grønland, med den påfølgende Lille Istid. Den observerte temperaturendringen de siste 100 årene fortoner seg definitivt som noe puslete i forhold til den naturlige varmetoppen for ca 1000 år siden.
Bare 4 prosent av CO2 i atmosfæren er menneskeskapt
Etter noen avsnitt om klimamodeller som feiler grovt og temperatur, kommer vi til atmosfærisk CO2 hvor våre utslipp av denne livgivende gassen demoniseres av alarmistenes talsmenn, til tross for at den bare i volum utgjør 0,04 % av atmosfæren, og hvor vanndampen er den klart dominerende drivhusgassen med 90-95% av effekten.
Bergsmark skriver om våre utslipp at betydningen er minimal, og viser til informasjon av EIA i USA som media her hjemme har ignorert:
«Tabellen (til venstre) er hentet fra Energy Information Administration. Her ser vi i øverste linje at menneskeskapt CO2 utgjør 23 100 Gt, mens totalen er 793 100 Gt. Det betyr at menneskeskapt CO2 utgjør 2,9 prosent.»
2-gradersmålet uten basis i erfaringsdata
Totalt går Bergsmark gjennom nesten ti punkter hvor IPCC-leiren kommer til kort. Ett av de viktigere er følgende avsnitt angående hva erfaringsdataene peker på når det gjelder global oppvarming i dette århundret. Det har seg nemlig slik at det ikke eksisterer noen observasjoner i naturen som entydig viser at CO2 har hatt noen målbar effekt på temperaturen. IPCC-leiren baserer seg utelukkende på en modellert fremtidig klimakrise, som sammen med det klimaskremmerne selv sprer av klimaskremsler i media skal utgjøre grunnlaget for bekymringene og offisiell klimapolitikk. Vi siterer i sin helhet:
«Det er altså svært viktig å være klar over at det ikke er observasjoner eller erfaringsdata som ligger til grunn for Klimapanelets utsagn om kommende temperaturøkning, men modellbaserte scenarier som hittil har vist seg å feile grovt, fordi modellene ikke har klart å fange opp at atmosfæretemperaturen ikke har steget signifikant siden 1998. Tvert imot, med bakgrunn i erfaringsdata fra satellitt- og værballongmålinger blir økt drivhuseffekt beregnet til bare 0,0033 grader per år, eller snaut 0,4 grader per 100 år, som en øvre grense».
0,4-gradersmålet?
Vi sitter altså igjen med 0,4-gradersmålet som er det som er sannsynlig til 2100 utifra empirien. Dette er klimaendringen som skal bekjempes med klimatiltakene etter klimaforliket og med pengebruken beskrevet av professor Hannesson her om dagen. Etter inspirasjon av Winston Churchill undres man en smule over at så mange skal bruke så mye tid og penger på å bekjempe noe som er så ubetydelig i forhold til de reelle utfordringer verden står ovenfor.
Det er mye mer å lese på EnerWe, og vi anbefaler leserne å gå dit for å få med seg resten.
Jeg har lest gjennom Bergsmarks artikkel i EnerWe og som vanlig er synspunktene grundig dokumentert og presentert på en måte som også «ikke-fysikere» har stort utbytte av å lese. Artikkelen kan anbefales også for politikere og beslutningstagere. Selv om en er «klimaaktivist» viser denne artikkelen at det også for disse er grunn til å stille kritiske spørsmål til klimaforskernes bastante konklusjoner.
Politikere leser kun «Summary for policymakers» fra IPCC…
Det er vel dette som er tidens utfordring, nemlig at sakens realiteter ikke blir belyst tilstrekkelig…
Kanskje Bergsmark også skulle lage en «Summary for policymakers».
Og hva skulle konklusjonene være i et slikt summary? «Dere tok feil, dere ble lurt, vennligst betal tilbake alle co2-avgiftene»? Får nok ikke mye gjennomslag for det, i så fall. Skatter og avgifter er evige som guder.
Det statistisk meget kritikkverdig å velge 1998 … (Moderator: vi takker nei til din kommentar, som er OFF-Topic).
Aaslid,
Dette kan jo ikke ikke være mer on-topic, ref. artikkelen over:
««Det er altså svært viktig å være klar over at det ikke er observasjoner eller erfaringsdata som ligger til grunn for Klimapanelets utsagn om kommende temperaturøkning, men modellbaserte scenarier som hittil har vist seg å feile grovt, fordi modellene ikke har klart å fange opp at atmosfæretemperaturen ikke har steget signifikant siden 1998. Tvert imot, med bakgrunn i erfaringsdata fra satellitt- og værballongmålinger blir økt drivhuseffekt beregnet til bare 0,0033 grader per år, eller snaut 0,4 grader per 100 år, som en øvre grense».»
