Klimanytt nr. 334. Redaktør: Ole Henrik Ellestad.
Forfattet av Jan-Erik Solheim
Vi blir daglig minnet om at våre CO2 utslipp fra fossile energikilder fører til en økning av CO2-innholdet i atmosfæren og at dette fører til en klimakatastrofe. De årlige klimakonferanser (COP) og utsagn fra politikere har ført til febrilske og kostbare tiltak. I mange Klimanytt har vi vist at dette er feil. CO2 økningen skyldes først og fremst at jorda blir varmere. I 2022 ble det publisert en dataserie for mengden av CO2 i atmosfæren helt tilbake til 1826. Den viser at det har vært tilsvarende mengder CO2 i atmosfæren omkring 1940 og muligens omkring 1820 som det var i 2010.
Analyse av mengden av CO2 i atmosfæren ble gjort fra tidlig på 1800-tallet ved kjemiske metoder. Nye og bedre metoder ble utviklet i løpet av hundreåret. Måleserier som viste daglige og årlige variasjoner ble publisert allerede i 1830. Målingene viste at mengden av CO2 varierte mye, avhengig av vær og vind og hva som vokste i området. Det ble også undersøkt variasjoner med høyden, ved å måle i Alpene, i høye master, ved ballongoppstigninger (Andrée) og ved prøver tatt fra fly i det neste århundre.
Omkring 1938 ble en metode basert på absorbsjon av infrarød stråling tatt i bruk. Den er mer presis, og i 1958 startet kontinuerlige målinger fra Mauna Loa observatoriet på Hawaii (3 400 m.o.h) som viser at CO2 mengden i atmosfæren øker. Mange analyser har bekreftet at det er først og fremst temperatur i havoverflaten og på bakken som bestemmer CO2-mengden i atmosfæren. Våre utslipp bidrar med mindre enn 5 %. Vi har skrevet om CO2 i mange Klimanytt (14, 21, 39, 97, 174, 194, 216, 221 etc.). Ny forskning (Pollard 2022) viser at bakterier i ferskvann slipper ut seks ganger så mye CO2 som fossile brensler. Dette er ikke tatt med i IPCCs karbonregnskap og klimamodeller. Vi kommer tilbake til dette i et senere Klimanytt.
Atmosfærisk CO2 før 1960
Målinger av CO2 fra før 1960 er ansett for å være upålitelige av IPCC. Isteden brukes målinger fra iskjerner som viser små̊ variasjoner av CO2-mengden de siste 200 år. En tysk forsker, Ernst-Georg Beck, har gjennomgått 979 publikasjoner og funnet mer enn 200 000 kjemiske luftanalyser som han har studert nærmere. Ca. 100 000 målinger hadde tilleggsinformasjon som gjorde at han kunne bruke målingene til å beregne atmosfæriske CO2-mengder helt tilbake til 1826. Han fant at etter et kraftig regnvær og etter sterk vind så er atmosfæren godt blandet og målinger ved bakken viser nær det samme som høyt oppe i atmosfæren. Spesielt fant han gode målinger fra stasjoner ved havkanten eller på fjellstasjoner. Han publiserte først en serie basert på gjennomsnittsverdier i 2007. Den fikk sterk kritikk. Han lagde så en ny serie, hvor han forklarte nøye hvordan nedbør og vind kunne brukes til å beregne globale verdier. Dette beskrev han i en artikkel som han sendte til et vitenskapelig tidsskrift i august 2010. Han besøkte også professor Harald Yndestad i Ålesund og fikk ham til å analysere CO2-serien hans. Yndestad fant at den viste periodiske variasjoner som falt sammen med måneperioder som også̊ beskriver temperaturvariasjoner i havoverflaten og finnes i mange tidsserier knyttet til havet.
Becks reviderte serie fra 2009 (KN 21) ble ikke publisert. Beck døde i september 2010, før den ble avvist av tidsskriftet. Hans datter fant imidlertid ut at han hadde kontaktet professor Yndestad og ba ham ta ansvar for manuskriptet. Det nye tidsskriftet til Klimarealistene (Science of Climate Change) aksepterte Becks artikkel for publisering i 2022.
