Klimanytt 217, forfattet av Ole Henrik Ellestad
Solen varmer opp havet. Varmen fra tropisk sektor brer seg ut mot polene i et komplekst mønster. Variasjoner i varmeinnhold påvirker vær og klima i omgivelsene. Atlanterhavstrømmen er fundamental for omkransende områder rundt Nord-Atlanteren. En offentlig rapport fra 1990 forklarer hovedvariasjonene i blant annet klima, fiske og isforhold i Arktis med havstrømmer. Men informasjonen er tilsynelatende ‘unndratt’ offentligheten i likhet med oppvarmingsperioden 1920-50 da Arktis hadde omtrent samme forhold som nå. Manipulasjon av informasjonen får stadig økt omfang.
Bakgrunn
I KN 216 omtalte vi at infrarød stråling fra kloden bare kan gå 0.1 mm ned i havoverflaten. Likevel konkluderer IPCC i 2013-rapporten at oppvarmingen av havets øvre 700 m i siste del av 1900-tallet er menneskeskapt fra CO2-effekt på 2W/m2. Og når bakketemperaturene flater ut over en 15-årsperiode så har varmen ‘plutselig’ gått ned i dyphavet. IPCC postulerer at varmen går nedover og bryter dermed naturens prinsipp og god fysikk om at varme genererer oppadstigende strømmer. Det er selvfølgelig bidraget fra solen på opptil 1000W/m2 som varmer opp havet ned til 180 m dybde, og som har innflytelse på klima-variasjoner og -effekter. Hav og ferskvannsområder dekker 71-75 % på den ‘Blå planet’. Havene har 1100 ganger varmekapasiteten til atmosfæren og er den dominerende mobile energiregulator i klodens overflate.
Noen egenskaper og effekter i havet
Av havnivåstigning på 1.9mm/år (KN 119) skyldes ca halvparten temperaturøkning. Resten er avsmelting og omfordeling av ferskvannreservoarer. Havet er i snitt 3 o C varmere enn lufttemperaturen over (unntak, bl.a. i tropisk sektor). Havet drives frem av vinder mm. som overfører varme til landomgivelser. Langsom fremdrift medfører betydelig forsinkelse opp til mange tiår i forhold til solens impulser.
Argo bøyemålinger viser at havene tar opp varme i ulik grad avhengig av breddegrad, skyer mm. og fordeler den ved ulike mekanismer. Fordampning krever store energimengder og starter den hydrologiske syklus med enorme energioverføringer opp i atmosfæren. Systematiske endringer og vindmønster påvirker klima.
Havvann fryser først ved -1.9 o C. Bare snaut halvparten av saltet forblir i isen, og CO2 blir frigjort. Tyngre og eventuelt avkjølt vann synker ned og gir vertikale bevegelser i vannmassene med strømmer og varmeutveksling. Varme kan lagres i havdypet i lengre perioder opp til århundrer og 1000 år.
Nøkkelrapporter som unndras offentligheten forklarer klimaendringer. I 1990 leverte Havforskningsinstituttet, ved senere professor i fiskeriforskning, Victor Øiestad, en rapport til Fiskeridepartementet om konsekvenser av klimaendringene for norske fiskerier (1). Hovedtrekkene i de vitenskapelige resultater for Nord-Atlanteren er gitt som fundamentalt bakgrunnsmateriale. Sentralt er de kjente variasjoner i vinder og strømmer som har preget vårt klima. Varmeperioden rundt 1930-årene, den påfølgende kuldeperioden rundt 1960-årene samt den etterfølgende oppvarming, alle over 20-30 år, er naturlige variasjoner.
Endringene på 1900-tallet er meget interessante. Dominerende vestavind 1910-50 bidro til varmere klima. Svekking av vestavinden ledet til dominerende nordlig vindretning med omfattende mengder kaldt, ferskere vann og is ble transportert ut av Arktis gjennom Framstredet og videre sørover med Øst-Grønlandstrømmen. Island hadde den største drivismengde på 1900-tallet i 1968. Da isen smeltet ble det kalde ferskvannslaget forsterket (enorm saltmanko på 72 milliarder tonn).