Vi har altså mer enn 0,1 grad C stigning historisk (ref. UAH-data)
Vi har satt en sluttstrek for alle generelle kommentarer som ikke aksepterer det trendskiftet i global temperatur som fant sted for 15-20 år siden, et trendskifte til en situasjon uten signifikant global oppvaring, hvor FNs Klimapanel, det ikke-statlige klimapanelet (NIPCC) og den samlede klimaforskningen er enige om at dette ikke er kontroversielt. (unntaket er politisk, kontroversiell forskning som Karl Et Al fra NOAA).
Lackner, situasjonen er altså at alle andre har rett, og dermed er den logiske konsekvens at du tar feil. Dette er ikke noe som kan diskuteres i fravær av observasjoner som viser et nytt trendskifte. Jeg ber deg henvende deg til et naturfaglig tidsskrift med framtidige ytringer på dette temaet.
Men alle er vel enige i at klima defineres over 30 år?
At det har vært en viss utflating når man regner kun 15-20 år er nok flere enige i. Men å velge selektive starter og en kort periode sier ingen ting om klimaet
Du får si det til IPCC. Og til de hordene av klimaforskere som strevde lenge og iherdig med å bortforklare «pausen». Hvorfor gadd de dette, dersom det ikke var relevant for klimaet? Den forrige oppvarmingperioden sa vel heller ikke noe om klimaet etter ditt syn, ettersom det neppe varte så lenge som 30 år?
Så kom den igjen da, påstanden om at kun 4% av …snip (Moderator: vi takker nei til denne trollingen, kritiske kommentarer til innholdet i inslaget skal belegges med visnger til fagfellevurdert litteratur, ikke med videoer som diskuterer ymse blogger istedet for å kommentere Bergsmarks foredrag).
Men konkrete spørsmål til Bergsmark må vel tåles?
Så kom den igjen da, påstanden om at kun 4% av atmosfærens CO2 er menneskeskapt. Tilsynelatende støttet med solide og troverdige tall fra EIA!
Hvis vi for et øyeblikk antar det er rett, må vi som gode skeptikere øyeblikkelig spørre:
– Hvor har det da blitt av våre utslipp?
– Hvor kommer da økningen i atmosfæren fra?
Fysikere forteller fullstendige historier, Bergsmark!
Bergsmark henviser til EIA med tallet 23100 Gt CO2 som den menneskeskapte delen. Det kan være interessant å spørre Bergsmark hvordan denne menneskeskapte delen er målt.
Det er velkjent hvordan man måler dette, jfr Segalstad i KVR: «The stable 13C/12C carbon isotopes in the air’s CO2 give us the only way to determine its anthropogenic fraction: ~4%. This fraction would account for less than 0.5 W/m2, less than 0.1% of the Greenhouse Effect, or ~0.1°C.»
http://www.co2web.info/
Ja, jeg tenkte meg at dette var målemetoden som ble brukt. Men da blir spørsmålet mitt: Er det tatt hensyn til at det skjer en meget stor utveksling mellom C-13-fattig CO2 som kommer fra forbrenning av antropogent materiale og CO2 med «normalt» CO2-innhold i havet? Og på hvilken måte er dette tatt hensyn til? Dersom dette er sett bort fra, er målingene etter min mening verdiløse.
Jeg viser til eksisterende forskning angående hva som er tatt hensyn til og hvordan dette er gjort.
Forøvrig må jeg spørre hva som ligger til grunn for antagelsen av at C-13-fattig CO2 kommer fra forbrenning av antropogent materiale, og videre hvorvidt ditt spørsmål i det hele tatt er relevant tatt i betraktning både kompleksitet og kjent usikkerhet?
Eksempelvis er andelen C-13 i både kull og olje avhengig av konsistensen på den enkelte kull- og oljeforekomst, og det er betydelig variasjon.
http://link.springer.com/article/10.1007%2FBF02679635
Først om C-13. At det er lavere innhold av C-13 i antropogent materiale er velkjent.
http://www.realclimate.org/index.php/archives/2004/12/how-do-we-know-that-recent-cosub2sub-increases-are-due-to-human-activities-updated/
https://www.newscientist.com/article/dn11638-climate-myths-human-co2-emissions-are-too-tiny-to-matter/
http://www.abc.net.au/science/articles/2012/03/14/3452867.htm
Hadde det vært det samme C13/C-12 – forholdet der som det normale isotopforholdet mellom karbonisotopene, hadde det ikke vært mulig å bruke dette forholdet til målinger av noe som helst.