De historiske CO2-verdier etter Becks analyse er vist i figuren. Den viser omtrent konstante CO2-verdier fra 1900 til 1930 og deretter økning til et maksimum på vel 380 ppm (0,038 %) omkring 1940. (en ppm tilsvarer en milliondel av atmosfærens gassvolum.) CO2-mengden var mellom 0,3 og 0,4 promille av atmosfæren i perioden 1826-2010.
De høye CO2-verdiene mellom 1930 og 1950 er basert på 25 undersøkelser på like mange steder. I alt ble det analysert mer enn 60 000 prøver i dette tidsrommet. De fleste i Nord Europa. At CO2 variasjonene skjer omtrent et år etter at temperaturvariasjoner i havoverflaten, ble oppdaget uavhengig av Ole Humlum mfl. i 2012 (KN14).
Yndestad (2022) har gjort en ny analyse av den historiske serien fra 1870 til 1960 og sammenlignet med den moderne serien fra Mauna Loa 1958–2021. Han finner at begge seriene har samme spektrale signatur som månebanens variasjoner. Dette skaper vertikal og horisontal blanding av vannet i havet og jevner ut temperaturforskjeller. Han konkluderer med at temperaturen i havoverflaten styrer mengden av CO2 i atmosfæren. Dette betyr at menneskers utslipp ikke er årsak til variasjoner av CO2 i atmosfæren og at våre utslipp ikke kan påvirke hav- eller landtemperaturen.
Referanser:
Ernst-Georg Beck 2022, Reconstruction of Atmospheric CO2 Background Levels since 1826 from Direct Measurements near Ground, Science of Climate Change, 2, 148-211.
https://doi.org/10.53234/scc202112/16
Ole Humlum Ole, Kjell Stordahl og Jan-Erik Solheim 2013, The Phase Relation between Atmospheric Carbon Dioxide and Global Temperature, Global and Planetary Change, 100, 51-69.
http://dx.doi.org/10.1016/j.gloplacha.2012.08.008
Francis Massen, Ernst-Georg Beck, Hans Jelbring og Antoine Kies 2022, Observed Temporal and Spatial CO2 Variations Useful for the Evaluation of Regionally Observed CO2 data, Science of Climate Change, 2,137-147.
https://doi.org/10.53234/SCC202206/12
Peter C. Pollard 2022, Globally, Freshwater Ecosystems Emit More CO2 Than the Burning of Fossil Fuels, Frontiers in Environmental Science, 06 June 2022. (red.anm.; lagt til 14.jan)
http://dx.doi.org/10.3389/fenvs.2022.904955
Harald Yndestad 2022, Lunar Forced Mauna Loa and Atlantic CO2 Variability, Science of Climate Change, 2, 258-274. (red.anm.; lagt til 14.jan)
https://doi.org/10.53234/SCC202212/13
Gratulerer med ny design, dette ser flott ut. La oss håpe på en skarp og utfordrende debatt. Det sentrale i den nåværende situasjonen er å hente frem klimafakta som underbygger naturens rolle i klimautviklingen. Temperaturen endrer seg før CO2-nivået. Havet står i likevekt med atmosfærens innhold av CO2, ved Henrys lov. Og i øyeblikket stiger CO2-nivået, samtidig som temperaturen er uendret siden 2016. Den fossile andelen av CO2 i atmosfæren er 0.0004%, og kan vanskelig stå ansvarlig for å endre en atmosfære bestående av 3000 GT CO2. Den industrielle verden er fanget i et nettverk av vranglære fra FN og IPCC. En hel verden kjemper for å overholde klimamål som er politiske påfunn, uten vitenskapelige holdepunkter. Som artikkelen viser, står CO2-innholdet i atmosfæren i sterk sammenheng med havets innhold av CO2. Likevekten, sammen med havets innhold av Ca2+ – ioner, gjør at havet ikke endrer seg vesentlig, men forblir svakt basisk. En av de største utfordringene i dag er å forklare at elektrifisering av sokkelen ikke bidrar til klimaendringer, men snarere forsterker vranglæren om at den fossile CO2-andelen styrer klimaendringene.
La oss håpe at det nye året og det nye nettstedet vil føre til en økende forståelse for at det er naturen som styrer klimaet, først og fremst ved solas påvirkning.
« CO2 økningen skyldes først og fremst at jorda blir varmere.»
