Klimanytt 220, forfattet av Jan-Erik Solheim
Jordoverflaten med atmosfære er 91° C varmere enn uten atmosfære. Atmosfæreoppvarming gjør seg også gjeldende på andre steinplaneter med atmosfære. Størrelsen av oppvarmingen avhenger kun av avstanden fra Sola og gasstrykket på overflaten. Hvor mye av de såkalte drivhusgassene som atmosfæren inneholder, spiller ingen rolle.
Vår planet består av en hard overflate og en atmosfære. Uten atmosfære ville en kuleformet steinplanet i samme middelavstand som Jorda ha en global middeltemperatur på 197K (-76° C). Denne temperaturen er beregnet av to amerikanske forskere Ned Nikolov og Karl Zeller (Note 1). Beregningen er basert på en overflate bestående av samme type stein som på månen (regolitt), og gjort ved å beregne oppvarming på grunn av solinnstråling på dagsiden og avkjøling på nattsiden. Resultatet stemmer med månens middeltemperatur. Dagens globale middeltemperatur er estimert til 287.4K (14.4° C). Den atmosfæriske oppvarmingseffekten er på 287/197=1.46. Dvs. Jorda er 46 % varmere enn en tilsvarende planet uten atmosfære.
En forklaring på denne varmeeffekten finner vi i ideell gasslov: PV=nRT, hvor P er trykket, V volum, n er gassmengden i mol og R den universelle gasskonstanten. Produktet PV er et mål for indre kinetisk energi som bestemmer temperaturen. Trykket på overflaten av en planet er bestemt av tyngdekraften og planetens masse. I samme avstand fra sola vil en større planet ha en varmere overflate enn en mindre. Hvis trykket synker til null har vi en planet uten atmosfære.
De to nevnte forskerne har undersøkt oppvarmingseffekten (ATE) for flere planeter og måner i vårt solsystem og fant en sammenheng mellom overflatetrykket og ATE som vist i figuren:
Figur 1. Oppvarmingseffekt (ATE=Ts/Tna) som funksjon av overflatetrykk (hPa)
Forfatterne undersøkte også andre mulige sammenhenger, blant annet tetthet, solinnstråling og klimagasstrykk. Figuren nedenfor viser at en modell basert på klimagasstrykk korrelerer vesentlig dårligere med observasjonsdata:
Figur 2. Mulig sammenheng mellom klimagasstrykk og temperatur ved overflaten.
De to forskerne kom fram til en analytisk sammenheng mellom trykket ved overflaten ATE som vist i Figur 1. Siden avstanden fra Sola bestemmer temperaturen uten atmosfære, gir trykket en forsterkning som virker for alle kjente planeter og måner med atmosfærer. Da 99,99 % av sammenhengen kan forklares ved totaltrykket er sammensetningen av atmosfæren uten betydning (Note 2). Varme som absorberes i gasser som vi kaller klimagasser (H2O, CO2 og CH4) blir transportert oppover i atmosfæren ved konveksjon og bidrar ikke til ekstra oppvarming.
Derimot vil ekstra innstråling fra Sola bli forsterket ved ATE-faktoren og gi ekstra kinetisk energi i den lavere atmosfæren. Vår atmosfære virker derfor ikke som et teppe som stopper stråling fra bakken, slik som i drivhushypotesen, men atmosfæren forsterker varmeeffekten av solinnstrålingen ved trykkpåvirkning. Hvor mye stråling Jorda mottar er bestemt ved Jordas albedo. Variasjoner i albedo på grunn av skyer, snø- og isdekke fører til temperaturvariasjoner.
Sykliske variasjoner i solinnstrålingen og solaktivitet og i Jordas avstand fra Sola, samt sykliske variasjoner i hav- og luftstrømmer, har vært hovedårsaken til Jordas temperaturvariasjoner de siste hundre år. Dette er beskrevet i Klimarealistenes hefte: Naturen styrer klima (2017).
——–
Nikolov og Zeller skriver at denne oppdagelsen er et paradigmeskifte når det gjelder vår forståelse av drivhuseffekten basert på at CO2 og andre IR-absorberende gasser gjør atmosfæren varmere. Blir dette akseptert, er alle ressurser som brukes på reduksjon av CO2 i atmosfæren fullstendig bortkastet, slik som Klimarealistene lenge har hevdet.