Det stemmer sikkert at det er ulikt C-13/C-12 – forhold i ulike fraksjoner i både kull og olje. Dette gjør da at målinger ved hjelp av isotopforholdet da må bli enda mer usikre. Men poenget mitt er at vekselvirkningen av CO2 med ulikt C-13/C-12 – forhold mellom hav og atmosfære gjør at å bruke dette forholdet til å bestemme innholdet av antropogent CO2, ikke kan gi noe fornuftig svar.
Så litt om EIA’s tall fra 1990-årene (770 Gt naturlig utslipp, 23,1 Gt antropogent utslipp per år). Jeg har ingen grunn til å anta at disse ikke er riktige, og verdien for det antropogene utslippet stemmer meget bra med tallene fra IPCC (IPCC (2013). Working Group I Report). Men det som glemmes, er at de naturlige utslippene har et tilsvarende sluk, slik som opptak i havet og i biosfæren (vekselvirkningen). De antropogene utslippene som kommer i tillegg, har ikke noe tilsvarende sluk. De naturlige slukene klarer å ta opp omtrent bare halvparten av de antropogene. Derfor vil resten av de antropogene utslippene føre til en øking av CO2-innholdet i atmosfæren. EIA skriver da også i den samme tabellen at vi får en årlig øking på omtrent 11,7 Gt CO2 i atmosfæren. Det kan derfor ikke være riktig å bruke utslippene fra ett enkelt år som et anslag for hvor mye antropogent CO2 som er i atmosfæren nå. Det har vært mange år med antropogene utslipp av CO2 som hoper seg opp.
Vi kan igjen stille spørsmålet som Raaen og andre allerede har stilt opptil flere ganger: Hvor kommer den stadige økingen i CO2-konsentrasjonen i atmosfæren fra dersom innholdet av antropogent CO2 bare skulle være 2,9 %? Det er bare kommet meget svevende svar på dette spørsmålet som «litt her og litt der, litt fra undersjøiske vulkaner og kanskje noe fra havet». Det siste ville i så fall stride mot Henrys lov.
Hans Petter Jacobsen har laget et meget god sammendrag av karbonets kretsløp som du finner på denne adressen:
http://hpklima.blogspot.no/p/karbonsyklusen.html
At jeg stiller spørsmålstegn med påstanden om 4 % antropogent CO2 i atmosfæren (slik det står i overskriften), er i høyeste grad relevant. Dette er en av de vesentligste uenigheter mellom Klimarealistene og oss andre som er bekymret for hva menneskelig aktivitet har å si for global oppvarming.
Takk for et saklig og informativt svar, Steen.
Medlemmene i KVR samt tilsvarende godt kvalifiserte akademiskere i utlandet er uenige i en rekke av de mange tvilsomme antagelsene som ligger til grunn for IPCC-leirens argumentasjon.
Eksempelvis at det skal være ett sluk for antropogen CO2 og ett for naturlig CO2.
At det skal ha vært en naturlig balanse mellom avgang fra og opptak til CO2-beloldningen i atmosfæren.
At CO2 nivået i atmosfæren skal ha vært konstant før våre syndige utslipp
osv osv ad infinitum
På samme vis som du antar EIAs tall for antropogent CO2 i atmosfæren er riktige, så antar jeg som lekmann at det erkorrekte tall Bergsmark refererer til fra Beck, Segalstad og andre.
Spørsmålet du tar opp er interessant: «Hvor kommer den stadige økingen i CO2-konsentrasjonen i atmosfæren fra dersom innholdet av antropogent CO2 bare skulle være 2,9 %?»
Svaret er at dette kommer fra en rekke kilder, hvorav de aller fleste åpenbart er en del av naturlige variasjoner – som det ikke forskes på i tilstrekkelig grad til at man kan vite svaret sikkert.
Så lenge det utelukkende er dokumentert positive effekter fra mer CO2 i atmosfæren er ikke dette et viktig spørsmål i klimadebatten, men jeg ser jo at enkelte (som du viser til) bruker det for mer enn det er verdt i et forsøk på å avspore en saklig debatt om det som er viktigst.
Eksempelvis: hvor store er de antropogene klimaendringene i forhold til de naturlige?
Det var ingen svarmulighet under Aaslids siste innlegg, så jeg legger det her.
Først tar vi påstanden om at det skal ha vært en naturlig balanse mellom avgang og opptak av CO2 mellom hav og atmosfære.
