Nok en gang beviser Jon Hustad i Dag og Tid 10. mars (foto fra Dag og Tids nettside) at deler av pressestøtten i Norge er vel anvendt. Partiet eller sekten MDG får sitt stortingsprogram analysert og omtalt av en Hustad som briljerer på sitt beste. Han påpeker blant annet at MDGs politikk vil føre til drastisk økte CO2-utslipp, at økonomien skal underordnes sunne økologiske prinsipper, og at MDG er spesielt populært blant journalister. Løp pg kjøp Dag og tid, for vi siterer bare utvalgte avsnitt her. VI har for egen regning lagt til overskriftene i teksten nedenfor.
Hustad – den reaksjonære klimasatanist
(Red.anm. dette avsnittet med en særdeles saftig personkarakteristikk av Hustad bekrefter langt på vei at klimaalarmismen er sterkt forankret i noe som står fjernt fra naturvitenskapen).
Fyrst ei åtvaring: For nokre dagar sidan kom eg i snakk med ein sentral dansk politikar som har vore statsråd i mange år, med særleg ansvar for klima. Då eg ymta frampå om at dansk klimapolitikk var dyr og lite produktiv, vart han så irritert at han kalla meg ein «reaksjonær klimasatanist». No veit de kva slags fyr som skal melda stortingsprogrammet til Miljøpartiet Dei Grøne (MDG).
MDG – uten kontakt med økonomi og realfag
Det kjennest nesten litt feil å leggja fakta til grunn når eg skal skriva om MDG. Miljørøsla har tradisjonelt vore noko anna, eit slags alternativ som ikkje er underlagt universelle reglar om økonomi, natur og realfag. Og jau då, då eg byrja å lesa, fekk eg nokså snøgt ei god kjensle inni meg. Det er så mykje snakk om fritid, samarbeid, krinslaup og det å vera glade i medmenneske, at eg fekk lyst til å flytta heim og dyrka marka og grilla fisk i fjøra. Den personen som har skrive innleiinga, er ein verkeleg god skrivar som straks og med ein gong bør verta tilsett som språkkonsulent i Det Norske Bibelselskap. (JOSH har her illustrert en del av verdiene som står sterkt i MDG, red.anm.)
MDG – Mindre verdiskapning og mer velferdsstat
Eg kunne ha gjort lista mykje lengre, men det er ikkje noko poeng i det. Poenget er at MDG går inn for ei sterk utviding av velferdsstaten, og det altså på felt etter felt. For å konkludera om det som ikkje er direkte realtert til miljø: MDG vil ha mykje meir fritid, mykje mindre verdiskaping og ein mykje større velferdsstat.
Sånn, då kan vi snakka om det dei verkeleg bryr seg om: klimaet. Eller meir presist: Dei seier at dei bryr seg om klimaet, men ei rekkje av tiltaka dei vil ha gjennomført, er alt anna enn klimavenlege. Og det burde forfattarane av programframlegget visst, for faktagrunnlaget for ein betre norsk klimapolitikk er etter kvart vorte stort og vidt.
Tog som hellig ku i Norge
Lat oss snakka om tog: Alle parti er for tog, men få er meir opptekne av tog enn MDG. Eg kjem aldri til å forstå kvifor tog har vorte ei så heilag ku i Noreg. Tog er for urbane strok med mykje folk. Noreg har med unnatak av Stor-Oslo ikkje område som eignar seg for skinnegang i eit miljøperspektiv. Vi er altfor få her til lands til at tog kan løna seg eller gje eit tilskot til rask og sterk nedgang i klimautsleppa. MDG nektar å taka denne heilt enkle og innlysande innsikta inn over seg.
MDG vil «redusere reisetiden med tog mellom Oslo-Bergen og Oslo-Trondheim til maks fire timer» og «bygge ut høyhastighetsbane mellom de store byene.» Hustad påpeker: at klimaeffekten er sterkt negativ, og viser til Økonomiprofessor Steinar Strøm som hadde ansvaret for å kvalitetssikra utgreiinga. Han skreiv mellom anna dette: «En høyhastighetsbane kan ikke ha sterkere stigning enn 12,5 promille, noe som betyr lange rette strekninger og massevis av tunneler. Høyhastighetsbaner i Norge ville ha gjort Sør-Norge til verdens største undergrunnsmetro. De mange og lange tunneler (tunnelandeler mellom 40% og 65%) krever mye sement og betong, noe som også innebærer at det akkumulerte utslipp av CO2 for flere av strekningene vil i mange ti-år være høyere enn i flyalternativene. Utslippene av CO2 skyldes i hovedsak utslippene knyttet til produksjon av sement og betong… I motsetning til hva mange har trodd så er høyhastighetsbaner ikke miljøvennlige.»
