Med utgangspunkt i en PDF-tekst på 47 sider tar Dr. ing. Ketil Haarstad ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU-Ås) et oppgjør med klima-lobbyen i et lukket møte med kolleger 14. februar. Ikke uventet faller tidspunktet sammen med Haarstads inntreden i pensjonistenes rekker. Redaksjonen anmelder og viser her små utdrag fra hans utmerkede manuskript. Senere er det mulig Haarstad vi dele sin viten om klima i åpne foredrag.
Haarstad er utdannet ingeniørgeolog med hovedfelt løsmassegeologi, med fag som matematikk, fysikk, kjemi og statistikk i bunnen. Han har kvalifikasjon som professor basert på utdanning, yrkeskarriere (NTH, SINTEF, JORDFORSK, BIOFORSK OG NIBIO). og publikasjoner. Haarstad har også forsket og publisert på klimasensitive gasser.
Teksten er skrevet med omfattende støtte fra Haarstads kolleger og ledere, og for kort å oppsummere klimadebatten heller Haarstad mot professor Lindzen (meteorologi-MIT), at det ikke noe eksepsjonelt med temperaturen hittil og fremtidig. Det samme gjelder havnivåendringer med referanse til Nils Axel Mörner. Sannsynligheten for at det blir kaldere i fremtiden er muligens like høy som at det blir varmere.
Ankepunkter
I klodens vannsyklus finner Haarstad det første ankepunktet mot det ensidige fokuset på CO2 som den dominerende driver av klimaendringer. Evapo-transpirasjon er fagutrykket for fordampning, der første ledd står for fordampning fra fysiske objekter som vannflater, jord/sand, død vegetasjon og våte steiner, mens siste ledd er plantenes fordampning av vann, i hovedsak fra bladene fordi planten må holde spalteåpningene åpne for å ta opp CO2. Fordampning er utrolig viktig for klimaet, men er ignorert i klimadebatten.
Haarstad bekrefter betydningen av vannets kretsløp og dermed CO2s ubetydelige rolle ved jordoverflaten når han skriver (side 10) at «Det medgår nesten 7 ganger mer energi til å fordampe vann enn til å smelte is.» Opplysningen om at 120 mm fordampning fra havet er opphavet til ny nedbør på land, og at «Vindturbiner til sjøs og langs kysten vil redusere denne transporten kWh mot kWh og tørke ut kontinentene og varme dem opp.», er interessant for vindmølledebatten, hvor økt uttørkning og oppvarming av kystområdene later til å være helt ignorert.
Vindmøllene som bygges fordi vi skal få utslippsfri energi, slik at den påståtte men ikke observerte oppvarmingen fra vår CO2 ikke skal finne sted, bidrar altså ifølge Haarstad selv til oppvarming.
Med CO2 og drivhuseffekten ramser Haarstad opp de samme innsigelser som man finner i den internasjonale klimarealist-retningen i klimaforskningen. Ingen krise kan måles, bare modelleres og med stor usikkerhet i upresise modeller, vanndamp overdrevet som forsterkningseffekt, svak forståelse av skyer. Alt dette er kjent for våre lesere fra før, så vi lar Haarstad kort oppsummere:
CO2 ser ikke ut til å være en klimaregulator fra naturens side, sammenlignet med vann. Jordens klimasystem regulerer IR-stråling fra bakken først og fremst via vanndamp og skyer. En reduksjon av menneskelige utslipp av CO2 med enorme samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser og tap av velferd, er lite hensiktsmessig av flere grunner
Dr. ing. Ketil Haarstad, side 13, En varslet klimakrise som ikke kom.
Metodekritikk
Haarstad påpeker at troverdige alternative forklaringer som fremsettes (mot IPCC-narrativet) fortjener større oppmerksomhet i den faglige debatten, og det er en reell fare for at usikre modeller driver frem politikk som undergraver den eksisterende velferdsstaten.
«Erfaringer viser at forskere som er involvert i politisk viktige tema, samt deres venner i media og politikken, er ekstremt uvillige til å anerkjenne forskning og fakta som motsier deres hypoteser. Her er det antakelig psykologiske mekanismer som ligner på religiøsitet, og klimadebatten blir mer et trosspørsmål med religiøse fakta. Samtidig er det slik at forskere er avhengig av finansiering av sine prosjekter, og det er et faktum at bare slike prosjekter blir finansiert, som befinner seg innenfor den politisk-vitenskapelige konsensus.»
Dette er viktig kritikk og vi får håpe at yngre og grønnere forskere ved NMBU-Ås ikke føler seg så krenket av denne mikro-aggresjonen at de ikke bringer kritikken videre.