Når vi går tilbake til nivået før den industrielle revolusjonen omkring 1750, viser de grafene jeg har sett, en konstant verdi. Vi hadde da likevekt mellom opptatt og avgitt CO2 fra havet. Denne likevekten var det bare mulig å påvirke gjennom en temperaturendring som oppsto av en eller annen grunn.
Når menneskene begynte å slippe ut CO2 fra forbrenning av fossilt materiale, kommer denne CO2-mengden med i det naturlige kretsløpet som vi hadde før 1750. Men da ble denne likevekten forstyrret. De naturlige slukene for CO2 klarer å ta opp en del av dette ekstra CO2 (om det er antropogent eller naturlig spiller selvsagt ingen rolle), og ville etter lengre tid ha klart å ta opp mesteparten av det «nye» antropogene CO2 også dersom det ikke hadde kommet flere nye utslipp. Men det gjør det altså, og i stadig økende mengde. De naturlige slukene har ingen mulighet til å ta opp så mye ekstra CO2 på såpass kort tid, og dermed vil konsentrasjonen øke i atmosfæren, helt parallelt med utslippene.
Det har aldri vært snakk om ett sluk for antropogent CO2 og et annet sluk for naturlig CO2. Det finnes ingen seriøs klimaforsker som har påstått noe slikt tull.
At CO2-konsentrasjonen har vært konstant før de antropogene utslippene startet, er selvsagt ikke tilfelle dersom vi går langt nok tilbake i tid. Men i de siste 400.000 årene har ikke nivået vært på langt nær så høyt som i dag, selv om det har variert ganske så kraftig. Men den voldsomme stigningen vi ser i dag, har vi ingen paralleller til.
http://climate.nasa.gov/climate_resources/24/
Siden Aaslid nevner Beck, må jeg få lov til å si at Becks berg- og dalbaneverdier for CO2 før 1957 (da man gikk over til andre målemetoder) er jeg ekstremt skeptisk til, og jeg håper jeg får anledning til å diskutere disse skikkelig ved en senere anledning. Men la meg bare si at dersom hans analyser skulle ha stemt, skulle CO2-konsentrasjonen ha minket fra 470 til 345 ppm i løpet av årene 1943 – 1946. Hvor har denne enorme mengden CO2 tatt veien i løpet av disse tre årene? Det er ikke mulig å finne et sluk som kan forklare dette.
Bergsmarks kronikk viser til at det var varmere i vikingetida. Dette er kjent som naturlige variasjoner i klima på jorden. En rekke forskningsstudier viser variasjoner tilbake i tid, også at det var varmt på Grønland i vikingetida. Men dette er for lokalt til å påvirke den globale temperaturen i særlig grad.
Nettopp. F. eks. Stillehavsområdet var kaldere i vikingtiden
Aaslid/Ellestad,
Savner ennå at dere viser oss minst én anerkjent referanse som bekrefter at vi i 2016/2017 fortsatt befinner oss i en varmepause? Har ikke sett noe til dette men jeg antar at KR som en seriøs institusjon enkelt og saklig kan dokumentere det.
IPCC sin rapport er snart fire år gammel, og en midlertidig mer beskjeden trend mellom 1998-2014 er som sagt kjent og helt ok. Det er imidlertid ingen logikk i å hevde at siden 2016 ikke er entydig (1000% sikkert) varmere enn 1998, så har ikke atmosfæretemperaturen steget signifikant. Stigningen defineres av trenden og ikke av to ekstreme enkeltår.
Dataene dere refererer til (UAH) viser ingen korrelasjon mellom 1998-2014, og nå (i 2016) er opprinnelig trend på over 0,1 grad C pr. dekade på igjen å finne (ref: http://www.nsstc.uah.edu/climate/2016/december/dec2016_GTR.pdf).
For å illusrtrere mitt poeng, se beregninger under (UAH-data):
Periode: Trend (C pr. dekade): Corr-coef. (R2):
78-16 0,12 0,36
87-16 0,11 0,21
98-14 -0,04 0,00 – ingen korrelasjon
98-15 -0,01 0,00 – ingen korrelasjon
98-16 0,05 0,02 – neglisjerbar korrelasjon
00-16 0,11 0,09 – svak korrelasjon
Til Bjørn Steens kommenar, postet 16. februar 2017 at 20:20:
Når det gjelder din kildebruk for påstanden om det stabile CO2-nivå før «våre utslipp» forstyrret den påståtte likevekt, så etterlyser jeg en seriøs kildehenvisning som ikke er basert på luftbobler i iskjerneprøver. Det er grundig dokumentert (bl.a Jaworowski) at det pågår et titalls kjemiske prosesser i isen før, under og etter at iskjerneprøvene er tatt opp, noe som gjør disse fullstendig ubrukelig til å måle tidligere atmosfærisk CO2-nivå. Eksempelvis avviker iskjerneprøvene sterkt fra troverdige proxyer, som planterester fra bunnsedimenter i innsjø og hav. Iskjerneprøvene kan ikke benyttes, bortsett fra til å vise samvariasjonen mellom temperatur og CO2-innhold i atmosfæren i geologiske tidsskalaer.