Som vist i Figur 1 la disse vannmassene ut på en lang vandring via det etablerte strømsystemet og inn i Labradorhavet, videre sørover, deretter østover og gikk sammen med Golfstrømmen i ca 1971-72, til norskekysten i 1977-78, Barentshavet 1978-79 og inn i Nordishavet fra 1979. Halvparten av saltmankoen var beholdt, så ismengden økte dramatisk etter de varme 1930-50-årene med maksimum rundt 1980 før reduksjon.
Samvariasjon for Atlanterhavstrømmen (Shetland, venstre akse) og is (høyre akse) i Barentshavet er vist i Figur 2 (2).
Et liknende mønster observeres i dag med betydelig nedgang i temperatur i et stort havområde sør-øst av Grønland. Det søkes fremstilt som uforklarlig av mange forskere som støtter IPCC, uten forsøk på sammenlikning med tidligere mønstre. De mest ihuga alarmistene kobler det til CO2-økning og at det kan true Golfstrømmen. Påfallende, for det er ikke mye ‘fingeravtrykk’ fra CO2 i dette mønsteret.
Konklusjon
Som nevnt er dette en utdyping av forhold beskrevet i Arktis-rapporten fra Adolf Hoel (1923) og andre om de omtrent like varme forhold i Arktis i varmeperioden rundt 1930-årene (KN 121, KN 128). Likeledes passer det med teoriene i FAO-rapporten 2001 om multidekadiske endringer i vindretninger og jordrotasjon (KN 180). Øiestad referer også til endring i Golfstrømmen inn i Norskehavet på mellom 4-14 millioner m3 per sekund og at dette bl.a. henger sammen med variasjoner i Golfstrømmens sidegren over mot Portugal.
Gro Harlem Brundtland mener alt henger sammen med alt. Med unntak av klima der alt bare henger sammen med CO2-endringer. Det blir for snever naturvitenskap.
Referanser
- Viktor Øiestad, Konsekvenser av klimaendringer for fiskeri- og havbruksnæringen
- L. B. Klyashtorin and A. A. Lyubushin: Cyclic Climate Changes and and Fish Productivity. VNIRO Publ. 2007.
Ja, dette stemmer nok stort sett. beviset får vi fra 2020 da en forventer at den positive AMOen blir negativ, PDO er nå nøytral. 60 – 75års sykel som stemmer med dette finner vi med månens18årige syklus sammen med Solflekkaktiviteten når disse to går tilnærmet i fase får vi pulsene med mer varme og vann mot Arktis i havstrømmen. Denne gangen ca 2020 er den 18årige syklusen på topp mens solaktiviteten er på bånn. Regn 9.3 år på månen ned fra 2006 og derfra 9.3 år opp å samenlign med periodene med solflekkaktivitet. Gravitasjons effekkten fa månen reiser en stående tidevannsbølge som ruller mot nord. Dette er den mest sansynlige årsaken ti dette fenomenet.
Uten tvil helt rett. Solinnstråling, og deretter havstrømmer og luftmasse bevegelser er dominerende for temperatursonene og små klimaforandringer de siste 150 år. Slik jeg her registret kun 0.6 grader varmere siden 1850, og etter den siste Lille Istids kuldeperiode. En skandale er vel Spencers teorier og eksempler om kalde legemer kan varme opp varmere legemer, stikk istid med naturlovene. Og som blir gjenfortalt både på høyskoler og universiteter. Hans mange tilhengere her i kommentarfeltet viser og til Spencers sitater. Om noen tviler på Spencers vranglære, be om eksempler. Jeg her samlet på et knippe sitater, som ikke er i samsvar med naturlover og generell fysikk.