Påstanden her er så feil som den kan bli. Enkel massebalanse viser at økningen faktisk ikke kan komme av noe annet enn våre utslipp. Disse er kumulativt over dobbelt så store som selve økningen. Den største andelen av utslippene er følgelig tatt opp i biosfæren. Klimarealistene enten sensurerer dette, eller nekter å gå inn på logikken her.
Svar til Alf Lackner: Er det ikke slik at når isen tiner om våren og varmen kommer så slippes det ut mengder av plantevekstmiddelet CO2 for at plantene skal grønnes? Jeg mener å ha lest det. Det høres i hvert fall logisk ut på meg.
På samme måte vil jeg tro at det er naturlig at CO2 mengden øker i tiden etter den lille istid da temperaturen begynte å stige igjen. Den varte fra ca 1500 – 1850, men klimaforskerne bruker tiden fra 1300 til 1850 og slik får de ned gjennomsnittstemperaturen da man plutselig får med varmeperioder. De sier også at den lille istid var et fenomen som bare gjaldt den nordlige halvkule, men dette stemmer ikke.
Bruker man tiden fra 1500-1850 så kan gjennomsnittstemperaturen ha vært 1,5 til 2 grader lavere i dag. Finland var 2 grader lavere. Danmark 1,5, Zurich 2 grader lavere. Kina 1 grad, Japan opptil 3 grader. Sør Afrika 1,4 grader, Antarktis 2 grader. Man har også studier fra Sør Amerika som viser isutbredelsen i Andesfjellene og torvprøver fra tropene der som viser samme klima som i Europa.
Det finnes en artikkel på Forskning.no som hyppig brukes som bevis på den lille istid fra 1300… til 1850. Men studien den bygger på er rettet flere ganger etter at mange har reagert på den, men tror du det rettes opp i media? Nei!
Når det gjelder CO2 mengden er det helt uforståelig at man kan være så bastant som klimaforskerne. Det er så mange usikkerhetsmoment. De aner ikke hvor mange aktive vulkaner det er på havbunnen som spyr ut CO2. Det er funnet ufattelig mange siden årtusenskiftet de ikke viste om. Flere hundre aktive vulkaner bare i Framstredet utenfor Svalbard, f,eks.
De har også nylig funnet to hull i magnetskjoldet hvor jordas atmosfære lekker ut i rommet og solpartikler slipper inn. Det ene er over Svalbard og det andre over Antarktis. De aner ikke hvilken betydning det har. https://www.nrk.no/nordland/her-lekker-jordas-atmosfaere-ut-i-rommet-_-nasa-og-forskere-vil-forsoke-a-finne-ut-hvorfor-1.14319721
Og på tross av at CO2 mengden er rekordhøy: har den samlede ismengden i Antarktis har økt de siste 40 årene. Det finnes enkelte områder hvor vulkansk aktivitet har smeltet noe is, men i det store og det hele øker det jevnt og trutt. https://eos.org/science-updates/new-perspectives-on-the-enigma-of-expanding-antarctic-sea-ice
Det kaldeste noensinne målt fant sted i Antarktis i 2013 og så 2018.
For Arktis har ismengden ligget litt over gjennomsnittet for årene 2011-2020. https://nsidc.org/arcticseaicenews/charctic-interactive-sea-ice-graph/
Noen steder i Arktis er varmere, mens noen steder er kaldere. https://www.met.no/nyhetsarkiv/kaldeste-desember-pa-ti-ar
Arktis smeltet betydelig mellom 1990 og 2007, men det har ikke gjort det de siste 16 årene.
Det er helt utrolig hvordan disse alarmistiske klimaforkynnerne kan opptre i media og hevde at bare vår CO2 påvirker klima og sola er uten målbar betydning. Samtidig blir det varmere i Arktis og kaldere i Antarktis. Dermed må det eksistere to ulike sett med fysiske lover som regulerer hvordan CO får det til å bli kaldere eller varmere avhengig av hvilket sted man befinner seg på. Selv den mest enfoldige skoleungdom burde da forstå at man blir lurt, og alt tyder heldigvis på at et klart flertall av befolkningen i de nordiske land avviser slikt oppspinn.
Lackner. Du henviser til at enkel massebalanse viser at KRs syn er «så feil som det kan bli» og at vi sensurerer andres meninger.