Etter hvert som man setter seg inn i saken i mer detalj, virker det som om man i IPCC-kretser starter med konklusjonen (det er vår CO2) og deretter ignorerer man vitenskap som står i veien for den ønskede (politiske) konklusjon. Eksempelvis vet vi at CO2-nivået etter siste istid har variert mellom 300 og 400 ppm CO2, hvor verdier mellom 300 og 350 er vanligere enn verdier over 350 og hvor det gjentatte ganger foreligger data som viser et CO2-nivå på linje med dagens nivå – som i en geologisk skala er rekordlavt samtidig som vår planet er inne i en av sine kaldeste epoker noen sinne.
Dette bekrefter langt på vei at Becks høye verdier rundt 1940 har troverdighet, det samme gjelder i en viss grad verdiene før 1830. Jeg er midlertid enig i at det gjenstår mye analysearbeid på det høye antallet våtkjemiske prøver som Beck viser til – dette pågår i regi av hans sønn, men er nok et eksempel på at forskning i alt for liten grad finansieres når det gjelder naturlige klimaendringer.
Du diskuterer CO2-kretsløpet og opptak/avgang fra atmosfæren som om vi har tilstrekkelig med data til å kunne konkludere. Men nei, vi vet praktisk talt intet som er tilstrekkelig om opptak fra vulkaner, fra sprekker i berggrunnen eller fra de dype skjøtene mellom de kontinentale platene. Vi vet nå noe mer, med OCO2-satellitten: at biologiske prosesser sørger for kraftige variasjoner i atm. CO2, at disse er mye viktiger enn «våre utslipp» og at det er et merkverdig høyere CO-innhold over havet der det er kontinentalplateskjøter, samtidig som det i forhold til dette er et påtakelig fravær av atmosfærisk CO2 over de tyngst industrialiserte regionene. Jfr Klimanytt 132 som jeg her siterer:
«For å illustrere hvor lite man vet om karbonkretsløpet så var det en mystisk unormal øking i CO2 på 9000 millioner tonn CO2 omkring 1990, som deretter forsvant. Denne mengden tilsvarer 3 ganger Kinas utslipp. Isotopmålinger tyder på at dette kom fra en biologisk kilde1, muligens på grunn av endring i phytoplankton i havet. Dette er et eksempel på at variasjoner i naturen langt overgår menneskelige utslipp.»
http://www.klimarealistene.com/2015/11/30/satellitten-oco-2-viser-naturlige-endringer-i-co2/
Se også kildehenvisningen til Petter Tuvnes.
Litt vanskelig å følge diskusjonen når Steens kommentar er slettet.
(Moderator: Steens kommentar er ikke slettet)
Så nå at innlegget ligger lenger nede, beklager.
Tar også opp Steens innlegg her, han skrev:
«Når vi går tilbake til nivået før den industrielle revolusjonen omkring 1750, viser de grafene jeg har sett, en konstant verdi.»
Unnskyld? Den industrielle revolusjon var knapt merkbar på 1700-tallet, annet enn i noen få fabrikkanlegg i UK. Faktisk var det bare en meget beskjeden industri utenfor UK frem til ca. 1850 (mest Belgia og noen deler av Frankrike). Resten av Europa, og da særlig Tyskland, kom etter i perioden ca. 1860- ca. 1900, og i disse årene skjedde det samme i USA og tildels i Russland. Det blir helt søkt å snakke om 1750 som noe signifikant årstall for «industriell revolusjon» når det gjelder det vi forbinder med utslipp fra industri, men jeg ser at Samset nylig har uttalt seg på samme måte. Den mannen trenger virkelig både utdanning og dannelse.
Beklager Nielsen! Jeg er vant med at den industrielle revolusjonen starter med «Spinning Jenny» i 1764, men er enig i at det ikke ble noe særlig bruk av kullkraft før på 1800-tallet.