Dersom verdens totale energiforbruk er omkring 2 mrdr TWh/år og kanskje mer betyr vel det at vi tilfører vel 0,1 Wh/kvm/dag (jordens areal ca. 5,1*10 i 8nde kvadrat km) til løpende oppvarming av atmosfæren. Hvordan tas dette inn i klimaregnskapet. Siden mesteparten av energien er fra fossilt brennstoff må det være en nesten perfekt korrelasjon mellom forbruk av fossil energi og dens direkte oppvarmingseffekt på atmosfæren og da selvsagt også med CO2 utslipp. For denne delen av oppvarmingen spiller det vel liten rolle om energien kommer fra fornybar eller fra fossil energi. Varmen blir jo den samme dersom forbruket totalt blir det samme. Har jeg misforstått og feilberegnet eller kan dette ha betydning? Varmeøyer utgjør jo antakelig bare en brøkdel av vår totale varme tilførsel til atmosfæren mens energiforbruket gir varmetilførsel overalt der folk bor, tranporteres med bil, fly, båt og tog og der folk jobber.
Energi fra fornybare kilder bidrar ikke til energibalansen. Solceller, vindmøller og vannkraft utnytter solenergi. Denne endrer seg ikke om vi utnytter den til å skape elektrisitet. Ikke-fornybare energikilder frigjør latent energi som vil bidra til å endre energibalansen. Om dette har noen praktisk effekt på temperaturen i forhold til våre CO2-utslipp har ikke jeg regnet på, men det vil i tilfelle tale for å la ikke-fornybare energikilder ligge.
Nesten all energi som brukes må vel avgi varme i en eller annen form enten den kommer fra det ene eller andre.
Ta vannkraft som et kjent eksempel. Solen varmer opp havet og skaper skyer som regner ned over land. Dette medfører fosser som renner ned i havet. Den potensielle energien vannet i bassenget har blir omgjort til varme når vannet renner ned og ut i havet. Om vi setter inn et kraftverk blir det ikke produsert mer mer eller mindre energi. Den energien som omsettes i kraftverket vil komme til fradrag til varmeproduksjon i fossefallet (vannet bremses opp). Derfor omsettes eksakt like mye energi om du har et kraftverk, eller ikke.
Alt det er helt greit. Men det jeg spør om er om ikke all varmeprodukssjon enten fra fossil eller fornybar energi til en viss grad bidrar til direkte oppvarming av atmosfæren. Jo fler mennesker vi blir, jo mer tilførerer vi varmeenergi til atmosfæren? Så spørsmålet er om vår totale energibruk bidrar direkte til den globale temperaturøkningen uavhengig av energi kilde.
I denne sammenheng er det kanskje også et paradoks at vi gjør alt vi kan for å bli flere: I Europa er alt blitt så mye farligere enn før ( diesel/ fossilt drivstoff) til tross for at levealderen aldri har vært høyere. Disse uhumskhetene (f.eks. Diesel) må vi få bort så vi muligens kan bli enda flere med god livskvalitet + mange analoge eksempler. Er det noen fler der ute som ser utfordringene i den veien som tvinges frem?
Befolkningsvekst er et problem. Politikerne lener seg nok til FNs prognoser som spår en utflating i befokningsantallet. Det er jo litt pussig at de slår seg til ro med en slik prognose, mens de tror på IPPC´ usikre dommedagsprofetier for sikkerhets skyld.
Når det gjelder fornybar «varmeproduksjon» så har jeg prøvd å forklare at den ikke finnes. Det produserer ikke mer varme om vi bruker sol, vind eller vannkraft for å produsere elektrisitet. Hvis vi ikke gjør det blir den energien vi ville brukt til varme okke som. Hvis et solpanel produserer 1kW vil den effekten tas fra solinnstrålingen. Da vil solen varme opp kloden med 1kW mindre. Den kW med elektrisitet vil til slutt bli omsatt til varme og vi har et nullspill.