Vår egen forskning (Klimanytt 14) viser at det er temperatur som styrer mengden av CO2 og ikke omvendt. Videre har vi utført eksperimenter som viser at mer CO2 i drivhus fører til lavere temperatur (Klimanytt 190), Siden nyttår har mer enn 40 vitenskapelige publikasjoner vist at det ikke har vært noen unormal oppvarming det siste hundreåret (Note 3). En viktig artikkel som viser at CO2 virker kjølende på klimaet, ble publisert 2. april 2018 av S. Fred Singer, professor emeritus ved University of Virginia, grunnlegger og første direktør av US Weather Satellite Service (Note 4).
Den avkjølende CO2 – effekten kan forklare den økende avstand mellom temperatur beregnet ved klimamodeller og observasjoner i atmosfæren gjort med satellitter eller ballonger:
Figur 3. Modeller for temperatur i troposfæren sammenlignet med observasjoner (fra J.R. Christy, ”Testimony To U.S. Congress”, Feb 2, 2016)
—————
Noter til teksten;
1. Forlaget Springer Plus: Volokin og ReLlez1, On the average temperature of airless spherical bodies and the magnitude of Earth’s atmospheric thermal effect.
1 (Note til note 1) Forfatterne måtte skrive navnene baklengs (2014) for å få artikkelen publisert.
2. Nikolov og Zeller. New Insights on the Physical Nature of the Atmospheric Greenhouse Effect Deduced from an Empirical Planetary Temperature Model. Fra Environment Pollut Climate Change, 2017, 1:2
3.Mer enn 40 vitenskapelige publikasjoner i 2018 (pr 22.mars), listet opp her.
4.Does the Greenhouse Gas CO2 cool the climate? Omtalt med referanser gjengitt i American Thinker.
Har det noe å si at den harde overflaten på jorden bare er 30% av totalen. Resten er jo vann.
Ser man på dataene for de oppgitte planetene, og leser forskningsrapporten fra Nikolov og Zeller, så er det klart at mengden av vann på planeten ikke har noen vesentlig betydning.
Det interessante nå er hvorvidt man finner feil i deres arbeid som falsifiserer deres hypotese. Eller om man får inn data fra flere planeter som ikke stemmer med hypotesen.
Drivhusgasser har hatt en sentral plass i atmosfærefysikken siden Fouriers (ja, den berømte Fourier) artikkel fra 1824. Det er bemerkelsesverdig når Solheim nå avviser effekten av drivhusgassene.
Jeg minner om at atmosfærens drivhuseffekt følger av noen enkle argumenter basert på den mest fundamentale av de store bevaringslovene i fysikken: Energibevarelse.
Jeg har prøvd meg på å framstille argumentene i punktrekkefølge her.
Jeg vil derfor gi Solheim to utfordringer: Å forklare med like enkle og få ord:
* Hva er galt med min argumentasjon?
* Hvordan følger hans atmosfære-effekt fra fysikkens bevaringslover?
Du skriver at drivhusgassene spiller en viktig rolle. Kan du nevne de tre kraftigste gassene sortert slik at du setter den sterkeste først, gjerne med angivelse av mengdeforhold i den høyden du mener er viktigst.
Drivhusgass ppm høyde over havet
Gass 1 ? ?
Gass 2 ? ?
Gass 3 ? ?
.
gass 1 er den sterkeste gass 3 den svakeste
Jeg skjønner ikke hvorfor det kan være interessant hva en tilfeldig person langt nede i et kommentarfelt mener om dette. Det er vel bedre at man slår opp «Greenhouse gas» i engelsk Wikipedia. Der finner man lenker til teknisk litteratur, som Schmidt et al. 2010.
Rekkefølgen er altså: Vanndamp – CO2 – metan – oson.
Mens de fleste gasser er ganske jevnt fordelt, gjelder dette ikke vanndamp, da den kondenserer og gir regn. Metningen faller derfor raskt av med høyde (fordi temperaturen faller – under likevekt tilnærmet beskrevet med Clausius-Clapeyron likningen).
Å angi høyde over havet slik du ber om er ikke lett, for det varierer med bølgelengde for strålingen, årstid, hvor man er på kloden, osv. Jeg foreslår at man «leker» litt med MODTRAN, en forenklet modell som gir god kvalitativ forståelse.
Og så må man ha klart for seg, at spørsmålet om hva som er den «viktigste» drivhusgassen egentlig er litt villedende. For reduserer man CO2, blir det litt kaldere, noe som gir mindre drivhusvirkning fra vanndamp.