Når det gjelder måten å analysere gamle CO2-nivåer på, innrømmer jeg gjerne at jeg har liten peiling. Jeg kan ikke uttale meg om Klimarealistene eller IPCC har rett. Jeg innrømmer også så gjerne at det er mye man ikke vet sikkert om klimaendringer, og at også Klimarealistene kan ha rett i noe av det de hevder, uten at jeg kan peke på noe spesielt nå. Jeg deltar i diskusjonene hos Klimarealistene av en eneste grunn: Å prøve å avlive noen påstander som jeg er meget sikker på er feil. En av dem er Becks påstander. En annen er overskriften i denne tråden: «Bare 4 % av CO2-innholdet i lufta er menneskeskapt.»
Jeg er enig at denne voldsomme verdien av CO2 på 9 Gt i 1990 er interessant, men jeg har ikke kunnskaper nok til å forklare verken hvor den kommer fra eller hvor det ble av den. Men dersom man sammenlikner denne verdien, som så vidt gir en liten bulk på grafen, med de svære toppene som presteres på Becks grafer, er vi i en helt annen verden. Jeg kan grovt lese av en øking på 2-3 ppm (som selvsagt er stor!) etter dette utslippet. Men kikker du på Becks grafer, kan vi lese av stigninger og fall på opptil 125 ppm i løpet av 3 år. Grafen finner du på den fjerde siden i linken nedenfor. Artikkelen er skrevet av Timothy Ball, som ellers ikke hører med til mine favoritter, men grafen er meget tydelig:
https://www.friendsofscience.org/assets/documents/FoS%20Pre-industrial%20CO2.pdf
Og noe annet interessant med Becks graf: I 1957 skiftet man analysemetode og analysested – til Mauna Loa. Og alle de store utslagene forsvant som dogg for sola, og har fortsatt med det i 60 år (med unntak for den lille bulken i 1990). Grafer fra Sørpolen og Point Barrow i Alaska er helt parallelle. En naturlig parameter som CO2 oppfører seg ikke slik. Jeg lar Becks arbeider ligge i fred så lenge, men diskuterer dem gjerne seinere ved en annen anledning.
Aaslid henviser til utslipp av CO2 fra vulkaner, både oversjøiske og undersjøiske. I denne artikkelen fra Scientific American er slike utslipp beregnet til under 1 % av de antropogene.
https://www.scientificamerican.com/article/earthtalks-volcanoes-or-humans/
Jeg har argumentert mot 4 %-påstanden – der argumentene sikkert har falt på steingrunn hos Klimarealistene. Men jeg prøver en gang til:
Det later til å være enighet om at levetida til CO2 i atmosfæren er ca. 4 år. Jeg skal komme tilbake til eventuelle misforståelser om hva levetida egentlig er etterpå. Det er også enighet om at de årlige antropogene utslippene av CO2 er omtrent 4 % av de naturlige. Det vil derfor være en god del igjen av et utslipp av antropogent CO2 etter ett år. Denne resten vil komme i tillegg til utslippet i løpet av neste år. Går vi videre slik, ser vi at innholdet av antropogent CO2 i atmosfæren vil øke jevnt og trutt og er nødt til å komme langt over de 4 prosentene vi startet med. Så lenge det tar mer enn 1 år å fjerne et utslipp av CO2 fra atmosfæren, må innholdet øke over tid.
Petter Tuvnes skriver i linken til Aaslid: «Tydelige tegn til menneskeskapte CO2-utslipp kan vanskelig observeres, – ikke så rart kanskje, ettersom CO2-utslipp fra forbrenning av fossile energikilder bare utgjør ca. 4 % av all CO2 i atmosfæren til enhver tid (ca. 15 ppm fra målinger av karbonisotoper). NASA påpeker også selv at halvparten av alle fossile utslipp blir kontinuerlig tatt opp i hav og av planter.»
At Tuvnes gjentar påstanden om 4 % antropogent innhold av CO2 er ikke så rart. Men den siste setningen hans om «at halvparten av alle fossile utslipp blir kontinuerlig tatt opp i hav og av planter» er nyere toner fra Klimarealister. Det er til og med bortimot riktig! Da er mitt spørsmål dette: Hvor blir det av den andre halvparten av det fossile CO2 hvis bare 4 % til enhver tid er fossilt CO2?
Til slutt litt om begrepet «levetid» for CO2. Aaslid skriver selv i tråden «Oppspinn fra Gemini.no»:
«En av flere usannheter her er at CO2 oppholder seg lenge i atmosfæren, men alle som kan noe om dette vet at atmosfærens samlede innhold av CO2 utveksles med biosfæren på land og i havet på ca 5,5 år, og dermed kan det umulig oppstå noe som helst problem i forbindelse med menneskehetens resirkulering av CO2 tilbake til atmosfæren denne gassen engang kom fra, og hvor det i dag er et betydelig underskudd på CO2.»