Befolkningsveksten er ikke noe problem. Om du ikke ser et problem ved at mennesker blir eldre. Befolkningsveksten består i hovedsak av økt levealder. Det finnes knapt noen befolkningsvekst i høyt utviklede land.
Befolkningsvekst i form av fødte barn går dramatisk ned når land skifter fra u- til iland.
Dere har vel alle sett de forskjellige foredragene til Hans Rosling, om ikke, se dem.
Det må vel være sånn at om folk/par velger å få 2,…, altså under 3,… barn i snitt, vil befolkningsveksten stopp eller gå ned. Jeg snakker selvfølgelig om tiden etter at aldersøkning har stoppet opp.
Sitat: «Når det gjelder fornybar “varmeproduksjon” så har jeg prøvd å forklare at den ikke finnes».
Om vi ser bort fra CO2 og dens eventuelle påvirkning av drivhuseffekten, kan det vel heller ikke påståes at fossil forbrenning tilfører eller medfører «varmeproduksjon»?
Tilførsel av varme ved mekanisk arbeid er beregnet til 0,0.
Bare en liten korreksjon til dette med alder: Mennesker blir ikke eldre, det er flere som blir gamle. Ref f.eks. «Homo Deus» av Yuval Harari – bra bok
Nå øker befolkningen på jorden. Om det skyldes økt levealder, eller økt fødselsantall blir vel resultatet det samme. Det er munner å mette og mennesker som forbruker energi. Hvordan befolkningsantallet utvikler seg har jeg allerede kommentert.
Når det gjelder forbrenning av fossilt brennstoff er det litt annerledes enn fornybar energi. Fossilt brennstoff som olje og kull er tatt ut av syklusen ved at det er magasinert uten at det henfaller til energi. Ved er et nullspill siden den vil råtne og henfalle til termisk energi hvis den ikke brennes. Hvordan det stiller seg med klimagasser ved forråtnelse vs. forbrenning av ved har jeg ikke oversikt over, men det er det sikkert andre her som vet.
Det må vel være betydelig forskjell på årsak til befolkningsvekst, Tore.
Forhindre at gjennomsnittsalderen øker, blir relativ dramatisk.
Å redusere fødselsraten er totalt unødvendig, da den regulerer seg selv ved at verden blir rikere.
Befolkningsveksten blir da en oppgave og ikke et problem. I alle fall ikke et problem man kan løse på en fornuftig måte.
Dessuten, om vi reduserer fødselsraten vil vi prosentvis få færre å færre produktive, eller det vi kaller høyt produktive. Eldre har ofte begrensninger i hva de kan utføre, prosentvis.
Fremtidens problem blir muligens, eller mest sannsynlig, for lav fødselsrate.
Moderator: Gjør oppmerksom på at befolkningsvekst er off topic her. Diskusjonen skal være relatert til teksten til Ellestad. Det settes sluttstrek her.)
Hvis man plugger inn henholdsvis 255 K og 256 K i Stefan-Boltzmanns lov, finner man en forskjell på omtrent 3,8 W/m2 eller 90 Wh/m2/dag.
0,1 Wh/m2/dag blir da neglisjerbart.
Global oppvarming skyldes CO2-effekten – at planet-isolasjonen øker. Pga den lange levetiden av CO2 i atmosfæren, adderes effekten opp år for år. Dette i motsetning til den (bitte lille) direkte effekten av utsluppet varme, som ikke akkumuleres.
Raaen, om man legger utveksling hav-luft og luft-hav, samt forråtnelse og fotosyntese blir oppholdstiden til CO2 i atmosfæren kun 2 til 4 år!
Det stemmer. Det er anerkjent at typisk levetid for et CO2-molekyl i atmosfæren er rundt 4 år.
Men det er noe annet en tiden det tar å endre CO2-innholdet i atmosfæren. Prinsippet er lett å forstå: Om fotosyntesen snapper et molekyl på dagtid og planten puster ut annet natten er, er molekylet ute av at atmosfæren, men CO2 innholdet i atmosfæren er uendret.