Grønnere men misforstått klode
Haarstad påpeker at alle tidlige sivilisasjoner ble startet i områder med rikelig vegetasjon og vann, mange av disse er i dag ørken grunnet avskogingen. Evapotranspirasjonen er den eneste kilden til nedbør på land, fra land. Den påvirkes mest av urbanisering, avskoging og forørkning. Men tørkeområder, som blir sett på som en effekt av økte temperaturer er i virkeligheten er en årsak til økte temperaturer.
Han konkluderer her med at «Heller enn å fokusere på å redusere utslipp av CO2 burde innsatsen rettes mot å restituere naturlig vegetasjon og bedre jordsmonnet. Ikke en dråpe regn bør forlate landområder, men fanges opp for å bedre miljøet lokalt.»
CO2-hypotesen har flere feil
Haarstad påpeker noe elementært, for selv alle barn vet instinktivt hva som varmer: «Det er åpenbart at Solen er den viktigste klimafaktor på Jorden». Senere lærer barna at Jordens absorpsjon av solenergien varierer med Jordens periodiske bevegelser. Se avsnitt 3.8 på side 31 for detaljene.
IPCC-leirens klimamodeller påpeker at polområdene skal varmes kraftig opp med mere CO2. Men i Antarktis blir det kaldere, mens isen på og rundt kontinentet har økt siden vi fikk satelittmålinger.
Geologiske data indikerer at temperaturen som årsak påvirker gassen heller enn omvendt. Årsak inntreffer alltid før virkning.
Påstått havforsuring er avskrevet med to korte setninger: Et åpent system som havet-atmosfæren vil ikke oppleve store pH-endringer som følge av endringer i CO2-innholdet, i motsetning til et lukket system, og Løseligheten av CO2 er lav ved lave vanntrykk, dvs. at overflaten virker som en barriere. Med en tredje setning påpekes nok et forhold hvor IPCC-leiren fortrenger virkeligheten:
«Tilførsel av CO2 fra havbunnen ville vært mye mer effektiv». Dvs CO2 fra de antatt 70% av klodens vulkaner på havets bunn kan effektivt tilføre havet store mengder CO2, noe IPCC-leiren nesten totalt har utelatt i sitt CO2-kretsløp. Noe av dette vil over tid gasses ut til atmosfæren.
For Harstads 4.kapittel, som omhandler hvordan medier og politikere har hindret samfunnet i å få tilgang til omfattende kritikk av FNs Klimapanels politiserte klimaforskning, viser vi til hans manuskrift nedenfor.
Haarstads klima-oppsummering
Det er vitenskapelig tvil om klimahypotesen basert på ignorering av:
- Flere avgjørende prosesser, bla vannets syklus
- Reproduserbare og publiserte forsøk mangler innen hovedmekanismene som er tenkt bak hypotesen (fysikk, kjemi, astrofysikk)
- Værstatistikk og andre målbare data innen glasiologi, geologi m.m.
- Det faktum at klimamodellenes prognoser er fra ikke-verifiserbare modeller med opplagt meget store usikkerheter
Leseren kan laste ned PDF av Haarstads manuskrift her. Vi har ikke fått endelig versjon fra Sinus Software, og gjør oppmerksom på følgende:
Ketil Haarstad som forfatter har copyright og manuskriptet kan ikke brukes kommersielt uten avtale med forfatteren.
Tituleringen av Stein S. Bergsmark er feil, han er ikke professor men fysiker og fhv seniorforsker.
Klimarealistene står ikke som utgiver/forlag, men er valgt som en distributør av manuskriftet med virkning fra februar 2023.
Geir,
du skriver at «Teksten er skrevet med omfattende støtte fra Haarstads kolleger og ledere», samtidig som du nevner at «Ikke uventet faller tidspunktet for foredraget sammen med Haarstads inntreden i pensjonistenes rekker».
Jeg ser dermed med spenning fram til om Haarstads «kolleger og ledere» (som jeg antar ikke er pensjonister ennå) og som skal ha bidratt med «omfattende støtte» til teksten, vil bli nevnt med navns nevnelse når foredraget lanseres i sin helhet den 14. februar?
Og at de stolt vil innestå for sine bidrag.
Gunnar,
Haarstad retter «en stor takk til Håkon Borch ved NIBIO avdeling Grøntanlegg og vegetasjonsøkologi.»
Fra helt andre kilder ved Ås-universitetet har jeg fått vite at CO2-hypotesen har svært liten støtte ved forskningsmiljøet der. Og videre at de ansatte sitter stille i båten, fordi det drysser generøse klimabevilgninger ned på forskerne, midler som vil svinne hen hvis noen roper ulv, og med stor sannsynlighet for større kutt hvis ikke den som har stått for klimakjetteriet selv søker seg vekk.
Slik er det ved alle våre universiteter, med unntak for et fåtall politiserte «forskere» som enten har latt seg omskolere ved Cicero eller Bjerknessenteret, eller som har lært sin politisk korrekte klimaforskning på nachspiel i MDG, Venstre eller SV.