MDG – Null bakkekontakt på tog
Det er dokumentert bortanfor all tvil at snøggtog har ein negativ klimaeffekt. Også Asplan Viak analyserte klimutsleppa for Jernbaneverket. Dei konkluderte med at ei slik utbygging ville føra med seg eit langt høgre CO2-utslepp dei neste 60 åra enn det vi har i dag. Ei snøggtogutbygging av Bergensbanen ville ha ein negativ klimaverdi i opp mot 100 år. Samstundes skriv MDG at dei vil «Stille krav om fossilfri anleggsdrift i offentlige byggeprosjekter og stille krav om nullutslipp innen 2025». Sant å seia forstår eg ikkje kva MDG seier her. 57 prosent av tida må snøggtog gå i tunnel. For å få laga slike tunnelar må ein nytta enorme dieseldrivne bor og massivt med sement, betong og jern. Å produsera slik generer per definisjon ekstreme mengder CO2. Om MDG hadde meint alvor med å få ned CO2-usleppa, hadde dei måtte ofra togentusiasmen, men det er dei altså ikkje viljuge til.
Denne uviljen mot å sjå på faktum og vitskap avgrensar seg ikkje til tog. På ei rekkje område har MDG alternative idear til det vi veit og til vitskapen. Deretter følger noe om norsk mat i et klimaperspektiv. Her oppsummerer Hustad: «i eit klimaperspektiv er produksjon av norsk mat ikkje lurt.»
Løp og kjøp Dag og Tid. Hustad har flere lengre avsnitt i sitt fremragende oppslag 10. mars, blant annet interessant informasjon om biodrivstoff og MDGs holdning til bruk og produksjonen av dette.
At MDG kan være noe naive kan mange være enige om.
Men nok om det. KR hyller her Hustad for hans artikkel i Dag og Tid. Han mener MDGs klimapolitikk er svært negativ da CO2-utslippene vil øke. Men KR mener jo at CO2 er «livets gass», og ikke er noe negativt for klimaet. Burde ikke KR da omfavne MDGs politikk?
Hvor mye skal man betale for å øke CO2-mengden er vel det relevante spørsmål, før vi eventuelt har matmangel?
Ang. matmangel:
http://www.fao.org/3/a-i6583e.pdf
«Climate change and natural and human-induced disasters pose
multiple concerns: damage and losses to production; the degradation
of land, forests, water, fish stocks and other natural resources; declining
rates in productivity growth; and added pressures on already fragile
agricultural livelihoods and ecosystems (Trend 4). Maintaining the
capacity of the planet’s natural resource base to feed the growing world
population, while reducing agriculture’s environmental and climate
footprint is key to ensuring the welfare of current and future generations.
Food security and human livelihoods will be increasingly jeopardized
beyond 2030 owing to climate change impacts. Climate change affects
food availability and has adverse impacts on crop yields, fish stocks and
animal health. It limits access to food through its negative impacts on
rural incomes and livelihoods. Climate change is also seen as a significant
‘hunger-risk multiplier’. Some forecasts anticipate that by 2050, as a consequence
of climate change, an additional 120 million people will be at risk of
undernourishment, of which 24 million will be children; almost half of the
increase would be concentrated in sub-Saharan Africa (Trends 4 and 9).
Until 2030, the adverse impacts of climate change will only slightly
outweigh positive ones (Trend 4). The benefits derived from increased plant
growth under warmer temperatures will mainly occur in temperate zones
in higher latitudes, while adverse impacts will be concentrated in tropical
zones at lower latitudes. Beyond 2030, adverse impacts will intensify
with significant losses of yields in most parts of the world no longer being
compensated by positive yield changes in other areas. Extreme events,
such as droughts and floods, will intensify and become more frequent with
climate change (Trends 4 and 7).»
Udokumentert svada, bygd på modellkjøringer?
«Udokumentert»? Nei, les kildelisten (se link, altfor lang for å legge ut her).