Co2 øker svakt de siste 30 år. Hvor mye varmere har det blitt i denne perioden. (Litt kaldere muligens?) Diskutere flisespikking kan dere godt holde på med, men er det ikke ganske greit å se på hvordan vær og klima oppfører seg? Her jeg bor er det siste 60 år noe variasjoner, men ingen enorme endringer. Bare litt opp og så litt ned. ganske naturlig. For 4 år siden mye snø, i år omtrent like mye, men mye kaldere. Som på 70 tallet. Selv de som snakker om global oppvarming snakker om en endring på under 1 C på 150 år. Noen steder viser kontinuerlige målinger at snitt temperaturen ikke har endret seg. Kun naturlige variasjoner. Som i klosteret i Augsburg. To termometer og samme målings måte i 136 år.Slett ikke manipulert. Gore og hans banditt gjeng har kun egen vinning som mål.(New York under vann i 2008 og polisen i nord borte i 2014. Ja han sa det i Nobel talen!) Ja det har jeg faktisk satt meg inn i. Kvotehandel med Co2 er vel svindel? Følg pengene helt til Wall Street. Jeg har satt meg inn i isforhold og isbreer samt havnivåer de siste 100 år. Litt opp og ned, naturlige variasjoner. «Forskere» forteller oss med jevne mellomrom om kommende istider (1974) og så nedsmeltinger av isbreer og havis.(Kontinuerlig pågående) Isbjørnens snarlige død etc. Jeg følger nøye med på temperaturen på Syd og Nordpolen. I dag er det minus 48 på Sydpolen og minus 22 på Nordpolen. Forskjellen kommer muligens av høydeforskjellen. Smelter gjør det i alle fall ikke? Med masse snø på Jostedalsbreen fungerer det vel greit der også? Grønlandsisen er vel også på «bedringens vei»? Ja, jeg følger DMI og deres is data. I Norge er vi heldige. Vi har en klimaminister. Han endrer det global klimaet med avgifter. Er det ikke flott?
Bare en liten rettelse Raaen
Sitat: «For reduserer man CO2, blir det litt kaldere, noe som gir mindre drivhusvirkning fra vanndamp»
Du mener vel:
Om man reduserer CO2 tror og påstår visse vitenskapsfolk at det blir litt kaldere, og teorien tilsier da at det burde eller skulle bli mindre vanndamp og dermed mindre drivhuseffekt av denne.
Jeg mente akkurat det jeg skrev.
Jeg sier også «generell relativitetsteori forklarer avviket i Merkurs perihelbevegelse» – ikke «en Albert Einstein satte fram en teori som noen hevder forklarer avviket i Merkurs perihelbevegelse.»
Jeg sier «kvantelektrodynamikken beregner elektronets gyromagnetiske forhold til en presisjon som stemmer med eksperimenter med 10-12 gjeldende sifre», ikke «Feynman og andre satte fram en teori som noen sier…»
Jeg sier «menneskelige utslipp har økt CO2 nivået i atmosfæren fra omtrent 280 ppm til over 400 ppm».
Men jeg sier «IPCC og andre mener det beste estimatet for klimafølsomheten er omtrent 3 grader for en dobling av CO2».
Med andre ord: Bruk kreftene på tvil der det virkelig er grunnlag for det!
Nettopp, “generell relativitetsteori forklarer avviket i Merkurs perihelbevegelse”, teorien FORKLARER en mulig årsak til avviket, som sikkert også er rett.
Og, “kvantelektrodynamikken beregner elektronets gyromagnetiske forhold til en presisjon som stemmer med eksperimenter med 10-12 gjeldende sifre”, læresetningene BEREGNER elektronets………., som sikkert også er rett.
Men vi kan ikke, med LIKE STOR sikkerhet påstå at ALL stigning fra 280 – 400 er menneskeskapt.
Og hverken du eller IPCC har gode nok teorier eller læresetninger til å påstå, MED STOR SIKKERHET, at følsomheten er 3c.
Og når vanndamp ikke har steget i takt med økt CO2, og dermed har det heller ikke blitt dannet denne «hotspot» som skulle gi avtrykket for CO2-feedbacken, da kan du i alle fall ikke, MED STOR SIKKERHET, påstå at temperaturen, og dermed mengden vanndamp, vil måtte synke om man reduserer CO2.