Temaet havnivåendringer er behandlet på en meget overfladisk måte, og for å si det mildt, besynderlig måte. Først slåes det fast at havnivåhevning bortimot ikke finner sted, med henvisning til en svensk kvartærgeolog hvis påstander er blitt avvist gang etter gang av av de ledende forskningsmiljøene på dette området. Det fremstilles som om fagfolk på området ikke skjønner forskjell på lokale og globale havnivåendringer. Selvfølgelig gjør de det. Dette er å slå inn åpne dører. Det er et stor spekter av mekanismer som kontrollerer de lokale havnivåendringene, blant annet sedimenttransport, bassenginnsynkning, isostasi, kystarkitektur, kysterosjon, etc. De fleste steder i Norge har vi f.eks. relativ havnivåsenkning, men du kan ikke dermed si at du har global havnivåsenkning. Men til tross for disse variasjonene er både målinger fra faste stasjoner verden rundt, og de seinere tiårs satelittmålinger overbevisende når det gjelder å slutte at havet globalt stiger med akselrerende fart (4-5 mm/år).
Jacobsen,
Det sier seg selv at man i en slik tekst bruker mest plass på forhold knyttet til eget fagfelt. Når det gjelder havnivåendringer så har du hverken forstått problemstillingen, eller hva som faktisk er ledende havnivåforskning som du bagatelliserer, i motsetning til modellert bestillingsforskning som du helt uriktig oppfatter som «ledende forskningsmiljø».
Professor Lindzen (meteorologi/MIT) er veldig klar her: «What the proponents of alarm have done is to accept the tide gauge data until 1979, but assume that the satellite data is correct after that date, and that the difference in rates constitutes ‘acceleration.’ They then assume acceleration will continue leading to large sea level rises by the end of this century. It is hard to imagine that such illogical arguments would be tolerated in other fields.»
Det eksisterer altså ingen akselererende havstigning. Rådataene fra satelittmålinger stemmer med Mørners og andres observasjoner (måleinstrumentr ved vannkanten), forskjellen kommer av at det er lagt til en rekke subjektive juksteringer til satelittdataene for å få den politisk ønskede havstigning i modellene. Mens bestillingsforskningen tar utgqngspunkt i IPCCs ønske om konsistens i form av minst 30 cm modellert stigning dette århundret, så er Mørners anslag fra 2004 i samsvar med observasjoner gjort ved feltarbeid: mulig havstigning til år 2100 er 5 ±15 cm.
https://www.researchgate.net/publication/275459263_Sea_Level_Changes_Past_Records_and_Future_Expectations
Aprospos din påstand om at jeg ikke har forstått problemstillingen rundt havnivåendringer: Jeg har dog bakgrunn som sedimentolog og geomodellør, og har arbeidet med forskning relatert til dette i 35 år. Hva er så din befatning med fagområdet?
Harvard-professoren Jerry Mitrovica kan mye om havnivå. På Youtube ligger flere instruktive videoer, som kan anbefales. Her er en av dem:
https://www.youtube.com/watch?v=GdfTUdU9x-k
Jacobsen. Mørner var en meget dyktig ‘kystgeolog’ med rundt 600 publikasjoner (Peer rev) med internasjonale tillitsverv. Dine synspunkter holder ikke mål.
Det er masse om’er og men’er rundt satellittmålinger og tidligere serier, og du hopper over det inklusive en tvilsom kalibrering som er sentral i beregnet stigning.
Og så er det solen som varmer opp havet, og bidrar til det meste av issmeltingen.
*Professor Lindzen er meteorolog. Hva har han gjort på havnivåendringer? Er omtrent på nivå med når NRK brukte meteorolog Jon Smiths for å forklare hva som var årsaken til kvikkleireskredet i Gjerdrum.
* ‘There is an excellent agreement between the linear trends from GSL12 (tide gauges) and satellite altimetry sea level since 1993, with rates of 3.1 ± 0.6 mm·yr−1 and of 3.2 ± 0.4 mm·yr−1 respectively. (Jevrejeva et.al., 2014)’.
*Bortsett fra Mørner er så å si alle nyere publikasjoner innenfor dette området på linje med sitatet over. At ting kan være feil er så sin sak, men at alle disse har gjort korrigeringer for å få ting til å passe, og at de er kjøpt og betalt av IPCC er bare sludder. Dette er konspirasjonsteorier for viderekommende.
Professor Lindzen har forklart havnivåproblematikken grundig, og du later til å være uvitende om usikkerheten i observasjoner fra satelitt. Her er det fulle sitatet fra 2008:
The issue of sea level rise is slightly different. The proponents of climate alarm have for almost 40 years recognized that massive sea level rise and coastal flooding provide excellent graphic examples of dangers that people can react to. Such things as a couple of degrees of warming are much less effective in frightening people. Of course, carefully analyzed tide gauge data shows sea-level increasing about 20 cm per century for at least 2 centuries – with no sign of acceleration to the present. The claim that this increase is accelerating is very peculiar. Tide gauges don’t actually measure sea-level. Rather, they measure the difference between land level and sea level. At many stations, the former is much more important. In order to estimate sea level, one has to restrict oneself to tectonically stable sites.