Hovedpoenget er at enkel massebalanse gir gale resultater som IPCC forfekter. Antropogen CO2 er i naturen ikke en spesiell type molekyler, men lik alle de andre og går inn i alle kretsløp på lik linje med naturens CO2. Det er bare for deg å gå inn i de mer avanserte arbeidene (Harde, Salby, Berry, Schrøder mm og påvise hvor feilene ligger og ikke bare slenge ut en påstand. Det kan også dine meningsfeller gjøre ved å sende inn sine argumenter til vår Journal of Climate Change.
Men hvor CO2 kommer fra spiller mindre rolle. De mest nøyaktige beregninger av drivhusgassers effekt viser at økning har liten effekt etter 200ppm og det går mot metning (Wijngaarden&Happer 2021, se KN 300). Den er til og med positiv for kloden «for fattig og rik» innen +2C ifølge R. Tol (2013,2014).
Din påstand om sensur av KR faller på sin egen urimelighet. Det har vært mange debatter om CO2-konsentrasjoner på denne websiden inkludert deg. Det som er verd å nevne er at Ed Berrys artikkel var antatt i en journal etter fagfellevurdering. Men så ble den trukket tilbake av journalen etter intervenering fra ‘IPCC-leiren’. Det er sensur – eller portvokting av egne meninger – som jeg kaller det.
Først til den på nettstedet publiserte versjon av Klimanytt 334. Her mangler referansene til de to artiklene som er nevnt av Pollard og Yndestad:
Peter C. Pollard 2022, Globally, Freshwater Ecosystems Emit More CO2 Than the Burning of Fossil Fuels, Frontiers in Environmental Science, 06 June 2022, http://dx.doi.org/10.3389/fenvs.2022.904955
Harald Yndestad 2022, Lunar Forced Mauna Loa and Atlantic CO2 Variability, Science of Climate Change, 2, 258-274. https://doi.org/10.53234/SCC202212/13
Så vil jeg nevne en hilsen fra Beck’s datter Stefanie Ostendorf som takker «from the bottom of my heart that you have not forgotten my father’s work and have been committed to it for 12 years. I am sure you would make my father very happy»
Det ble foreslått allerede av den første Sjefsredaktøren til SCC, Nils Axel Mørner, at vi skulle publisere Becks «glemte arbeide» som var overlatt professor Harald Yndestad.
Og nå er det gjort.
Til Lackner: Klimanytt 334 forteller om Becks store arbeid. I dette vises det en sammenheng mellom havtemperatur, Københavns sommertemperatur og CO2 i atmosfæren for årene 1920-1926 i figur 21. En krysskorrelasjon for månedlige variasjoner for 1923 (Hallands Väderø i Kattegat) og en samvariasjon mellom havtemperatur og atmosfærisk CO2 for perioden 1850-2010 i figur 26, som også viser en kryss-korrelasjon med forsinkelse et år. Dvs CO2 endrer seg et år senere enn temperaturen.
Tilsvarende resultat ble funnet i et arbeide av Humlum m.fl. (2013) som også er referert i Klimanytt 234, og oppdateres hver måned av Ole Humlum på nettstedet climate4you.com
Det er derfor naturlig å konkludere slik som Beck gjorde: at havtemperaturen driver jordas klima og CO2 innholdet i atmosfæren. Dette støttes også av Yndestads analyse.
Påstanden om at enkel massebalanse viser at våre utslipp er dobbelt så store som den årlige økningen, bygger på en logisk feilslutning om at naturlige utslipp er holder seg konstante og at all økning skyldes våre utslipp. Det motbevises av den sterke korrelasjon mellom temperatur og utslipp, med forsinkelse (Beck, Humlum m.fl) og at det i utslippsregnskapet er «glemt» utslipp fra ferskvann som viser 6 ganger så store utslipp som de fossile utslipp (Pollard 2022).
En mer detaljert analyse av massebalanse og bidrag fra naturlige og fossile kilder er gjort i en rekke artikler i Science of Climate Change (Harde, Salby, Berry, Schrøder). Tidsskriftet er åpen for diskusjon av disse artiklene. Vi har allerede fått inn motinnlegg som er under fagfellevurdering. Artikler blir publisert på nett straks de er godkjent.