Derfor gjentar jeg: «Om man reduserer CO2 tror og påstår visse vitenskapsfolk at det blir litt kaldere, og denne teorien tilsier da at det burde eller skulle bli mindre vanndamp og dermed mindre drivhuseffekt av denne».
Raaen: En stor feil i ditt første premiss i lenken: «Nesten all energiutveksling mellom jord og atmosfære skjer ved elektromagnetisk stråling». Du glemmer enorme energimengder (over 71% hav/vann) ved fordampning av vann i tillegg til at vannflaten stråler ut. Konveksjon transporterer nesten all energi opp den første km. Og her er mengden O2 og N2 vesentlig (99% i tørr atmosfære) for prosessen. Og konveksjon er ca 10 ganger mer effektiv enn stråling.
Men du kan si at etter konveksjon overtar gradvis stråling mer og mer.
Du må ta hensyn til alle prosesser for energiutveksling og ‘energibevarelsen’ (som du skriver) som del av disse. Det har du jo ikke gått inn i.
I min lærebok i fysikalsk kjemi i 1960-årene sto det vanndamp er en meget sterk drivhusgass. CO2 er en svak drivhusgass. CO2 har således ikke hatt noen akseptert plass før IPCC ble etablert. (omtalt i tidligere Klimanytt om drivhuseffekten).
For øvrig har Solheim presentert resultatene fra et seriøst vitenskapelig arbeid. Det viser at det er vitenskapelig uenighet om grunnleggende forhold i drivhuseffekten og hva som er viktige faktorer.
Det er helt kurant å påpeke feil. Det er vanlig vitenskapelig praksis, men da må man forholde seg til det arbeidet. ‘Ballen er din’ Raaen.
Ellestad, Raaen skrev: «Nesten all energiutveksling mellom jorda og omgivelsene skjer med elektromagnetisk stråling.» Ikke atmosfæren, men omgivelsene. Altså verdensrommet. Raaen har selvføgelig helt rett.
«CO2 har således ikke hatt noen akseptert plass før IPCC ble etablert.»
Manabe og Wetherald beregnet i 1967 omtrent akkurat samme klimasensitivitet som IPCC bruker i dag. Bert Bolin regnet seg frem i 1959 til riktig CO2-konsentrasjon i atmosfæren 40 år frem i tid. John Stanley Sawyer skrev i 1972 at en økning på 25% i CO2-konsentrasjonen ville føre til en økning i global temperatur på 0,6 grader C i 2000 (han bommet med rundt 0,05 grader C fordi det var litt mindre CO2 i atmosfæren enn han hadde beregnet). Alt dette lenge før IPCC. Hvordan klarte disse å treffe så godt Ellestad hvis de tok feil om CO2? Tilfeldigheter?
Østensen: Nå hopper du bukk over viktige prosesser. Jordoverflaten stråler som et sort legeme. Den er omgitt av atmsofære som da blir omgivelsene. Det er dette som er første og viktige trinnet. Hvis Raaen ikke har inkludert dette har han hoppet bukk over mesteparten av troposfæren med store latente energier der CO2s teoretiske bidrag på 1.9 W/m2 bare blir litt bagatellmessig. Mellom dette og atmosfærens øvre deler skjer det en rekke prosesser. At du konsekvent dropper dette er en annen sak. At det til slutt er stråling som sender ut i rommet fra disse øvre lag er ikke omstridt. Der vil for øvrig mer CO2 stimulere utstrålingen.
Det er ikke det at ingen skrev om økt CO2 bidrag.Det gjorde de flere ganger også etter Arrhenius, men det ble ikke dermed akseptert. Klimaforskningen med Lamb m.fl. var dominert av folk som var opptatt av naturlige variasjoner. Ifølge Lindzen gjaldt dette også de ledende meteorologer, deriblant de norske Jacob Bjerknes og Arnt Elliassen. Bjerknes fremmet jo hypotesen om havene.
«Det er ikke det at …snip (Moderator gjør oppmerksom på at hvis du ikke kan kommentere saklig, så kan du holde deg borte)
Interessant dette. Man skulle jo tro at når man var avslørt i et så grovt sitatfusk, en gedigen stråmann, så ville man beklage?
Men enda mer interessant: Ellestad forstår ikke eller ville ikke forstå hva som foregår.
