Aftenposten har siste uke lyktes med å plassere seg selv midt i mediebildet med sittt angrep på konkurrenten Facebook, samtidig med at man tilslører at det på noen områder står dårlig til i eget hus. Hva med ensrettingen av egen klimajournalistikk og avisens omfattende indoktrinering av barna? I bunnen ligger spørsmålet: Når man ikke kan ha tillit til hva Aftenposten skriver om klimaet, hva da med alle de andre sektorene hvor man selv mangler kompetanse til å vurdere kvaliteten på innholdet?
Misbruker Facebook sin makt?
Påstanden fra Aftenpostens sjefsredaktør Espen Egil Hansen er at Facebook bruker sin makt på helt feile premisser når de velger å sensurere bilder på den måten som de gjør.
Facebook som har enkle, globale retningslinjer ivaretatt i første linje av roboter, svarer helt greitt som følger; Vi skjønner at det er snakk om et ikonisk bilde, men det er vanskelig å skille mellom det å tillate et bilde av et nakent barn i noen sammenhenger, men ikke i andre.
Vi vet fra før at Facebook har forbedret sine retningslinjer for hva som tillates, senest etter debatten om bilder av ammende mødre. Igjen har de forbedret seg og tillater nå dokumentariske bilder av nakne barn. Men hva med de mange svin på skogen man finner i gammelmedia? Noe av grunnen til Facebooks vekst er at man stoler mye oftere på informasjon fra sine venner enn på det man leser bl.a i Aftenposten.
Dinosaurene mot digitale medier
Her ligger det flere konflikter, først og fremst om markedsandeler mellom gammelmedia og nye sosiale medier hvor sistnevnte til stadighet spiser seg inn på dinosaurenes revir. Det Aftenposten ikke skjønner er at nye digitale medier henvender seg til et globalt publikum hvor det som tillates er det minste felles multiplum for hva som er akseptabelt for et bredt globalt publikum.
Aftenposten og omdømmet
Kan vi ha tillit til en avis som har ensrettet egen klimajournalistikk slik at forkynnelsen blir viktigere enn naturvitenskapen og hvor avisens redaksjon bedriver en omfattende indoktrinering av barna?
Kan vi ha tillit til en avis som nekter å ta imot debattinnlegg fra et fremtredende medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi som ønsker å korrigere noe av pseudovitenskapen som flyter fritt i avisens spalter?
Kan vi ha tillit til en avis som i hovedsak avviser nesten alle debattinnlegg som avviker fra redaksjonens tro på CO2 som den eneste mulige årsak til global oppvarming – en redaksjonell linje som pågår selv 20 år etter at denne globale oppvarmingen har opphørt?
Hvilket omdømme ønsker Aftenposten å sitte igjen med den dagen barnabarna våkner og skjønner at de har blitt lurt av avisen?.
Betimelige spørsmål Geir. Og mitt svar er: jeg stoler ikke lenger på denne avisen. De har drevet med kampanjejournalistikk i 20 år, og fratatt meg enhver illusjon om at de kan gi meg «solid bakgrunn for egne meninger». Og det gjelder alle temaområdet de skriver om.
Nei, vi kan dessverre ikke ha tillit til Aftenposten. De har gått i den fellen at klimasaken er for viktig til at man kan tillate kritiske røster. Slik fungerer ikke seriøs vitenskap. Knebling er noe religion og enkelte politiske regimer benytter. Derfor har klimadebatten forlatt vitenskapen og blitt en religion. Dessverre er Aftenposten ikke alene med denne ensrettingen.
Dette innslaget om Aftenposten er dessverre i store trekk helt korrekt. Avisen kjører en knallhard sensur av vitenskapelig tung kritikk av den politiske klimakonsensus.