Så selv om levetiden for et molekyl er kort, er levetiden for en endring i atmosfærens CO2-innhold lang – opp til tusener av år. Les mer om karbonsyklusen på H P Jacobsens blogg.
Nei, det er slett ikke sant at levetiden for en endring i atmosfærens CO2-innhold er lang. Dette er en myte bygd opp av IPCC-leiren og myten støttes ikke av observasjonene i naturen.
Vi vet at atmosfærisk CO2-nivå tidlig i 1940-årene var 380 ppm (Becks analyse i EE), vi vet fra Mauna Loa-observasjonene at CO2-nivået i 1960 hadde sunket til under 320 ppm, og det har etter dette steget til 400 ppm.
https://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/full.html
Det er altså observert at det skjer vesentlige endringer i atmosfærisk CO2 i løpet av tiår – både opp og ned.
Ser ikke ut til at Aaslid har forstaatt at formaalet til E&E ikke er fri og uavhengig forskning:
«Our objective is to [ ] interrogate the science claims made to justify environmental regulations of the energy industries, including transport.»
«The editor remains closely involved with several global fora critically debating the science and policy related to the claim that ‘dangerous anthropogenic warming’ requires rapid, government-driven decarbonisation world-wide.»
«We have recently enlarged the editorial board by inviting experts from the carbon fuels industries lest these all-important providers of energy are neglected in the current enthusiasm for ‘renewables’.»
http://www.multi-science.co.uk/ee-mission.htm
Nok en kjemper for «frie markeder» der altsaa… Becks «analyse» er for oevrig motbevist for lenge, lenge siden.
Og ditt saklige argument bestod av hva da?
At paastanden «Vi vet at atmosfærisk CO2-nivå tidlig i 1940-årene var 380 ppm (Becks analyse i EE)» er feil. Dermed blir «Det er altså observert at det skjer vesentlige endringer i atmosfærisk CO2 i løpet av tiår – både opp og ned.» ogsaa feil.
Men Nature som publiserte Hockeykølla er tydeligvis ok. Se på det som står av vitenskapelige poenger og data Østrnsen og ikke benytt utenomvitenskapelig argumentajon.
Hvem er det som kritiserer CICERO (og en rekke andre) for alt annet enn data og vitenskapelige poenger Ellestad? Dessuten glemte du tydeligvis aa lese: «Becks “analyse” er for oevrig motbevist for lenge, lenge siden»
Det er interessant å sammenlikne Jacobsens analytiske framtilling, der han diskuterer mekanismer og data med støtte i vitenskapelige referanser med Aaslids «Dette er en myte bygd opp av IPCC-leiren og myten støttes ikke av observasjonene i naturen.»
De fleste som ser CO2 kurven Aaslid viser til, vil vel tenke at den er svært homogen, jevnt stigende (med en årstidsvariasjon) over 57 år. Aaslids påstand er altså at kurvess karakter svært få år tidligere var aldeles forskjellig, og gikk fra 380 til 320 på få år.
Det opplagte er spørsmålet er da: Hvorfor skiftet kurven karakter idet man startet målingene? Og hva er mekanismen som trakk 60 ppm ut av atmosfæren på få år?
Uten gode svar på disse spørsmålene vil det, i hht vitenskapelig tankekang, være nødvendig å forkaste Becks målinger, inntil videre i alle fall.
Og med det samme, kan Aaslid og Ellestad skissere en enkel matematisk model med 4 års levetid for CO2 som gjenskaper Mauna Loa kurven? Hvordan kan CO2 nivået øke så mye når levetiden er så kort?
Et spørsmål Raaen.
Organisk materiale ble på forskjellige tidspunkt akkumulert på/i jordoverflaten.