Takk for interessant artikkel, særlig orienteringen om Beck (2022) sin nye omfattende studie av mengden CO2 i atmosfæren siden 1826. En slik studie åpner selvsagt for betraktninger rundt betydningen av CO2 versus andre klimapåvirkende faktorer over lengre perioder enn de typiske kirsebærplukkede studiene som begynner i 1979 (les: ved slutten av den kalde etterkrigstiden). Becks dataserie viser altså at det har vært tilsvarende mengder CO2 i atmosfæren omkring 1940 og muligens omkring 1820 som det var i 2010. Uten den globale oppvarming som CO2-hypotesen modellerer.
Forstår jeg Solheim rett, kan det dermed oppsummeres at naturlig variasjon er en betydelig større årsak til global oppvarming enn bidraget fra menneskeskapt CO2.
Dermed kan man vel også slå fast at CO2-hypotesens påstander om betydningen av CO2 svekkes når denne hele perioden sees under ett.
Disse nye funnene fra de siste par hundre år gjør det imidlertid interessant å se enda lenger tilbake: Hva viser oldtiden om dette, f.eks. siste mellomistid (LIG), som udiskutabelt var uten antropogen påvirkning av klimaet? Finner man ytterligere bekreftelse på Solheims argumentasjon der?
Etter min forstand: Ja.
Studier fra siste mellomistid bl.a. Diamond et al 2021
( https://tc.copernicus.org/articles/15/5099/2021/ ) bryter tydelig med dagens CO2-hypotese: Diamond et al 2021 viser – i kontrast til dagens mainstream klimaforskere – at siste mellomistid (LIG; ca. 130.000-116.000 år siden) hadde et ekstra direkte kortbølge pådriv (shortwave forcing) på hele 60-75 W/m² (og da selvsagt ved naturlig variasjon; sol, skyer, albedo feedbacks, osv.) relativt til idag – men at dette bare kunne produsere en oppvarming på 4-5°C.
Samtidig sier altså dagens mainstream klimaforskere at en dobling av CO2 siden førindustriell tid (fra 280 til 560 ppm) vil gi en ekstra 3.7 W/m² økning i radiative forcing (strålingspådriv). Men dette henger da selvsagt ikke sammen med påstanden om at denne ~20 ganger mindre verdien vil også lede til 3-5°C klimaoppvarming.
Diamond 2021 sine data for CO2-nivåer versus temperaturfaser i disse oldtidsdataene viser altså en skrikende konflikt med mainstream CO2-hypotesen: Dagens mainstream klimaforskere hevder nemlig at et akkumulert tillegg på 1.82 W/m² CO2 overflate-forcing siden 1750 (forutsatt at CO2-nivået har steget fra 280 til 400 ppm) er hovedårsak til den angivelige 1.2°C stigning i global overflatetemperatur de siste 150 år.
Her oppstår altså det “umulige” forhold at mainstream klimaforskere hevder at omtrent samme oppvarming framkommer ved dobling av CO2 fra 280 til 560 med Verdi 3.7 W/m² som i mellomistidens pådriv på 60-75 W/m² !!??
Dalton et al., 2022 ( https://essd.copernicus.org/articles/14/1447/2022/ ) som har studert de samme paradokser, spør derfor:
“How is it that a 60-75 W/m² insolation forcing yields about the same relative warming as 3.7 W/m²?”
Hvem er det som har fullstendig feil her? Mye såkalt “klimaforskning” kunne vært spart om dette hadde blitt troverdig avklart forlengst 🙂
Følgende tekst er fra avsnittet «Introduction» i Diamond et al:
«At high latitudes orbital forcing led to summertime top-of-atmosphere short-wave (TOA SW) radiation 60–75 Wm−2 greater for the LIG, compared to the pre-industrial (PI) period[.]»
Det står altså «at high latitudes», som betyr langt fra ekvator. Endringen i strålingspådriv for hele Jorda samlet er nok da vesentlig lavere enn dette. Det ser dessuten ut til at verdiene gjelder for sommeren, ikke hele året.
Karlsen. Det er riktig, men hva betyr det i praksis. Det er vel en gradvis endring mot dette fra ekvator mot polene. Når passereres skjæringspunktet på 1.8w/m2? Hva blir midlere påvirkning og hvilken betydning har det mange steder? Det overføres nå over 100 W/m2 fra tropisk sektor mot hver av polene. Havstrømmen utenfor Lofoten var den gang 4C varmere. Klima i Norge 4-5C varmere. Og hva betyr dette for isen i Arktis mm., som åpenbart ble sterkere redusert da enn nå. T-endringer visse steder har langt større følgeeffekt enn andre steder.