Since 1979 we have been able to measure sea level itself with satellites. However, the accuracy of such measurements depends critically on such factors as the precise shape of the earth. While the satellites show slightly greater rates of sea level rise, the inaccuracy of the measurement renders the difference uncertain. What the proponents of alarm have done is to accept the tide gauge data until 1979, but assume that the satellite data is correct after that date, and that the difference in rates constitutes ‘acceleration.’ They then assume acceleration will continue leading to large sea level rises by the end of this century. It is hard to imagine that such illogical arguments would be tolerated in other fields.
Lindzen kan selvfølgelig skjelne mellom vitenskapelig metode og ulogisk argumentasjon, og kjenner videre til betydningen av usikkerhet.
Når det gjelder den påtalte forskjellen mellom satelitt og «tide gauge»-målinger, så bygger du en konspirasjonsteori om at alle er kjøpt og betalt av IPCC istedet for å forholde deg til kritikken. Den enkelte forsker gjør IKKE sine egne satelittmålinger av havnivå, UC og NOAA er de eneste leverandøene av slike data, som Mørner påpeker. MØrner skriver i sin publiserte forskning:
Satellite altimetry (e.g. [14] ) is a new and important tool of recording sea level changes starting in late 1992. Whilst NOAA [15] gives a mean sea level rise of +2.9 ± 04 mm/yr, UC [16] gives a means sea level rise of 3.3 ± 0.4 mm/yr. Both values are strongly affected by subjective “corrections” or “manipulation” [17] , however. Remove these improper “calibrations” and the values change to +0.45 and +0.65 mm/yr, respectively [18].
IPCC-Lead Author Jevrejeva forholder seg selvfølgelig til dataene levert fra University of Colorado, slik mange andre gjør, og arbeider under den forutsetning at dataene er troverdige og at det fra UC ikke er lagt til subjektive korreksjoner og/eller politiske premisser. Hun kan selvfølgelig som Lead Author ikke tenke seg at det ikke eksisterer et menneskeskapt klimaproblem.
Siden du siterer Jevrejeva, så tillater jeg meg å påpeke hva hun i samme studie skriver om usikkerhet i GIA-korreksjoner: Choice of GIA correction is critical in the trends for the local and regional sea levels, introducing up to 8 mm·yr− 1 uncertainties for individual tide gauge records, up to 2 mm·yr− 1 for regional curves and up to 0.3–0.6 mm·yr− 1 in global sea level reconstruction. We calculate an acceleration of 0.02 ± 0.01 mm·yr− 2 in global sea level (1807–2009).
Valget av GIA-korreksjon er nettopp et av de punktene Mørner omtaler som subjektiv korreksjon/manipulasjon, og jeg savner fortsatt fra din side, saklige argumenter mot det Lindzen og Mørner (begge er ledende på sitt fagfelt) anfører mot IPCCs havnivåpåstander.
Det spiller ingen rolle hvor mange forskere som mener det samme som IPCC, det spiller heller ingen rolle hvilke stråmenn du reiser eller hvilke konspirasjonsteorier du bygger. Det eneste som teller er hva observasjonene i naturen viser.
Jacobsen. Jevrejeva 2014 har midlere rett linje på 1.9 mm/år, opp fra 1.7 mm/år fra noen år tidligere der det var færre stasjoner i nordlige områder. Om denne rette linjen er det antydninger til de 30 varme og 30 kalde år i 60-års syklusen.
Denne rette linjen går fra år ca 1800 og fremover hvilket betyr at det var samme stigning ca 150 år før CO2 kunne ha nevneverdig effekt.
Og så et det et poeng at stigningen ute på havet har liten betydning for samfunnet. Det er ved strendene det teller.
Og så er det såvel metodikk som kalibrering som diskuteres for satellitter. Der har Lindzen noe å by på.
Uansett stigning så er det solen som varmer opp havet – ikke økt drivhuseffekt som bare bidrar i noen små mikrometer i overflaten mens solstråler går inntil 200 m ned. Så det kan vi gjøre lite med.