Vi har tall for hvor gammelt de forskjellige fossile brennstoff er (ca), og vi tror vi har oversikt på hvor langt tid det tar å omdannes fra organisk materiale, til eks kull, gass, olje.
Men hvor sent eller raskt det ble akkumulert (hopet seg opp) er vel ikke direkte beregnet, eller?
Vi ser i dag at forhøyet andel CO2 i atmosfæren medfører kraftig økning i biologisk vekst. Hvor mye av dette som akkumuleres, og dermed ikke blir med i videre kretsløp, er ikke beregnet, eller?
Og jeg legger til, dette er ikke ment spydig eller ironisk. Håper på et svar uten sjikane.
Jeg har ingen dypdekunnskap om dette. Men siden spørsmålet er rettet direkte til meg (KVR hade vel vært mer naturlig?), kan jeg påpeke noen prinsipper.
For det første må man være klar over at det å bli «fossilt karbon» er et trangt nåløye. Med luft og vann til stede vil mikroorganismer fortære selv store trær på noen tiår. Skal biogisk materiale bli fossilt, må det derfor «reddes» fra mikroorganismene, primært ved å begraves i tette formasjoner.
Men når det skjer, er det mest sannsynlige at en endring i et elveløp eller i en havstrøm graver det fram igjen og mikroorganismene får gjort jobben. Så vi venter at bare en meget liten del blir «fossilt».
For å sjekke det, kan man slå opp «Coal» i Wikipedia. Der finner man et anslag for «proven coal reserves», gitt som omtrent en million million tonn. Slår man så opp «Biomass (ecology)» finner man et estimat for den totale massen av biosfæren på 4 million millon tonn.
Nå er selvsagt den totale mengden fossilt karbon større enn kull-reservene. Men som et svært grovt anslag kan vi vel si at mengden fossilt karbon og karbon i biosfæren er like. Altså, over noen hundre millioner år har det blitt omtrent like mye fossilt carbon som det er i biosfæren. Det betyr at vi kan neglisjere andelen som blir til fossilt karbon over «menneskelige» tidsrom.
Det var ikke et tilfeldig spørsmål til deg Raaen, men en kommentar, eller svar til innlegget ditt 1/3 kl 8,19. Når jeg trykket svar og skrev ovenstående, kom innlegget inn etter 7 andre innlegg, blant annet etter ett til av deg.
Kommentaren gjelder selvfølgelig angående levetiden til CO2 i atmosfæren.
Sitat 1: «Om fotosyntesen snapper et molekyl på dagtid og planten puster ut annet natten er, er molekylet ute av at atmosfæren, men CO2 innholdet i atmosfæren er uendret».
Sitat 2: «Så selv om levetiden for et molekyl er kort, er levetiden for en endring i atmosfærens CO2-innhold lang – opp til tusener av år».
Alt CO2 som frigjøres ved forbrenning av fossilt, må som sagt ha blitt akkumulert som organisk materiale, for siden å bli fossilt.
Kan vi med sikkerhet si at denne akkumulering ikke kan påvirke CO2 innholdet over menneskelig tidsskala?
Akkumulering kan eller må skje over kortere tidsskala enn omdanning, men hvor kort?
Omdanning skjer selvfølgelig over svært lang tidsskala, men akkumulering må vel skje når den biologiske veksten er høy?
Dette må vel medføre at tidsskalaen for akkumulering er vesentlig kortere enn tiden for omdanning.
Det kan for eksempel ikke skje noen form for akkumulering under en istid. Den vil i alle fall kun skje i hav og mest sannsynlig med lav intensitet.
Neida J. Johnsen, du har ikke misoppfattet de fysiske og teknologiske betingelsene, de står seg.
Problemet i denne debatten er at man (IPCC) har lagt inn en forutsetning som ingen tillates å røre ved, nemlig CO2 og denne sporgassens angivelige effekter på vårt klima. Når «alle» tror på et slikt postulat er det slett ikke lett å hevde noe annet. Man blir kalt kjetter da og man kalles også fornekter i kjent bibelsk retorikk…
Verden vil bedras….