Det er mange historiske forhold som gir store forklaringsporblemer med dagens CO2-hypotese hvis effekt er beviselig sterkt overdrevet (HITRAN-beregninger av ulike soner på kloden)
Presise beregninger er gjort for LIG av Rodolfo Gustavo Cionco, m. fl (2018). LIG står for Latitudinal Insolation Gradient, dvs forskjellen mellom innstråling fra sola ved samme lengdegrad, men ved forskjellig breddegrader. Cionco har beregnet solinnstrålingen(TSI) som funksjon av jordas bane (elliptisitet, helning, presisjon) og en modell for variasjon av solintensitet utarbeidet av Velasco-Hererra m. fl (2015). Ved 65 N har solinnstråling økt fra 181 til 185 Wm-2 ved vårjevndøgn de siste 2000 år, mens den har minket fra 186 til 182 ved høstjevndøgn. Ser vi på perioden 1700 til 2000 og LIG mellom 30N og 60N har den økt fra 159 til 160 Wm-2 ved vårjevndøgn, mens den har holdt seg på omkring 158 Wm-2 ved høstjevndøgn. Siden LIG fører til temperaturforskjell og varmetransport, har den blitt kraftigere ved vårrjevndøg, noe som betyr kortere vintre i nord.
Solheim,
takk for presiseringene rundt Latitudinal Insolation Gradient (LIG) vs. solintensitet. Etter min ringe forståelse ut fra dette kan angitte breddegradseffekt langt fra være stor nok til å forklare gapet mellom mellomistidens pådriv på 60-75 W/m² som ga «bare» 4-5C oppvarming, versus mainstream klimaforsknings påstand om at dobling av CO2 fra 280 til 560 gir en verdi på bare 3.7 W/m² men likevel omtrent samme oppvarming.
Eller er det noe jeg ikke får med meg her? 🙂
PS: For at det ikke skal bli misforståelser ifht. til min bruk av forkortelsen LIG i min kommentar om siste mellomistid, vil jeg presisere at jeg bruker LIG som forkortelse for Last Interglacial.
Poenget er at 3,7 W/m² gjelder hele kloden hele året, mens de 60–75 W/m² gjelder høysommer på 65N.
Midlet over året og kloden varierer solinnstrålingen lite, mindre enn 0,5 W/m². Hoved-effekten av variasjonene i jordbanen er altså å flytte solstrålingen rundt på planeten og mellom årstider. Den lokale økningen som referert midles altså i stor grad ut av reduksjoner andre steder eller til andre tider.
Den lokale økningen i solstråling har naturligvis effekt på det lokale klimaet, referer skogkledningen av Hardangervidda for noen tusen år siden.
Varme somrer og de tilhørende kaldere tørrere vintre vil redusere breomfanget. Motsatt vil varmere mer fuktige vintre kombinert med kaldere somre øke breene. Albedo- og CO2-tilbakekopling vil forsterke dette.
Innstrålingen midt i juli ved 65N er av Cionco (2017) beregnet til 469Wm-2 ved det Holocene maksimum for 9800 år siden. Nå er denne strålingen redusert til 427Wm´2, dvs en reduksjon på 42Wm-2.
Det er verdt å presisere at dette ikke er innstråling, men intensitet ved toppen av atmosfæren. Innstrålingen er dermed mindre, pga skyer og slikt.
Tallene stemmer godt med Laskar’s online kalkulator, hvor man selv kan velge parametere. Laskar’s kalkulator gir også muligheten til å beregne gjennomsnittlig innstråling over kloden og året. For 9800 år siden var den 340,413 W/m², mens den nå er 340,297 W/m² (antatt solkonstant 1361 W/m²). Forskjellen er altså drøyt 0,1 W/m², og skal justeres ned pga skyer etc; den er altså mindre enn 3% av 3,7 W/m². (0,1 W/m² er av samme størrelse som eller mindre enn solens egen-variasjon, så tallene skal ikke tas som presise.)
Raaen, er ikke helt sikker på hvor du vil hen med dette, men du synes å ville tilslutte deg dem som vil avskrive solens betydningsom driver for klimafaser.