Mye merkverdig argumentasjon fra Aaslid og Ellestad:
1.Aslid driver hele tiden å trekker integritet og ærlighet i tvil hos andre forskere som er av en annen oppfatning enn han selv. Det er en uting så lenge det bare er spekulativt. Han bør heller diskutere det faglige i publikasjoner/resultater i stedet for å ligge seg på en slik usaklig linje. I denne kategorien kommer jo bl.a. holdningen til data og forskning fra UC, som hans øyne selvfølgelig er manipulerte og bestillingsverk fra IPCC. Jeg har selv arbeidet i oljeindustrien i 35 år og kjenner den veldig godt, og kan jo bare kontre i forhold til bestillingsverk med å si: Hva med de enorme pengesummene oljeindustrien, bl.a. Exxon/Mobil, har spyttet inn i diverse suspekte forskningsprosjekter ene og alene i den hensikt å så tvil rundt, og sette i dårlig lys, forskning og forskningsresultater de ikke liker?
2. Selv om Aaslid og Ellestad ikke liker de siste 30-års satelittdata kan man jo bare se på faststasjons data fra samme periode. All nyere forskning som benytter denne type data viser også en havnivåstigning på litt i overkant av 3mm/år med en liten akselreasjon (av størrelsesorden +-0.02mm/år2). Jevrejava et.al.har vel det mest omfattende datasettet i noen slik studier, med 1200 stasjoner spredd over hele kloden. Et nyere og mye mer omfattende studie enn de Mørner-prosjektene en viser til. Så, selv om dere trekker satelittdataene i tvil viser jo like forbannet dette omfattende settet med fastsatsjonsdata en havnivåstigning på 3mm/år. Disse dataene stemmer jo også meget godt overens med andre liknende arbeider; f.eks. Prandi et al. 2009, og et nyere studie fra UC. Prandi et.al. har også gjort en sammenlikning med satelittdata, og det er fremdeles god korrelasjon mellom de to datasettene.
4.Mørner er nok en enslig svale, og de studiene han bruker som argumentasjon for 0 havnivåstigning utgjør meget begrensede datasett fra to-tre lokasjoner (meget begrensede områder), i motsetning til Jeverejava et.al. som har et omfattende datasett fra hele kloden. I og med at vi veit at de relative havnivåendringene varierer betydelig fra region til region utgjør Mørners studier ingen bevis mot global havnivåhevning. INQUA er heller ikke på linje med sin gamle leder, og distanserer seg fra han påstander. I sine påstander i Klimarealistenes eget hefte viser også Mørner til UC, som derimot er av stikk motsatt oppfatning i forhold til ham selv. Dette gjør ikke akkurat hans påstander mer troverdige.
5. Både Ellestad og Aaslid begynner også å diskutere hva årsaken kan være (sola eller antropogent). Vi kan godt diskutere dette, men dette er ikke noe argument i den diskusjonen jeg dro opp, og jeg har heller ikke sagt noe om det. Jeg bare kommenterer på havnivåendringer og validiteten av de enkelte publikasjoner og utsagn.
6. Resten av påstandene fra Ellestad og Aaslid er usammenhengende og irrelevante i forhold til mine utsagn. Nemlig at det eksisterer nyere og mye mer omfattende studier (vist til tre), som fullstendig slår beina under Mørners påstander.
Jacobsens argumentasjon er svak og tildels helt uriktig:
Jeg har ikke trukket ærligheten i tvil hos andre forskere. jeg har simpelthen pekt på at mange forskere aksepterer premisser hvor de burde vite at disse premissene perverterer den vitenskapelige metode, slik at forskningen havner i gruppen politisk bestillingsforskning basert på utvalgte data, hvor man velger vekk alt som ikke passer med narrativet og den bestilte konklusjonen.
Påstanden om at Exxon/Mobil har spyttet enorme beløp inn i «diverse suspekte forskningsprosjekter» er snudd på hodet, i og med at oljeindustrien har gitt 1000 dollar til den politisk korrekte klimaforskning for hver dollar de har gitt til klimarealistisk forskning. I den forbindelse er det nyttig å notere seg at i ALLE rettsaker reist av klimaaktivister i USA mot oljeselskapene, så er det aktivistene som har tapt.
Mörner påpeker at når man fjerner de subjektive korreksjonene fra satelittdataene, så står man igjen med en havstigning på 0,45 til 0,65 mm/år, som er i samsvar med instrumentene i vannkanten. Vi snakker altså om en stigning i dette århundret på 5,5 cm, med en usikkerhet opp eller ned på 5-10 cm. Noe menneskeheten med letthet kan tilpasse seg. Isen som skal smelte og heve havet befinner seg for det meste veldig fjernt fra områder preget av temperaturer som kan smelte is i et merkbart omfang. 90+9 % i Antarktis hvor det langsomt blir kaldere, og på Grønland hvor den kraftigste nedsmeltningen i moderne tid var i 1930-årene.
Det spiller ingen rolle hvor mange som er på linje med Mørner eller IPCC. Det eneste som spiller noen rolle er hva vi observerer i vannkanten. Og så langt, er disse observasjonene særdeles beroligende.