Ja, jeg er så enig med Aaslid i denne definisjonen. Det er akkurat dette som er levetida til CO2 i atmosfæren: Tida det tar før akkurat de molekylene som ble sluppet ut, er fjernet fra atmosfæren. Men siden denne fjerningen skjer ved utveksling av CO2-molekyler fra biosfæren i havet og på land, er det kommet andre CO2-molekyler istedenfor de antropogene. Men det er netto da ikke blitt noen færre CO2-molekyler i lufta, slik at konsentrasjonen er den samme. Skal du fjerne all CO2 fra et utslipp – antropogent eller utvekslet – kan dette bare skje endelig ved sedimentering som kalsiumkarbonat på havbunnen, eventuelt bindes i grønne vekster. Og dette tar vesentlig lengre tid enn 4 år. Tilpasningstida til CO2 (og andre gasser i lufta) er tida det tar før mengden av utslippet er gått ned til 1/e (ca. 37 %) av den opprinnelig tilførte mengden. Denne er svært vanskelig å beregne, men det er gjort anslag om at den ligger mellom 50 og 200 år for CO2.
Dette betyr at økingen av antropogent CO2 i atmosfæren vil bli langt sterkere dersom vi bruker den riktige tida tilpasningstida og ikke levetida.
Igjen takker jeg for Bjørn Steen for en interessant debatt med velformulerte argumenter. Vi later til å være enige om at CO2s levetid i atmosfæren er lav, du siterer ca 4 år, jeg har tidligere oppgitt ca 5,5 år. En uvesentlig forskjell. Dermed er vi begge milevis fra de estamater bl.a Cicero har gitt på hundre, eller hundrevis av år.
Det er alltid interessant å kartlegge felles ståsted i en debatt. I din lange kommentar hvor jeg er enig i svær mye, vil jeg nøye meg med å peke på to forhold:
Jeg legger merke til at du kommenterer om analysemetoder (Beck vs Mauna Loa):
«Og noe annet interessant med Becks graf: I 1957 skiftet man analysemetode og analysested – til Mauna Loa. Og alle de store utslagene forsvant som dogg for sola, og har fortsatt med det i 60 år »
Nei, det gjorde de ikke, for Mauna Loa-kurven har tilpasninger, som fjerning av uteliggere og en «smoothing» som er designet for å skape en ryddig, enhetlig kurve. Skal man sammenligne så må dataene til begge parter gjennom den nøyaktig samme statistiske tilpasning. Ditt første lenkede dokument peker på at CO2-verdiene avlest på Mauna Loa og andre steder varierer med så mye som 600 ppm i døgnet.
At en del av de store utslagene forsvant er bare naturlig, det er forskjell på å bare ha ett målepunkt og det å samle målinger fra store geografiske områder. Mauna Loa har utvilsomt hatt tilstrekkelig med ressurser til å gjøre solide analyser, representative for Mauna Loa som målepunkt. Til gjengjeld er Keeling sønn som driver med målingene derfra, en fremtredende forfatter i IPCC, og dermed en del av det klimaindustrielle komplekset med tilhørende egeninteresse i det som foregår. Dette tilsier varsomhet med å ha en ukritisk holdning til Mauna Loa-kurvene som komplette for generell forståelse av atmosfærisk CO2-nivå, og i særdeleshet analysen av forholdet mellom antropogene og naturlige «utslipp»..
Punkt to:
Du viser til Scientifi American, angående: «Aaslid henviser til utslipp av CO2 fra vulkaner, både oversjøiske og undersjøiske. I denne artikkelen fra Scientific American er slike utslipp beregnet til under 1 % av de antropogene.»
Generelt vil jeg påpeke at man må flere tiår tilbake for å være enige i at dette er et vitenskapelig tidsskrift, nå til dags er innholdet knappest lesbart i litt for mange tilfeller, og redaktøren er kjent for å skryte uhemmet av egen klimaaktivisme. Når man starter med IPCC-konklusjonen og beregner deretter, så blir naturligvis resultatet som man ønsker seg.