Men det finnes mye forskning som vil stille store spørsmål ved dette. Kan nevne i fleng studier som Judge et al 2020 («Sun-like Stars Shed Light on Solar Climate Forcing»; https://iopscience.iop.org/article/10.3847/1538-4357/ab72a9/meta ). Deres observasjonsanalyse basert på fotometrisk evidens indikerer at solpåvirkningen (solar forcing) på jordens atmosfære kan variere med så mye som ±4.5 W/m² siden 1750, som er «far larger than the IPCC estimate of −0.30 to +0.10 W/m²», som de skriver.
For å sette dette i et faglig historisk perspektiv, så pekte Yndestad og Solheims studie allerede i 2017 ( https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1384107616300847 ) på at solaktiviteten i «the modern maximum period from 1940 to 2015» er en «relatively rare event, with the previous similarly high levels of solar activity observed 4 and 8 millennia ago». Herunder viste man til at variasjonene i solaktiviteten siden 1700-tallet har variert mellom 1357.5 W/m² og 1362 W/m² (±4.5 W/m²).
Altså noe helt annet enn det smale spekteret du synes å insistere på?
Men dette kan sikkert de nevnte forskere svare bedre på enn meg.
Hvor jeg vil hen? Målet med mine to innlegg var å gi et presist svar på ditt konkrete spørsmål «Eller er det noe jeg ikke får med meg her?»
Du hadde oppgitt 60–75 W/m² for LIG (forrige mellomistid). Dette tallet skyldes jordens baneparametre, og framkommer fra Laskars kalkulator ved å anta konstant sol.
Jeg påpekte forskjellen på et jevnt pådrag over hele kloden hele året, og et som varierer mye i rom og tid og nesten nuller seg ut.
Det burde fullstendig oppklare «Her oppstår altså det “umulige” forhold at mainstream klimaforskere hevder at omtrent samme oppvarming framkommer ved dobling av CO2 fra 280 til 560 med Verdi 3.7 W/m² som i mellomistidens pådriv på 60-75 W/m² !!??»
Det er ikke noe «umulig» i dette, for du sammenlikner to prinsipielt forskjellige størrelser!
Så kom Solheim med tilsvarende tall for Holocen. Jeg påpekte at hans bruk av «innstråling» var upresis, og at endringen i den innstråling over hele kloden over perioden er så liten som 0,1 W/m². Jeg fant det da riktig å presisere, i en parentes, at dette er lite selv i forhold til solas egenvariasjon. Siden jeg bare var ute etter noe kvalitativt, (utgangspunktet var jo effekten av baneparametre) skrev jeg at solas egenvariasjon er 0,1 W/m² eller større (og var helt sikker på å ikke si noe feil).
Du viser til Yndestad og Solheim, og deres intervall 1357,5 W/m² til 1362 W/m². Dette er vel hentet fra deres figur 3, mens deres figur 7 viser noe mindre variasjon. Figur 2 i Steinhilber et al. 2009 ser som eksempel ut til å vise enda mindre variasjon.
Uansett, disse tallene skal deles med 4 og korrigeres for albedo før de sammenliknes med 3,7 W/m². Yndestads og Solheims tall er altså mindre enn 25% forhold til en dobling av CO2.
Judge et al. sine tall ser ut til å være 4 ganger så store som Yndestad og Solheims, så denne indirekte metoden er vel foreløpig alt for umoden til å tillegges vekt.
Beck ville påvise at det var havtemperaturen som var hovedkilden til CO2-veksten i atmosfæren. Det er dette vi nå har fått bekreftet, ved å analysere hans dataserie fram til 1960, og Mauna Loa (ML) dataserien fram til 2020.
Hans problem var å forklare hvorfor CO2 hadde en veksten i 1940-årene. Høsten 2009, så vi at CO2-dataserien hadde signaturen (frekvesspekteret) til Lunar Nodal tide (tidevann), og at CO2-veksten varierte med temperaturen i Atlanterhavet fra 1900. 60 år er en for kort tidsperiode, for en pålitelig studie av sammenhengen mellom CO2-variasjoner og variasjoner i havtemperaturen. Muligheten kom først i mai 2022, da jeg fikk publisert en analyse av global havtemperatur (SST) fra 1850.