For jeg har brukt et av fysikkens mest elementære «triks»: Når man skal se på energibalansen for et objekt legger man en tenkt grenseflate mellom objektet og «verden» der det foregår minst mulig. I dette tilfellet utenfor atmosfæren, der det i praksis er bare stråling. Og, som man ser er konklusjonen tvingende nær: Drivhusgasser må spille en fundamental rolle.
Mitt konkrete spørsmål til Solheim var hvordan han får til dette når drivhusgasser «spiller ingen rolle».
I sin refererte artikkel skriver Raaen: «Nesten all energiutveksling mellom jorda og omgivelsene skjer med elektromagnetisk stråling». Jeg skrev beklageligvis atmosfære i stedet for omgivelse siden jeg har den oppfatning at jorda slutter ved overflaten og er omsluttet av atmosfæren. Da kommer man også direkte inn i de mekanismer som eksisterer for energitransport i vår atmosfære hvilket er viktig for å diskutere arbeidet Solheims artikkel bygger på. Det siste er således ikke beklagelig. Men en annen sak enn det Raaen påpekte.
Fra denne ulike oppfatning av hva hva som regnes som omgivelsene til jorden avleder Raaen en misforståelse om et vanlig akseptert termodynamisk prinsipp fra min side. Dette til tross for at jeg nettopp la dette prinsippet til grunn i min kommentar – men da i et grensesnitt jord-atmosfære. Ingen uenighet om det. Det er summen av termodynamiske og strålingsrelaterte forhold som skal passere grensesnittet.
Raaen hevder videre at man kjenner energiforholdene og temperaturer på kloden rimelig godt og derved også hans definerte grensesnitt. Det er en vurdering som mange har i forhold til kompleksiteten. Men i forhold til at beregnet effekt fra økt CO2 er beskjedne 1.9 W/m2 er det veldig dårlig. Utstråling/refleksjon foregår direkte fra jordoverflate (vindu), skyer av ulik type (sort legme), absorbert stråling i atmosfæren, IR-aktive gasser ved en rekke temperaturer – alt innen det elektromagnetiske spektrum fra UV til mikrobølgeområdet.
Dessuten, som Rossby påpekte for mange tiår siden. Det trenger ikke være (og er ikke) en energibalanse for klodens overflate.. Det absorberes mye varme i havet. Den varmen kan lagres i lang tid uten å komme til syne som bidrag til overflatetemperatur (som da sammenlignes med innstrålt energi). Liknende lagring/frigiving i kryosfæren. Og hvor mye lagres ved fotosyntesen (netto)? Grensesnittet til Raaen er således lite å ‘slå i bordet med’. Bare det å benytte jordens middeltemperatur for utstråling er jo en grov tilnærming. For utstråling skjer der og da, på gitt sted, med en ‘bakketemperatur’ som varierer med ‘grunnforholdenes’ ledningsevne, med varierende temperatur i døgnet og årstider. Og den går som 4. potens av den til enhver tid gjeldende temperatur. Det viser jo noe av manglene – og utfordringene.
Det er vel nettopp det du påpeker her som må være hovedårsaken til at regnestykkene for drivhusgassene feiler, Ellestad.
Det blir til stadighet henvist til at O2 og N2 nærmest er transparent for IR-stråling, og dette stemmer nok. Men når man måler atmosfærens temperatur, ved alle høyder, må vel disse molekyler også inngå i målingen. Overføring av overflatetemperatur til nedre del av atmosfæren skjer vel ved kollisjon, og transporten oppover skjer ved konveksjon. På et eller annet tidspunkt og / eller høyde vil O2 og N2 miste varmen, de har absorbert fra overflaten, via utsendt IR-stråling. Regnestykket for denne stråling henvises det lite til, selv om vi tross alt snakker om hvordan 99% av atmosfæren (tørr) mottar eller avgir varme i alle høyder.
Fouriers artikkel om de jordiske temperaturer fra 1824 omhandler ikke drivhusgasser. Fysikken her vil virke fremmedartet på moderne mennesker. For ham har verdensrommet en temperatur som ligger litt under den en finner ved Jordens poler. Lyset fra utallige stjerner er en av tre kilder til varmen på jordkloden. De to andre er henholdvis strålene fra Sola og Jordens indre. Det eneste her som kan minne om drivhuseffekten er et utsagn om at mørk varme (chaleur obscure) har større vanskeligheter med å trenge gjennom luften enn lys varme (chaleur lumineuse):
http://www.academie-sciences.fr/pdf/dossiers/Fourier/Fourier_pdf/Mem1827_p569_604.pdf
Fransken min er dårlig, men det er ikke tvil om at man tillegger Fourier, sammen med Tyndall og Arrhenius en betydelig rolle i det 19. århundret på dette området, på samme måte som : Jfr American Insitute of Physics:
«Beginning with work by Joseph Fourier in the 1820s, scientists had understood that gases in the atmosphere might trap the heat received from the Sun. As Fourier put it, energy in the form of visible light from the Sun easily penetrates the atmosphere to reach the surface and heat it up, but heat cannot so easily escape back into space.»