Jacobsen kritiserer Haarstad for ikke å omtale havnivåstigningen til tross for at Haarstad ikke har ønsket å dekke alle deler av klimafeltet. Men han kritiserer Aaslid og meg for å informere om ting han ikke har nevnt eller er interessert i å diskutere. Slik blir klimadebatten. Jakobsen har også det syn at har man en referanse så gjelder den dersom den stammer fra IPCC-leieren, men ikke ellers. Tilsynelatende uvitende om at innen klima finnes det en referanse for ethvert standpunkt på ethvert felt. Backer det opp IPCC-hypotesen er de også ‘peer reviewed’ uansett hvor mye de strider mot observasjoner og innrømmelse av mislighold av data og metoder.
Men han påstår at tidevannsmålere og satellitter viser det samme. Det er feil 3,2 til 3.5 mm/år er ikke det samme som 1.9mm/år (Jevrejeva). Det finnes også en serie publikasjoner som viser enda lavere stigning. Også er det store områder med landhevning, korallvelkst mm som medfører at gjennomsnittstallet for kloden kan være ganske uinteressant i tillegg til at nivået ute på havet er uinteressant som et problem.
Det er verd å anføre at det måles ikke nevneverdig havnivåstigning fra satellitter. Stigningen fremkommer primært ved å knytte målingen til en referansestasjon. Mørner har påpekt at det finnes tre andre målestasjoner i Hong Kong området som vil gi lavere stigning. Han fikk ikke noen fyllestgjørende svar da han spurte om dette på klimakonferansen i Moskva i 2005: ‘da ville det ikke bli noen stigning’ var svaret. Heller ikke senere har han fått noee fyllestgjørende svar. Mørner omtalte satellittmålingene som den mest naturlige målemetoden siden den dekket hele kloden, men den var langt fra feilfri. Det arbeides også med å finne en bedre referanse, fortrinnsvis et fikseringspunkt mm.
At solen varmer opp havet, at Mørner har ca. 600 ‘peer rewied’ artikler, har vært leder av INQUA og har mye støtte for en vesentlig lavere havnivåstigning enn 3.2 mm/år er for Jacobsen irrelevant. Ham om det. Vi ‘lytter’ mer til Mørner og vårt KVR-medlem med St. Olav for sitt arbeid innen landmålinger.
Hvordan passer denne/disse studiene inn i konsensusdebatten om akselererende havnivåstigning?
Dette blir hevdet i omtale i Notrickszone:
«A new analysis of global sea level rise rates concludes the rising trend was 1.56 mm/yr−¹ from 1900-2018. This is the same rate as for 1958-2014 (1.5 mm/yr−¹), indicating there has not been a long-term distinctive change in sea level rise rates in the last 120 years.»
https://notrickszone.com/2021/01/11/new-study-sea-level-rise-rates-the-same-since-1958-as-they-were-for-all-of-1900-2018/
«A Consistent Sea-Level Reconstruction and Its Budget on Basin and Global Scales over 1958–2014»:
Thomas Frederikse, Svetlana Jevrejeva, Riccardo E. M. Riva, and Sönke Dangendorf:
https://journals.ametsoc.org/view/journals/clim/31/3/jcli-d-17-0502.1.xml
Figuren med havnivåendringer langs kysten av Amerika er brukt av andre som skremsel i klimasammenheng. Hvorfor har ikke sedimentologene påpekt dette før? Som Aaslid og Ellestad påpeker så er ikke havnivå et hovedpoeng i mitt hefte, et så omfattende tema som lokalt og globalt klima er det ingen som har full oversikt over. Ordet klimakrise er nå etablert med stor forbokstav og uten noen spørsmålstegn bak. Forgrunnsfigurer uttaler seg som hysteriske, vi kunne forventet mere av lederen for FN og tidligere visepresidenter. Men de oppfører seg som før, bortskjemte maktmennesker med overforbruk og hus i strandkanten.
Hvor er de eminente sedimentologer når vi trenger dem?
Hei!
På det første punktet i ditt sammendrag kommenterer du veldig kategorisk på havnivåendringer. Da må du forvente reaksjoner på det. Men i likhet med Aaslid og Ellestad svarer heller ikke du på den spørsmålstillingen jeg reiser. Jeg henvise ikke hverken til FN’s generalsekretær eller Al Gore og hvor de evt. måtte ha hus. Det har ingenting med denne konkrete diskusjonen å gjøre.
Men du kan jo sende meg lenke til den figuren (evt. med kommentarer) som du nevner, om havnivåendringer langs kysten av Amerika.
Ellers begynner det å bli noen år siden vi var på en artig datainnsamlingsturne i NordNorge. Goder minner derfra. Overrasket over at du er blitt overbevist ‘klimarealist’. Ha en fortsatt god vinter.