Da viste det seg, at Beck sin dataserie og ML-dataserien har en sammenhengende Lunar-drevet signatur (spekter) over 200 år. De periodiske endringene i CO2 har en faseforsinkelse på pi/2 (rad). Veksthastigheten av CO2 er størst når havtemperaturen har et maksimum. Dette forteller at, i summen av alle hendelser, er det havtemperaturen som har størst betydning for CO2-vekst i atmosfæren. Når så endringer i CO2 er drevet havtemperaturen, solen og tidevannet, er det ikke mulig å styre konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren.
Raaen. Solens betydning reflekteres også i en rekke følgeeffekter som varierer over kloden. Når historiske følgeffektene har f. eks. særlig betydning i Arktis (som i dag) kan man ikke bare holde opp TSI som en global parameter. Ved Holocen optimum var havtemperatur i Golfstrømmen utenfor Lofoten +4C høyere hvilket betyr store økte energimengder inn i Arktis, isreduksjon, fordampning mm. Alt med samme potensielle forsterkninger – som i dag.
Og så vet man jo at økt CO2 teoretisk går mot metning med liten økt drivhuseffekt (Wijngaarden & Happer bl.a 2021). Og CERES-data viser en klode i god termisk balanse (bl. a. Vahrenholt 2021).
Viktig å se på et spektrum av forklaringsmuligheter der økt CO2 har beskjedent bidrag uansett opprinnelse.
Stemmer det at Wijngaarden & Happer mener effekten av CO2 er ca 25% lavere enn det IPCC mener? I studien fra 2021 (https://wvanwijngaarden.info.yorku.ca/files/2021/03/WPotency.pdf) skriver de: «A doubling of CO2 concentration results in a 2.97 W/m2 decrease in the top of the atmosphere flux.» (Doblingen skal gjelde fra 400 til 800 ppm.) Ifølge IPCC er vel tilsvarende verdi 3,93 W/m2, men ved dobling fra 280 til 560 ppm?
Det stemmer ikke, se deres Tabell 3, hvor de sammenlikner med tidligere arbeid, Collins et al. 2006. Tallet der er 2,8 som altså ikke er større, men litt mindre.
Årsaken til at du har funnet 3,93 er at det er ulike måter å regne på. Det enkleste er å ta resultatet rett etter at CO2 er endret, og det er det Collins et al. og Wijngaarden & Happer gjør.
Men spesielt stratosfæren endrer seg fort, så IPCC har siden 1990 oppgitt tallet etter at stratosfæren har justert seg inn. Dette betegnes av og til SARF – Stratospheric temperature Adjusted Radiative Forcing. Fra 5. hovedrapport innførtes også begrepet Effektivt strålingspådriv – ERF, der man tar også hensyn til hurtige prosesser i troposfæren. I 6. hovedrapport oppgis strålingspådrivet ved en dobling av CO2 fra 278 ppm som SARF=3,75 W/m² og ERF=3,93 W/m².
Takk for svar!
Hvis jeg har forstått deg riktig, så stemmer da resultatene til Wijngarden & Happer (WH) ganske bra med IPCCs resultater når det gjelder SARF/ERF for CO2.
Men WH 2020 (https://arxiv.org/pdf/2006.03098.pdf) har beregnet klimasensitiviteten (ECS?) til å være 2,2/2,3 grader ifølge artikkel på WUWT (https://wattsupwiththat.com/2021/09/21/the-greenhouse-effect-a-summary-of-wijngaarden-and-happer/), som sammenlignes med 3 grader hos IPCC. Den lavere verdien må dermed skyldes noe annet enn forskjell i SARF/ERF? Eller er WUWT-artikkelen misvisende?
Karlsen. Jeg har ikke adgang til detaljene.
Men hovedpoenget er at CO2 og H2O går mot metning for verdier betegnet for midlere nordlig breddegrad. Polare områder (særlig Antarktis) har inversjon som stratosfæren. Så kommer skydannelse som senket bidraget betydelig.
Det finnes ingen presise detaljerte beregninger for hele kloden. Modellene IPCC benytter holder ikke.
Lindzen (2011) beregnet negativ vanndampforsterkning fra ERBE-data. CERES data viser strålingsbalanse.
Den oppvarming måtte være er høyst sannsynlig positiv (R. Tol 2013).