Den mest undervurderte av disse 3 er utvilsomt Tyndall, som svært mange knapt kjenner, men kanskje var den viktigste av de 3.
Ny vitenskap utvikles sjelden rettlinjet, og opplagte ting er aldri opplagt før etterpå. Et eksempel på dette var at man trodde at varme ikke kunne utbre seg i vacuum, så derfor trodde man verdensrommet var fyllt med ether.
Svanthe Arrhenius som fikk nobelprisen i fysikk i det 20. århundret var den siste nobelprisvinneren som trodde på ether-teorien. Det betyr ikke at alt han mente var feil.
Fourier hadde jo åpenbart et helt annet grunnlag en vi har i dag. Rudolf Clausius (en av termodynamikkens fedre) var 2 år i 1824, og det var over hundre år å vente på Schrödinger-likningen.
Han sier imidlertid i et avsnitt på side 573 (her direkte fra google translate):
«The radiation of the highest layers of the atmosphere, the cold of which is very intense and almost constant, affects all the meteorological facts which we observe; it can be made more sensible by reflection on the surface of the concave mirrors. The presence of the clouds which interrupt these rays tempers the cold of the nights.»
En tydelig referanse til «tilbakestrålingen» – som vi i dag vet har med drivhusgasser å gjøre!
På Venus har man funnet et CO2 molekyl som har et oksygenisotop med avvikende antall nøytroner. Det opplyses imidlertid ikke noe om hvor stor virkningen er.
Rumsondens infrarøde spektrometer observerede Solen gå ned bag Venus’ horisont og målte spektrallinierne fra lyset, som blev absorberet i planetens atmosfære. Her fandt forskerne en ved Venus hidtil ukendt signatur ved 3,3 mikrometer i det melleminfrarøde område.
Isotopen har samme antal protoner, men et andet antal neutroner end stoffets hovedform. Dette isotop har ét normalt iltatom tilknytte kulstofatomet, men det andet iltatom har 10 neutroner i stedet for de almindelige otte.
https://ing.dk/artikel/derfor-tonser-drivhuseffekten-af-sted-pa-venus-82319
Nå er ikke isotopen O-18 ukjent her på Jorden heller. 0,205 % av oksygen består av nettopp O-18, og jeg kan ikke forstå annet enn at denne isotopen vil inngå i vanlige oksygenforbindelser også her – akkurat slik som den sjeldne H-2 – isotopen inngår i hydrogenforbindelser som vann her på Jorden.
N&Z har versert i noe ulike varianter i ca 10 år nå, og fortjener ingen seriøs behandling.
Men selvsagt har trykk en betydning; trykk inngår f.eks. lineært gjennom gravitasjonskonstanten i atmosfærens lapse rate, både adabatisk og våt.
For de som måtte ønske å lese en lengre diskusjon med utgangspunkt i N&Z vil jeg anbefale å lese de over 1000 ofte innsiktsfulle (enten de har rett eller tar feil!) kommentarene i posten https://wattsupwiththat.com/2012/01/13/a-matter-of-some-gravity/. Ikke minst er det interessant å lese hvordan forfatteren av innlegget etter å ha benektet det gang på gang til slutt må akseptere at en atmosfære uten stråling (med alle de vanlige forenklingene som 2 dimensjonal uten dag/natt etc, hvor all stråling til verdensrommet er fra overflaten) vil være isoterm uten strålingsutveksling internt og mot overflate/verdensrom.
For de som måtte ønske en seriøs innsikt, i motsetning til N&Z, i varmeballansen på noen av de planetene vil jeg heller lese f.eks «Global energy budgets and «Trenberth diagrams’ for the climates of terrestrial and gas giant planets» i Quarterly Journal of the Royal Meteorological Society fra 2016.