Mener du at drivhuseffekten ikke finnes?
For snever naturvitenskap fra Gro Harlem Brundtland ja, selvfølgelig. Hun er lege-utdannet og slett ikke noen klimaspesialist, like lite slik spesialist som Al Gore i USA og Kristin Halvorsen her hjemme…Da blir det som det blir; tøv og tant og lite vitenskap, kun ideologi…
Trump derimot
Østensen. Trump benytter råd fra en av verdens ledende strålingsfysikere og ikke beregningsmodeller langt, langt fra å kunne beregne korrekt. De har ikke engang nok data, så de beregner mesteparten av dem.
Og et av rådene fra denne ledende strålingsfysikeren var at det var kineserne som fant opp den globale oppvarmingen?
Det er også interessant at du er så imot beregningsmodeller. Hvordan tror du man beregner en bro? Eller en skyskraper? Eller hva synes du om at jordskjelv i beregningsmodeller ofte beskrives som en pseudo-statisk kraft? Betyr det at bygningene som beregnes ikke vil tåle jordskjelv?
At klimamodeller er så dårlige er vel en myte, er det ikke Ellestad? Eller er du én av disse som sverger til grafen til Christy? Som hos «klimarealister» blir omtalt som om det skulle vært en hellig gral selv om den beviselig inneholder en rekke svakheter?
Siden oppvarmingen er naturlig, må jo noen ha funnet opp påstanden at den skal være antropogen, hvorfor ikke Kineserne.
Men fra spøk til alvor, klimamodellene mangler selvfølgelig data, det er jo derfor man må legge inn beregnede tallverdier. Disse er proxy-verdier, og de er noen ganger gode og andre ganger rene gjetninger. Det kan ikke være stor uenighet om dette, at de er laget på mangelfulle data.
Og du har helt rett, Lars Ø, man hadde nok ikke bygget broer, skyskrapere eller annet på et så dårlig grunnlag som man lager klimamodeller, og samtidig påstått disse ville motstå jordskjelv med stor sikkerhet.
Man trenger lang og god statistikk fra troverdige data for å kunne lage beregningsmodeller. Noen matematikere sier man må ha data fra 30 år’s troverdig måling for å lage «ett» datapunkt i en modell (klimamodell).
Du får selv velge hvor gode eller dårlige du tror de er, men du støtter dem som mener DE skal bestemme, og avgjøre, klodens økonomiske fremtid. Energi skal virkelig koste mye i lang fremtid, helt til den grønne energien får prisene ned igjen. Jeg har forstått at du mener dette skjer er nær fremtid, vi andre tror nok ikke det. Her snakker vi om makt, ikke rettferdighet.
Og hva er dette hentydningen om «hellig gral». Grafer kan ofte ha mangler eller svakheter, avhengig av hva den skal vise, eller motbevise. Hvor grov eller fin-tunet den er, avhenger av formålet. Oppnår den formålet er den god nok. Dessuten, når det er dissens over troverdigheten til data visse grafer benytter, vil man alltid kunne påstå svakheter, avhengig av hvilke målinger man mener er/har de rette data.
«Siden oppvarmingen er naturlig»
Oppvarmingen skyldes i stor grad en oekning av CO2 i atmosfaeren.
«Og du har helt rett, Lars Ø, man hadde nok ikke bygget broer, skyskrapere eller annet på et så dårlig grunnlag som man lager klimamodeller, og samtidig påstått disse ville motstå jordskjelv med stor sikkerhet.»
Du maa ha misforstaatt poenget mitt. Modeller brukes overalt, hele tiden, og gir som oftest mer enn tilfredsstillende resultater. Jeg ser ingen grunn til at klimamodeller er daarligere enn andre modeller.
«Energi skal virkelig koste mye i lang fremtid, helt til den grønne energien får prisene ned igjen. Jeg har forstått at du mener dette skjer er nær fremtid, vi andre tror nok ikke det. Her snakker vi om makt, ikke rettferdighet.»