Torgrim
Hensikten med min utgivelse var å peke på alternative faktorer som påvirker klimaet, og data som viser at krisene langt på vei ikke eksisterer. De alternative faktorene er vel så gode til å forklare utviklingen i klimaet, og de påpeker langt på vei at CO2-hypotesen er falsk. Motivasjonen er enkel; påvirker mennesket klimaet mot undergangen? Hvis man ikke tror at å erstatte det eksiterende (gode) med utopier, et instinkt blant venstreradikale og mange unge, så kan jeg ikke forstå hvordan man kan unngå å være klimarealist? Skal vitenskapsfolk kun uttale seg om sin egen målesonde og feltområde, og overlate å dra konklusjoner og utøve makt til hysterikere og juksemakere som Gutierrez, Gore, Barth-Eide, World Economic Forum og Mann? Vitenskapen har dessuten et troverdighetsproblem etter covid hvor ledende publikasjoner som Nature og Science lot seg styre i feil retning. Null-hypotesene er annullerte med bakgrunn i en vitenskapelig enighet som ikke eksisterer, og debatten skal visstnok være over.
Det er ikke bare vitenskapen men også tiden som vil vise hvilke faktorer som styrer klimaet og hvordan det blir i fremtiden. Førstnevnte krever maksimal åpenhet og ytringsfrihet, den andre krever tålmodighet. 40 år med dystre spådommer har vist seg å ikke stemme, det har aldri vært bedre enn nå, både klimaet, produksjonen og velstanden.
Et råd sier at man ikke skal erstatte det som fungerer (energi, transport) med systemer som subsidierer bort fysikkens lover (vind, sol).
Vi har ikke en klimakrise men en lederskapskrise.
Ellers har du rett i at det var en fin tur i Nord. Vi skulle ikke redde verden, bare gi bidrag til å skaffe billigere energi og bistå med problemer med grunnvannsbrønner.
Figuren med endringer i vannstand fra kysten av Nord-Amerika var fra NOAAs National Water Level Observation Network (NWLON).
Skjønner at det er umulig å få til en saklig faglig diskusjon med Aaslid og Ellestad på temaet havnivåendringer selv om det er et meget sentralt tema når det gjelder å forstå hva som skjer med klimaet. Enten argumenterer de mot en masse ting jeg aldri har sagt eller så kommenterer de på haugevis av ting som er helt irrelevant.
Prøver meg en siste gang med en klar og konkret problemstilling: Jeverejeva et.al. 2014 hevder det var en global havnivåstigning på 3.1mm/år (med en akselreasjon på +- 0.02mm/år2)i tidsrommet 1993-2009 basert på data fra 1277 faste målestasjoner spredt over hele kloden. (Jeg snakker altså ikke om sattelittmålinger). De har utført alle standard korreksjoner på sine data. Svar meg nå konkret på hva som er feil i dette studiet, og hvorfor dere ikke kan akseptere deres konklusjoner. Vær saklig og faglig, og ikke begynn med usaklig utenomsnakk, slik som at de er kjøpt og betalt av IPCC etc.
Jeg viser til Ellestads siste kommentar, samt hva Mörner skrev i vårt hefte, Naturen styrer klima (side 30-31):
Havnivå, klima, isdekke, havstrømmer, alt oppfører seg i dag presis som de har gjort i tidligere tider. Det finnes ikke noe nytt og truende – bare de samme variasjoner som vi alltid har hatt her på Jorden. Havoverflaten varierer opp og ned med cirka 1 mm per år (eller 1 dm på ett århundre).
Videre skriver Mørner at man får «middelverdien (for havstigning) 0,25 ±0,19 mm/år av gjennomsnittsverdier for 170 vannstandsmålere med måleserier over 60 års lengde.
Man får altså en helt bagatellemssig havstigning når man benytter data fra målestasjonene med lengst historikk, og hvor ugyldige data fra stasjoner på sviktende sedimenter er filtrert vekk. At IPCC-forfatterne har modellert seg fram til helt andre tall, eller at de benytter ugyldige data for å få det ønskede resultatet (jfr Ellestads Hong Kong eksempel) er i denne sammenheng irrelevant. Det er observasjoner som trumfer modeller, ikke omvendt.
Da bare konstaterer jeg at dere ikke er i stand til å svare på min konkrete utfordring, men bare holder på med utenomsnakk. Ikke overraskende. Avslutter derfor denne diskusjonen.
Jacobsen referer til satellittmålinger som ut i fra sin levetid fremstilles som an aktuell gjennomsnittsverdi på f.eks 3.2 mm/år.
Jevrejeva har funnet 1.9 mm/per år i snitt (fra år 1800) med mer økning i de varme delen av 60-års perioden (som vi har vært inne i nå) og mindre i de kalde 30-års periodene. Slik sett viser hennes havnivådata både i 2007 og 2014 markeringer av en naturlig, periodisk havvariasjonvariasjon – også med sine tidligere markeringer.