Jeg har vist til at menneskeheten vet tilnærmet null om naturens egen karbonkretsløp og at IPCC-leirens argumentasjon dermed blir utilstrekkelig seriøs. La meg heller peke på denne forskningen som peker på betydelige karbondeponier i indre lag av vår planet, her 350 km nede under USA.
https://phys.org/news/2017-02-scientists-uncover-huge-reservoir-carbon.html
Dette ble diskutert på WUWT igår, og en kommentarer fra Mørner i KVR illustrerer at da han fprsket på dette i 2002 så visste man svært lite om hva naturen selv tilfører av CO2 tilbake til atmosfæren – med tilhørende svært konservative estimater. Også i dag later det til at hullene i vår kunnskap er for store til at vi kan konkludere så lettvint som IPCC-leiren gjør.
Avslutningsvis, fra konklusjonen i ditt første lenkede dokumentet:
«The pre-industrial CO2 level was not significantly lower than current levels.
Neither they nor the present readings are high relatively to the geologic record. The
entire output of computer climate models begins with the assumption that preindustrial
levels were measurably lower. Elimination of this assumption further
undermines the claim that the warming in the industrial era period was due to
human addition of CO2 to the atmosphere. »
Dette er så elegant formulert av Timothy Ball at jeg lar det bli avslutningen på debatten for min del.
Ja, jeg er enig i at vi kan avslutte debatten for denne gang, men jeg må få komme med at par kommentarer til det siste innlegget ditt.
Det er dessverre stor forvirring når det gjelder begrepene «levetid» og «tilpasningstid». Levetida – den tida det tar før CO2-molekylene er fullstendig utvekslet med CO2-molekyler fra omgivelsene – er omtrent 4 år. Full enighet! Men når Cicero snakker om tider på opptil flere hundre år, er det tilpasningstider som omtales og ikke levetider. Levetida for CO2 er et ubrukbart begrep for å anslå hvor lenge vi har spor etter et antropogent utslipp i lufta, siden dette utveksles svært lett med CO2-molekyler fra havet.
Det andre punktet er utslippene fra vulkaner – oversjøiske som undersjøiske. Det er ikke bare «Scientific American» som kommer med denne verdien på under 1 %. Fra US Geological Survey kan vi lese at
“Our studies show that globally, volcanoes on land and under the sea release a total of about 200 million tonnes of CO2 annually.
This seems like a huge amount of CO2, but a visit to the U.S. Department of Energy’s Carbon Dioxide Information Analysis Center (CDIAC) website (http://cdiac.ornl.gov/) helps anyone armed with a handheld calculator and a high school chemistry text put the volcanic CO2 tally into perspective. Because while 200 million tonnes of CO2 is large, the global fossil fuel CO2 emissions for 2003 tipped the scales at 26.8 billion tonnes. Thus, not only does volcanic CO2 not dwarf that of human activity, it actually comprises less than 1 percent of that value.”
https://hvo.wr.usgs.gov/volcanowatch/archive/2007/07_02_15.html
Andre kommentarer:
http://ossfoundation.us/projects/environment/global-warming/myths/volcanoes-emit-more-co2-than-mankind
Ellers er jeg glad for at også Klimarealistene tydeligvis har godtatt at bare omkring halvparten av CO2-utslippene tas opp av biosfæren i hav og på land, ikke 98 % som er påstått mange ganger tidligere. Hvor en stor del av den andre halvparten da havner, burde være lett å forstå.
Til slutt en kommestar til Becks CO2-kurve. Jeg tviler ikke på at disse verdiene virkelig er kommet ut av analysene. Min skepsis går da heller ikke på den våtkjemiske analysemetoden, som for meg virker meget fornuftig. Men metoden er ikke spesifikk for CO2, da alle sure forbindelser i lufta vil reagere på akkurat den samme måten som CO2. Og at SO2 var i lufta når svovelholdig kull ble forbrent f.eks. i 1940-årene, er jeg helt sikker på. Men langt verre er selve prøvetakingen, som ifølge Beck ble gjort ved 0 m, 1 m ,2 m opp til max. 14 m over bakkenivå og heller ikke langt fra store bysentra. At man måler høye CO2-verdier ved eller rett over bakkenivået er ingen stor bombe. Og at man etterpå lar disse verdiene gjelde globalt, finner jeg heller tvilsomt.
Takk for en saklig debatt!
Tallene som er referert sier at det er 4% menneskeskapt årlige utslipp i _tillegg_ til omsetningen i den naturlige karbonsyklen. Artikkelen fremstiller det disse tallene som å vise at det bare er akkumulert 4% antropologisk CO2 i atmosfæren. Det er selvfølgelig vrøvl.
https://www.skepticalscience.com/human-co2-smaller-than-natural-emissions.htm
Stavekontroll; jeg mente antropogenisk, ikke antropologisk,