Fornybar energi er allerede billigere enn fossil energi mange steder (og det blir stadig flere). Og f.eks. vannkraft har vaert konkurransedyktig i over 100 aar (det er derfor det er mye kraftkrevende industri i Norge. Det er ogsaa mange andre problemer med fossil energi (som f.eks. forurensning). (Naar 500 millioner kinesere har faatt forkortet sin forventede levealder med 5 aar er det ikke noedvendigvis hva som er billigst i nuet som er viktigst…)
«Hvor grov eller fin-tunet den er, avhenger av formålet. Oppnår den formålet er den god nok.» Naar formaalet er aa villede, og den oppnaar akkurat det, vil jeg ikke paastaa at den er «god nok»…
Det om kineserne fra faglig rådgiever er jo bare tøv fra din side. Hvor har du det fra?
Det dreier seg om klimaberegninger ikke noe annet. Hvor i all verden har du det fra at modellene skal være eksakte? Det er numeriske problemer og en rekke sammenhenger mellom ligninger som ikke er kjent. og masse forenklinger. Og de beregner over hlvparten av data. De kan jo ikke engang beregne middeltempeturen på kloden. Du ser det jo fra spredningen på de over 100 modellene.
de tror jo ikke en gang på dem selv slik epostene avslører.
«Det er numeriske problemer» Mener du at klimamodeller stoeter paa flere numeriske problemer enn andre modeller?
«en rekke sammenhenger mellom ligninger som ikke er kjent.» Hvilke sammenhenger?
«og masse forenklinger» Hvilke modeller er det som ikke inneholder forenklinger? Se for oevrig relevant spoersmaal fra Vidar Nilsen ang. UAHs modeller.
(Ang. kinesere: Det var du som sa at Trump benytter raad.)
Hele UAH er en eneste stor beregning (egentlig veldig mange små).
Har du ikke tillit til deres foretrukne dataserie lenger?
Tror Nilsen og Østensen virkelig at kompleksiteten i å beregne temperaturserie og broer er det samme som for klima på kloden? Da mangler det mye kunnskap. Har dere ikke hørt om vanskeligheter med Navier-Stokes ligninger for strømning bør dere lese mer om de numeriske problemer det bringer.
Ellestad, hvordan tror du man beregner vindlaster for ei bru? Og tror du virkelig at f.eks. jordskjelvberegninger for pælefundamenter ikke er komplekse? Vet du egentlig hva du snakker om?
Det virker ikke …snip (Moderator: vennligst prøv igjen, og med et minimum av seriøsitet)
Kulderekorder smadres over hele landet i følge NRK, og nesten 50 mennesker er frosset i hjel i Europa i de siste dager. Har og flere venner som sitter og fryser fordi de har hørt på IPCC, Raaen, Forfang og Østensen, og glemt å hamstre ved. Ved lagrene er tomme over alt. Ifølge disses falske profetier, skulle nedstråling fra kaldere luft varme opp lavere luftmasser og jordoverflate, og de kalde vintrer ikke forekomme mer. Ser ut til naturen ikke riktig vil bekrefte klimaalarmistenes profetier for tiden..
Atlanterhavsstrømmen er utvilsomt svært viktig for klimaet oppover langs de nærliggende landområder. Men, undres over at temperaturen brått stopper fra » varme» til «kulde» langs en grense som går fra Franz Josefs land SV over til SØ Grønland. Grensen ligger ofte rett nord for bebygde områder på Spitzbergen. Har dette sammenheng med stort » kulde reservoar» i det dype polhavet? Selv når jetstrømmen har lagd buktninger som sender varm luft mot Svalbard, ofte knyttet til den varme Golfstrømmen, virker det som varmen møter veggen mot det kalde polhavet. Noen som kan forklare nærmere hvordan dette henger sammen?