Så da bør Jacobsen bruke gjennomsnittsverdien når man skal vurdere fremtidige verider.
Andre har funnet lavere verdier.
Men viktigst er det at man ligger ‘mildevidt’ unna scenario som alarmister internasjonlt og norkse myndigheter legger til grunn på 80-100 cm per 100 år.
Jevrejevas økning vil år 2100 ligge på ca 15 cm til.
Og som Mørner også påpeker. Det er stigningen ved kystene som teller – ikke nivået ute på havet.
Beklager å måtte si dette, men dette temaet har du ikke forstått mye av. Du får kjøpe deg ei lærebok i sekvensstratigrafi og kystsedimentologi.
Interessant diskusjon om havnivåstigning!
Det er mange ting man kan trekke inn og vektlegge, mange faktorer blir ikke en gang berørt som for eksempel geologiske prosesser langs havbunnen, vulkaner, jordskjelv og heving / senking av havbunn osv.
Utskilling av masse fra alle verdens elver ut i havet, menneskeskapte konstruksjoner langs kysten, skip og andre ting som fortrenger vann.
Alt påvirker havnivået.
Det eneste vi vet med sikkerhet ikke påvirker havnivået er plantematen, CO2 – Den ballen kan legges død!
.. fordi:
CO2 gir ingen temperaturøkning (og derfor heller ingen is-smelting) av flere årsaker.
Under skydekket er atmosfæren for tykk til at (infrarød) stråling har noen målbar virkning. Det betyr at en økning av CO2 er irrelevant, all målbar energitransport foregår ved konveksjon (alle former for vind som storm, orkan etc.)
Man kan selv se hvor infrarød stråling begynner å gjøre seg gjeldende i atmosfæren, det er der skydekket starter (undersiden).
Temperaturforskjellen fra jordoverflaten til undersiden av skydekket er minimum 6,5 C.
Fordi en kald atmosfære kan ikke varme opp en jordoverflate som hele tiden er varmere, som vi nå vet er kilden til energien i atmosfæren. Sakt på en annen måte; Det finnes ingen prosesser i naturen (i virkeligheten) hvor et objekt, en væske eller en gass varmer opp sin egen varmekilde, det vil stride i hvert fall mot Termodynamikkens 2. lov.
Ugjennomsiktighet (opacity) som er et av gjørme-ordene alarmistene ofte benytter er irrelevant av samme årsak, atmosfæren er for tykk til at stråling har en målbar virkning. Magiske vindu finnes heller ikke i den virkelige verden.
En økning av CO2 gir heller ingen «forsinket kjøling» – En god termos forsinker varmetap, men det varmer ikke opp innholdet ytterligere.
Til sist, det hevdes at mer CO2 (den magiske «Drivhuseffekten») vil tilsvare noenlunde den samme virkning som et teppe vil ha på en kald kropp.
Et teppe hindrer konveksjon, det produserer ingen ny varme og, alarmistene hevder selv at mer CO2 gir temperaturøkning og med denne økningen av temperaturen vil vi få hyppigere og sterkere stormer, dvs. hyppigere og sterkere konveksjon …???
.. og da er vi tilbake der vi begynte. Nå kan vi konkludere, og basert på det vi nå vet; (Menneskeskapt) Global Oppvarming kan ikke bevises, all logikk, epiriske målinger, geologiske data, fysiske lover og kjent vitenskap forteller oss (Menneskeskapt) Global Oppvarming er umulig.
Vi har mao. ingen kontroll med hva havene eller havnivå vil gjøre i framtiden.
Geologiske data forteller om CO2 nivå på opp mot 7000 ppmv. Ser vi på f.eks verdens kullforekomster er ikke det vanskelig å feste lit til.
Dersom alarmistenes «frykt» var basert på vitenskapelige fakta, og virkningen vil gi en katastrofal oppvarming bare ved en økning av CO2 fra 350 (før ind. nivå) til 421 ppmv. (dagens nivå), hva er da ordet for å beskrive et CO2 nivå på 7000 ppmv. og hvordan overlevde planter og dyr med så mye plantemat (CO2) i løse luften?
Selvfølgelig er man klar over alle de momenter du nevner først, og de blir det korrigert for i nyere studier. Jeg snakket imidlertid om global havnivåhevning, og ikke de variasjonene en finner lokalt i kystnære områder. Resten av innlegget ditt har ingenting med min utfordring å gjøre.
Jeg kan ikke se noen utfordring fra din side. Du er totalt uinteressert i alt vi skriver, fra Lindzens innledende metodekritikk til Môrners faglige påpekninger, til konklusjonen at det ikke eksisterer noe havnivåproblem. Du klynger deg istedet til IPCC-forfatter Jevrejeva som du oppfatter som ufeilbarlig og uten at du viser synlig interesse for å debattere på et bredere grunnlag.