«Svada»? Klimarealistenes yndlingsord? Hva med å være litt saklig for en gangs skyld?
Hvorfor bruker du modell nærmest som et skjellsord? Så å si all naturvitenskap bygger vel på en eller annen form for modell?
Østensen – matmangel – og hvordan den ble skapt..
Nå er det endt opp slik at Monsanto bruker enorme områder dyrkbar mark til å dyrke mais som går til biodiesel .
Monsanto har ved forskjellige metoder tilegnet seg enorme jordbruksarealer og tjener godt på genmanipulert mais til biodiesel , samtidig som denne produksjonen driver opp fortjenesten på matvarene.
Det hele er styrt av FN`s påfunn om å mekke på verdensklimaet , sekundert av plakatbærerne , de grønne aktivistorganisasjonene og politikere som baserer sin karriere på klimapolitiske svingslag i alle retninger.
Vi kan se på samarbeidspartnere – WWF forsøkte å stanse boka – her er dokumentaren/ filmen om samme tema :
http://www.wrongkindofgreen.org/2013/07/22/watch-wwf-silence-of-the-pandas-a-journey-into-the-heart-of-the-green-empire/
En artikkel om å lage seg grønn image :
http://www.gmo.news/2016-02-25-world-wildlife-fund-falls-prey-to-monsantos-greenwashing-tactics-agrees-to-support-conversion-of-amazon-into-gmo-plantation.html
Og for ordens skyld tar vi med WWFs egen kommentar til aktivitetene :
http://wwf.panda.org/wwf_news/press_releases/a_quick_guide_to_the_silence_of_the_pandas_documentary.cfm
Mener å ha lest at FN har begynt å forstå hva denne skandalen innebærer , og i alle fall protestert mot utviklingen – før flere våkner og det blir bråk.
https://www.earthmagazine.org/article/how-feed-11-billion-people-addressing-21st-centurys-biggest-challenge
http://content.time.com/time/health/article/0,8599,2048885,00.html
«They have put green political correctness above common sense».
(Someone said)
Det er ikke KR som står som forfatter, det er meg som redaktør for nettsiden og ytringen er derfor min.
Enhver klimapolitkk (i den grad vi trenger noen klimapolitkk) bør være basert på sunne økonomiske disposisjoner og kjent vitenskap. Hvilken CO2-mengde som kommer ut i atmosfæren er i den forbindelse temmelig uinteressant i og med at den menneskeskapte andelen er så forsvinnende liten.
Jfr ny forskning, som konkluderer med at antropogen andel av atmosfærisk CO2 kun er 0,7%:
Hermann Harde (2017; «Scrutinizing the carbon cycle and CO2 residence time in the atmosphere» i fagtidsskriftet «Global and Planetary Change» – doi:10.1016/j.gloplacha.2017.02.009)
Det er vel den manglende evne til konsekvent tenkning i «klimarøysla» dette handler om. Argumentet for en kostbar jernbaneutbygging er reduksjon av CO2-utslipp. Når det viser seg å ikke inntreffe sitter vi igjen med en kostbar symbolpolitikk. Hvorfor skulle KR være positiv til det? At man mener at den klimamessige effekten av antropogene CO2-utslipp er overdrevet betyr ikke at man omfavner alle mulig tullete tiltak som ikke har effekt.
Hustad skriver godt, og viser at pressestøtte er unødvendig. De beste skribentene vil alltid ha et marked. Det er de mange dårlige som støttes kunstig opp av pressestøtten. Men Hustad ser ut til å omfavne co2-ideologien like mye som MDG, han bare er ikke så begeistret for tog.
Og han er dårlig informert om jernbane generelt, når han forsøker å skremme med tunnel-andel på høyhastighetsbaner på 40-65%. Norges viktigste jernbanestrekning, Drammen-Lillestrøm, med lengde ca. 60 km., har ca. 40 km tunnel. Forøvrig bygges intercity-strekningene allerede ut som hh-baner for hastighet 250 km/t.
Vil bare kommentere at MDG tilsynelatende er barn av Adorno «domination of Nature» ide? Som er et surrogat for en arbeiderklasse i Vesten som ikke gidder å skape en radikal samfunnsendring med væpnet revolusjon? MDG er kulturell terror.
(Moderator: vennligst hold kommentarene fokusert på klima og nærstående saker. En generell politisk debatt er off topic, uansett hva det diskuterte partiet heter)