Det er interessant at i alle de innleggene her i skrivende stund som diskuterer varmeballansen, ligger klassisk strålingsteori, dvs «drivhus»-effekt, i bunn.
Det grunnleggende spørsmålet er ikke om klassisk termodynamikk og metrologi er fullstendig feil, noe N&Z forfekter, men STØRRELSEN på effekten av strålingsutvekslingen, betydning av tilbakekobling i systemet mht forsterkning (inkludert en svært mulig reduksjon) og i hvor stor grad gir klimamodellene meningsfull innsikt i prosessen, ikke bare modellørens oppfatning, for å nevne noen få.
Nå er vel ikke Willis Eschenbach kjent for sin formelle spisskompetanse hverken på meteorologi eller fysikk, som er fagområdene til Nikolov og Zeller?
I dette klimanytt vises det til forskningen til Nikolov og Zeller, med det utgangspunkt at dette er verdt en seriøs diskusjon..
WE har ingen spisskompetanse på området, hvilket klart kommer frem av hans oppfatning (som han måtte revidere) om temperaturfordelingen i en ikke-strålende atmosfære. Men det har derimot endel av de som skriver de 1000+ innleggene under, hvilket gjør det til en interessant diskusjon som belyser motsetninger og som man kan trekke endel kunnskaper ut av.
Hvis man har en noe utdannelse innenfor relevant fysikk utover videregående, eventuelt har lest seg opp en del, og følger litt med på seriøs forskning på området, så vet man at N&Z (med bakgrunn fra det amerikanske landbruksdepartementet hvis jeg ikke husker feil), ikke er verdt en seriøs diskusjon nok en gang etter nesten 10 år som ikke har økt deres troverdighet.
I skrivende stund kan jeg heller ikke se at de som skriver her i nevneverdig grad tar innover seg N&Z, du og jeg er de eneste som refererer til dem, Raaen, Ellestad et al har faktisk alle stort sett gode faglige argumenter, de divergerer delvis, men det er en forutsetning for en god diskusjon.
At N&Z i liten grad inngår i debatten mener jeg har gjort den her langt bedre!
La oss i alle fall være enige i årsaken til at det dukker opp alternative hypoteser til drivhusgass-hypotesen, og da spesielt CO2 sin rolle som drivhusgass.
Du skriver jo selv Theisen at det er STØRRELSEN på effekten (eller mangel på effekt), som må avklares.
Når vi kan konstatere hvor ineffektiv CO2 ser ut til å være som drivhusgass, altså hvor liten betydning andelen CO2 i atmosfæren har for effekten av den påståtte drivhuseffekten, må eller bør en debattside som Klimarealistene belyse alternative hypoteser.
Om vi setter det på spissen, korrelerer påstått effekt for CO2 med kanskje så lite som 16 av de siste noenlunde målbare 150år (1980 – 1996). Eller i beste fall 26 (1977 – 2003). I den samme perioden har vi en oppvarming på minimum 30 år fra 1910-1940 (som var brattere enn den siste), nedkjøling på ca. 37 år 1940-1977 og til slutt siste Hiatus/varmepause på ca 15-20 år.
Utgangspunktet for klimarealister er at hypotesen «drivhuseffekten» i alle fall må mangle noe vesentlig, da den faktisk beskriver observert virkelighet svært dårlig. Kanskje ikke drivhuseffekten som sådan, men effekten man tillegger de forskjellige komponenter. Og da spesielt IPCC’s definisjon.
Jeg synes forøvrig Fred Singer belyser problematikken svært godt og enkelt i American Thinker.
Skulle ønske Raaen kunne kommentere de svært enkelt nummererte «Assumptions» eller «possible answers» i Fred Singer sitt innlegg.
Med tanke på at det tok 50 år før kontinental drift teorien til Metrologen Alfred Wegner som ble lansert i 1915 ble akseptert anser jeg kommentaren din om at det er godt 10 år som direkte useriøs. Et annet eksempel på at ting tar tid er John James Waterstan som prøvde å publisere sitt funn angående den kombinerte gass loven i 1845, men ble blankt avvist. Faktumet at T=P*V/nR gjør trykk vanskelig å ignorere. At Nikolov og Zeller som de første i verden også har kommet opp med en formel basert på mottat sol energi og atmosfærens vekt som faktisk stemmer for solsystemet er og verd en meget seriøs behandlin. En annen funn fakt er at energi er lik P*V, så med andre ord forteller trykket alt om energi mengden ved jordens overflate